Kan en kristen miste sin frelse?

Før vi svarer på dette spørsmålet, må vi først definere hva begrepet «kristen» betyr. En «kristen» er ikke en person som nettopp har bedt en bønn, løftet opp hånden i kirken eller vokst opp i en kristen familie. Selv om hver av disse tingene kan være en del av den kristnes opplevelse, er det ikke det som «skaper» en kristen. En kristen er en person som i tro mottok og fullt ut satte sin lit til Jesus Kristus som sin eneste frelser.

«For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3:16)

«For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 16:31)

«For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.» (Efeserne 2:8-9)

Så med denne definisjonen i tankene, må vi da spørre oss selv om en kristen kan miste sin frelse? Den beste måten å svare på et så utrolig viktig spørsmål på er kanskje å undersøke hva Bibelen sier om øyeblikket vi blir frelst og å se nærmere på hva det vil si å miste frelsen. Her er noen eksempler:

En kristen er en ny skapning. «Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.» (2. Korinter 5:17). Dette verset snakker om at en person blir en helt ny skapning, fordi han er «i Kristus». Hvis en kristen skulle miste sin frelse, måtte den nye skapningen annulleres og omgjøres.

En kristen er forløst. «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk.» (1. Peter 1:18-19). Ordet «forløst» refererer til at et kjøp er foretatt og at en pris er betalt. Hvis en kristen skulle være i stand til å miste sin frelse, ville Gud selv måtte gi tilbake det han har kjøpt med Kristi dyrebare blod.

En kristen er rettferdiggjort. «Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» (Romerne 5:1) Å «rettferdiggjøre» betyr å «erklære rettferdig». Alle som har mottatt Jesus Kristus som Frelser er «erklært rettferdige» av Gud. Hvis en kristen skulle være i stand til å miste sin frelse, måtte Gud bryte løftet sitt, og «ikke-erklære» det han tidligere hadde erklært.

En kristen har løftet om det evige liv. «For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3:16). Evig liv er løftet om en evighet (for alltid og alltid) i himmelen med Gud. Gud gir oss dette løftet, «tro, og du vil få evig liv.» Hvis en kristen skulle miste sin frelse, ville det evige liv måtte tas fra ham. Hvis en kristen blir lovet evig liv, hvordan kan Gud da bryte dette løftet ved å ta bort evig liv igjen?

En kristen er garantert herliggjørelse. «Og dem som Han forut har bestemt, dem har Han også kalt. Og dem Han har kalt, dem har Han også rettferdiggjort. Og dem Han har rettferdiggjort, dem har Han også herliggjort.» (Romerne 8:30). Som vi lærte i Romerne 5:1, er du rettferdiggjort i det øyeblikket du blir frelst. I følge Romerne 8:30 garanterer Gud herliggjørelse til alle dem som han rettferdiggjør. Herliggjørelse refererer til at den kristne mottar et perfekt oppstandelseslegeme i himmelen. Hvis en kristen kan miste sin frelse, så er Rom 8:30 feil, for Gud kunne ikke garantere at alle de som han har forutbestemt, kalt og gjort rettferdige, også skulle herliggjøres.

Mange andre eksempler på ting som skjer i det øyeblikket man blir frelst kan gis. Men selv disse få eksemplene gjør det helt klart for oss at kristne ikke kan miste sin frelse. Det meste, om ikke alt, av det Bibelen sier skjer med oss ​​når vi mottar Jesus Kristus som Frelser, ville bli ugyldig hvis man kunne miste frelsen. Frelsen kan ikke omgjøres. En kristen kan ikke gjøres «ikke-ny». Man kan ikke reversere forløsning. Evig liv kan ikke gå tapt, og fortsatt regnes som evig. Hvis en kristen kan miste sin frelse, må Gud svikte Ordet sitt og ombestemme seg – to ting Bibelen forteller oss at Gud aldri gjør.

De mest brukte innvendingene mot troen på at en kristen ikke kan miste sin frelse er:

1) Hva med de som er kristne og velger å leve et fortsatt umoralsk liv?

2) Hva med de som er kristne, men som velger å forkaste troen og fornekte Kristus?

