Refans stjerne

Stefanus taler til de skriftlærde i Israel:

«Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.» (Apostlenes gjerninger 7.43)

Jeg har studert og lest en god del i Bibelen, sett og hørt på mange bibelskolelærere fra hele verden. Jeg har lært mye som jeg ikke visste, da jeg aldri har hørt disse ting blitt forkynt eller lært her i våre forsamlinger. Når man har fått interessen for Guds Ord og ønsker å gå litt mer i dybden, begynner man å legge merke til ting som man aldri «så» og som man «gikk» lett forbi. Når det gjelder Bibelen, så er det ingenting der som ikke er viktig. Hver eneste bokstav er viktig og ønsker å fortelle oss noe. Jeg stoppet opp ved dette verset i Apostlenes gjerninger for en god stund siden. Det første som slo meg da jeg leste om dette er Davidstjernen. Jeg ønsket å slå det fra meg, men fikk ikke ro over dette. Hvorfor nevner Stefanus dette? Taler han kun om noe som skjedde for lenge siden eller taler han også profetisk om fremtiden? Jeg har nå prøvd å finne ut av dette etter beste evne. Jeg vet at jeg trør inn i et vepsebol her da mange forbinder Davidstjernen som det ypperste tegn på at Israel er Guds utvalgte folk. Men er denne stjernen det? Når ble denne stjernen et symbol som skulle bli brukt som et segl for israelittene? Vi må huske at jødenes øyne har blitt sløvet slik at de ikke forstår at Messias kom som Jesus Kristus. Er denne stjernen et symbol på at de idag følger Bibelens Gud?

«Hvem skal jeg tale til og advare slik at de hører? Se, de har uomskårne ører og kan ikke høre etter. Se, Herrens ord er spott for dem, og de bryr seg ikke om det.» (Jeremia 6.10)

Vi må huske at jødene skal omfavne Antikrist som sin Messias. Jeg tror at det tredje tempel snart skal bli bygget i Israel, men vi må huske at det tempelet ikke vil bli til velsignelse. Det er i dette tempelet Antikrist vil sette seg og regjere over verden.

«Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det!» (Matteus 24:15)

 Jeg tror faktisk at en av grunnene til at Davidstjernen er valgt som symbol er at vi troende skal forstå at fortsatt er jødenes øyne blindet. De skal omfavne Antikrist. Jeg tror Stefanus også talte profetisk. Det ser vi tydelig ved at han forutsier at jødene igjen skal bli spredt utover hele jorden. Bibelen har lag på lag, og her som så mange andre steder i Bibelen er det et profetisk budskap. For å underbygge det jeg har fått ro for omkring dette temaet har jeg valgt å ta med hva Store Norske Leksikon sier om Davidstjernen, samt at jeg har valgt å oversette to korte artikler fra engelsk. I tillegg tar jeg med en kort Youtube-video på 15 minutter. Jeg vet mange vil være uenig med meg, men det er greit. Jeg mener at jeg har belegg for mitt synspunkt om temaet og at det bør deles. For meg er det trostyrkende å se profetier gå i oppfyllelse. 1/3 av Bibelen er profetier. Jesus ved sin tilstedeværelse på jorden oppfylte hele 300 gammeltestamentlige profetier om seg selv. Fortsatt går bibelske profetier i oppfyllelse. Den som er mest synlig for folk flest er at Israel igjen har fått igjen sitt land og at landet igjen spirer. Det har strømmet velsignelse ut av dette landet ved Jesu forsoningsverk og når Jesus kommer igjen for andre gang, etter at han har overvunnet Antikrist, skal det igjen strømme velsignelser ut over hele jorden fra Israel. At Israel har valgt Davidstjernen eller Refans stjerne som symbol på deres ledestjerne er trosstyrkende for meg fordi det er enda en profeti fra Bibelen som er gått i oppfyllelse.

