Ble tipset om denne spennende og flotte bibelundervisningen av en venn nylig. Kan anbefales på det varmeste.
Thoralf Gilbrant, (født 23. mai 1919, død 11. februar 2006) var en profilert predikant og forfatter innen pinsebevegelsen. Thoralf Gilbrant var egentlig født Gulbrandsen i Stavanger i 1919, som en av syv søsken. Han vokste opp i Ryfylke og ble tross sin ungdomsomvendelse til aktiv kristentro på et luthersk bedehus en av pinsebevegelsens store frontfigurer i Norge.Han var gift med Tobine og sammen hadde de fem barn. En av deres døtre er gift med Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme.
Han hadde en lang karriere som redaktør av pinsebevegelsens avis Korsets Seier. Han redigerte (Illustrert Norsk Bibelleksikon) 1965–1969 og ny utgave 1986–1992. Gilbrant var også nær medarbeider med Carl Fredrik Wisløff og Arthur Berg i arbeidet med å fremskaffe en moderne språklig bibeloversettelse for de lavkirkelige kristne. Bibelutgaven Norsk Bibel kom i 1988.
Gilbrant utgav også en lang rekke andre verk, deriblant Studiebibelen, en gresk-norsk lineæroversettelse av det nye testamente i fem bind 1977–1982. Sistnevnte har senere blitt utvidet.
I de siste ti årene av sitt liv utgav Gilbrant en rekke bøker, blant annet en bok som omhandlet Sir Isaac Newton og hans forhold til Bibelens profetier.
Kilde: Wikipedia
Denne TV-serien om Endetiden (profetier og åpenbaringer) med Thoralf Gilbrant ble tatt opp i Evangeliesalen, Oslo i begynnelsen av 1990 årene.
I denne serien på 16 episoder tar Gilbrant oss med fra begynnelsen til enden på tidsalderne på en fin og lettfattelig måte m.m
bibelogtro 
18. mai 2015 at 18:48
Takk, dette er spennende og mer aktuelt enn noensinne.
LikerLiker
20. mai 2015 at 20:42
Bare synd han er dispensasjonalist og dermed bommer på det meste innen eskatologi. Ellers har han gjort og sagt mye bra.
LikerLiker
20. mai 2015 at 22:54
Hei Ansgar og takk for kommentar. Setter pris på det!
Da det har seg slik at du og jeg åpenbart har veldig forskjellig bibelsyn, er det bra at du gir uttrykk for det her i kommentarfeltene. Ved våre ordvekslinger får vi også se forskjellen i våre bibelsyn. Dette tror jeg er veldig nyttig for de som leser denne bloggen. Mange er faktisk ikke klar over hva slags bibelsyn de har. Veldig mange har en barnetro, men har lite kunnskap om Bibelens lære og vet ikke forskjellen på bibelsyn og hvor viktig det er for å forstå troen vår. Jeg personlig er det du kaller så fint for en dispensasjonalist og jeg ønsker å forklare folk som leser denne bloggen hvorfor. Jeg har valgt å gi det svaret som nettstedet http://www.gotquestions.org/ gir oss, da det var flott formulert.
(Til dere som lurer på hva «eskatologi» betyr er det enkelt forklart læren om de siste tider)
Spørsmål: «Hva er dispensasjonalisme og er det Bibelsk?»
Svar: Dispensasjonalisme er et teologisystem som har to primære meninger 1) En konsekvent bokstavelig tolkning av Skriften, og da særlig Bibelens profetier. 2) Et skille mellom Israel og menigheten i Guds program.
Dispensasjonalister hevder at deres prinsipp for hermeneutikk (læren om fortolkning av tekster) er at av bokstavelig tolkning, som betyr å gi hvert ord betydningen det ville vanligvis ha i det daglige bruk. Symboler, er tall for tale og typer alt tolket tydelig i denne metoden, og dette er på ingen måte i strid med bokstavelig tolkning. Selv symboler og figurative uttrykk har bokstavelig betydninger bak dem.