Problemet med disse to innvendingene er uttrykket «som er kristne». Bibelen sier at en sann kristen ikke vil velge å leve et umoralsk liv. «Hver den som blir i Ham, synder ikke. Hver den som synder, har verken sett Ham eller kjent Ham.» (1. Johannes 3:6). Og Bibelen erklærer at enhver som velger å forlate troen viser at han ikke var en kristen til å begynne med. «De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.» (1. Johannes 2:19). Derfor holder ingen av disse to innvendingene mål. Kristne lever ikke et fortsatt umoralsk liv, de forkaster heller ikke troen, og de fornekter heller ikke Kristus. Slike handlinger beviser at de ikke ble forløst til å begynne med.

Nei, en kristen kan ikke miste sin frelse. Ingenting kan skille en kristen fra Guds kjærlighet. «For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 8:38-39). Ingenting kan rive en kristen ut av Guds hender. «Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd. Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd.» (Johannes 10:28-29). Gud er både villig og i stand til å garantere og bevare frelsen Han har gitt oss. Judasbrevet 24-25 sier: «Men Han som har kraft til å bevare dere fra å snuble og til å framstille dere ulastelige framfor sin herlighet med umåtelig glede, Gud, vår Frelser, som alene er vis, skal ha ære og majestet, herredømme og makt, både nå og i alle evigheter! Amen.»

(Oversatt fra nettstedet http://www.gotquestion.org)

Tillegg:

Etter at artikkelen har ligget ute en stund føler jeg behov for å legge til noe. Det har vært veldig mange kommentarer, og ser nok at artikkelen kan være noe mangelfull. Vi har to fallgruver; på den ene siden arianismen som mener at gjerninger er medvirkende til din egen frelse og at du derved kan miste frelsen. På den annen side har du Kalvinismen som i sin mest ekstreme versjon mener at mennesker på forhånd er utvalgt til frelse, så om de har lært Kristus å kjenne eller ikke har ikke noe betydning. Et utvalgt menneske kan ifølge dem ikke miste sin frelse. Det finnes et tredje syn, som jeg tilhører. Det er at man ikke kan miste frelsen, men gjerninger betyr noe, da mtp Kristi domstol. 

Da vi ved tro tok imot Jesus som Herre i våre liv, fikk vi den Hellige Ånd. Vi ble plassert i Himmelen og fikk retten til å kalle oss Guds barn. Så i dag er ikke Jesus Guds enbårne Sønn. Vi troende, gjenfødte kristne er også blitt Guds sønner og døtre. Vi trenger ikke be om tilgivelse. Vi er allerede tilgitt, en gang for alle. Å bekjenne sine nederlag for Herren er noe helt annet. Paulus ramser opp synd og syndig oppførsel og avslutter med «slik VAR også dere engang». Selv om vi tabber oss ut og vanærer Herren daglig, så er vi ikke syndens slaver mer. Vi er satt fri. Sønnen har frigjort oss. Skyldbrevet ble for alltid tatt bort da det ble naglet til korset! 

«Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd, er syndens slave. Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.» (Joh. ‭8:34-36‬)‬‬ 

Vi er ikke syndens slaver mer. Vi har fått barnekår akkurat slik Sønnen har barnekår hos sin Far. Også vi blir i huset til evig tid…….Når vi virkelig har tatt dette innover oss…DA blir vi virkelig fri……. 

«Ved dette er kjærligheten gjort fullkommen blant oss: At vi kan ha frimodighet på dommens dag. For som Han er, slik er vi i denne verden.» (1:Joh. ‭4:17‬)‬‬ 

Tenk det…….Vi er Guds barn. FOR SOM HAN ER, SLIK ER VI I DENNE VERDEN…..Vi ER som Ham i denne syndige verden og ved våre svikefulle liv. 

Det er dette som er å eie Guds fred og leve i Kristi frihet. Ingen som er Guds barn skal leve i frykt for å kunne bli kastet ut av Himmelen ved dårlig oppførsel…….Frykt hører ikke Guds barn til…! 

«Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har straffen i seg. Den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten.» (1.Joh.‬ ‭4:18‬)‬‬ 

«Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke. Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde. Vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, for at vi skal kjenne Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er Den Sanne Gud og det evige livet.» (1.Joh. ‭5:18-20‬)‬‬ 

Vi gjør alle synd og vanærer Far med våre handlinger, men vi er ikke syndere, selv om vi faller i synd. Vi er I Kristus. Faderen ser ikke vår synd…..Han ser bare Jesus…….Vi er for alltid skjult i Ham…….. 