 

Først ønsker jeg å ta med hva Store Norske Leksikon forteller om Davidstjernen:

Davidstjernen var ikke kjent som et spesifikt jødisk symbol i Det gamle Israel eller i tidlig rabbinsk tid (ca. 70 f.Kr. – ca. 500 e.Kr.), men finnes likevel brukt som utsmykning både på gravsteiner og i synagoger. Allerede på 900-tallet ble Davidstjernen brukt som lykkesymbol på mezuzaen som festes til jødiske dørkarmer. På 1600-tallet spredte bruken av Davidstjernen seg fra Praha til de øvrige jødiske samfunnene i Europa, der den ble spesielt populær i kabbalistiske kretser.

Først på 1800-tallet ble Davidstjernen oppfattet som et helt spesifikt jødisk symbol, ikke minst fordi jøder ønsket et eget jødisk symbol, parallelt til de kristnes kors. Fra Europa spredte bruken av Davidstjernen seg til jødene i de muslimske land. Den første sionistkongress i Basel 1897 gjorde Davidstjernen til et nasjonalt emblem. Under den annen verdenskrig påbød naziregimet jødene i Tyskland å bære en gul davidstjerne sammen med ordet Jude, ‘jøde’, i svarte bokstaver. Påbudet ble også innført i noen okkuperte land, men ikke i Norge.

I 1948 ble Davidstjernen tatt opp i staten Israels flagg. Den røde Davidstjernen på hvit bakgrunn, Magen David Adom, er symbolet for den israelske førstehjelps- og ambulansetjenesten, som har eksistert siden 1920. Organisasjonen sender også nødhjelp til andre land ved katastrofer. Likevel ble denne israelske humanitære organisasjonen først opptatt som medlem i Det internasjonale forbundet av Det internasjonale Røde Kors– og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i 2006.

Å bære en Davidstjerne som halssmykke er i dag uttrykk for jødisk identitet for svært mange jøder.

La oss så se hva amerikaneren Robert Pollock skriver om dette i en kommentar på nettstedet https://no.quora.com/. Han er en pensjonert ordinert prest og religionslærer gjennom fire tiår.

Stjernen ble nevnt og fordømt av Israels Gud i Amos 5:26

«Og bar dere på Sakkut, kongen deres, og Kevan, gudestjernen, bildene som dere har laget?»

 Det er denne stjernen det refereres til i Apostlenes gjerninger 7:43

«Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.»

Her blir den kalt for Refans stjerne. Alle disse navnene Sakkut, Kevan, Molok er assyrisk-babylonske gudenavn, knyttet til stjerneguden Ninib (Saturn). Heksagrammet ble introdusert for det jødiske folket av kong Salomo da han vendte seg til trolldomskunst og avgudsdyrkelse etter at han giftet seg med faraos datter i år 922 f. Kr. Det ble kjent som Salomos segl i egyptisk magi og trolldom. David hadde absolutt ingenting med heksagrammet å gjøre, og den stjernen representerte absolutt ikke på noen måte Guds folk. Salomo ga seg selv over til satanisk tilbedelse og bygde alter til Astarte og Molok (Saturn).

Det er en tanke blant mange skolerte at det Stefanus sier i Apostlenes gjerninger 7:43 ser ut til å indikere at Refans stjerne er symbolet på babylonsk/kabalistisk innflytelse i jødedommen – den sekstaggete stjernen til Salomo.

