Ble tipset om denne spennende og flotte bibelundervisningen av en venn nylig. Kan anbefales på det varmeste.
Thoralf Gilbrant, (født 23. mai 1919, død 11. februar 2006) var en profilert predikant og forfatter innen pinsebevegelsen. Thoralf Gilbrant var egentlig født Gulbrandsen i Stavanger i 1919, som en av syv søsken. Han vokste opp i Ryfylke og ble tross sin ungdomsomvendelse til aktiv kristentro på et luthersk bedehus en av pinsebevegelsens store frontfigurer i Norge.Han var gift med Tobine og sammen hadde de fem barn. En av deres døtre er gift med Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme.
Han hadde en lang karriere som redaktør av pinsebevegelsens avis Korsets Seier. Han redigerte (Illustrert Norsk Bibelleksikon) 1965–1969 og ny utgave 1986–1992. Gilbrant var også nær medarbeider med Carl Fredrik Wisløff og Arthur Berg i arbeidet med å fremskaffe en moderne språklig bibeloversettelse for de lavkirkelige kristne. Bibelutgaven Norsk Bibel kom i 1988.
Gilbrant utgav også en lang rekke andre verk, deriblant Studiebibelen, en gresk-norsk lineæroversettelse av det nye testamente i fem bind 1977–1982. Sistnevnte har senere blitt utvidet.
I de siste ti årene av sitt liv utgav Gilbrant en rekke bøker, blant annet en bok som omhandlet Sir Isaac Newton og hans forhold til Bibelens profetier.
Kilde: Wikipedia
Denne TV-serien om Endetiden (profetier og åpenbaringer) med Thoralf Gilbrant ble tatt opp i Evangeliesalen, Oslo i begynnelsen av 1990 årene.
I denne serien på 16 episoder tar Gilbrant oss med fra begynnelsen til enden på tidsalderne på en fin og lettfattelig måte m.m
bibelogtro 
18. mai 2015 at 18:48
Takk, dette er spennende og mer aktuelt enn noensinne.
LikerLiker
20. mai 2015 at 20:42
Bare synd han er dispensasjonalist og dermed bommer på det meste innen eskatologi. Ellers har han gjort og sagt mye bra.
LikerLiker
20. mai 2015 at 22:54
Hei Ansgar og takk for kommentar. Setter pris på det!
Da det har seg slik at du og jeg åpenbart har veldig forskjellig bibelsyn, er det bra at du gir uttrykk for det her i kommentarfeltene. Ved våre ordvekslinger får vi også se forskjellen i våre bibelsyn. Dette tror jeg er veldig nyttig for de som leser denne bloggen. Mange er faktisk ikke klar over hva slags bibelsyn de har. Veldig mange har en barnetro, men har lite kunnskap om Bibelens lære og vet ikke forskjellen på bibelsyn og hvor viktig det er for å forstå troen vår. Jeg personlig er det du kaller så fint for en dispensasjonalist og jeg ønsker å forklare folk som leser denne bloggen hvorfor. Jeg har valgt å gi det svaret som nettstedet http://www.gotquestions.org/ gir oss, da det var flott formulert.
(Til dere som lurer på hva «eskatologi» betyr er det enkelt forklart læren om de siste tider)
Spørsmål: «Hva er dispensasjonalisme og er det Bibelsk?»
Svar: Dispensasjonalisme er et teologisystem som har to primære meninger 1) En konsekvent bokstavelig tolkning av Skriften, og da særlig Bibelens profetier. 2) Et skille mellom Israel og menigheten i Guds program.
Dispensasjonalister hevder at deres prinsipp for hermeneutikk (læren om fortolkning av tekster) er at av bokstavelig tolkning, som betyr å gi hvert ord betydningen det ville vanligvis ha i det daglige bruk. Symboler, er tall for tale og typer alt tolket tydelig i denne metoden, og dette er på ingen måte i strid med bokstavelig tolkning. Selv symboler og figurative uttrykk har bokstavelig betydninger bak dem.
Det er minst tre grunner til at dette er den beste måten å vise Skriften. Først filosofisk, synes formålet med språket å kreve at vi tolke det bokstavelig. Språk ble gitt av Gud for det formål å kunne kommunisere. Den andre grunnen er bibelsk. Hver profeti om Jesus Kristus i Det Gamle Testamente ble oppfylt bokstavelig. Jesu fødsel, Jesu tjeneste, Jesu død og Jesu oppstandelse – alt skjedde nøyaktig og bokstavelig som Det Gamle Testamente forutsa. Det er ingen ikke-bokstavelige oppfyllelser av disse profetiene i Det Nye Testamente. Dette argumenterer sterkt for den bokstavelige metoden. Hvis bokstavelig tolkning ikke er brukt i å studere Skriftene, er det ingen objektiv standard der til å forstå Bibelen. Hver eneste person ville være i stand til å tolke Bibelen som han så passende. Bibelsk tolkning vil tilfalle til «hva dette avsnittet sier til meg …» istedenfor «Bibelen sier …» Dessverre er dette allerede tilfellet i mye av det som kalles bibelsk tolkning dag.