Det er minst tre grunner til at dette er den beste måten å vise Skriften. Først filosofisk, synes formålet med språket å kreve at vi tolke det bokstavelig. Språk ble gitt av Gud for det formål å kunne kommunisere. Den andre grunnen er bibelsk. Hver profeti om Jesus Kristus i Det Gamle Testamente ble oppfylt bokstavelig. Jesu fødsel, Jesu tjeneste, Jesu død og Jesu oppstandelse – alt skjedde nøyaktig og bokstavelig som Det Gamle Testamente forutsa. Det er ingen ikke-bokstavelige oppfyllelser av disse profetiene i Det Nye Testamente. Dette argumenterer sterkt for den bokstavelige metoden. Hvis bokstavelig tolkning ikke er brukt i å studere Skriftene, er det ingen objektiv standard der til å forstå Bibelen. Hver eneste person ville være i stand til å tolke Bibelen som han så passende. Bibelsk tolkning vil tilfalle til «hva dette avsnittet sier til meg …» istedenfor «Bibelen sier …» Dessverre er dette allerede tilfellet i mye av det som kalles bibelsk tolkning dag.
Teologi lærer oss at det er to forskjellige folk av Gud: Israel og kirken. Dispensatsjonalister tror at frelsen har alltid vært ved tro på Gud i Det Gamle Testamente og spesielt i Gud Sønnen i Det Nye Testamente. Dispensasjonalister mener at kirken ikke har erstattet Israel i Guds program og Det Gamle Testamentets løfter til Israel ikke har blitt overført til kirken. De mener at løftene Gud gav Israel (for land, mange etterkommere, og velsignelser) i Det gamle Testamente blir til slutt oppfylt i 1000-års periode som er omtalt i Johannes åpenbaring, kapittel 20. Dispensasjonalister tror at akkurat som Gud i denne alderen fokuserer sin oppmerksomhet på kirken, vil Han igjen i fremtiden fokusere sin oppmerksomhet på Israel (Romerne 9-11).
Ved hjelp av dette systemet som grunnlag så forstår dispensasjonalistene at Bibelen er organisert i syv dispensasjoner: Uskyldighet (1. Mosebok 1:1 til 3:7), samvittighet (1. Mosebok 3:8 til 8:22),menneskelig styre (1. Mosebok 9:1 – 11:32), løfter (1. Mosebok 12:1 – 2. Mosebok 19:25), lover (2. Mosebok 20:1-Apostlenes gjerninger 2:4), nåde (Apostlenes gjerninger 2:4, Johannes åpenbaring 20:3), og tusenårige riket (Johannes åpenbaring 20:4-6). Igjen, disse dispensasjoner ikke er veier til frelse, men oppførsel som Gud forholder seg til mennesket. Dispensasjonalisme, som et system, resulterer i en premillennial (troen på at Jesus fysisk vil returnere til jorden før tusenårsriket. Denne gjenkomsten blir omtalt som Jesu andre komme) tolkning av Kristi gjenkomst og vanligvis en pretribulational (læren om at henrykkelsen/bortrykkelsen vil skje før trengselsestiden) tolkning av bortrykkelsen.
For å oppsummere så er dispensasjonalismen et teologisk system som vektlegger den bokstavelige tolkingen av Bibelens profetier og som gjenkjenner et klart skille mellom Israel og kirken, og organiserer Bibelen til de ulike dispensasjoner den presenterer.
Vil helt til slutt anbefale dere å lese denne artikkelen: https://bibelogtro.wordpress.com/2014/12/19/hvem-er-de-144-000/
Mvh Richard Tørressen
LikerLiker
21. mai 2015 at 00:13
Er nødt til å komme med noen tilleggsopplysninger til den bibelforståelsen som jeg tror Ansgar forfekter. Jeg forstår det slik at Ansgar viser til at erstatningsteologien er den rette måte å lese Bibelen på. (Frank Otto, rett meg dersom jeg har misforstått).
