Vi opplever at New Apostolic Reformation (NAR-læren) sniker seg inn i våre forsamlinger, både i pinsemenigheter og lutherske bedehus. Det er særlig i veldig karismatiske kretser at denne læren er utbredt. Dette er en New Age-inspirert forkynnelse som inneholder bønneteknikker, lovsang- og tilbedelsesteknikker. Man opererer med selvutnevnte apostler som har åpenbaringer direkte fra Gud som blir likestilt med Bibelen, ja de kan endog trumfe Guds Ord. Man blander også inn åndeverdenen på en ukritisk måte. Noen er klar over denne typen forkynnelse og stiller seg bak den, mens andre ikke er klar over at man blir utsatt for denne forkynnelsen i det hele tatt.

Mange har ikke hørt om NAR og at det er en bevisst ny teologi. Imi-kirken er et eksempel på en menighet som står for denne læren som bl.a. Bethel-church forkynner. Andre som er dypt inspirert og influert er Ungdom I Oppdrag og Kvinner I Nettverk.

Jeg ser at jeg har blitt utsatt for denne læren flere ganger uten at jeg har vært klar over det, og det skremmer meg. Noen av de som forkynner NAR-læren er forkynnere som brukes mye i forskjellige tverrkirkelige sammenhenger.

I det siste har vi også vært vitne til et vanvittig arrangement i Telenor Arena der den selvutnevnte «apostelen» Maldonado har spredt sitt falske og ubibelske «Så inn-evangelie». Mange lar seg lure av denne forkynnelsen og mange ser på denne «apostelen» som «innafor» fordi det er TV Visjon Norge som står bak arrangementet, og da denne kanalen sender mye flott sluker mange dette rått. Det er tydelig at Bibelkunnskapen er på et bunnivå og at det er lettere å høre på «apostler» og deres «sannheter» enn å lese og sjekke hva Guds Ord virkelig sier. Det er på tide igjen å ta frem hva profeten Hosea sier i kapittel 4, vers 6: «Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap.»

Denne posten er virkelig nødvendig å lese og det er så utrolig viktig å være klar over det som blir forkynt slik at vi kan bli i stand til å konfrontere våre forkynnere, pastorer og andre dersom de sprer denne «giften». Det som skremmer mest, er alle de som går og har gått på bibelskoler knyttet til Imi-kirken, Bethel Church og Ungdom I Oppdrag m.fl. Mange av de er ikke klar over at de blir utsatt for denne falske læren, og så tar de med det de har lært ubevisst inn i våre forsamlinger.

Ofte har flere av de som forkynner NAR-læren vår tillit fordi de blir brukt i så mange sammenhenger innenfor forskjellige typer menigheter/forsamlinger. Vi kristne er ofte naive og sluker alt rått når vi hører forkynnere som vi stoler på og som vi ikke anser for «ekstreme» da de ofte taler på arrangementer som vi assosierer oss med. 

nar3 

Arne Helge Teigen, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale Høgskole, der han blant annet underviser i troslære (dogmatikk) har en god redegjørelse om NAR på nettstedet For oss.no som jeg gjengir her:

NAR – en karismatisk «apostolisk» reformasjon?

For en tid siden ble jeg anbefalt å lese en bok med følgende lange tittel: A New Apostolic Reformation? A Biblical Responce to a Worldwide Movementskrevet av R. Douglas Geivett og Holly Pivec (her forkortet GP). Det jeg skriver i det følgende, bygger for en del på denne boken. Ut over dette fører jeg også inn mine egne observasjoner og vurderinger. Mitt anliggende er først og fremst å gjøre rede for en verdensomfattende karismatisk bevegelse som kalles «NAR«. Dernest ønsker jeg å gjøre oppmerksom på usunn og ubibelsk virksomhet som spres gjennom denne bevegelsen.

Hva er NAR?

NAR er forkortelse for New Apostolic Reformation (Ny apostolisk reformasjon). Bevegelsen består av ytterliggående karismatiske nettverk og menigheter. Kjente pastorer og ledere, som for eksempel John Arnott, Bill Johnson, Todd Bentley, Rick Joiner Randy Clark og Mike Bickle, er tilknyttet bevegelsen. Peter C. Wagner, forhenværende professor i kirkevekst ved Fuller Theological Seminary, regnes for å være den mest betydelige strateg, ideolog og leder innen NAR.

Noen spør om NAR er et nytt kirkesamfunn. Svaret er at bevegelsens representanter har ambisjoner ut over dette. Man ønsker å opprette en ny hoved-blokk innen kristenheten, ved siden av de katolske og de protestantiske kirkesamfunnene. Man ønsker å samle karismatisk orienterte menigheter i en ny, verdensomfattende og seirende kristen bevegelse. NAR bevegelsen skal overgå alt hva verden hittil har sett av kristen virksomhet. Wagner skriver følgende:

I use the term ‘Reform’, because (…) these new skins appear to be at least as radical as those of the Protestant Reformation almost five hundred years ago. (Peter Wagner: “The New Apostolic Reformation”, i: Global Spheres, Advancing the Kingdom of God. November 2011).

NAR kalles reformatorisk fordi dens ledere og tilhengere ønsker å reorganisere kristen virksomhet verden over, i samsvar med de forhold man tror preget urkirken. Man taler i denne forbindelse om å realisere «The Second Apostolic Age», det vil si, den andre apostoliske tidsalder.  Tilhengere av NAR tror at denne tidsepoken skal realiseres gjennom dem.

De tror videre at den skal kjennetegnes av at det såkalte «femfoldige embete» gjenopprettes (Ef 4. 11ff). I klartekst betyr dette at NAR bevegelsens representanter særlig tar sikte på å gjenopprette apostel-tjenesten, slik den var i kirkens første tid. NAR-apostlene, og de som lar seg lede av dem, skal være redskaper for den siste store vekkelsen som skal gå over jorden like før Jesu gjenkomst. Peter Wagner hevder at den nye apostel epoken begynte for noe over ti år siden:

The Second Apostolic Age began roughly in 2001, heralding the most radical change in the way church is done since the Protestant Reformation. This New Apostolic Reformation embraces the largest segment of non-Catholic Christianity worldwide … http://www.icaleaders.com/about-ical/definition-of-apostle/

Apostoliske hærførere

NAR bevegelsens apostler omtales som åndelige generaler og hærførere. De skal lede kirken i en åndelige kamp som skal bygge seg opp i tiden før Jesu gjenkomst.  I følge NAR ideologien, har vår tids menigheter ikke maktet å samle seg til kamp fordi man mangler hærførere, altså, de nye apostlene. Dersom lederskapet i forskjellige menigheter trer til side og gir den overordnede ledelsen til apostlene, vil den kristne kirken bli en ustoppelig kraft, lover NAR bevegelsens talspersoner. Peter Kelly og Paul Costa forklarer apostlenes rolle og betydning på følgende måte:

Warfare is the number-one role of the apostle. Prophets will woo you with the Word of the Lord; teachers will educate you, pastors will help you through your problems and hurts; evangelists will get folks saved; but it is the apostle who will declare war on the enemy and lead the Church to war. (End –Time warriors. A Prophetic Vision for the Church in the Last Days. (GP 30)).