Gill’s «Exposition of the Entire Bible» (utredning av hele Bibelen) forklarer det slik:

Den aleksandrinske oversettelsen oversetter med «Raifan»; noen oversettelser «Rafan», slik den arabiske gjør; andre igjen «Refan»; den syriske versjonen oversetter «Refon»; og den etiopiske oversetter «Refom». Kjempene ble på hebraisk kalt for «refaitter» («refaim»); også Molok som her er nevnt blir kalt «Refan», som er en ordlyd av «refaim», pga av hans gigantiske form; som noen har konkludert med at han hadde grunnet den massive kronen han hadde på hodet, som sammen med den kostbare steinen veide et talent gull, som David tok i 2. Samuelsbok 12:30; ikke fra den regjerende ammonittkongen, men fra Molek, deres avgud: det er generelt antatt å være den kronen som Kevan, nevnt i Amos 5:26, hadde på sitt hode, med den kostbare steinen, som veide et talent gull; men dette kreves en forklaring og må ikke stå uoversatt; Kevan er ikke et skikkelig navn på en avgud, men betyr et symbol; således kan det hele gjengis slik: «men dere har båret kongens tabernakel, og symbolet, stjernen til deres gud»; noe som samstemmer med Stefanus, som i fra Septuaginta navngir deres gud «Refan» eller «Remfan». Drusus formoder at dette er en feil skribenten har gjort og skrevet «Refan» i stedet for «Kevan», eller at oversetterne av Septuaginta forvekslet bokstavene slik at det ble «Refan» og ikke «Kevan»; og «Chiun» er ifølge Kimchi and Aben Ezra den samme som «Kevan», som på ismaelittiske og persiske språk betyr Saturn, og det gjør også «Refan» på egyptisk: og vi kan videre konstatere at egypterne hadde en konge som het «Memfis» eller «Remfis», samme med guden «Apis»; dette kan muligens være grunnen til at oversetterne av Septuaginta, som oversatte for den egyptiske kongen Ptolemaios skrev «Refan», slik Stefanus sier, i stedet for Chiun, som de var bedre kjent med, siden de begge betegner den samme guddommen, og den samme stjernen; og som også var israelittenes stjerne, ønsket av dem til å råde over Sabbaten, og derfor passende kalt «stjernen til din gud».

Den seks-taggete stjernen som er gravert på Saturns talisman er brukt i magiske ritualer.

Saturns talisman; «På den ene siden er det inngravert et pentagram, en stjerne med fem tagger. På den andre siden er det inngravert et oksehode inni en seks-tagget stjerne som er omgitt av bokstaver som staver følgende navn Remfa, planetær genius av Saturn, ifølge magikernes alfabet.»

Av flere grunner har Saturn også blitt assosiert med Satan. Mange forfattere argumenterer med at ordet Satan er avledet fra ordet Saturn. Dernest er Saturn assosiert med fargen sort, akkurat som Satan. Til sist, oldtidens folk regnet Saturn som den planeten som var lengst borte fra solen.

Molok, Chiun og Remfan er alle navn på stjerneguden Saturn, som blir symbolisert ved en seks-tagget stjerne formet av to triangler. Saturn var hovedguden til Kaldeerne.

Så Molok, Chiun, Refan eller Remfan og Remfis/Memfis er ensbetydene med egypternes Serapis og israelittenes kalv; hvis avgudsdyrkelse ble introdusert i beretningen om Josef, som tolket faraos’ drøm og som deretter sørget for at egypterne hadde nok grøde i årene med hungersnød, og ble tilbedt under oksen med en kornbunt på hodet.

Sjekk også ut hva Det Mosaiske Trossamfunn selv skriver om stjernen:

---

 

Treena Gisborn, (utdannelse: Theological Studies Diploma – London Bible College, 1997. BA (Hons) Theology (2.1) – University of Nottingham, 2000) skriver følgende om temaet på sin egen blogg:

Er Davidstjernen et legitimt symbol for Israel?

«Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag.» (Jesaja 14:12)

Emblemet til staten Israel

Emblemet til staten Israel (hebraisk: סמל מדינת ישראל‎, uttales Semel Medinat Yisra’el‎, skildrer en menorah omgitt av en olivengren på hver side og ordet»ישראל» (hebraisk for Israel) under den. [1] Helt siden oldtiden har menorahen fått anerkjennelse som det mest varige og mest ikoniske jødiske symbolet. Menorahen ble valgt som emblem for staten Israel i 1948. Denne spesielle fremstillingen kan være basert på synet til Sakarja der han beskriver at han ser en sjuarmet lysestake i ekte gull, flankert av to oliventrær på hver side. (Sakarja 4:1-14). Toraen selv bekrefter at Gud selv gav instruksjonene for det presise designet og konstruksjonen til Moses. Den gyldne lysestaken var et framtidsbilde på Jesus Kristus, den fremtidige Messias. Lysestakens symbolikk går direkte fra Moses til Sakarjas syn og til de sju lysestakene i Johannes Åpenbaring 1:20

«Du skal lage en lysestake av rent gull. Lysestaken med fot og stamme og skålene med knopper og blomster skal hamres ut av ett stykke. Seks armer skal gå ut fra lysestaken, tre på den ene siden og tre på den andre siden. På den første armen skal det være tre skåler formet som en mandelblomst, hver med knopp og blomst, på den neste armen tre skåler formet som en mandelblomst, hver med knopp og blomst. Slik skal det være på alle de seks armene som går ut fra lysestaken. På selve staken skal det være fire mandelformede skåler med knopper og blomster. Det skal være en knopp under det første armparet, en under det andre og en under det tredje, det vil si under alle de seks armene som går ut fra lysestaken. Knoppene og armene skal gå i ett med staken. Det hele skal hamres ut av ett stykke rent gull. Du skal lage sju lamper til lysestaken. Du skal sette dem opp slik at de kaster lys rett foran staken. Tengene og askeskuffene som hører til, skal være av rent gull. Lysestaken og alt utstyret til den skal lages av en talent rent gull. Se til at du gjør arbeidet etter den modellen som ble vist deg på fjellet!» (2. Mosebok 25:31-40)

Herren sa til Moses: «Tal til Aron og si: Når du setter opp lampene, skal de sju lampene lyse opp rett foran lysestaken.» Aron gjorde det slik. Han satte opp lampene slik at de kastet lys rett foran lysestaken, slik Herren hadde pålagt Moses. Slik var lysestaken laget: Den var av hamret gull. Fra foten til kronen var den hamret gull. Moses laget lysestaken etter forbildet som Herren hadde vist ham.» (4. Mosebok 8:1-4)

Menorahen var et åpenbart valg som offisielt symbol for Israel i 1948, men allikevel fikk Davidstjernen forrang som symbol i det sionistiske flagget. I fullstendig kontrast til menorahen var Māḡēn Dāwīḏ, Davids skjold, også kjent som Davidstjernen, aldri et unikt jødisk symbol før inntil nylig. Ordet magen blir funnet 63 ganger i Det Gamle Testamentet, og ordets korte definisjon er skjold. [2]

Allikevel er det aldri nevnt noe om Davids skjold i Skriften eller for den saks skyld i tidlig rabbinsk litteratur. Symbolet er så sjelden i tidlig jødisk litteratur og kunstverk at kunsthandlere mistenker forfalskning hvis de finner symbolet i tidlige jødiske verk. [3]

Hirsch Goldberg stadfester i sin bok The Jewish Connection: «Davidstjernen er ikke av jødisk opprinnelse – og oldtidens israelitter brukte det aldri som deres religiøse symbol» (De brukte den sjuarmede lysestaken). [4]

I virkeligheten er heksagrammet stjernen til Refaim/Refan/Remfan og har særlige onde forbindelser både i Det Gamle og Det Nye Testamentet. Refan er linket til Molok, en kanaanittisk gud assosiert med barneofring. Stefanus fordømte praksis assosiert med Molok og stjernen til deres gud Refan. (Apostlenes gjerninger 7:43; Amos 5:26). Denne spesielle stjerneguden er kjent som både Refan og Kevan (hebraisk Chiun). Kevan er sannynligvis den babylonske guden Kayawanu, assosiert med Saturn. Stjerner blir ofte assosiert med og gitt navn etter spesifikke hedenske guder, for eksempel Afrodite er Venus, Zevs er Jupiter osv. «Himmelens hær» presenterte en spesiell fristelse for de gamle israelittene og trakk dem mot falsk tilbedelse (2. Kongebok 21:3).