Henviser igjen til nettsiden: http://www.gotquestions.org/
Spørsmål: Hva er erstatningsteologi?
Svar: Erstatningsteologi lærer i essensen, at kirken har erstattet Israel i Guds plan. Erstatningsteologiens tilhengere mener ikke, at jødene lengre er Guds utvalgte folk, og Gud har ikke noen spesiell plan for nasjonen Israels fremtid. Alle de forskjellige syn på forholdet mellom kirken og Israel kan oppdeles i to leire: enten er kirken en fortsettelse av Israel (erstatning/paktsteologi), eller også er kirken helt forskjellig fra, og tydelig annerledes i forhold til, Israel (dispensationalisme/ premillennialisme).
Erstatningsteologien lærer, at kirken er Israels erstatning, og at de mange løfter, som ble gitt til Israel i bibelen, blir oppfylt i kirken, og ikke i Israel. Det betyr, at Skriftens profetier, som Skriften gir omkring Israels velsignelse og gjenopprettelse i det forjettede land, blir ”åndeliggjort” eller ”allegorisert” på en sådan måte, at de nå er blitt til Guds velsignelse til kirken. Det finnes mange problemer, som er knyttet til dette synspunkt, såsom det jødiske folks fortsatte eksistens igjennom århundrene, og spesielt i forhold til gjenfødelsen av den moderne stat, Israel. Hvis Israel er blitt fordømt av Gud, og det ikke finnes noen fremtid for den jødiske nasjon, hvordan forklarer vi så den overnaturlige måte, som det jødiske folk har overlevd de siste 2000 år på, på tross av mange forsøk på å utslette det? Hvordan forklarer vi hvorfor og hvordan Israel ble gjenoppvekt som nasjon i det 20. århundre, når det ikke hadde eksistert i de siste 1900 år?
I Det Nye Testamente finner vi klart læren om det synspunkt, at Israel og kirken er meget forskjellige fra hverandre. Bibelsk sett er kirken fullstendig forskjellig fra, og tydelig annerledes i forhold til Israel, og vi må aldri forveksle de to eller bruke dem utskiftelig. Skriften lærer oss, at kirken er en helt ny skapning som ble vakt til live på pinsedag, og den vil fortsette inntil den blir opptaket til himmelen ved bortrykkelsen (Efeserne 1:9-11; 1. Thessaloniker 4:13-17). Kirken har ikke noe forhold til de forbannelser og velsignelser, som hører Israel til. Pakten, løftene, og advarslene er kun gyldige ift. Israel. Israel er midlertidig blitt satt på sidelinjen i Guds program, og har vært det i løpet av de siste 2000 års adspredelse.
Etter bortrykkelsen (1. Thessaloniker 4:13-18) vil Gud gjenopprette Israel, så det igjen har det primære fokus i hans plan. På denne tid kalles den første begivenhet for trengselstiden (Åpenbaringen 6-19). Verden vil bli dømt for å ha forkastet Kristus, mens Israel igjennom trengslene vil bli forberedt på Messias’ andre komme. Israels rest vil overleve trengselstiden og bli frelst, og Herren vil etablere sitt kongerike her på jorden, med Jerusalem som sin hovedstad. Når Kristus regjerer som konge, vil Israel være den ledende nasjon, og representanter fra hele verden vil komme til Jerusalem for å ære og tilbe Kongen – Jesus Kristus. Kirken vil vende tilbake sammen med Kristus, og vil regjere med ham i tusen, bokstavelige år (Åpenbaringen 20:1-5).