Denne friheten oppmuntrer ikke til synd, tvert om så oppmuntrer den oss til å ville gå i Herrens ferdiglagte gjerninger for oss………Når vi forlater nærheten til Far så tukter Han oss, fordi Han elsker oss……Han vil vise oss den rette vei og vise oss at vi er totalt avhengig av Ham…….. 

Det som plager mitt indre mye er alle disse kristne brødre og søstre som jeg har rundt meg. På meg virker det som om de er usikre på frelsen, og at de tror at de ikke er tilgitt før de evt. ber om tilgivelse……De håper på frelse, men de VET ikke…….Trist å se at de fortsatt lever som treller når de har fått barnekår og er Guds barn. 

Dessverre så blander vi troende sammen loven, evangeliet, Kristi domstol, judaisme, Paulisme etc. til en salig suppe der vi kommer med bibelvers på hver vår side………vi er rett og slett for dårlige til å se den store sammenhengen…..hvem er dette skrevet til, hvorfor er dette skrevet……Jødenes vei og lovnader er annerledes enn menighetens vei……… 

Håper ikke jeg blir oppfattet slik at jeg mener gjerninger er uvesentlig. Når et menneske blir født på nytt og blir gitt Den Hellige Ånd i gave, da skjer det en forvandling. Troen får sitt utløp i handling. Man får et forvandlet sinn. Gjerningene bekrefter din tro. Men, en kristen kan falle i synd……også i synd over en lengre periode……..Det er ikke slik at oppførsel som ikke behager Gud automatisk fører til at man mister frelsen. Idet Den Hellige Ånd flyttet inn i ditt indre fikk du Ånden som pant og ble plassert i Himmelen. Du er beskyttet av nåden. Skyldbrevet ble engang for alle naglet til korset. 

Fortellingen om den bortkomne sønnen.  

På engelsk er navnet på lignelsen “The prodigal son”.  

Definisjonen på en “prodigal” er en sønn/datter som forlater foreldrene for å gjøre ting de ikke godkjenner, men som så angrer seg og vender hjem.  

Mange tolker lignelsen slik at det dreier seg om en ufrelst sjel som vender hjem og blir frelst. Men jeg hører til dem som mener det handler om et Guds barn som velger å gå ut og “leve livet”, borte fra sin Far. Faren til sønnen sluttet aldri å være en far. Sønnen valgte å følge sin egen vei, og alt faren ønsket var at hans kjære barn skulle komme hjem og få del i tryggheten og velsignelsene som var hos ham……. Vi kristne faller og er like egenrådige som alle andre, men vi har en Far som elsker oss tross alt. En Far som står der med åpne armer når vi kommer til oss selv og vender hjem med anger. Mange mennesker, også kristne, har falt veldig dypt, gjort grusomme ting og kommet langt bort fra Far. Men de har ikke mistet frelsen.   

Jeg tror at alle gjenfødte er som meg. Når jeg gjør ting som jeg vet er galt, da smerter det i mitt indre………Jeg har også opplevd å leve i en lengre periode som den bortkomne sønnen, selv om jeg slapp å spise grisefôr og miste hjemmet mitt……Selv om jeg levde som en verdslig var jeg preget i mitt indre av mitt tidligere møte med Jesus og Den Hellige Ånd………Jeg oppfatter uroligheten på innsiden slik hen at det er slik Den Hellige Ånd prøver konstant å dra Guds barn inn i et rett forhold til FAR……Dette er Hyrden som forlater de 99 sauene og som går ut og leter etter den ene som har forvillet seg bort fra flokken…..Sauen sluttet aldri å være en del av flokken og Den gode Hyrde passer på sine får…..Han har ikke sluppet meg og ei heller forlatt meg, men mine handlinger vil medføre at det får konsekvenser for meg på jorden i form av div. Vanskeligheter og utfordringer……..Og vi skal også dømmes utfra hvordan vi har forvaltet våre liv og vårt misjonsansvar ved Kristi domstol………. 

Når det gjelder kristne som fornekter sin tro, så har jeg vondt for å tro at disse noen gang har møtt Kristus……..Dersom det virkelig er mulig å ha fått Ånden som pant, og at de allikevel fornekter Jesus, ja da tror jeg de går fortapt. Jesus sier jo selv at den som fornekter Ham, skal Han fornekte framfor Faderen. 

«Men den som fornekter Meg for mennesker, ham skal også Jeg fornekte for Min Far i Himmelen.»
‭‭(Matt. 10:33‬)