Teologi lærer oss at det er to forskjellige folk av Gud: Israel og kirken. Dispensatsjonalister tror at frelsen har alltid vært ved tro på Gud i Det Gamle Testamente og spesielt i Gud Sønnen i Det Nye Testamente. Dispensasjonalister mener at kirken ikke har erstattet Israel i Guds program og Det Gamle Testamentets løfter til Israel ikke har blitt overført til kirken. De mener at løftene Gud gav Israel (for land, mange etterkommere, og velsignelser) i Det gamle Testamente blir til slutt oppfylt i 1000-års periode som er omtalt i Johannes åpenbaring, kapittel 20. Dispensasjonalister tror at akkurat som Gud i denne alderen fokuserer sin oppmerksomhet på kirken, vil Han igjen i fremtiden fokusere sin oppmerksomhet på Israel (Romerne 9-11).
Ved hjelp av dette systemet som grunnlag så forstår dispensasjonalistene at Bibelen er organisert i syv dispensasjoner: Uskyldighet (1. Mosebok 1:1 til 3:7), samvittighet (1. Mosebok 3:8 til 8:22),menneskelig styre (1. Mosebok 9:1 – 11:32), løfter (1. Mosebok 12:1 – 2. Mosebok 19:25), lover (2. Mosebok 20:1-Apostlenes gjerninger 2:4), nåde (Apostlenes gjerninger 2:4, Johannes åpenbaring 20:3), og tusenårige riket (Johannes åpenbaring 20:4-6). Igjen, disse dispensasjoner ikke er veier til frelse, men oppførsel som Gud forholder seg til mennesket. Dispensasjonalisme, som et system, resulterer i en premillennial (troen på at Jesus fysisk vil returnere til jorden før tusenårsriket. Denne gjenkomsten blir omtalt som Jesu andre komme) tolkning av Kristi gjenkomst og vanligvis en pretribulational (læren om at henrykkelsen/bortrykkelsen vil skje før trengselsestiden) tolkning av bortrykkelsen.
For å oppsummere så er dispensasjonalismen et teologisk system som vektlegger den bokstavelige tolkingen av Bibelens profetier og som gjenkjenner et klart skille mellom Israel og kirken, og organiserer Bibelen til de ulike dispensasjoner den presenterer.
Vil helt til slutt anbefale dere å lese denne artikkelen: https://bibelogtro.wordpress.com/2014/12/19/hvem-er-de-144-000/
Mvh Richard Tørressen
LikerLiker
21. mai 2015 at 00:13
Er nødt til å komme med noen tilleggsopplysninger til den bibelforståelsen som jeg tror Ansgar forfekter. Jeg forstår det slik at Ansgar viser til at erstatningsteologien er den rette måte å lese Bibelen på. (Frank Otto, rett meg dersom jeg har misforstått).
Henviser igjen til nettsiden: http://www.gotquestions.org/
Spørsmål: Hva er erstatningsteologi?
Svar: Erstatningsteologi lærer i essensen, at kirken har erstattet Israel i Guds plan. Erstatningsteologiens tilhengere mener ikke, at jødene lengre er Guds utvalgte folk, og Gud har ikke noen spesiell plan for nasjonen Israels fremtid. Alle de forskjellige syn på forholdet mellom kirken og Israel kan oppdeles i to leire: enten er kirken en fortsettelse av Israel (erstatning/paktsteologi), eller også er kirken helt forskjellig fra, og tydelig annerledes i forhold til, Israel (dispensationalisme/ premillennialisme).
Erstatningsteologien lærer, at kirken er Israels erstatning, og at de mange løfter, som ble gitt til Israel i bibelen, blir oppfylt i kirken, og ikke i Israel. Det betyr, at Skriftens profetier, som Skriften gir omkring Israels velsignelse og gjenopprettelse i det forjettede land, blir ”åndeliggjort” eller ”allegorisert” på en sådan måte, at de nå er blitt til Guds velsignelse til kirken. Det finnes mange problemer, som er knyttet til dette synspunkt, såsom det jødiske folks fortsatte eksistens igjennom århundrene, og spesielt i forhold til gjenfødelsen av den moderne stat, Israel. Hvis Israel er blitt fordømt av Gud, og det ikke finnes noen fremtid for den jødiske nasjon, hvordan forklarer vi så den overnaturlige måte, som det jødiske folk har overlevd de siste 2000 år på, på tross av mange forsøk på å utslette det? Hvordan forklarer vi hvorfor og hvordan Israel ble gjenoppvekt som nasjon i det 20. århundre, når det ikke hadde eksistert i de siste 1900 år?