Såvel Det Gamle Testamente som Det Nye Testamente bakker opp omkring en premillennialistisk/ dispensationalistisk forståelse av Guds plan for Israel. Men det sterkeste bevis for premillennialismen finner vi i Johannes’ Åpenbarings klare lære i kapitel 20:1-7, hvor det syv ganger blir gjentatt, at Kristi kongedømme vil vare i tusen år. Når trengselstiden er overstått, vil Herren vende tilbake og etablere sitt kongerike med nasjonen Israel, og Kristus vil regjere over hele jorden, og Israel vil være den ledende nasjon blant nasjonene. Kirken vil regjere sammen med ham i tusen, bokstavelige år. Kirken har ikke erstattet Israel i Guds plan. Det kan godt være, at Gud primært retter sin oppmerksomhet mot kirken i nådens tidsalder, men Gud har ikke glemt Israel, og en dag vil han gjenopprette Israel, så det får sin tiltenkte rolle som den nasjon, han har utvalgt (Romerne 11).
Sjekk også denne interessante linken: http://www.bibelensier.no/erstatningsteologi.html
Mvh Richard Tørressen
LikerLiker
21. mai 2015 at 00:25
Mitt bibelsyn har ingenting å gjøre med at jeg mener dispensasjonalismen er en hermenautisk kortslutning. Den er rett og slett ubibelsk og direkte vranglære.
Hva du tillegger meg av bibelsyn vet ikke jeg, men jeg liker svært dårlig din sammensausing av dispensasjonlisme og et konservativt bibelsyn. Dispensjonalismen er først og fremst en sensajonspreget eskatologisk vrangforestilling, som baserer seg på, blant annet, noen manglende år med straff over Israelsfolket(jf.daniels bok). Jeg anbefaler dine lesere å studere denne teorien med litt kritiske øyne og gjøre seg opp sin egen mening. Søk gjerne i faglitteratur som omhandler den apokalyptiske sjangeren.
Mer enn dette er jeg ikke interessert i å skrive. Du har de siste månedene vist at diskusjon med deg er fånyttes.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:16
Dette var vanskelig å forstå.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:24
Dvs. Pga. Fremmedordene her i kommentarfeltet. Vær så snill å gjøre det lettere å forstå nestegang.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:45
Jeg mente det Ansgar sa.
Det er bare tull å bruke fremmedord som de fleste av oss ikke forstår.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor han gidder å kommentere her, når han mener det fånyttes.
LikerLiker
21. mai 2015 at 09:48
Det skjønner egentlig ikke jeg heller, Asle, men jeg denne gangen klarte jeg ikke la være. Dispensasjonalisme er så åpenbar vranglære at jeg fant det interessant å si fra. Richard hevder selv han er en bibeltro kristen. Denne læren er ubibelsk på så mange plan, og da er det interessant at en selverklært rettroende hevder dette. Dispensasjonalisme er en teori omkring Israel og endetiden som har eksistert i mindre enn 200 år. Det er nesten grunn nok til å kaste hele teorien over rekka. Hvorfor har ingen teologer sagt noe om dette de første 1800 årene av kristendommens historie?
Angående fremmedordene tar det deg to minutter å sette deg inn i hva hermeneutikk og apokalyptikk er. Kanskje jeg forutsetter at folk vet hva dette er. Det er i tilfelle min feil.
LikerLiker
21. mai 2015 at 11:21
Uten å ta for meg dispensasjonalismen i detalj – har ikke tid til det nå – må jeg bare kort få si at tankene aldeles ikke er så marginale og nye som Ansgar hevder. Kanskje selve begrepet er mindre enn 200 år, men disse tankene kan spores helt tilbake til den første kristne tid, klart uttrykt av Irenæus, disippel av Polykarp som igjen var disippel av apostelen Johannes. Jeg hevder på ingen måte å være fullblods dispensasjonalist selv, men synes å se at mange av tankene både har støtte i Bibelen og erfaringen/historien. Dispensasjonalismen som begrep ser jeg på som en felles merkelapp på mange ulike tolkninger som har det til felles at de tror at Gud handler ulikt med folk i ulike perioder (dispensasjoner/tidshusholdninger) av historien. Det er iallfall opplagt Bibelsk, jfr f. Eks Efeserne kapittel 3. Så finnes det et vell av retninger, som alltid. Å være så frimodig som Ansgar i å frata Gilbrant troverdighet, «han bommer på det meste innen eskatologi», fordi han er disp. uten å imøtegå ham saklig, det er drøyt. Det er også en ganske ufin takling du har på Richard, ansgar, når du sier at diskusjon med ham er fånyttes. Dette er et personangrep. På fotballbanen lærer vi å ta ballen, ikke mannen. Det er en god regel på alle typer baner. Og jeg vet at her har jeg selv også mye å lære.