Med tanke på den åndelige krigføringen, har man innen NAR utviklet en lære om forskjellige slags apostler. Det skjelnes grovt mellom såkalte «vertikale» og «horisontale apostler». Under disse to hovedgruppene plasseres en rekke underkategorier. Mye av dette finner vi forklart på hjemmesiden til The International Coalition of Apostolic Leaders (ICAL). http://www.icaleaders.com/about-ical/definition-of-apostle/ .

Vertikale apostler deles opp i diverse undergrupper. Vi nøyer oss med å nevne følgende:

  • «Ecclesiastical apostles» har apostolisk autoritet over et bestemt geografisk område som omfatter flere menigheter. Menighetene må samle seg og la seg lede av en apostel fordi han mottar åpenbaringer fra Gud som gjelder for den aktuelle regionen.
  • «Functional apostles» har, ifølge NAR, autoritet i forhold til virksomhet som ikke er bundet til et geografiske områder.

Blant Horizontal Apostles nevner vi:

  • «Ambassadorial apostles» har internasjonal tjeneste, og arbeider for å samle og drive den apostolisk bevegelse på globalt plan.
  • «Territorial apostles» har autoritet til å lede visse deler av arbeidet i de kristne menighetene i et gitt territorium som for eksempel en stat eller en by.

Det er her fristende å spørre hvor læren om disse forskjellige apostelfunksjonene kommer fra. Bibelen taler ikke om territoriale apostler, eller om noen av de andre aposteltypene som NAR bevegelsen opererer med. Det er heller ikke bibelsk grunnlag for å hevde at apostlene er en slags åndelige hærførere med spesiell innsikt i såkalt åndelig krigføring. NAR bevegelsen har med andre ord utviklet en lære om apostler som ikke er i samsvar med Bibelens apostelbegrep. Det blir derfor temmelig bedragersk når NAR hevder at de skal gjenopprette aposteltidens tilstander i vår tids menigheter. I virkeligheten er deres lære om apostler en konstruksjon. La oss fortsette med vår presentasjon av bevegelsen.

Dominion theology – herredømme teologi – åndelig krigføring

NAR bevegelsens apostler tror de er salvet av Gud til å føre med seg velsignelse, fornyelse og seier, over onde åndsmakter verden over. De mener derfor at nettopp de må ta ledelsen i sine respektive områder, for at åndskampen skal føres til seier. Dette forankres i en såkalt «Dominon theology», det vil si en teologi, som handler om hvordan menighetene kan ta åndelig herredømme i bestemte geografiske områder. Konkret betyr dette at man arbeider for å få makt over det man mener er de syv mest innflytelsesrike områdene i samfunnet: I følge NAR, gjelder dette religion, familie, handel, kunst og underholdning, media, utdannelse – og regjering.  Denne tenkningen er forankret i et slags ideologisk program som kalles «Seven Mountain Mandate» (De syv fjells mandat). Det hele baseres på en angivelig profeti fra nitten sytti tallet.

nar1

Enkelte har hevdet at NAR bevegelsen med disse ambisjonene fremstår som et slags «kristent Taliban». Det er nok en feilaktig vurdering og en kraftig overdrivelse. Tilhengere av NAR ønsker ikke å bruke revolusjonære fremgangsmåter eller våpen, men å vinne innflytelse gjennom sin åndelige virksomhet. Dominion teologien må med andre ord forstås i lys av NARs lære om åndelig krigføring. Innen NAR- bevegelsen taler man i denne forbindelse om såkalt Strategic Level Spiritual Warfare (SLSW), altså, en åndelig krigføring der det benyttes forskjellige strategier.

Disse strategiene bygger på en forestilling om at onde åndsmakter og demoner har tatt makt i forskjellige geografiske områder. Demoner og bestemte synder kan for eksempel ha makt over en by, og demonenes makt hindrer Gud fra å handle. Personer med apostolisk utrustning er imidlertid i stand til å utvikle planer for hvordan de aktuelle demonene kan beseires. La meg skissere noen av de metodene som gjøres gjeldende i det følgende.

  • Stridsbønn/stridstilbedelse. Tanken er at man ved bønn og tilbedelse kan skade demoner og onde åndsmakter.
  • Prayer Mapping. Dette er en aktivitet som går ut på å kartlegge demonisk aktivitet og synd i et bestemt område
  • Breaking Generational Curses. Bryte såkalte generasjons forbannelser. Denne aktiviteten går ut på å identifisere synder som er begått flere generasjoner tilbake, og som har ført forbannelse over en slekt, eller et geografisk område. Synden må bekjennes og forbannelsen brytes.
  • Closing Portals. Stenge portaler. Man tror at det kan åpnes «porter» for demonisk innflytelse i bestemte områder. NAR apostler mener at de kan lokalisere disse «portene» og stenge dem, for eksempel ved å legge ut pinner i kors på strategiske steder.

Flere som leser, har sikkert møtt den type virksomhet som her er beskrevet, i en eller annen form. Kanskje har noen også stilt spørsmål om hva som er den historiske bakgrunnen for den. For å få et lite innblikk i dette, skal vi avlegge NAR bevegelsens frontfigur og ideologiske leder, C. Peter Wagner en visitt.

Peter Wagner og John Wimber

Peter Wagner er født i 1930, han er amerikaner, og misjonær i Bolivia fra 1956 – 1971. I 1971 fikk han et professorat i kirkevekst ved Fuller Theological Seminary. Wagner legger ikke skjul på at han er sterkt påvirket av John Wimber (1934 – 1997), en sentral leder innen Vineyard bevegelsen. De to bygde opp et kurs ved Fuller som ble kalt “Signs, Wonders and Church Growth” (Tegn, under og kirkevekst)

Wagner og Wimber utviklet snart en felles tenkning om kirkevekst. Konseptet de kom frem til, ble i Norge kalt kraftevangelisering. En bærende oppfatning i denne tenkningen var at undere og tegn måtte skje for å gi den kristne virksomheten troverdighet, og bane vei for tilslutning til den kristne tro. Det hevdes at nærmere 900 pastorer, ledere og lekfolk fulgte disse kursene. Wimber og Wagners oppfatninger fikk dermed bredt nedslagsfelt, særlig innen karismatiske miljøer. Dette bidro til at den opprinnelige karismatiske bevegelsen skiftet karakter. I større grad enn tidligere ble man opptatt av at kristne skulle utrustes til å gjøre helbredelser, motta og meddele profetiske synr og budskap, få fysiske erfaringer av Den Hellige Ånd, fall i Ånden, hellig latter etc. Wagner talte i denne forbindelse om gjennomslag for en tredje karismatisk bølge, som skulle overgå pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse som kom på nitten sytti tallet.

