Av Matt Slick  ved Christian Apologetics and Research Ministry

Hva er Bibelen?

Bibelen er en samling av 66 bøker skrevet av ca. 40 forfattere, på tre forskjellige språk, på tre forskjellige kontinenter, over en periode på 1600 år. Bibelen krever å være inspirert og uten feil. Det betyr igjen at Bibelen krever  å være fra Gud og at den er uten feil i alt den inneholder.

Bibelen inneholder mange forskjellige skrivestiler slik som poesi, fiksjon, historie, lov og profetier og må forstås i den sammenhengen. Den er kilden til den kristne tro, fordi Bibelen inneholder Guds ord og hvordan den kristne skal anvende dette på livet sitt.

Enkelt sagt beskriver Bibelen opprinnelsen av mennesket i Edens have, hvordan mennesket syndet og mistet fellesskapet sitt med Gud. Den beskriver videre hvordan Gud kallte et spesielt folk for seg selv, israelittene. Han lovet Israelittene en Messias i fremtiden som skulle gjennopprette menneskets forhold til Gud. Bibelen er en fortelling om hvordan Gud igjennom historien fullfører sine profetiske erklæringer angående Jesus. Jesus ble født av en jomfru, døde på korset, og betalte for synd, akkurat slik som Bibelen profeterte i Det gamle testamentet og som ble fullført i Det nye testamentet.

Kort sagt så peker Bibelen hen til Jesus. “Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om meg.” (Joh 5:39)

Videre lærer Bibelen oss at tilgivelse for våre synder kan kun fåes igjennom Jesus alene. “Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke gitt noe annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker som vi kan bli frelst ved” (Apg 4:12)

Noen sier at Bibelen ikke er noe annet enn en samling historier. Men det kan ikke være riktig, for den inneholder stor visdom og sannheter som har blitt verifisert igjennom historien som riktige. De historiske fortellingene er eksakte uten feil. Fakta er at arkelogien demonstrerer gang på gang hvor riktig Bibelen er når det gjelder steder og hendelser i Bibelen.

Det gamle testamentets bøker skrevet av profeter som Moses, David, Jesaja osv.

Mosebøkene– fem bøker:

1-5 Mosebok

Historiske bøker:

Josva, Dommerne, Ruth, 1. Samuel, 2. Samuel, 1. Kongebok, 2. Kongebok, 1. Krønike, 2. Krønike, Esra, Nehemja og Esters bok

Poesi – fem bøker:

Job, Salmene, Forkynneren, Høysangen

Profetiske – 17 bøker:

Store profeter. Jesaja, Jeremia, Klagesangene, Esekiel, Daniel

Mindre profeter Hosea, Joel, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja, Malaki

Det nye testamentets bøker skrevet av de som kjente Jesus eller var under rettledning av de som kjente ham.

Historiske bøker – fem bøker:

Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Apostlenes gjerninger

Paulus epistler – 13 bøker:

Brevene til :Romerne, 1. Korinterne, 2. Korinterne, Galaterne, Efeserne, Filipperne, Kolosserne, 1. Tessalonikerne, 2. Tessalonikerne, 1. Timoteus, 2. Timoteus, Titus, Filemon

De andre epistlene – 9 bøker:

Hebreerne, Jakob, 1. Peter, 2. Peter, 1. Johannes, 2. Johannes, 3. Johannes, Judas, Johannes åpenbaring

stolebibelen1

Kan vi virkelig stole på Bibelen?

Et av de viktigste spørsmålene som ikke-kristne stiller, om de vurderer kristendommen, er om man kan stole på Bibelen. Kan vi stole på Bibelen? Om den har blitt korrumpert kan vi ikke stole på hva som tillegges Jesus av ord og gjerninger. Så, kan vi stole på Bibelen eller ikke?