Gud velsigne dere alle!
LikerLikt av 2 personer
21. mai 2015 at 13:11
Veldig kort, Roald. Jeg har heller ikke anledning til å komme med en lang artikkel om alt som er galt med dispensasjonalismen. Denne artikkelen svarer på en del av det, uten at jeg har gått i sømmene på hva denne teologen ellers står for. http://whitehorsemedia.com/articles/?d=134#.VV25lWC26jI
Jeg er også klar over at det finnes flere teologer fra de tidlige fedrene som har sagt noe som kan ligne på denne teorien. Det er likevel ingen som har satt dette i et slikt system som her gjøres.
Angående mitt personangrep. Jeg har selv, indirekte, blitt angrepet av Richards innlegg de siste månedene. Derfor syntes jeg at det var helt på sin plass.
Til slutt angående Gilbrandt. Jeg kommenterer ingenting annet enn hans dispensasjonalistiske virkelighetsforståelse. Hva han sier om andre ting, har jeg lite meninger om. Jeg var veldig tydelig på at det er ubibelsk, men jeg har fått inntrykk av at det er slik argumentasjon som går hjem hos Richard. Jeg kan godt moderere meg og kalle det feiltolkning.
Da takker jeg for meg.
Mvh
Ansgar
LikerLiker
21. mai 2015 at 22:27
Hei Ansgar!
Takk for interessant link. Jeg kan på ingen måte regne meg som noen ekspert på endetiden og det er lett å trø feil, men utfra den måten jeg forstår Bibelen som Guds skrevne Ord til oss, er det ingen tvil om at jeg kommer inn under den retningen som kalles for dispensasjonalismen. Hovedgrunnen til det er at jeg tror at Bibelens fortellinger er Sannhet og at jeg ikke kan se at Bibelen gir oss noen grunn til å tro på erstatningsteologien. Jeg tror oppriktig at Bibelen forteller oss at Gud har en helt spesiell plan med jødene. Jeg ser at måten vi anerkjenner Bibelen på avgjør i stor grad vårt syn på endetiden, homofili og evolusjon vs. kreasjonisme og himmel eller helvete. Vi er enige at dersom vi skal bli frelst er det ene og alene som et resultat av Guds ufattelige nåde. Vi kan ingenting gjøre annet enn å ta imot Guds gave til oss. Han har gjort alt ferdig for oss. Vi blir frelst ved tro, både jøde og «greker», men problemer dukker opp når vi skal definere ordet «tro». Bibelen definerer rett tro flere steder. Tro er ikke bare å konstatere, men innebærer å ha Jesus som Herre i livet og det igjen fører til at vi ønsker å følge vår Herres vilje som er åpenbart i Guds Ord, Bibelen. Les spesielt Jakob 2:14-26 og ikke minst Hebreerne 11.