Her kan det nevnes at John Wimber utviklet en lære om at kristne mennesker kunne motta personlige profetier om andre mennesker. Man talte i den forbindelse om såkalte kunnskap og visdomsord. Dette går ut på at kristne kan utvikle en åndelig ferdighet som gjør at de kan se personlige forhold som andre mennesker lever i. Innen deler av den karismatiske bevegelsen (ikke minst i Norge) utviklet man etter hvert metoder og kurs for å tilegne seg slike ferdigheter.

Av interesse er også at Wimber videreførte oppfatninger fra en eldre bevegelse som kom forut for den karismatiske bevegelse, nemlig den såkalte «Latter Rain» bevegelsen. Vi skal se nærmere på den i det følgende, fordi det gir hjelp til å forstå NAR i et enda lengre historisk perspektiv.

nar2

Latter Rain profetiene

Som antydet ovenfor, bygger NAR bevegelsen på en bestemt lære om de siste tider. Den går ut på at Gud vil oppreise en gruppe spesielt åndsutrustede kristne i tiden rett før Jesu gjenkomst. Saken er at lignende oppfatninger har gjort seg gjeldende tidligere, i Latter Rain bevegelsen, som særlig vokste fem i USA fra slutten av 1940 tallet. (Bevegelsen er oppkalt etter uttrykkene høst regn og vår regn i Joels bok 2: 23). Forbindelseslinjene mellom denne bevegelsen og NAR er omdiskutert. Det er imidlertid ikke problematisk å påpeke likhetstrekk mellom dem. I Latter Rain bevegelsen ble en bestemt type profetier som handlet om noe man kalte «Joels Army», altså «Joels hær», meget sentrale. La oss se nærmere på dette i det følgende.

nar5

Profetiene om «Joels hær» bygger på en tolkning av Joels bok 2: 1 – 11. Det er ganske innlysende at det dette bibelordet taler om en stor hær som skulle overstrømme Israelsfolket. Innen Latter Rain bevegelsen ble dette bibelordet feiltolket som en fremtidig profeti om at Gud skal oppreise en hær av spesielt åndsutrustede kristne i tiden like før Jesu gjenkomst. Det er disse som ble kalt Joels hær innen Latter Rain bevegelsen.

Joels hær skulle være utrustet med kraft til å gjøre store undergjerninger. De skulle stå frem som en egen gruppe blant ordinære troende. Denne profetien er i ettertid blitt gjentatt i noe forskjellige varianter helt frem til vår tid. Vi skal komme tilbake til en nyere utgave av den nedenfor, når vi presenterer noen kjente personer som er tilknyttet NAR.

Noen representanter for NAR bevegelsen

Enkelte personer som har tilknytning til NAR bevegelsen har besøkt Norge flere ganger. Dette gjelder for eksempel pastor Bill Johnson Bethel Church, ekteparet John og Caroll Arnott, og Todd Bentley.

False teaching

JOHN ARNOTT

John Arnott er kjent som pastor for Toronto Airport Christian Fellowship, en menighet som har bakgrunn i Vineyard bevegelsen. Denne menigheten ble kjent verden over allerede på 1990 tallet, som formidler av den såkalte Torontobevegelsen. Her ble det praktiserte en lære om at kristne kan få fysiske opplevelse av Ånden. Man faller om på gulvet, får såkalt hellig latter, spasmer og skjelvinger. Oppfølgeren til Torontobevegelsen kom noen år senere med en virksomhet som ble kalt Soaking. Denne ble introdusert i Norge i 2008, da ekteparet Arnott besøkte IMI kirken i Stavanger, og deretter Storsalen i Oslo.

Soaking beskrives som en fysisk opplevelse av Den Hellige Ånd. Caroll Arnott forteller at hun opplevde det første gang da hun en gang la seg ned for å hvile. Hun kjente da at det begynte å prikke i fingertuppene, og hun ba Gud om at han måtte la dette fortsette, dersom det var fra ham. Prikkingen spredte seg da til hele kroppen, forteller hun. Dette tolket hun som en bekreftelse på at opplevelsen var fra Gud.

Ånden kan oppleves på forskjellige måter når man soaker fortelles det. For eksempel som et tungt lodd som hviler over kroppen, eller som fysisk varme. Når denne virksomheten praktiseres, skjer mye av det samme som preget den første Torontobevegelsen. Folk faller og blir liggende, de skriker, stønner og mister selvkontroll. Dette er ikke en åndelig virksomhet som kan begrunnes i Bibelen. Det dreier seg i beste fall om manipulering, psykisk utladning og suggesjon.

I senere tid har John Arnott blitt kjent for å utføre merkelige undere og handlinger på åpen scene. En av hans spesialiteter går ut på å be frem gull-plomber i folks tenner. Et eksempel på denne virksomheten er lagt ut på Youtube. www.youtube.com/watch?v=QfbzRAVzJus. Til tider opptrer Arnott sammen med pastor Bill Johnson og C. Peter Wagner. Et eksempel på dette er innvielsen av evangelisten Todd Bentley til apostolisk tjeneste i 2008.  Vi skal se nærmere på dette og litt av Bentleys virksomhet i det følgende.

TODD BENTLEY

Bentley var hovedperson i den såkalte Lakeland-vekkelsen som startet våren 2008. Denne vekkelsen ble snart ivrig omtalt i den kristne dagspressen i Norge. Ledere, særlig fra de karismatiske miljøene, reiste over til Lakeland for å oppleve det hele, og føre vekkelsens ild tilbake til Norge. Det ble hevdet at Bentley utførte under på åpen scene, og helbredet i Faderen, Sønnen og «Bahms» navn (Bahm hans eget «kallenavn»). Ettersom vekkelsen utviklet seg, ble det hevdet at han også hadde oppreist et tyvetalls personer fra de døde. Enkelte stilte seg skeptiske, både til dette og til Bentleys påstander om at han hadde direkte kontakt med en engel som het Emma. I debatten som fulgte, gav noen uttrykk for at de ikke trodde på påstandene om at Bentley oppvakte folk fra de døde. Enkelte avviste at Bentleys virksomhet virkelig var fra Gud.