Jo, Bibelen er til å stole på. De originale skriftene av Bibelen har blitt borte. Men før de ble borte ble de kopiert. Disse kopiene var utrolig nøyaktige, meget omhyggelige og meget presise. De menneskene som skrev dem var meget hengivne til Gud og til arbeidet med å skrive av. De var meget omhyggelig når de skrev av de originale manuskriptene. Denne avskriftsmetoden er så nøyaktig og så presis at Det nye testamentet alene regnes av forskere for å være 99.5% ordrett. Det betyr at i de 6000 greske kopiene (Det nye testamentet ble skrevet på Gresk) og i tillegg de 21000 kopiene på andre språk er det bare en halvpart av én prosents variasjon. Av disse små variasjonene kan størstedelen rettes opp ved at man sammenlikner med andre kopier som ikke har disse typografiske feilene eller simpelthen ved å lese det hele i sammenheng. Du skal vite at feilskriftene forekommer som gjentagelse av ord, stavelser, eller utelatelse av et enkelte ord. Dette har sannsynlig hendt mens den som kopierte lot blikket gå mellom de forskjellige linjene i manuskriptet. Variasjonene er meget små. Ikke noe influerer læresetningenes sannhet, og Kristi ord og gjerninger er formidlet til oss med utrolig nøyaktighet.

Bibelen er så utrolig nøyaktig fra originalmanuskriptet til nåværende kopier at om man sammenlikner dem med hvilket som helst av andre gamle skrifter ligger Bibelen lysår foran de andre med hensyn til antall manuskripter og nøyaktighet.  Om Bibelen skulle sies å være unøyaktig ville det være nødvendig å forkaste skriftene til Homer, Platon og Aristoteles som unøyaktige siden de er på langt nær så vel bevart som Bibelen.

Bibelen ble skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, så den er nøyaktig og sann og representerer historiske hendelser. Når vi ser på Det nye testamentet forstår vi at det var skrevet av mennesker som kjente Jesus eller som stod under direkte veiledning av de som gjorde det. De skrev ned hva de så. De skrev om Jesus oppstandelse. De skrev ned hans mirakler og hva han sa. Det hele beror på om du tror eller ikke tror hva Bibelen sier om Kristus. Tror du?

stolebibelen3

Er Bibelen alene tilstrekkelig for åndelig sannhet?

Ifølge Den romersk katolske kirke er Den hellige tradisjon sammen med Bibelen, grunnlaget for all åndelig sannhet. Fra denne kombinasjonen har de laget mange doktriner som de fremholder er sanne og bibelske, men som fornektes av protestantene: dyrkingen av Maria, bot, avlat, skjærsilden, bønn til helgener osv. Protestantene godtar ikke disse doktrinene og Den hellige tradisjon. De holder fast ved ”Sola Scriptura” eller Skriften alene. Katolikkene utfordrer dette og spør om Sola Scriptura er bibelsk?

Bibelen sier ikke: ”Ikke bruk tradisjon” eller ”Skriften alene er nok ”. Men Bibelen sier heller ikke ”Treenigheten er tre personer i én Gud”, likevel er dette en grunnleggende læresetning i kristendommen. 2 Tim 3:16 sier at Skriften er inspirert og nyttig til opplæring og irettesettelse. Skriften selv slår fast at Skriften er nyttig og tjenlig som tilrettevisning, ikke tradisjoner. Men Bibelens kommentarer om tradisjon sier at man skal lytte til tradisjon, men advarer også dersom tradisjonen opphever evangeliet. Det skal vi se på her.

Når vi diskuterer om Bibelen alene er tilstrekkelig, er det flere poeng som må gjøres:

1) Metoden til NTs forfattere (og Jesus også) når det dreide seg om åndelige sannheter var å vise til Skriftene som den endelige autoriteten. Ta Jesu fristelse, Matteus 4, som eksempel. Djevelen fristet Jesus og Jesus brukte Skriftens autoritet, ikke tradisjon, ikke engang sin egen makt som den autoritative kilde for å målbinde djevelen. For Jesus var Skriften nok og tilstrekkelig. Om det fantes ett sted i NT hvor tanken på å bruke utenom-bibelsk åpenbaring eller tradisjon som argument så ville denne anledningen vært perfekt til å demonstrer dette. Men Jesus gjør ikke det. Hans viste til Skriftene. Skulle vi gjøre det annerledes etter å ha sett hans inspirerte og perfekte eksempel?