I Det Nye Testamente finner vi klart læren om det synspunkt, at Israel og kirken er meget forskjellige fra hverandre. Bibelsk sett er kirken fullstendig forskjellig fra, og tydelig annerledes i forhold til Israel, og vi må aldri forveksle de to eller bruke dem utskiftelig. Skriften lærer oss, at kirken er en helt ny skapning som ble vakt til live på pinsedag, og den vil fortsette inntil den blir opptaket til himmelen ved bortrykkelsen (Efeserne 1:9-11; 1. Thessaloniker 4:13-17). Kirken har ikke noe forhold til de forbannelser og velsignelser, som hører Israel til. Pakten, løftene, og advarslene er kun gyldige ift. Israel. Israel er midlertidig blitt satt på sidelinjen i Guds program, og har vært det i løpet av de siste 2000 års adspredelse.
Etter bortrykkelsen (1. Thessaloniker 4:13-18) vil Gud gjenopprette Israel, så det igjen har det primære fokus i hans plan. På denne tid kalles den første begivenhet for trengselstiden (Åpenbaringen 6-19). Verden vil bli dømt for å ha forkastet Kristus, mens Israel igjennom trengslene vil bli forberedt på Messias’ andre komme. Israels rest vil overleve trengselstiden og bli frelst, og Herren vil etablere sitt kongerike her på jorden, med Jerusalem som sin hovedstad. Når Kristus regjerer som konge, vil Israel være den ledende nasjon, og representanter fra hele verden vil komme til Jerusalem for å ære og tilbe Kongen – Jesus Kristus. Kirken vil vende tilbake sammen med Kristus, og vil regjere med ham i tusen, bokstavelige år (Åpenbaringen 20:1-5).
Såvel Det Gamle Testamente som Det Nye Testamente bakker opp omkring en premillennialistisk/ dispensationalistisk forståelse av Guds plan for Israel. Men det sterkeste bevis for premillennialismen finner vi i Johannes’ Åpenbarings klare lære i kapitel 20:1-7, hvor det syv ganger blir gjentatt, at Kristi kongedømme vil vare i tusen år. Når trengselstiden er overstått, vil Herren vende tilbake og etablere sitt kongerike med nasjonen Israel, og Kristus vil regjere over hele jorden, og Israel vil være den ledende nasjon blant nasjonene. Kirken vil regjere sammen med ham i tusen, bokstavelige år. Kirken har ikke erstattet Israel i Guds plan. Det kan godt være, at Gud primært retter sin oppmerksomhet mot kirken i nådens tidsalder, men Gud har ikke glemt Israel, og en dag vil han gjenopprette Israel, så det får sin tiltenkte rolle som den nasjon, han har utvalgt (Romerne 11).
Sjekk også denne interessante linken: http://www.bibelensier.no/erstatningsteologi.html
Mvh Richard Tørressen
LikerLiker
21. mai 2015 at 00:25
Mitt bibelsyn har ingenting å gjøre med at jeg mener dispensasjonalismen er en hermenautisk kortslutning. Den er rett og slett ubibelsk og direkte vranglære.
Hva du tillegger meg av bibelsyn vet ikke jeg, men jeg liker svært dårlig din sammensausing av dispensasjonlisme og et konservativt bibelsyn. Dispensjonalismen er først og fremst en sensajonspreget eskatologisk vrangforestilling, som baserer seg på, blant annet, noen manglende år med straff over Israelsfolket(jf.daniels bok). Jeg anbefaler dine lesere å studere denne teorien med litt kritiske øyne og gjøre seg opp sin egen mening. Søk gjerne i faglitteratur som omhandler den apokalyptiske sjangeren.
Mer enn dette er jeg ikke interessert i å skrive. Du har de siste månedene vist at diskusjon med deg er fånyttes.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:16
Dette var vanskelig å forstå.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:24
Dvs. Pga. Fremmedordene her i kommentarfeltet. Vær så snill å gjøre det lettere å forstå nestegang.
LikerLiker
21. mai 2015 at 08:45
Jeg mente det Ansgar sa.
Det er bare tull å bruke fremmedord som de fleste av oss ikke forstår.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor han gidder å kommentere her, når han mener det fånyttes.
LikerLiker
21. mai 2015 at 09:48
Det skjønner egentlig ikke jeg heller, Asle, men jeg denne gangen klarte jeg ikke la være. Dispensasjonalisme er så åpenbar vranglære at jeg fant det interessant å si fra. Richard hevder selv han er en bibeltro kristen. Denne læren er ubibelsk på så mange plan, og da er det interessant at en selverklært rettroende hevder dette. Dispensasjonalisme er en teori omkring Israel og endetiden som har eksistert i mindre enn 200 år. Det er nesten grunn nok til å kaste hele teorien over rekka. Hvorfor har ingen teologer sagt noe om dette de første 1800 årene av kristendommens historie?
Angående fremmedordene tar det deg to minutter å sette deg inn i hva hermeneutikk og apokalyptikk er. Kanskje jeg forutsetter at folk vet hva dette er. Det er i tilfelle min feil.