Etter noen måneder grep ledelsen i NAR inn for å støtte Bentleys virksomhet. Den 24 juni 2008, foretok derfor en gruppe sentrale ledere en form for ordinasjon av ham. Hensikten var å gi Bentley beskyttelse og å anerkjenne hans virksomhet. De som foresto denne handlingen var NAR’s fremste leder C. Peter Wagner, Morning Star-lederen Rick Joyner, Toronto-pastoren John Arnott og pastor Bill Johnson fra Bethel Church Redding, California. Seansen ligger ute på internett på denne nettadressen: https://www.youtube.com/watch?v=gkrtac7IgXs http://www.dagen.no/Innenriks/Lakeland-st%C3%B8tte_fra_kristenledere-42885

I kraft av sin angivelige apostoliske autoritet sa Wagner blant annet følgende under denne seremonien:

«This commissioning represents a powerful spiritual transaction taking place in the invisible world. With this in mind, I take the apostolic authority that God has given me and I decree to Todd Bentley, your power will increase, your authority will increase, your favor will increase, your influence will increase, your revelation will increase. (…) I also decree that a new supernatural strength will flow through this ministry. A new life force will penetrate this move of God. Government will be established to set things in their proper order. God will pour out a higher level of discernment to distinguish truth from error. New relationships will surface to open the gates to the future.” (Til dette se: Leaders Commission Todd Bentley at ‘Lakeland Outpouring’, Charisma, June 24, 2008 https://pjmiller.wordpress.com/2009/01/26/c-peter-wagner-the-horizontal-apostle/ ).

Wagner sier her at han taler med apostolisk autoritet til Todd Benteley om hans fremtidige virksomhet. Bentleys autoritet, innflytelse og åpenbaringer skulle øke, og en overnaturlig kraft skulle strømme fra hans tjeneste. Spørsmålet er så om disse forutsigelsene ble oppfylt. Svaret er et utvetydig nei. Kort etter at denne innvielsen fant sted, viste det seg at Bentley hadde levd i et utenomekteskapelig forhold i tiden da vekkelsen pågikk. Dette forholdet var han også i, da Wagner uttalte sine forutsigelser over ham. Da dette ble kjent, sprakk Lakeland vekkelsen.

Poenget med å nevne dette er ikke å minne om Bentleys manglende troverdighet, men å påpeke NAR bevegelsens mangel på troverdighet. De som innsatte Bentley er ifølge NAR, apostler med overnaturlig innsikt. Wagners pompøse uttalelse ble stående i sterk kontrast til den situasjonen som fulgte. Det må være lov å spørre hvorfor de ikke så det forholdet Bentley levde i da de foretok denne handlingen. Svaret er at de har avslørt at de ikke er apostler. De er ikke mer enn vanlige mennesker med falske forestillinger om egen åndelighet og betydning.

BILL JOHNSON

Pas­tor Bill John­son, Bethel Church Redding, er en annen størrelse som er tilknyttet Wagner og NAR bevegelsen. Han har be­søkt Norge flere gan­ger. Av særlig interesse her er at han har utviklet oppfatninger som er beslektet med de som kom til uttrykk i Latter Rain bevegelsen. John­son mener at det for tiden opp­rei­ses en så­kalt «Elias-ge­ne­ra­sjon» av spe­si­elt ånds­ut­rus­te­de krist­ne. Disse skal gjøre stør­re un­de­re enn Jesus, og være red­skap for den siste store vek­kel­se før Jesu gjen­komst, hevder han. Iføl­ge John­son, skal mer enn en mil­li­ard mennesker føres inn i Guds rike ved disse su­per­krist­nes virk­som­het. John­sons be­ve­gel­se skal bære Elias-salvel­sen ut, mener Johnson. De skal for­be­re­de Jesu gjen­komst, lik­som dø­pe­ren Jo­han­n­es banet veien for Jesus.

John­son målbærer en lære om Jesus Kristus som byg­ger opp om denne vi­sjo­nen. Iføl­ge John­son gjor­de Jesus aldri mi­rak­ler i kraft av sin gud­dom­me­lig­het, men i kraft av en Ån­dens ut­rust­ning som også er til­gjen­ge­lig for kristne men­nes­ker. Jesus la sin guddommelig­het til side da han levde på jor­den, for å være mo­dell for krist­ne, skriver Johnson. Der­som han hadde ut­ført mi­rak­ler fordi han var Gud, ville det han gjor­de vært uopp­nåe­lig for oss, skri­ver John­son i sin bok «When hea­ven in­va­des earth» (s. 29).

Iføl­ge John­son, ble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha er­fart Ån­dens salvel­se ved sin dåp. Salvel­sen kva­li­fi­ser­te Jesus til å bli «en Kris­tus», skri­ver John­son. Johnson bruker ikke ordet Kris­tus (sal­vet) eks­klu­sivt om Jesus. Kristne men­nes­ker kan også få del i kris­tus-salvel­sen, hevder han. Når dette skjer, set­tes de i stand til å gjøre stør­re under enn Jesus, og blir en del av endetidens Elias- generasjon. De som be­stri­der dette, er re­pre­sen­tanter for det anti­kris­te­li­ge, hev­der John­son. (John­son, Face to face with God, 109).

Mye mer kunne vært skrevet om Johnsons lære. Vi avslutter med å si litt om hans syn på sykdom og helbredelse. John­sons kone Beni mener å ha fått løfte fra Gud om at Red­ding skal bli så­kalt kreft­fri sone. Me­nig­he­ten i Red­ding står nem­lig under en så sterk inn­fly­tel­se fra him­me­len kref­ter at det bør være innen rekke­vid­de. I 2010, da John­son talte ved et fel­les­ar­ran­ge­ment i Fi­ladel­fia­me­nig­he­ten i Oslo, hev­det han at kreft­frie byer kunne være mulig også i Norge innen en fem­års­pe­rio­de (Vårt Land 17.4.2010).

Det ligger ellers en rekke videosnutter fra Johnsons virksomhet på youtube og på menighetens hjemmeside. Flere av disse viser hvordan såkalte herlighetsskyer og gullstøv manifesterer seg når menigheten er samlet til møter. Det hevdes også at menigheten har opplevd å se englefjær under gudstjenestene. Det proklameres at dette er guddommelig bekreftelse på Johnsons virksomhet; «Bethel’s signs and wonders include angel feathers, gold dust and diamonds«, heter det på menighetens hjemmeside.  http://www.redding.com/news/bethels-signs-and-wonders-include-angel-feathers.

Avslutning

I denne artikkelen har jeg gitt en kort presentasjon av NAR, den nye apostoliske reformasjonen. Det kunne vært skrevet mye mer. Ikke minst er det behov for en grundig vurdering av bevegelsens lære om apostler, endetiden, og dens lære om under og tegn. Det vi har sett fra Bill Johnson viser at det også er behov for å se nærmere på læren om Jesus Kristus. Det kan kanskje gjøres ved en senere anledning.