NTs forfattere viser stadig til Skriften som autoritet for hva som er bibelsk lære og hva som ikke er det. Mat 21:42; Joh 2:22; 1Kor 15:3-4; 1 Pet 1:10-12; 2:2; 2 Pet 1:17-19 osv.  Og selvsagt, Paulus sier i Apg 17:11:”Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.” Paulus roser dem som undersøker Skriften for å teste hva som er sannhet. Han roste dem ikke for å bruke tradisjonen. Av dette skjønner vi at Jesus og apostlene viste til Skriften som autoritet for å avgjøre hva som er åndelig sant og ikke tradisjoner. I virkeligheten er det Skriften som tilbakeviser menneskelige tradisjoner i mange tilfelle.

2) Det trenges ikke at Skriften har en uttalelse som: ”Bibelen alene skal brukes for all åndelige sannhet” for at Sola scriptura skal være riktig. Mange av doktrinene i Bibelen er ikke eksplisitt uttrykt, likevel har de blitt trodd på og lært av kirken. Som eksempel: det finnes ikke noe uttalelse i Bibelen som sier at det finnes en Treenighet, eller at Jesus har to naturer (Gud og menneske) eller at Den hellige ånd er den tredje parten i guddommen. Likevel er hver av disse uttalelsene oppfattet som sanne doktriner av kristendommen, fordi de kommer fra bibelske utredninger. Så for katolikkene å forlange kapitel og vers for å bevise at Sola Scriptura er sann, er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med bibelske eksegetiske prinsipper.  Katolikkene godtar læresetningene om Treenigheten, den hypostatiske unions osv. uten at det er eksplisitt sagt i Bibelen.

3) Når katolikkene viser til Bibelen for å autorisere Den hellige tradisjon viser de at Bibelen er overordnet Den hellige tradisjon, for det lavere velsignes av det overordnede (Heb 7:7) Om Bibelen hadde sagt at man ikke skal tro på Den hellige tradisjon ville den romersk katolske tradisjonen øyeblikkelig bli ugyldiggjort. Om Bibelen sa stol på Den hellige tradisjon ville Bibelen gitt autoritet til den og Den romersk katolske kirke ville sitere Skriften for å vise dette. I alle tilfelle er Bibelen den endelige autoritet og er derfor Den hellige tradisjon overordnet. Det betyr igjen at Den hellige tradisjon ikke er likestilt med Bibelen i autoritet.

Om Den hellige tradisjon er ufeilbar og inspirert som den sies å være, da ville den være lik med Bibelen. Men Guds ord sier ikke at Den hellige tradisjon er ufeilbar eller inspirert slik som den sier om seg selv (2 Tim3:16).  Å kreve at Den hellige tradisjon er lik med og i overensstemmelse med Bibelen, gjør den ikke til det. Videre om Den hellige tradisjon var likestilt med Bibelen kaster den døren åpen for enhver tilfeldig doktrine. Siden menneskets tradisjoner endrer seg med tiden, vil det å bruke tradisjon som en avgjørelse for åndelige sannheter gjøre at over tid, vil nye doktriner som ikke finnes i Bibelen bli lagt til og det er nøyaktig det som har hendt i katolisismen: Skjærsilden, be til Maria, avlat, bot osv. Videre, om man kan bruke tradisjon som kilde for doktriner som ikke er uttrykt i Bibelen hvorfor skulle da mormonene ta feil når de sier at også de har en tilleggs åpenbaring?

