En velkjent bibelhistorie fra israelittenes vandring i ørkenen etter at Moses hadde ledet dem, ved Herrens hjelp, ut av Egypt står å lese i 1. Mos 21:4-6:

Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.

Seraphim Chart

 

Serafslanger

Hva slags slanger var det Gud sendte inn blant israelittene? Dette er et spørsmål som de fleste av oss ikke tenker så mye over annet enn at vi tenker oss at det er en type svært giftige slanger. De fleste av oss ser for oss at dette er slanger som snoker seg langs bakken, men det er interessant å prøve å finne ut hva slags slanger dette er og om Bibelen gir en mer detaljert beskrivelse av dem.

Slangen har nok mest sannsynlig fått navnet sitt fra de himmelske vesenene serafene. Jesaja 6:2 beskriver serafene slik: Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. Det kommer tydelig frem at dette var flygende vesener. Derfor er det interessant å lese i Jesaja 14:29: Gled deg ikke, du Filisterland, over at staven som slo deg, er brukket. For av slangens røtter kommer en giftig orm, og frukten blir en flygende seraf. Enda en bekreftelse på at det er snakk om flygende reptiler leser vi i Jesaja 30:6:  Budskap om dyrene i Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, løver og løvinner, hoggorm og flygende serafslanger fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter på kamelpukler til et folk som ikke kan hjelpe.

For en dypere analyse av dette, der man går igjennom skriftlige kilder og ordene som den hebraiske grunnteksten bruker, vil jeg anbefale å lese denne artikkelen (engelsk):

The Fiery Flying Serpent

Dette er svært interessante opplysninger sett fra et «ung jord kreasjonistisk» ståsted. Dvs. fra de av oss som tror på en Gud som er Skaper og at skapelsesberetningen i Bibelen er historisk sann. Serafslangene kan være en referanse til en Pterodactyls, en flygende dinosaur (pterosaur), slik som Pterdanodon, Rhamphorhynchus eller Ornithocheirus.

For å forstå mer av dette bør vi lese denne artikkelen:

Hva var det som hendte med dinosaurene

Kobberslangen

Vi leser videre i 1.Mosebok 21:7-9:

Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»  Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve. 

Disse giftige slangene drepte mange av israelittene som klaget over Guds bestemmelser. Dette fikk israelittene til å komme til Moses for å bekjenne sin synd til ham. De angret på deres opprør mot Gud og ba om å bli reddet fra den sikre død. Moses ba til Gud på vegne av sitt folk og Herren skaffet til veie en kur. Kobberslangen ble holdt oppe i luften av en stang, og alle som var blitt bitt og så på den, ble helbredet. Hele denne beretningen er et bilde på vår frelse i Jesus Kristus.

På grunn av vår synd er alle mennesker «forgiftet» og er klare for den evige fortapelsen i Helvetet. Men Gud frembrakte en vei for å slippe unna fortapelsen gjennom Jesus Kristus. Israelittene i ørkenen så deres egen synd, bekjente synden og vendte seg mot Gud for en løsning. Og alt de trengte å gjøre var å se opp på kobberslangen for å bli helbredet. På samme måten er det når vi bekjenner vår synd til Gud. Vi mottar også helbredelse ved å se på Jesus og tro på ham. Jesus bekrefter dette i Johannes kapittel 3: 14-16 når han forklarer veien til Himmelen for fariseeren Nikodemus:

Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Sannelig var kobberslangen, som ble løftet opp av Moses, et framtidsbilde av hva Jesus ville gjøre for menneskeslekten ved å sikre evig liv i Himmelen for de som tror på ham.

Les mer: Moses-Israels leder-Et framtidsbilde av Jesus

Guds gode gaver kan bli gjenstand for avgudsdyrkelse

Kobberslangen – Når gode slanger blir onde

En del av historien om kobberslangen er ikke så kjent, nemlig at kobberslangen ble tatt vare på av israelittene og at den ble ofret til. Dette leser vi om i 2. Kongebok 18:3-4:

Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort. Han nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Kobberslangen som Moses hadde laget, knuste han. Helt til den tid hadde israelittene tent offerild til slangen. De kalte den Nehusjtan.