LikerLiker
21. mai 2015 at 11:21
Uten å ta for meg dispensasjonalismen i detalj – har ikke tid til det nå – må jeg bare kort få si at tankene aldeles ikke er så marginale og nye som Ansgar hevder. Kanskje selve begrepet er mindre enn 200 år, men disse tankene kan spores helt tilbake til den første kristne tid, klart uttrykt av Irenæus, disippel av Polykarp som igjen var disippel av apostelen Johannes. Jeg hevder på ingen måte å være fullblods dispensasjonalist selv, men synes å se at mange av tankene både har støtte i Bibelen og erfaringen/historien. Dispensasjonalismen som begrep ser jeg på som en felles merkelapp på mange ulike tolkninger som har det til felles at de tror at Gud handler ulikt med folk i ulike perioder (dispensasjoner/tidshusholdninger) av historien. Det er iallfall opplagt Bibelsk, jfr f. Eks Efeserne kapittel 3. Så finnes det et vell av retninger, som alltid. Å være så frimodig som Ansgar i å frata Gilbrant troverdighet, «han bommer på det meste innen eskatologi», fordi han er disp. uten å imøtegå ham saklig, det er drøyt. Det er også en ganske ufin takling du har på Richard, ansgar, når du sier at diskusjon med ham er fånyttes. Dette er et personangrep. På fotballbanen lærer vi å ta ballen, ikke mannen. Det er en god regel på alle typer baner. Og jeg vet at her har jeg selv også mye å lære.
Gud velsigne dere alle!
LikerLikt av 2 personer
21. mai 2015 at 13:11
Veldig kort, Roald. Jeg har heller ikke anledning til å komme med en lang artikkel om alt som er galt med dispensasjonalismen. Denne artikkelen svarer på en del av det, uten at jeg har gått i sømmene på hva denne teologen ellers står for. http://whitehorsemedia.com/articles/?d=134#.VV25lWC26jI
Jeg er også klar over at det finnes flere teologer fra de tidlige fedrene som har sagt noe som kan ligne på denne teorien. Det er likevel ingen som har satt dette i et slikt system som her gjøres.
Angående mitt personangrep. Jeg har selv, indirekte, blitt angrepet av Richards innlegg de siste månedene. Derfor syntes jeg at det var helt på sin plass.
Til slutt angående Gilbrandt. Jeg kommenterer ingenting annet enn hans dispensasjonalistiske virkelighetsforståelse. Hva han sier om andre ting, har jeg lite meninger om. Jeg var veldig tydelig på at det er ubibelsk, men jeg har fått inntrykk av at det er slik argumentasjon som går hjem hos Richard. Jeg kan godt moderere meg og kalle det feiltolkning.
Da takker jeg for meg.
Mvh
Ansgar
LikerLiker
21. mai 2015 at 22:27
Hei Ansgar!
Takk for interessant link. Jeg kan på ingen måte regne meg som noen ekspert på endetiden og det er lett å trø feil, men utfra den måten jeg forstår Bibelen som Guds skrevne Ord til oss, er det ingen tvil om at jeg kommer inn under den retningen som kalles for dispensasjonalismen. Hovedgrunnen til det er at jeg tror at Bibelens fortellinger er Sannhet og at jeg ikke kan se at Bibelen gir oss noen grunn til å tro på erstatningsteologien. Jeg tror oppriktig at Bibelen forteller oss at Gud har en helt spesiell plan med jødene. Jeg ser at måten vi anerkjenner Bibelen på avgjør i stor grad vårt syn på endetiden, homofili og evolusjon vs. kreasjonisme og himmel eller helvete. Vi er enige at dersom vi skal bli frelst er det ene og alene som et resultat av Guds ufattelige nåde. Vi kan ingenting gjøre annet enn å ta imot Guds gave til oss. Han har gjort alt ferdig for oss. Vi blir frelst ved tro, både jøde og «greker», men problemer dukker opp når vi skal definere ordet «tro». Bibelen definerer rett tro flere steder. Tro er ikke bare å konstatere, men innebærer å ha Jesus som Herre i livet og det igjen fører til at vi ønsker å følge vår Herres vilje som er åpenbart i Guds Ord, Bibelen. Les spesielt Jakob 2:14-26 og ikke minst Hebreerne 11.