Israelittene begynte med avgudsdyrkelse av blant annet solguden Adrammelek (2. Kongebok 17:29-33) og Amon (Jeremia 46:25); månegudinnen Anammelek og Diana/Artemis (Apostlenes gjerninger 19:24-35); og Marduk (Mars?) (Jeremia 50:2). Stjerner er noen ganger illustrerende for engler og falne engler i Skriften (Job 38:7; Johannes Åpenbaring 1:20; Johannes Åpenbaring 12:4). Johannes falt feilaktig ned for å tilbe ved føttene til en engel (Johannes Åpenbaring 22:8). Satan «lysbæreren», som er oversatt med «morgenstjernen», maskerer seg som en lysets engel (Jesaja 14:12; 2. Korinter 11:14) i stedet for Jesus Kristus som ER den klare morgenstjernen (Johannes Åpenbaring 22:16). The Masonic Dictionary (Frimurernes ordbok) gir overbevisende bevis på at Refans stjerne refererer til Salomos segl:

«….vi kan anta at denne Refans stjerne godt kan være Salomos segl. I kabbalistiske magiske tekster tilskrives – om det er rett eller galt – til kong Salomo, vi ser at begge disse symbolene, pentagrammet og heksagrammet, når det er innlagt i en sirkel, brukes til å mane frem ånder, henholdsvis ‘Salomos pentagram’ eller ‘Salomos heksagram’» [5]

«Salomos segl eller Davids skjold, figuren ble betegnet under begge disse navn, er et heksagram som består av to triangler flettet sammen, som blir til en seks-tagget stjerne. På den ble det skrevet et av de hellige navnene på Gud, fra denne inskripsjon ble det hovedsakelig forventet at heksagrammet skulle utlede sine talismaniske krefter.» [6]

Refan var antakelig Saturn (Satan), hovedguden til kaldeerne. Saturn var viktig for religionen Mithra og også for druidene. Osiris, egypternes gud for livet etter døden og herre over døden ble også representert av Saturn. Guddommen med horn, «den store guden Pan» representerte Saturn i oldtidens hedenskap. Denne halvt menneske og halvt geit skapningen regnes som stamfaren til våre moderne skildringer av Satan.

Manly P. Hall: «Hornene til Pan betegner den naturlige harmonien i sfærene, og guden selv er et symbol på Saturn fordi denne planeten troner over stjernebildet Steinbukken (geit)»[7]

Det er også okkulte linker mellom Chiun/Saturn og Kains merke. Ifølge Blavatsky: «Tidens gud var Chiun i Egypt, eller Saturn….og Chiun er det samme som Kain.» [8]

Interessant nok var Roma opprinnelig kjent som Saturnia, byen til Saturn. Den romersk-katolske kirken har beholdt mye av Saturn-tilbedelsen i sine ritualer.

Sorte kuber og monolitter spilte også en rolle i Saturns mørke symbolisme. Hovedguddommen El eller Il (Himmelens far/Saturn) er ektemannen til gudinnen Asjera og ble representert ved en sort kube ifølge leirtavlen fra Ugarit.