4) Om Bibelen ikke brukes for å verifisere og teste Den hellige tradisjonen så er Den hellige tradisjonen helt uavhengig av Guds ord. Og om den er uavhengig av Skriften, hvilken rett har den da til å eksistere som en autoritative åndelig kilde likeverdig med Bibelen? Hvordan vet vi hva som er sant og ikke sant i Den hellige tradisjon dersom det ikke eksisterer noen inspirert veileder som vi kan prøve den mot? Om Den romersk katolske kirke sier at den inspirerte veileder er Den romersk katolske kirke, begår den feilen ved å resonere i sirkel. Den biter seg selv i halen. Med andre ord sier den at Den romersk katolske kirke er inspirert fordi Den romersk katolske kirke er inspirert.

5) Den hellige tradisjon blir automatisk ugyldig dersom den motsier Bibelen, og det gjør den. Selvsagt sier katolikkene at den ikke gjør det. Men den katolske lære om Skjærsilden, bot, avlat, bønn til Maria osv. finnes ikke i Bibelen. Slike oppfatninger og praksis får man ikke ved å lese Bibelen. Derfor har Den romersk katolske kirken lagt Den hellige tradisjon til Guds åpenbarte ord, og så har de trukket ut av Bibelen de versene som kan vris til å støtte doktrinen om hellige tradisjon.

Katolske apologeter vil si at både Bibelen og Den hellige tradisjon er likestilt i autoritet og inspirasjon, og å sette den ene over den andre er en gal sammenlikning. Men med hvilken autoritet sier Den katolsk kirken det? Er det fordi den krever å være den sanne kirken og nedstamme fra de opprinnelige apostlene? Å komme med slike krav betyr ikke at de automatisk er sanne. Selv om det skulle være sant, er det ingen garanti for at rekken av kirkeledere var immune for feil. Vi så alt Peter gjorde feil og han ble irettesatt av Paulus i Gal 2. Er de katolske kirkelederne bedre enn Peter?

La oss fortsette: er det pga. tradisjon at de autentiserer Den hellige tradisjon? Om det er slik, er det ikke mulig å sjekke om det er riktig. Er det noen sitater fra enkelte kirkefedre som sier at man skal følge tradisjonen? Om det er slik, gis disse kirkefedre samme autoritet som og sidestilles med Bibelen. Er det fra Bibelen? Om det er slik har Den hellige tradisjon lavere autoritet enn Bibelen selv, siden Bibelen brukes til å autorisere den. Eller er det fordi Den katolske kirke krever at den er instrumentet Gud bruker for å meddele sin sannhet? Om det er så har Den katolske kirke plassert seg over Skriften.

6) Ett av mistakene gjort av katolikkene er å anta at Bibelen skriver seg fra Den hellige tradisjon. Dette er falsk lære. Kirken anerkjenner ganske enkelt de inspirerte skrifter i Bibelen. De er i og av seg selv autoritative. Forskjellige tradisjoner i kirken tjener bare til å anerkjenne hva som er fra Gud. Å si at Bibelen skriver seg fra Den hellige tradisjon er å gjøre Bibelen lavere enn tradisjonen. Som det sies i Heb 7: det lavere velsignes av det høyere, men slik kan det ikke være, siden Den katolske kirken bruker Bibelen til å autorisere dens tradisjon.

Konklusjon:

Siden Bibelen er den endelige autoriteten bør vi se til den som den øverste og ufeilbare kilde til åndelige sannheter.

Om Bibelen anerkjenner Den hellige tradisjon er det greit. Men om den ikke gjør det, vil jeg velge å stole på Bibelen alene. Siden Bibelen ikke anerkjenner Den hellige tradisjon sammen med bønn til Maria, bønn til helgener, bot, skjærsild osv. burde heller ikke kristne gjøre det.