Linken du henviser til opplyser at vi dispensasjonaliter sier at jødene ble frelst gjennom loven og at «kirken» blir frelst av nåde. Dette stemmer ikke! Da kunne ingen, før Jesus’ soningsverk bli frelst. Dersom du hadde lest nøye i min tidligere kommentar hadde du sett følgende: «Teologi lærer oss at det er to forskjellige folk av Gud: Israel og kirken. Dispensatsjonalister tror at frelsen har alltid vært ved tro på Gud i Det Gamle Testamente og spesielt i Gud Sønnen i Det Nye Testamente.» Hebreerne 11 viser i klar tekst at mennesker i GT ble møtt med nåde gjennom sin tro på Guds Ord. Dersom andre dispensasjonalister hevder noe annet tar jeg avstand fra det. En annen ting som blir tatt opp er at to tredjedeler av jødene skal bli utryddet i trengselstiden og at resten skal bli frelst (dersom jeg forstod denne skribenten rett). Dette vet jeg ærlig talt lite om. Kan ikke huske at jeg har hørt om dette før. Vet ikke helt hvor i Bibelen vi finner støtte for dette. Hjelp meg gjerne med å belyse dette. Hvor mange jøder er blitt utryddet opp igjennom historien? Hvor mange prosent av jødene ble likvidert under 2. verdenskrig? Kanskje det er lett å blande kortene her? Jeg kommer i alle fall helt til kort her i skrivende stund!
Ansgar, jeg ønsker ikke å bli oppfattet som en lovisk og ukjærlig mørkemann, men dersom det er prisen jeg må betale, så er jeg villig til det. Jeg vil du skal vite at mitt engasjement er drevet av en oppvåkning og dyp nød for at mennesker skal gå fortapt og ikke få et evig liv hjemme hos Jesus. Jeg er livredd for at mennesker skal bli ledet på ville veier som leder til fortapelse. Bibelen og særlig Jesus advarer mye om dette: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Mat 7,13-14) Jeg har fått det helt tydelig for meg at den største kjærligheten jeg kan gi videre er Bibelens sannheter, som redder mennesker fra evig pine. Jeg mener bestemt at det ikke er kjærlighet å «velsigne homofili» som en kjærlig handling overfor den homofile når jeg vet at jeg serverer en løgn ifølge Bibelen og blir medskyldig i å sende et menneske til helvete. Jeg aksepterer det som står i Jesaja 55: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Dersom du hadde tatt deg tid til å lese artiklene jeg har lagt ut nøye, vil du se at jeg prøver så godt jeg kan å formidle hva Bibelen sier om Guds vilje med oss. Jeg håper du tror meg på det jeg har skrevet i denne kommentaren. Dersom folk opplever seg «tråkket på» av mine artikler kunne jeg ønske at de prøvde artiklene på Guds Ord, Bibelen, og gi meg rettledning med Bibelen i hånd. Det hadde jeg satt pris på. Stort sett alle som argumenterer mot meg,gjør det uten å henvise til Bibelen. Det er meningsløst når man ønsker å løfte fram Guds Ord!!
Mvh Richard
LikerLikt av 2 personer
21. mai 2015 at 22:57
Fint svar, Richard. Jeg gav deg krutt for å svare meg hardt, men du fulgte Ordspråkenes råd; «sårende ord vekker vrede, milde svar vender harmen bort.» 🙂
LikerLikt av 1 person
26. mai 2015 at 22:25
Hei Ansger!
Har i grunnen lyst til informere litt om min språkbruk når det gjelder bruk av ord som vranglære og falsk lære. Slik jeg har forstått det, er vranglære og falsk lære, slik det er brukt omtalt i Bibelen, lære som går imot Guds vilje, altså lære som leder oss bort fra Gud og som får fatale konsekvenser for den som villeder og for den som følger. Velsignelse eller bortforklaring av synd er det som jeg kaller for falsk lære her på bloggen. Det liberale homofilisynet er et eksempel på det. Jeg har dokumentert dette gjennom en rekke artikler, med god bibelsk begrunnelse. Dersom jeg ikke kunne finne bibelsk begrunnelse for mine uttalelser hadde jeg vært på tynn is. Vranglære skal det tales strengt om og det er viktig å tale klart og tydelig, det har jeg grundig dokumentert i tidligere artikler. Jeg vet at for eksempel i synet på nefilim/falne engler/kjemper i Bibelen er det forskjellige syn på hvordan vi skal forstå Skriften. Jeg er blitt overbevist om det synet jeg ønsker å dele på min blogg er det riktige utfra en bibelsk begrunnelse og forklarer det meste av hvorfor Gud har handlet som han har gjort, og mange andre bibelvers er lettere å forstå, men jeg respekterer i høyeste grad andres syn. Jeg mener at alt henger i sammen med alt og at jo mer mytologiene har til felles av historier med Bibelen jo mer beviser det at hendelser har skjedd. Jeg mener også at det mennesker ser og opplever må tas på alvor og at ingenting overnaturlig skjer uten at vi kan finne spor, henvisninger eller forklaringer på det i Bibelen. Vi kan ikke alltid fnyse av det mange millioner opplever og avfeie det som vrøvl. Alt som skjer er en del av den store sammenhengen. Min mening om evolusjonsteorien er at den er en «kortslutning», det har jeg også dokumentert grundig gjennom artikler og videoer. I tillegg mener jeg det er vranglære da den forteller oss at vi ikke er skapt i Guds bilde, men at vi stammer fra en evolusjonær utvikling. Dvs. at Jesus ikke var 100% menneske og 100% Gud. Denne læren forteller oss i realiteten at Jesus, Guds Sønn har apene som stamfar. Hadde noen sagt det høyt i vår kirke hadde menigheten ropt høyt: «Blasfemi!» Dette ser jeg på som brudd på det 2. bud: Du skal ikke misbruke Herrens Navn!