Den frimureriske forfatteren John Sebastian Marlow sammenliknet Saturn med Satan: «Saturn er motsetningen til Jupiter; hans symbol er korset over Luna. Han er Satan, fristeren, eller mer testeren. Hans funksjon er å tukte og temme de uregjerlige lidenskapene i det primitive mennesket.» [9]

Det er en direkte link mellom refaittene/refaim og onde ånder i 1. Enoksbok. Refaittene var avkom til «vekterne» eller falne engler, kjempene, som ble fordømt til å bli onde ånder (1. Enok 15:8-9; Daniel 4:13, 17 og 23). Jeg mener vi bør ta 1. Enoksbok seriøst da den er anerkjent som profetisk av Judas, Herrens halvbror og en av de tolv apostlene (Judas 1:6, Judas 1:14). Og kongen av Basan ser ut til å være den siste gjenværende av refaittene. Moses overvant dem og fjernet dem (Josva 12:4; Josva 13:12; 5. Mosebok 2:11). Refaittene ble også kalt ved andre navn: emittene, «de mektige»/gibborim, samsummittene, anakittene og avittene (5. Mosebok 2:10-23). Beviser for eksistensen for kjemper både før og etter storflommen er overbevisende. Ikke bare dukker kjempene opp som nefilim i Bibelen (1. Mosebok 6:4; 4. Mosebok 13:33), men også 1. Enoksbok og andre skrifter knyttet til Bibelen blir det referert til kjempene, referanser til kjempene (gresk: Gigantes) vises i mytologi og legender fra mange kulturer.

Demoniske assosiasjoner til heksagram-stjernen kan lett bli funnet. Heksagrammet er et veldig mektig symbol i trolldomskunsten og er brukt til å mane frem onde ånder (nefilim/refaitter) når den blir tegnet inni en sirkel. Aleister Crowley utformet det unikursale heksagrammet som han hevdet ytterligere kodifiserte symbolikken i heksagrammet, rosekorset og det egyptiske ankh-symbolet. Faktisk ga Crowley heksagrammet en fremtredende stilling og beskrev det som «den rituelle lillebroren til pentagrammet». Thelemapedia gjør en tydelig forbindelse mellom heksagrammet og planetene Saturn, Jupiter, Mars, Sol, Venus, Mercury og Luna. [10]

Blavatsky bemerket betydningen av det teosofiske heksagrammet, og Hitler, som var medlem av The Satanist Thule Society, brukte dette forbannelsessymbolet for å markere jødene under Holocaust.

Davidstjernen eller Davids skjold ble et offisielt symbol på jødedommen etter at det ble valgt til å representere den første sionistkongressen i 1897, av den sekulære jøden Theodore Herzl. Herzl var president i World Zionism og grunnlegger av den første sionistkongressen, den politiske bevegelsen som kjempet for at jødene skulle igjen få anerkjent Israel som jødenes hjemland i det området som nå ble kalt Palestina. Edmond de Rothschild, den virkelige makten bak sionismen, jobbet tett med både Theodore Herzl og hans etterfølger, Chaim Weizmann. Rothschild sa til Weizmann: «Uten meg ville ikke sionismen lyktes ….» Derfor ble «Rothschild heksagram» adoptert som «Sions flagg» i 1948.

Da Israels flagg ble avduket, møtte den en enorm motstand fra mange jøder som var klar over dens historiske forbindelse med de okkulte religionene som symbolet på Molok:

«….symbolet fortsatte å være kontroversielt i mange år etterpå. Da den moderne staten Israel ble grunnlagt, var det mye debatt om hvorvidt dette symbolet skulle brukes i flagget» [11]

Motstand mot heksagram-stjernesymbolet nødvendiggjorde betydelig revisjonistisk propaganda for å forvandle den til et akseptabelt jødisk symbol. Ordtaket: «Hvis du gjentar en løgn ofte nok, vil folk tro det» tilskrives nazisten Joseph Goebbels. Den ofte gjentatte forklaringen på heksagram-stjernen er som følger:

«De to blå stripene representerer en tallit eller bønnesjal, og det delte Rødehavet som hebreerne gikk gjennom, som skrevet i 2. Mosebok.»

“De tolv sidene på stjernen representerer de tolv stammene.»

 «Den øverste trekanten peker opp mot Gud, mens den nederste peker ned mot vår verden.»