Svar på innvendinger mot konklusjonen:

  1. Bibelen kommer fra Den romersk katolske kirkes tradisjon.
  • Dette er et dobbelt problem. For det første er tradisjon generelt sagt, enhver ting som den kristne kirke gir videre og behøver ingen inspirasjon. Men Den romersk katolske kirke legger slik alminnelig tradisjon under Den hellige tradisjon. Men dette er en feilslutning av en tvetydighet. Med andre ord, betydningen av ordet tradisjon blir endret mellom første og annen bruk av ordet. Det finnes ikke noe bevis for at Den romersk katolske kirkes tradisjon er inspirert. Men det finnes mange bevis på at den tar feil, særlig når man sammenlikner med Bibelen de tingene den har åpenbart (Skjærsilden, Maria tilbedelsen, bot, avlat osv). Slike doktriner finnes ikke i skriften, men direkte motsier Skriften.
  • Påstanden sier at Den romersk katolske kirken laget Bibelen. Det gjorde den ikke. Gud skapte Bibelen og den kristne kirke anerkjenner Guds ord (Joh 10:27) og tilslutter seg til hva Gud allerede har forfattet. Å si at Den romersk katolske kirke gav oss Bibelen er å si at Den romersk katolske kirke kan fortolke den slik den vil. Dette er problematisk fordi hvordan kan vi da kontrollere hva Den romersk katolske kirken sier?
  1. Den hellige tradisjon er en guddommelig åpenbaring og lik med Skriften.
  • I beste fall er dette bare et krav som ikke kan vises som falskt ved å sammenlikne de åpenbaringene som angivelig er gitt igjennom Den hellige tradisjon med Guds ord. Som nevnt ovenfor er det mange doktriner som er funnet på av folk som ikke finnes i Guds ord og i verste fall motsier de Ordet.
  • Bibelen sier klart fra at Guds ord er guddommelig innåndet og er inspirert. Det finnes ikke noe slikt krav for tradisjon. Selv om Bibelen sier at vi skal følge tradisjon gir den også en advarsel mot det. Derfor kan tradisjon ikke være inspirert om Gud gir oss en advarsel mot å følge den.
  • Bibelen er for tradisjon hvor den støtter apostlenes lære (2 Tes 2:15) og er i overensstemmelse med bibelske åpenbaringer. Og den er imot tradisjon når den bryter med Guds bud (Mat 15:3). I Jesu egne ord er tradisjon, ikke å bryte eller motsi Guds bud. Med andre ord, den skal være i harmoni med bibelsk lære og ikke motsi denne på noen måte. Bibelen forteller oss klart at den er standarden for sannhet. Vi skal ikke gå utenfor det Bibelen sier. ”Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.” (1 Kor 4:6)
  1. Heb 7:7 er ikke om Skriften, men om mennesker og kan ikke bli brukt til å bevise at Den hellige tradisjon er lavere enn Bibelen.
  • Det er sant at Heb 7:7 dreier seg om mennesker og ikke bare om Skriften, men det er mer i teksten enn bare mennesker (Heb 7:4-10)

”Legg merke til hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, gav tiende av det beste krigsbyttet. Riktignok skal de av Levis sønner som blir prester, etter loven ta tiende av folket, altså av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. Nå kan ingen nekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner. Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det én som får det vitnesbyrd at han lever. Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende. For som ennå ufødt ætling var han i sin stamfars lend da Melkisedek gikk i møte med Abraham.”

Forfatteren av Hebreerbrevet nevner forskjellig konsepter så vel som historiske fakta. Han nevner å gi tiende, avkom av Abraham, det mindre velsignes av det høyere, autoritet og Føderal Ledelse. Det er konseptet om at det overordnede velsigner det underlagte som har blitt undersøkt i denne artikkelen. Vi vet at det er et prinsipp at den med høyere autoritet velsigner den med lavere autoritet. Kan ikke det samme prinsippet brukes på spørsmålet om Den romersk katolske kirkes krav om at Den hellige tradisjon er autoritative sammenliknet med Skriften? Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke? Når alt kommer til alt viser Den romersk katolske kirke til Skriften for å understøtte den hellige tradisjon. Når den gjør det underlegger den seg selv til Skriftens autoritet for å avgjøre om prinsippet er sant.

 

Relaterte artikler:

Hvordan lese og forstå Bibelen?

Den Katolske Kirkes mørke hemmeligheter

Den treenige Gud – bibelsk sannhet eller hedensk tankegods?