La oss nå se hvilke tanker Knut Kåre Kirkholm, høgskolelektor ved Fjellhaug internasjonale høgskole har å si om det som skjedde:

I 4 Mos 21:5-9 møter vi en liten fortelling om Israelsfolket i ørkenen. Som så mange andre ganger retter de sin anklagende pekefinger mot Gud. Deres synd får sin straff. Gud sender serafslanger med død i giftkjertlene.

Vi leser om en forunderlig frelse – en kobberslange som heves opp og helbredelse som er å finne ved å kaste et blikk på den.

Slangene var et uttrykk for Guds forbannelse. Kobberslangen er et uttrykk for Guds velsignelse. Vi kan trygt kalle det for en god slange. En slange sendt av Gud.

Når prøvelsen er over og folket er på beina igjen, må en eller annen ha sagt. “Dette er en god slange. Vi må ta vare på den”. Og så må det ha vært noen som tok den ned. Antakeligvis pakket de den inn i et teppe eller noe i den retning. Så har de tatt den med seg.

Denne slangen må noen ha hatt ansvaret for å bære med seg. Når Moses holder sin tale i 5 Mosebok, har antakeligvis slangen ligget innpakket i et telt. Da folket krysset Jordan og inn i det lovede land var det noen som bar kobberslangen. Den var med i krigene vi leser om i Josvas bok. Den overlevde den lange og turbulente dommertiden. Noen må ha passet på den. Far har overgitt den til sin sønn. “Sønn, dette er en god slange. Den frelste tippoldefar fra serafslangebittet i ørkenen. Du må ta godt vare på den. Den er et uttrykk for Guds velsignelse”. Og så har sønnen gjort det. Gjennom et langt liv har han passet på slangen. Og deretter har han gitt den videre. Kanskje var det en familie i Israel som hadde et særlig ansvar for slangen?

Da Salomo bygde templet vel 500 år senere var det noen som kom på at det kunne være en god idé å plassere slangen der. Der lot de den stå som en påminnelse om Guds frelse. Og når far og sønn kom til templet for å tilbe under en av høytidene har de kanskje snakket sammen om slangen.

– Far, se den slangen der!

– Ja, min sønn, det er litt av en slange.

– Men, far, hvorfor står det en slange her?

– Jo, nå skal du høre, gutten min. For mange hundre år siden, da våre forfedre vandret i ørkenen…

Og så fortalte kanskje en israelsk far sin sønn om hvordan Gud frelste folket fra serafslangene. Det ble en ypperlig anledning til å lære opp neste generasjon.

Men så må noe ha skjedd. På ett eller annet tidspunkt begynte folket å brenne røkelse for slangen. Symbolet for Guds frelse blir gjenstand for tilbedelse. I stedet for å takke Gud, takket de slangen. Den gode slangen var blitt dårlig. Den var blitt en avgud. Den var blitt en kilde til undergang.

I 1 Kong 18:1-6 leser vi om kong Hiskia. Han overtok etter en ugudelig far, men slo inn på en annen kurs. Et omfattende reformarbeid ble utført i hans regjeringstid. All avgudsdyrkelse måtte renses ut av landet. I vers 4 leser vi at han knuste kobberslangen. Han måtte det. For den hadde tatt plassen Herren skulle ha.

Vi har også slike slanger. Det gjelder også vi som har en luthersk-roseniansk NLM-bakgrunn. Mye godt har skjedd og skjer gjennom NLMs arbeid. Vi har mye å være takknemlige og glade for. Samtidig må vi lære av historien om kobberslangen. For med tid og stunder ble den en avgud. Hiskia identifiserte denne avguden og grep inn. Slangen måtte knuses og males til støv. Den var blitt livsfarlig.

Hvordan ser våre slanger ut?

Reklame