Linken du henviser til opplyser at vi dispensasjonaliter sier at jødene ble frelst gjennom loven og at «kirken» blir frelst av nåde. Dette stemmer ikke! Da kunne ingen, før Jesus’ soningsverk bli frelst. Dersom du hadde lest nøye i min tidligere kommentar hadde du sett følgende: «Teologi lærer oss at det er to forskjellige folk av Gud: Israel og kirken. Dispensatsjonalister tror at frelsen har alltid vært ved tro på Gud i Det Gamle Testamente og spesielt i Gud Sønnen i Det Nye Testamente.» Hebreerne 11 viser i klar tekst at mennesker i GT ble møtt med nåde gjennom sin tro på Guds Ord. Dersom andre dispensasjonalister hevder noe annet tar jeg avstand fra det. En annen ting som blir tatt opp er at to tredjedeler av jødene skal bli utryddet i trengselstiden og at resten skal bli frelst (dersom jeg forstod denne skribenten rett). Dette vet jeg ærlig talt lite om. Kan ikke huske at jeg har hørt om dette før. Vet ikke helt hvor i Bibelen vi finner støtte for dette. Hjelp meg gjerne med å belyse dette. Hvor mange jøder er blitt utryddet opp igjennom historien? Hvor mange prosent av jødene ble likvidert under 2. verdenskrig? Kanskje det er lett å blande kortene her? Jeg kommer i alle fall helt til kort her i skrivende stund!
Ansgar, jeg ønsker ikke å bli oppfattet som en lovisk og ukjærlig mørkemann, men dersom det er prisen jeg må betale, så er jeg villig til det. Jeg vil du skal vite at mitt engasjement er drevet av en oppvåkning og dyp nød for at mennesker skal gå fortapt og ikke få et evig liv hjemme hos Jesus. Jeg er livredd for at mennesker skal bli ledet på ville veier som leder til fortapelse. Bibelen og særlig Jesus advarer mye om dette: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Mat 7,13-14) Jeg har fått det helt tydelig for meg at den største kjærligheten jeg kan gi videre er Bibelens sannheter, som redder mennesker fra evig pine. Jeg mener bestemt at det ikke er kjærlighet å «velsigne homofili» som en kjærlig handling overfor den homofile når jeg vet at jeg serverer en løgn ifølge Bibelen og blir medskyldig i å sende et menneske til helvete. Jeg aksepterer det som står i Jesaja 55: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Dersom du hadde tatt deg tid til å lese artiklene jeg har lagt ut nøye, vil du se at jeg prøver så godt jeg kan å formidle hva Bibelen sier om Guds vilje med oss. Jeg håper du tror meg på det jeg har skrevet i denne kommentaren. Dersom folk opplever seg «tråkket på» av mine artikler kunne jeg ønske at de prøvde artiklene på Guds Ord, Bibelen, og gi meg rettledning med Bibelen i hånd. Det hadde jeg satt pris på. Stort sett alle som argumenterer mot meg,gjør det uten å henvise til Bibelen. Det er meningsløst når man ønsker å løfte fram Guds Ord!!
Mvh Richard
LikerLikt av 2 personer
21. mai 2015 at 22:57
Fint svar, Richard. Jeg gav deg krutt for å svare meg hardt, men du fulgte Ordspråkenes råd; «sårende ord vekker vrede, milde svar vender harmen bort.» 🙂
LikerLikt av 1 person
26. mai 2015 at 22:25
Hei Ansger!