Hensikten med det som er skrevet her, er å etablere grunnlag for å forstå og vurdere denne bevegelsen i et bredere historisk perspektiv. NAR er en bevegelse med stor innflytelse. Samtidig er det klart at personer som er knyttet til NAR kjører sitt eget løp og bygger sine egne nettverk. Jeg tenker på personer som Bill Johnson og John Arnott. Historien om Bentley er særlig avslørende og trist. Hans virksomhet ble nok tolket som en oppfyllelse av forventninger som er skapt av falske profetier. I seg selv gir dette en påminnelse om noen av farene ved falske profetier. Det bygges opp store forventninger som ikke innfris. Det fører til søken etter noe som synes stort og åndelig ut, uten å være det, til sensasjons-hunger, splittelse og utarming av kristne fellesskap.

nar4

 Jeg har også lyst til å presentere det Martin Hjellvik skriver om New Apostolic Reformation (NAR) på nettsiden Omvendt.org. Jeg anser det som utrolig viktig at vi har mest mulig kunnskap om temaet slik at vi kan kjenne igjen og avsløre denne læren som drar oss bort fra Guds Ord og som prøver å erstatte Bibelens autoritet med åndelige opplevelser og åndelige autoriteter (selvutnevnte apostler) trumfe «Skriften alene». Les videre hva Martin Hjellvik skriver:

Undertrykkelsens apostler

Det er mye som kunne bli sagt om New Apostolic Reformation (NAR), men i denne artikkelen vil jeg bare fokusere på det åndelige overgrepet som kommer i kjølvannet av den selvpåtatte apostoliske autoriteten.

Sidetallhenvisningene i denne artikkelen er fra boken: «God’s super apostles: Encountering the Worldwide Prophets and Apostles Movement» av R. Douglas Geivett og Holly Pivec. Hvis du vil sette deg mer inn i NAR så anbefales denne boken.

Litt om NAR

Noen fakta om New Apostolic Reformation (NAR):

  • NAR er ikke en formell organisasjon, men en verdensvid bevegelse knyttet sammen av de som tror at det idag finnes apostler og profeter som har apostolisk autoritet. Utover dette så er det ikke nødvendigvis noe læremessig enhet i NAR. Dermed er det viktig å se på de enkeltes teologi og ikke automatisk konkludere med at de er enige med hverandre. Samtidig må de også holdes ansvarlig for sin tilknytning til NAR og læren om at folk i dag har apostolisk autoritet.
  • Over 3 millioner mennesker går i menigheter som åpent omfavner NAR-apostler, profeter og lærere. (s.3)
  • Populære navn i bevegelsen er Rick Joyner, C. P. Wagner, Bill Johnson (Bethel Church), Cindy Jacobs, Mike Bickle, Ché Ahn, Lou Engle, Randy Clark (s. 5).

Selv om NAR ikke er en formell organisasjon så finnes det andre formelle organisasjoner som International Coalition of Apostolic Leaders (ICAL):

  • ICAL ble grunnlagt i 1999,
  • ble tidligere ledet C. P. Wagner, ledes i dag av John P. Kelly
  • består av over 400 apostler fra 44 nasjoner
  •  etter 2010 sluttet ICAL å offentliggjøre medlemslisten sin

«Apostelen» Ché Ahn leder Harvest International Ministry (HIM) som er et apostolisk nettverk med over 20000 menigheter. Både ICAL og HIM er eksempeler på formelle organisasjoner som hører hjemme i den uformelle NAR-bevegelsen.

Apostler og profeter i dag?

I NAR-bevegelsen kaller de seg apostler og profeter. I seg selv er ikke det kjetteri, men unormalt og uvist ifølge Wayne Grudem, professor i systematisk teologi. Han påpeker at det er bemerkelsesverdig at ingen av de store lederne i kirkehistorien har tatt tittelen «apostel» eller godtatt å bli kalt en «apostel». Videre hevder Grudem at det ikke er vist å bruke tittelen om folk utenom Skriften. (Grudem, Systematical Theology, s. 911)

Jeg er enig med Grudem, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg vil finne frem kversteinen dersom noen bruker tittelen «apostel» om en person i dag. Det kommer an på hva de mener.

Hvis jeg møter en person som sier: «Misjonær og forkynner Paul Washer, er en apostel. Det vil si at Gud har gitt han et spesielt utsendelseskall til å starte opp og følge opp menigheter. På den måten er han lik Barnabas, som ikke var blant de 13 (de 12 + Paulus), men likevel kalles apostel (Apg. 13:4; 14:4).»

Selv om dette er uvanlig, så er det likevel klart at en skiller mellom «apostelen» Washer og Apostlene (de 13).

Men hvis en person sier: «Jeg er apostel, derfor er du under min autoritet siden menigheten skal følge apostlenes lære som det står i Ef. 2:20!» Da vil jeg ha et stort problem. Eller rettere sagt den som hevder det vil ha et problem med en stor Gud.

Og dette er problemet med NAR-bevegelsen.

De gir dagens såkalte apostler og profeter en åndelig autoriteten som er tilnærmet Bibelens apostler.

Tidligere leder, C. P. Wagner, sier selv:

«Av alle forandringene som er involvert i tilsynekomsten av den Nye Apostoliske Reformasjonen så er den mest radikale den følgende: anerkjennelsen av mengden åndelig autoritet delegert av Den Hellige Ånd til individer.» (s.10)

Individene Wagner sikter til er de nye apostlene og profetene.

Hvorfor underlegger folk seg disse «apostlene»?

Ifølge Pivec og Geivett sier flere av lederne i NAR at menigheter og individer må underlegge seg deres apostoliske lederskap av tre grunner:

1) For å være lydige mot Gud

Dersom man ikke vil underordne seg apostlene, så viser man at man heller ikke vil underordne seg Gud. Profet-apostel Bill Hamon, en ekstremt innflytelsesrik leder i NAR (s.47), sier at det nesten er umulig for troende å ydmyke seg under Gud uten å ydmyke seg under apostlene (s.11) og at dersom man ikke tar i mot disse profetene så får man mindre lønn og man får dom over seg (s. 44).

2) For at Guds rike kan gå frem. 

Hvis man ikke underlegger seg «apostlene» så forsinker og motarbeider man Guds rike.

3) For at jorden kan bli forberedt til Jesu gjenkomst. (s.xiii)

Tanken om at Bruden/Kirken må være rede før Brudgomen/Jesus kan komme er en vanlig oppfatning i NAR-bevegelsen. Hvis vi ikke underordner oss apostlene og profetene så motarbeider vi Jesu andre komme.

Hvem våger vel å gå imot «apostlene»?