Det er lov å la seg provosere og muligens «trø» litt feil. Selvsagt har vi lov til å mene at andre har gått på en «teologisk kortslutning», men å kalle en lære som dispensasjonalismen som ubibelsk og direkte vranglære, mener jeg er å bomme grovt. At du modererer deg og velger å kalle denne retningen for en feiltolkning, er jeg glad for og bør være en mer riktig beskrivelse av ditt syn på denne retningen. Dette er en mening du selvfølgelig har lov til å ha uten at jeg eller noen andre skal «rakke» ned på deg for det. Det jeg hadde ønsket meg var at du kom med en bibelsk begrunnelse for ditt syn om hvorfor dispensasjonalismen er en feiltolkning og hva «den riktige» tolkningen er. For meg blir det meningsløst og vanskelig å kommunisere dersom du ikke dokumenterer ditt syn. Jeg mener at jeg gjennom kommentarer og artikler som jeg har lagt ut, har klargjort mitt syn og hvorfor jeg tror på denne retningen, utfra en bibelsk begrunnelse. Vi bør alle være varsomme med ordene våre når vi diskuterer skriftlig med hverandre, da det er veldig vanskelig å sette seg inn i motpartens sinnelag og utrykk. Det er lett å mistolke den andres intensjon. Jeg ønsker selvfølgelig å fronte mitt bibelsyn og gjøre mitt for å begrunne det utfra Bibelen hvorfor jeg mener det jeg mener og hvorfor jeg mener du tar feil og har misforstått dersom du mener noe annet. Selvsagt ønsker jeg å overbevise deg om at mitt syn er det med mest tyngde i, men jeg ønsker også å forstå ditt bibelsyn når vi er uenig. Nå vet jeg bare at jeg tror vi er uenig om en god del ting. Hadde satt veldig stor pris på om du neste gang (håper du vil kommentere mange ganger) ikke bare gir uttrykk for at du er uenig, men gir en begrunnelse også. Håper på mange nyttige ordvekslinger i fremtiden, og du er hjertelig velkommen til å dele ditt syn på bloggen.
La oss be om Herrens ledelse for våre diskusjoner og ordvalg. Jeg trenger det iallfall!
Mvh Richard
LikerLiker
28. mai 2016 at 14:03
Uten åpenbaring fra den hellige ånd er det umulig å forstå det profetiske ord. Treet bedømmes på frukten, ikke på teologiske ferdigheter eller definerte teorier. Lytt til Gilbrant og ta vare på det gode. Dette er undervisning med stor grad av åpenbaring.
LikerLiker
17. august 2022 at 23:42
Hei Richard!
I samtaleforumet skrev jeg nettopp at vi har fått del i Israels løfter. Du mener at kirken ikke har fått løftene overført til seg, men er du enig i det jeg skrev der? Det er da ikke erstatningsteologi å hevde det.
Hei Anne!
Har du en kommentar til denne tråden og dispensasjonalismen?
LikerLiker
18. august 2022 at 00:27
Hei
Litt usikker på hva du mener, men min korte forståelse er at vi har fått del i frelsen som kommer fra jødene, nemlig troen på Jesus.
Les denne artikkelen……kanskje den forklarer det….
https://www.ikaj.no/2022/05/24/israel-teologi-israels-forherdelse-og-frelse/
LikerLiker
18. august 2022 at 14:27
«SELV OM ANTALLET ISRAELS BARN ER SOM HAVETS SAND, SKAL BARE EN REST BLI FRELST.» JES. 9:27
https://www.tapatalk.com/groups/endtimeforum/only-a-remnant-of-israel-will-be-saved-t-1434.html
Kort artikkel, bruk oversettingsknappen.
«…mange er kalt, men FÅ er utvalgt..» (Matt. 22)
LikerLiker
18. august 2022 at 20:55
Mener løftene om velsignelse til jødene. Er det kun frelsen vi har fått del i?
LikerLiker
18. august 2022 at 14:40
Hej Fredrik.
Jeg vender tilbage til det i morgen, for jeg får ikke tid i dag.
Mvh. Anne.
LikerLiker
22. august 2022 at 17:38
Nå, det blev heller ikke i dag, tiden blev knap. Men jeg har fri i morgen, så lykkes det måske (jeg må hellere lade være med at love for meget).
LikerLiker
23. august 2022 at 14:55
Hej Fredrik.
Jeg mener ikke, at man behøver at vælge mellem erstatningsteologi og teorien om to folk (jøder og hedninger). Jeg hælder mere til en «inkluderingsteologi» (hvis der er noget, der hedder sådan?).