Har i grunnen lyst til informere litt om min språkbruk når det gjelder bruk av ord som vranglære og falsk lære. Slik jeg har forstått det, er vranglære og falsk lære, slik det er brukt omtalt i Bibelen, lære som går imot Guds vilje, altså lære som leder oss bort fra Gud og som får fatale konsekvenser for den som villeder og for den som følger. Velsignelse eller bortforklaring av synd er det som jeg kaller for falsk lære her på bloggen. Det liberale homofilisynet er et eksempel på det. Jeg har dokumentert dette gjennom en rekke artikler, med god bibelsk begrunnelse. Dersom jeg ikke kunne finne bibelsk begrunnelse for mine uttalelser hadde jeg vært på tynn is. Vranglære skal det tales strengt om og det er viktig å tale klart og tydelig, det har jeg grundig dokumentert i tidligere artikler. Jeg vet at for eksempel i synet på nefilim/falne engler/kjemper i Bibelen er det forskjellige syn på hvordan vi skal forstå Skriften. Jeg er blitt overbevist om det synet jeg ønsker å dele på min blogg er det riktige utfra en bibelsk begrunnelse og forklarer det meste av hvorfor Gud har handlet som han har gjort, og mange andre bibelvers er lettere å forstå, men jeg respekterer i høyeste grad andres syn. Jeg mener at alt henger i sammen med alt og at jo mer mytologiene har til felles av historier med Bibelen jo mer beviser det at hendelser har skjedd. Jeg mener også at det mennesker ser og opplever må tas på alvor og at ingenting overnaturlig skjer uten at vi kan finne spor, henvisninger eller forklaringer på det i Bibelen. Vi kan ikke alltid fnyse av det mange millioner opplever og avfeie det som vrøvl. Alt som skjer er en del av den store sammenhengen. Min mening om evolusjonsteorien er at den er en «kortslutning», det har jeg også dokumentert grundig gjennom artikler og videoer. I tillegg mener jeg det er vranglære da den forteller oss at vi ikke er skapt i Guds bilde, men at vi stammer fra en evolusjonær utvikling. Dvs. at Jesus ikke var 100% menneske og 100% Gud. Denne læren forteller oss i realiteten at Jesus, Guds Sønn har apene som stamfar. Hadde noen sagt det høyt i vår kirke hadde menigheten ropt høyt: «Blasfemi!» Dette ser jeg på som brudd på det 2. bud: Du skal ikke misbruke Herrens Navn!
Det er lov å la seg provosere og muligens «trø» litt feil. Selvsagt har vi lov til å mene at andre har gått på en «teologisk kortslutning», men å kalle en lære som dispensasjonalismen som ubibelsk og direkte vranglære, mener jeg er å bomme grovt. At du modererer deg og velger å kalle denne retningen for en feiltolkning, er jeg glad for og bør være en mer riktig beskrivelse av ditt syn på denne retningen. Dette er en mening du selvfølgelig har lov til å ha uten at jeg eller noen andre skal «rakke» ned på deg for det. Det jeg hadde ønsket meg var at du kom med en bibelsk begrunnelse for ditt syn om hvorfor dispensasjonalismen er en feiltolkning og hva «den riktige» tolkningen er. For meg blir det meningsløst og vanskelig å kommunisere dersom du ikke dokumenterer ditt syn. Jeg mener at jeg gjennom kommentarer og artikler som jeg har lagt ut, har klargjort mitt syn og hvorfor jeg tror på denne retningen, utfra en bibelsk begrunnelse. Vi bør alle være varsomme med ordene våre når vi diskuterer skriftlig med hverandre, da det er veldig vanskelig å sette seg inn i motpartens sinnelag og utrykk. Det er lett å mistolke den andres intensjon. Jeg ønsker selvfølgelig å fronte mitt bibelsyn og gjøre mitt for å begrunne det utfra Bibelen hvorfor jeg mener det jeg mener og hvorfor jeg mener du tar feil og har misforstått dersom du mener noe annet. Selvsagt ønsker jeg å overbevise deg om at mitt syn er det med mest tyngde i, men jeg ønsker også å forstå ditt bibelsyn når vi er uenig. Nå vet jeg bare at jeg tror vi er uenig om en god del ting. Hadde satt veldig stor pris på om du neste gang (håper du vil kommentere mange ganger) ikke bare gir uttrykk for at du er uenig, men gir en begrunnelse også. Håper på mange nyttige ordvekslinger i fremtiden, og du er hjertelig velkommen til å dele ditt syn på bloggen.
La oss be om Herrens ledelse for våre diskusjoner og ordvalg. Jeg trenger det iallfall!
Mvh Richard
LikerLiker
28. mai 2016 at 14:03
Uten åpenbaring fra den hellige ånd er det umulig å forstå det profetiske ord. Treet bedømmes på frukten, ikke på teologiske ferdigheter eller definerte teorier. Lytt til Gilbrant og ta vare på det gode. Dette er undervisning med stor grad av åpenbaring.
LikerLiker