  1. P. Wagner sier:

«On that point let me make a strong statement: To the degree that the Corinthian believers did not recognize that the Lord had made Paul an apostle, they were out of the will of God! That would be a dangerous place to be!» (s. 12)

Dette høres jo greit ut? Jo, hvis det ikke var for at Wagner mener det samme om dagens apostler!

Videre hevder Wagner, en av lederne for NAR-bevegelsen, at de som protesterer mot NAR er under innflytelse av en mektig demon som er kjent som «corporate spirit of religion» eller også «religiøs ånd» (s. 3). Bill Johnson er også veldig hard mot dem som har motforestillinger til hans Elia-generasjon-teologi og kaller dem for representanter for det antikristelige (Johnson, Face to face with God, s. 109).

Det er ikke så kjekt å ha de merkelappene på seg, men når Jesus ble kalt for Beelsebul så må vi forvente det samme (Matt 10:25).

“Profet” Rick Joyner har også forutsagt at det vil bli en stor borgerkrig innad i kristenheten i endetiden (s.2).   Dermed er det ikke usannsynlig at du vil bli kalt “fariseer” eller at det sies at du har en “religiøs ånd” hvis du går imot NAR.

false teaching 2

 

Åndelig maktmisbruk

Wagner og co bedriver sterkt åndelig maktmisbruk og manipulasjon når de kommer med utsagn som tilskriver dagens selverklærte apostler tilnærmet eller tilsvarende autoritet som de som ga oss Skriften. Dette er det samme som Den katolske kirke og paven gjør. Og hvor langt har ikke de kommet på avveie med sin utenombibelsk åpenbaring?

La meg i den forbindelse slenge ut et spekulativt spørsmål: Vil vi se Den katolske kirke og NAR forene seg?

NAR er i konflikt med det bibelske prinsippet «Sola Scriptura» som ble gjenoppdaget under reformasjonen på 1500-tallet. “Sola Scriptura” betyr at Skriften alene har autoritet over Guds menighet. Kirkefedre, reformatorer, pastorer og søsken i troen har bare autoritet dersom de taler i samsvar med Guds ord (Bibelen).

Men i NAR kan man altså ha autoritet over de kristne i kraft av sitt påståtte apostel og profet-embete.

stolebibelen3

NAR vs Sola Scriptura

Det Wagner, Hamon og deres likesinnede gjør er egentlig å komme med ny normativ åpenbaring for hele den kristne kirke.

Wagner sier at man ikke skal motsi Skriften, men at man kan komme med supplement til Skriften (s. 38). Det samme sier «apostel» Bill Johnson:

«Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!» (Johnson, Når himmelen inntar jorden, s. 151)

Det hørtes kanskje ikke så ille ut? La meg si det med andre ord: De sier at man kan legge til Skriften. Dette hører også sammen med at folk i NAR tror at DHÅ hele tiden gjør nye ting (xv).

Skriften er rettesnor

  1. Bibelen inneholder hele den kristne tro, derfor er det ikke behov for mer åpenbaring.

“Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.” Jud. v.3

  1. Videre er alle de sanne apostlene døde, de som vandret sammen med Jesus og ble opplært i alt det vi skal opplæres i (Matt. 28:18-20).

Når det ikke gjenstår mer lære og læremestrene som virkelig kjente Jesus er døde da kan vi si:

«If it is new, it ain’t true!»

Hvordan blir folk med i NAR?

Så hvordan underlegger en seg apostlene? Man blir medlem i et apostolisk nettverk (s. 11). For oss her i Norge vil det eksempelvis bety at vi blir medlemmer av European Apostolic Leaders (EAL) som er ledet av norske Jan-Aage Torp.

Gå ut av Babylon!

Som leder i NAR-bevegelsen så sier Wagners tanker og dårlige teologi mye om hva NAR er. Å ta del i dette burde være uaktuelt for enhver kristen.

Derfor hvis du er i det så gå ut av det (Rom. 16:17).

Kanskje noen nå vil innvende: «Når du sier at det burde være uaktuelt så manipulerer også du!» Bruker jeg nå en «manipulerende åndelig makt»? «Ja», hvis jeg sier dette på min egen autoritet. Men «Nei» hvis det jeg sier stemmer med Guds ord. Hvis sistnevnte stemmer da er denne advarselen det beste og mest kjærlige jeg kan gjøre.

«It’s not new, it’s not apostolic and it’s not a reformation» John MacArthur om NAR.

nar6

Dårlig frukt fra Bethel, del 1: Bibelen i baksetet

Som kjent så sier Jesus «På fruktene deres skal dere kjenne dem. …» (Mt. 7:16, 20). Tidligere i år pågikk det en debatt i avisen Dagen om menigheten Bethel i Redding, California og pastoren der Bill Johnson.

Det er ikke sikkert du har hørt om Bethel eller Bill Johnson men veldig mange menigheter i Norge (og ellers) er inspirert av dem, og man finner bøkene til Johnson overalt. Selv om du ikke har hørt om akkurat Bethel eller Johnson så vil du kanskje kjenne igjen de dårlige fruktene fra ditt kristne miljø, og dermed kan du få utbytte av å lese dette likevel.

I debatten som var refererte mange til «fantastiske frukter» av Johnsons tjeneste. De nevner mirakler, engasjement for «Jesus», og forandrede mennesker. Dette kan selvfølgelig være veldig bra, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig.

La meg forklare hva jeg mener. I nyreligiøse retninger opplever folk mange tegn og mirakler, betyr det at frukten er god? Når det kommer til engasjement for sin tro er mormonerne flinkere enn de fleste kristne og i USA har de prosentvis større vekst enn kristendommen. Er det gode frukter? Mirakler, engasjement og tilstrømning av mennesker avgjør ikke nødvendigvis hva som er god frukt. For uten det sentrale i kristentroen er dette bare villfarelse. Som vi vet finnes det mange evangelier, mange «Jesuser», mange ånder og mange «… falske profeter» skal stå fram og gjøre store tegn og under (Mt.24:24); men det er bare ett sant evangelium og én sann Kristus.

Jeg mener at dette treet i Redding produserer forførende, og ikke fantastisk, frukt. For noen høres dette tullete ut, men jeg vil likevel be dere om å lytte til min oppriktige bekymring når jeg nå i dette og de to neste innleggene prøver å avsløre forførelsen.

Bibelforringelse-frukten

Ordet «forringelse» betyr at noe forandres til det verre. Bibelen blir selvfølgelig ikke forandret med tiden, men menneskers holdninger til boken varierer etter hva som blir lært.

Selvfølgelig bekrefter Bethel-bevegelsen klassisk kristen lære om at hele Bibelen er Guds ord og at den er vår rettesnor, men i praksis blir Bibelen ofte forsømt og misbrukt. Gjerne fordi en har direkte kontakt med «Ånden» og hører Guds stemme i dag.