Der er ét Guds folk, men de hedningekristne har fået lov at blive inkluderet i dette sammen med de jødekristne (jf. oliventræet i Rom. 11).
Jesus beder i sin ypperstepræstelige bøn om, at «de alle må være et» (Joh. 17). Ikke to.
Eller Joh. 10,16: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne fold [jødernes]; også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst, og der skal blive én hjord [ikke to], én hyrde.»
Ef. 2, 11-22: «Husk derfor, at I, der var født som hedninger og blev kaldt uomskårne af dem, der kalder sig omskårne, dem, der har en legemlig omskærelse, gjort med hænder – husk, at I dengang var adskilt fra Kristus, udelukket fra borgerret i Israel og fremmede for forjættelsens pagter, uden håb og uden Gud i verden. Men nu, da I er i Kristus Jesus, er I, som engang var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vor fred. Han gjorde de to parter til ét, og med sin legemlige død nedrev han den mur af fjendskab, som skilte os. Han satte loven med dens bud og bestemmelser ud af kraft for i sig at skabe ét nyt menneske af de to og således stifte fred og for ved korset at forsone dem begge med Gud i ét legeme, og dermed dræbte han fjendskabet. Og han kom og forkyndte fred for jer, der var langt borte, og fred for dem, der var nær. For gennem ham har både vi og I i én ånd adgang til Faderen.
Så er I da ikke længere fremmede og udlændinge. I er de helliges medborgere og hører til Guds husstand. I er bygget på apostlenes og profeternes grundvold med Kristus Jesus selv som hovedhjørnesten. I ham holdes hele bygningen sammen og vokser til et helligt tempel i Herren. I ham bliver også I sammen med os bygget op til en bolig for Gud i Ånden.»
Guds folk er én brud og ét legeme. Det er ikke sådan, at jøderne er bruden, og de hedningekristne er Kristi legeme. Paulus havde også trolovet de hedningekristne korintere med Kristus (2.Kor. 11.)
Lyder det underligt? Nej, for «de to skal blive ét kød. Dette rummer en stor hemmelighed – jeg sigter til Kristus og kirken.» (Ef. 5, 31-32.)
Mvh. Anne.
LikerLiker
23. august 2022 at 14:59
PS. Ef. 2 teksten viser, at:
– Vi er ikke udelukket fra borgerret i Israel.
– Vi er ikke fremmede for forjættelsens pagter.
Det svarer måske også på nogle af de andre spørgsmål, der er blevet taget op i tråden her.
LikerLiker
25. august 2022 at 10:38
Hei, Anne!
Noen kommentarer til det du skrev til Fredrik.
Du siterer Ef. 2, 11-22.
Da mener jeg det er på sin plass å ta med litt mer, jeg siterer fra kap. 3:
«3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor (i kap.2) har skrevet med få ord.
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var i TIDLIGERE TIDER ikke gjort kjent for menneskenes barn slik som den NÅ er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til LEGEMET (Kristi legeme/kropp=menigheten, hvor han er hodet) og de har del i løftet (frelsen) i Kristus Jesus ved evangeliet.
7 For dette evangelium (at hedninger nå hører med til legemet) er jeg blitt tjener ….(Paulus er hedningenes apostel).»
Vers 5 er kanskje viktig her: «Den (hemmeligheten) var i TIDLIGERE TIDER ikke gjort kjent…slik som den NÅ er blitt åpenbart…» I vers 3 sier Paulus at «han (Gud) har kunngjort for MEG hemmeligheten…»
Vers 12 kap. 2: «Kom i hu at dere (uomskårne på kjødet, vers 11) på den tid var UTEN Kristus…», det må jo bety da han levde her på jord.
«TIDLIGERE TIDER» i vers 5 er i de aller fleste engelsk-språklige bibelutgaver med «IN OTHER GENERATION», også arameisk og gresk.
Dette må bety at denne «hemmeligheten» har vært SKJULT både for jøder og hedninger. Paulus skrev dette brevet ca år 60-62, og skriver «slik det NÅ er blitt åpenbart…»
Da kan heller ikke Kristus ha åpenbart det mens han levde på jord. Da blir det etter mitt syn feil å siterer Johannes 10:
«16 Jeg har også ANDRE får, som ikke hører med til denne (JØDISKE, han var «jødenes konge») kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal HØRE min røst. Og det skal bli en hjord og en hyrde.»
«JAKOB» består både av «ISRAELS HUS» og «JUDA HUS.» Jesus sa at han var ikke utsendt til andre enn de fortapte får av «Israels hus». Begge «husene» skal en gang bli frelst ved Jesu gjenkomst til jord. Så etter mitt syn er det naturlig å tro at «de andre fårene» i vers 16 ikke er oss hedninger, men de som ved Jesu gjenkomst blir frelst av «ISRAELS HUS», eller «de andre stammene til Israel».