«Davidsstjernen representerer også den jødiske identiteten til Israel, så vel som kulturen og historien til det israelske folket.» [12]

I virkeligheten ble stjernen til Refan et okkult symbol tatt i bruk som Salomos segl og Rothschilds heksagram også kjent som Illuminatis heksagram. Jeg ser på Davidstjernen som en satanisk fasade for å skjule den sanne demoniske historien til Refans stjerne. Selv betegnelsen Davids skjold er misvisende. Uten basis fra Skriften og alle de bevisende på ondskap og død som er knyttet til symbolet helt frem til det 19. århundre, er heksagrammet åpenbart ikke Guds valg som et symbol for Israel. Dette symbolet minner meg om tilbøyeligheten for oldtidens israelitter til å tilbe den sanne Gud og andre guder samtidig. Vi har derfor den såkalte stjernen eller skjoldet til David som har tilranet seg forrang og som konkurrerer med menorahen som det mest brukte og anerkjente jødiske symbolet.

Det antas at familien Rothchild eier og kontrollerer 80% av staten Israel og er en av de rikeste familiene på jorden. Den røde bakgrunnen til Rothschild-familiens skjold er identisk med den som ble funnet på våpenskjold til de bysantinske keisere og Vatikanet. Historien til Rothschild-dynastiet er nøkkelen til implementeringen av David-stjernen som det fremste israelske symbolet. Ashkenazy jøde, Mayer Amshel Bauer (født 1744), startet sin karriere i Oppenheim bankhus i Hannover og klatret seg oppover rekkene og ble juniorpartner. Oppenheimerne var tidlige medlemmer av det bayerske Illuminati, og det ser ut til at dette var katalysatoren som gjorde det mulig for Bauer å menge seg med den luciferiske eliten. Bauer hadde enorm intellektuell evne og var en dyktig forretningsmann. Rundt året 1760 begynte Bauer å gjøre forretninger med domstolen i byen Hanau, hjulpet av hans bekjentskap med general von Estorff. I 1763 kom Bauer tilbake til Frankfurt etter å ha kjøpt farens virksomhet. Det var på dette tidspunktet han skiftet navn til Mayer Amschel Rothschild (rødt skjold) og begynte å bruke heksagrammet som sitt symbol. [13]

«Gi meg kontroll over en nasjons valuta, så interesserer det meg ikke hvem som lager lovene.» – Mayer Amschel Rothschild

Historien til heksagramstjernen er overbevisende, i tillegg tilsvarer den seks-taggete stjernen numerisk 666 (6 tagger, 6 trekanter, 6-sidig sekskant), noen spekulerer i om dette er dyrets merke.

«Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666.» (Johannes Åpenbaring 13:18)

«Hold dere borte fra ondskap av alle slag!» (1. Tessaloniker 5:22)

«Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri. Dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen.» (2. Peter 2:1)

 [1] https://en.wikipedia.org/wiki/Emblem_of_Israel

[2] http://biblehub.com/hebrew/4043.htm

[3] http://www.jewfaq.org/signs.htm

[4] http://www.sermonindex.net/modules/newbb/viewtopic.php?topic_id=47474&forum=34

[5] http://sealofsolomon.tripod.com/REMPHANS.HTM

[6] http://masonicdictionary.com/sealsolomon.html

[7] Manly P. Hall, Secret Teachings of All Ages

[8] Blavatsky, The Secret Doctrine (897:390)

[9] J.S.M. Ward, Freemasonry and the Ancient Gods

[10]  http://www.thelemapedia.org/index.php/Lesser_Ritual_of_the_Hexagram

[11] https://www.jewishvirtuallibrary.org/the-star-of-david

[12] https://en.wikipedia.org/wiki/National_symbols_of_Israel

[13] http://www.lovethetruth.com/books/13_bloodlines/rothschild_02.htm