Dette viser Johnson blant annet i sin kreative nytolkning av Rom. 10:17 i boken Når himmelen inntar jorden: «‘Så kommer da troen av det budskapet en hører.’ Det står ikke at den kommer av å ha hørt. Det er det lyttende hjerte i presens, som er klar for himmelens trosinnskudd.» (s. 54). Konteksten i Rom. 10 viser at «budskapet» er det uforanderlige evangeliet, mens Johnson bruker det for å forsvare nye åpenbaringer.

I tillegg til å åpne for nye ting så anbefales det, som i nyreligiøsiteten, å søke inn i seg selv: «Den Hellige Ånd lever i min ånd. Det er stedet for fellesskap med Gud. Når vi lærer å motta fra vår ånd, lærer vi hvordan vi kan bli ledet av Ånden.» (s.51).

Videre sier han: «Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!» (s. 151).

Så mens han på i teorien holder fast på Bibelen, slipper han samtidig Bibelen i praksis når han åpner opp for:

– å gå utover Ordet

– at Gud vil gi oss en ny esoterisk forståelse av Ordet

– å se bort i fra konteksten til bibelversene han bruker.

Dette fører til en forringelse av folks holdning til Bibelen. Denne dårlige frukten vil prege dem som hører på talene, leser bøkene, går i menigheten og/eller på skolen til Bethel.

Elsker du Jesus så elsker du hans ord

Jesus sier at de som elsker ham holder hans bud og at sanne disipler blir i Hans ord (Joh. 14:21-24; 8:31). I miljøer der Johnson har en høy stjerne er det mye fokus på “Ånden”, men da er det meget merkelig at det er så lite fokus på læren og budene i Bibelen som er Åndens ord til oss.

Det er faktisk latterlig at de som hevder å ha så mye “Ånd” og kjærlighet ikke bryr seg med å holde Hans ord og gi akt på det; men kommer med tonnevis av falske profetier og falsk lære. I stedet for å lede mennesker dypt inn i Guds livgivende og opprivende ord så fører de mennesker inn i egne tanker og behagelige drømmer som de kaller Guds ord.

Alle sanne vekkelser bringer Guds folk tilbake til Guds ord, fordi troen har blitt overgitt en gang for alle av de sanne apostlene (1. Kor. 4:6; Jud. 3). Falske bevegelser er kjent for å ta oss til «det nye», komme med positive “profetier” og sette erfaringer over Ordet. Holdningen som forfektes av Johnson er det som Guds Ord sier kan føre folk vill (2. Kor. 11; Ordspr. 14:15; Ef. 4:14f; Hebr. 5:13f).

 Satan's greatest weapon is man's ignorance of God's Word

Dårlig frukt fra Bethel, del 2: Et annet evangelium

Vi skal se på en annen ødeleggende frukt fra Bethel som forfører mange, som også importeres til Norge gjennom bibelskoler og menigheter.

Og nettopp fordi disse fruktene har spredd seg til Norge og er i blant oss er det jeg trykker på tastaturet. Fordi jeg bryr meg om mine venner i og utenfor dette miljøet.

Om bekjennende kristne bare kunne gått tilbake til Skriften og evangeliet, og ikke rotet seg bort i alle “profeter” og “apostler” som leder i andre retninger – da kunne det virkelig ha lysnet i Norge.

Et annet evangelium-frukten

Tittelen på Johnsons mest kjente bok er «Når himmelen inntar jorden» (sidetallene nedenfor er fra denne boken), og viser til den ubibelske «herlighetsteologien».

Ifølge Johnson døde Jesus på korset slik at vi kan gjenopprette Eden her på jord – uten synd, økonomiske og helsemessige problemer (s.33). Slik det er i himmelen, slik skal det bli her og nå, dette vet troen (s.57). (Ironisk nok blir dette frimodig forkynt av en mann med briller.)

Så sier han at der miraklene er fraværende der er Guds herlighet fraværende (s.144), og at man ikke kan forkynne et helhetlig evangelium uten tegn og under (s. 144).

Ja han sier til og med: «Det har skjedd noe med meg som ikke lar meg akseptere et evangelium som ikke blir stadfestet av tegn og under … Jeg har oppdaget at det ikke er noen varig tilfredsstillelse i å være der troen ikke blir uttrykt.» (s.167)

Med andre ord avfeier Bill Johnson store deler av kirkehistorien og deler av Bibelen. Flere steder der disiplene gikk skjedde det ikke mirakler (ut i fra det Skriften sier). Johannes Døperen gjorde ikke ett mirakel (Joh. 10:41) selv om han hadde samme ånd som Elia (Luk. 1:17). Ble ikke troen uttrykt gjennom Johannes Døperen? Det skjedde ikke noe mirakel i Aten når Paulus forkynte der (Apg. 17:22-32). Betyr det at «troen ikke ble uttrykt» i Aten selv om noen kom til tro (Apg. 17)? Og hva med reformasjonen og Luther, Zwingli og Calvin? Disse har forandret verden – ble ikke troen uttrykt gjennom dem?

Dette er meget hovmodig og ubibelsk sagt av Bill Johnson.

Hele Bibelen bekrefter at Guds ord føder på ny. Troen kommer av at det blir forkynt:

«Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord» Jak. 1:18a

«Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir» 1. Pet. 1:23

«For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» 1. Kor. 1:18

Selv om Johnson bruker Rom. 10:17 for å si at vi må lytte til Guds mystiske stemme, så taler Paulus der om det samme som skriftstedene ovenfor: Det faste, trygge og sikre Guds Ord.

«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.» Rom. 10:17

Johnson mener tilsynelatende at troen ikke blir uttrykt ved forkynnelsen av korset, man må ha tegn og under i tillegg. Heller ikke omvendelsen er fullstendig før den «regner med hans rike», det vil si tegn og under. Videre sier han at omvendelsen innebærer at vi ser den usynlige verden som «oppfyller alle drømmer du noen sinne har hatt.» (s.39).

Ikke bare er det et overdrevent fokus på det perifere, men det er mangel på fokus på det sentrale. Synd og omvendelse blir nesten aldri nevnt, og blir det nevnt så er det (så langt jeg har sett) uten å forklare syndens alvor og Guds hellighet. Dermed havner korset og det sanne evangeliet i skyggen.

Ikke la deg lure av at navnet Jesus blir nevnt, ikke la deg lure av at de bruker mange bibelske ord, ikke la deg lure av gullflak og andre mirakler. Hvis ikke evangeliet er på plass så kan du for min del skille Atlanterhavet i to uten at jeg vil gi deg min tilslutning.

Og ikke glem at Satan opptrer som en lysets engel – virkelig som en lysets engel. Han har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører mennesker til, og han kan fremstå som en lysets engel selv om han er mørkets fyrste. Våk derfor.

Sanne kristne har alltid holdt frem at Bibelen er Guds ord og der har vi det klare evangeliet om frelseren Jesus. Disse to essensielle fruktene springer fra en sann frelse, og de hører uløselig sammen. Mangler man det ene så vil det gå ut over det andre.

Der Guds ord ikke er i sentrum, der er mennesketanker i sentrum. Der mennesketanker er i sentrum, der er ikke Gud i sentrum. Uansett hvor tilsynelatende vakkert det lyser, og hvor tilsynelatende velsmakende frukten er, så fører det ikke til sann frelse og sann helliggjørelse – hvis det ikke er bygget på profetenes og apostlenes lære med Jesus Kristus som hovedhjørnestein (Ef. 2:20).

Falsk lære

Dårlig frukt fra Bethel, del 3: Diagnose

Når evangeliet ikke forkynnes og Guds ord ikke holders frem som det burde hvorfor er det så få som reagerer og så mange som applauderer Bethel-bevegelsen? Hvorfor er det så få som kjenner fruktens dårlige smak?

Jeg tror det er flere grunner til det, og jeg vil foreslå noen her:

1) Det har samlet seg støv på Biblene våre

Kjennskapen til Gud gjennom hans ord er generelt dårlig i dag. Det kommer gjerne av at Bibelen ikke virkelig blir aktet som Guds ord (!), eller at man tenker at Guds Ord er å finne andre steder enn i Bibelen; og derfor blir ikke den så spesiell.

Vi søker ikke til Guds Ord for svar, rettledning, definisjoner, osv, men til andre kilder. Bibelens bud og befalinger blir sett på som trivielle forslag, i beste tilfelle. Ofte går man til sin intuisjon og hva som føles rett for å bestemme seg i livets mange spørsmål. Som syndige mennesker formet av et samfunn som elsker synd burde kristne vite bedre enn å sette seg selv som øverste instans.

2) Vi søker innover, når vi burde søke oppover

«Hvorfor bruke Bibelen når man kan ha direktekontakt med Gud?» var det en som spurte meg retorisk. Spesielt i det karismatiske miljøet, men også ellers, er tanken om å høre «Guds stemme» svært fremtredende. Mange synes det er mye mer spennende enn Guds stemme i Bibelen. (Jeg sier ikke at det trenger å være feil å “høre Guds stemme”. Det kommer an på hva som ligger i uttrykket.)

Bill Johnson er en mann for denne tiden når han anbefaler oss å søke inn i oss selv og gå utover Bibelen.

«Når vi lærer å motta fra vår ånd, lærer vi hvordan vi kan bli ledet av Ånden.»

«Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!»

3) Vi tror at læren er tørr, mens den egentlig er en kilde til liv

Denne overfladiske holdningen til Guds Ord leder naturligvis til usikkerhet og/eller manglende fokus på bibelsk lære.

Når vi ikke gir nøye akt på læren, og all teologien vår er basert på begreper som «kjærligheten» eller «Jesus» så er det ikke rart at vi ledes inn i en usunn økumenikk. I Bergen, som i resten av verden, inngår protestanter allianser med katolikker. Nå nylig fridde pave Frans til Kenneth Copeland og trosbevegelsen. Samtidig ser man en fellesreligiøs bevegelse der såkalte kristne ber sammen med muslimer, jøder, hinduer, nyreligiøse osv.

I denne post-reformatoriske, relativistiske og økumeniske tiden er det kanskje ikke rart at folk er ukritiske til det Bill Johnson sier?

4) Vi fjerner kritisk sans, i stedet for å våke og vokte

Den ukritiske holdningen er kanskje spesielt sterk i karismatiske kretser hvor en ofte blir opplært til å fjerne kritisk sans (i alle fall med tanke på det som skjer i deres eget miljø).

En begrunnelse som spesielt fremholdes er at man ikke må begrense Gud. Derfor kan i teorien alt være fra Gud. Uansett hvor støtende oppførsel eller lære så kan man ikke stoppe det i fare for at man begrenser Gud.

Feilernæring kan være livsfarlig, og når man blir hjernevasket til å fjerne kritisk sans åpner man opp for døden. Derfor er det Bibelen formaner oss om og om igjen til å våke, be, kjempe og motsi dem som som kommer med annen lære.

5) Vi har som oftest noe å lære

Det skal også nevnes at folk ser sanne bibelske aspekter i denne bevegelsen som beklageligvis ofte mangler hos mer tradisjonelle kristne forsamlinger.

Jeg skjønner godt at man kan bli imponert over følelsene, tilsynelatende mirakler og kjærligheten i dette miljøet. Spesielt hvis man kommer fra et livløst «kristent» miljø der det ikke er noen begeistring, kjærlighet og lite eller ingen forkynnelse om det kristne livet.

6) Illevarslende symptomer

Mangelen på bibelfokus, bibeltroskap og bibelsk praksis kan være symptomer på at en ikke er født på ny (1. Joh. 4:6). Jeg frykter at dette er hovedårsaken til at Bethel-bevegelsen omfavnes.

Gud sier at hans disipler vil bli i Hans Ord og følge Hans bud (Joh. 8 og 14), mens de falske kristne ikke vil tåle Hans lære, men søke nye lærere med andre lærdommer (2.Tim. 3-4).

Vi bedriver selvskading når vi hører på «profeter» og «stemmer» i stedet for Guds sikre ord. Vi bedriver selvskading når vi forkynner herlighetsteologi i stedet for det bibelske evangeliet med tale om synd, kors og omvendelse. La oss ikke være et ekko av de falske profetene som bare profeterer fred og sier at Gud har behag i mennesker som lever i synd (Jer. 6:13-14, Mal. 2:17). La oss stå fast på det sikre grunnfjellet – Jesu ord (Mt. 7:24) – og forkynne derfra.

Det grunnleggende

Det grunnleggende spørsmålet er: Hvordan forholder vi oss til Bibelen – Guds ord (våkn opp, det er Guds ord!) – og Hans evangelium?

Alle sanne bevegelser bringer Guds folk tilbake til Guds ord og det rene evangeliet. Fordi troen har blitt overgitt en gang for alle av de sanne apostlene (1. Kor. 4:6; Jud. 3). Falske bevegelser er kjent for å ta oss til «det nye». Holdningen som forfektes av Bethel og Johnson er det som Guds Ord sier kan føre folk vill (2. Kor. 11; Ordspr. 14:15; Ef. 4:14f).

I tillegg kan dere lese denne artikkelen av Martin Hjellvik: Advarsel mot Bethel og Jesusfellesskapet

 

Advertisements