Dette finnes det en del artikler om dette på internett, og det ser ut til å være en ikke ukjent oppfatning.
Hemmeligheten er ikke at vi hedninger blir innlemmet i Israel, men at både jøder og hedninger nå blir «ett nytt menneske», og det er bare mulig ved at de begge to blir «ett nytt menneske» i LEGEMET, som er Jesu kropp, hvor han er hodet. I seg selv kan ikke jøder og hedninger bli «ett nytt menneske», det blir de kun I KRISTUS.
Mvh Åge
LikerLiker
18. august 2022 at 21:32
Hei Richard!
Hvilke velsignelser ville blitt gitt til hedningene dersom jødene ikke hadde forkastet evangeliet?
LikerLiker
18. august 2022 at 22:48
Jeg kopierer inn noe undervisning om dette her. Jeg er av den oppfatning at det finnes bare én frelsesvei og det er i troen på Jesus Kristus om man er jøde eller hedning. Det er kun troende jøder som vil bli tatt med inn i 1000 års-riket. Jeg tror vi får del i alle Israels løfter også landløftet selv om vi har blitt rykket opp til Himmelen. Når Jesus setter seg på Davids trone er han også vår konge:
Det finnes ingen annen vei til frelse enn Jesus Kristus:
Fordi frelsesløftene til Israel har sin oppfyllelse i Kristus, er han den eneste vei til frelse. Når Jesus sier: “Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh 14,6), er det et utsagn uten unntak. Det har absolutt gyldighet, både for jøder og hedninger. At jødene ikke er unntatt, bekreftes ved apostlenes ord til de jødiske lederne i Jerusalem: “Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved” (Apg 4,12). Tanken om to pakter og to veier til frelse, én for hedningene og en annen for jødene, samstemmer ikke med det nytestamentlige vitnesbyrd.
Det er en “hemmelighet” knyttet til Israels og folkeslagenes frelse:
I Romerne 11 taler Paulus om en hemmelighet i forbindelse med Israels og folkeslagenes frelse. Som Kristi apostel åpenbarer han noe som inntil da ikke hadde vært kjent. Noen bibeltolkere har ment at det som tidligere var skjult, er at også hedningene skulle få del i frelsen. Det er åpenbart feilaktig. At hedningene skulle få del i Israels velsignelse, er lovet allerede i Det gamle testamente (1 Mos 12,3; Jes 42,6; 49,6). Riktignok taler Paulus i Efeserbrevet om en hemmelighet i forbindelse med hedningenes frelse, men da dreier det seg om deres fulle og hele delaktighet i løftene til Israel: Jøder og hedninger skal ikke lenger være atskilt, men utgjøre ett og samme legeme (Ef 3,2–6; jf. 2,11–22). Det er dette som tidligere har vært skjult.
I Rom 11,25f er imidlertid hemmeligheten knyttet til Israels frelse, nærmere bestemt tidspunktet for og omfanget av denne frelse. Den vanlige oppfatningen var at jødene skulle bli frelst før hedningene. Paulus avslører at dette ikke uten videre er tilfelle. Han sier at “en del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall”. Det betyr at en del av Israel ikke vil bli frelst før i endetiden. Men da skal hele folket bli frelst. Når det tales om “hele Israel”, siktes det til folket som helhet. Det betyr imidlertid ikke at uttrykket omfatter hvert enkelt individ. Det fremgår av bruken av uttrykket “hele Israel” i Det gamle testamente (jf. 1 Kong 12,1; 2 Krøn 12,1; Dan 9,11). Likeså sier rabbinerne at “hele Israel” skal få del i “den kommende verden” – og nevner så unntakene, bl.a. dem som hevder at det ikke er noen oppstandelse fra de døde.
Israels frelse skjer ved troen på Jesus:
Det er en utbredt forestilling at jødene skal bli frelst på en særskilt måte – uten å tro på Jesus som Messias, f.eks. i forbindelse med Jesu gjenkomst. Sammenhengen i Romerne 9–11 gjør det imidlertid helt klart at jødene – på samme måte som hedningene – skal bli frelst ved tro på Jesus. Og selv om Gud har knyttet et særskilt løfte til Israels frelse, opphever ikke det befalingen om at evangeliet skal forkynnes også for jødene. I Romerne 10 – der Paulus skriver om Israels frelse – understreker han nettopp betydningen av å forkynne evangeliet slik at mennesker kan komme til tro. Den forherdelse som ifølge Paulus har rammet jødene, er ikke total, men gjelder en del av folket (Rom 11,25). Derfor er det ikke forgjeves å forkynne evangeliet for dem.
Hedningene blir innlemmet i Guds folk:
Den kristne tro bekrefter den gammeltestamentlige frelseshistorie: Som et ledd i sin frelsesplan for verden utvalgte Gud seg Abraham og hans etterkommere for at de skulle bli til velsignelse for “alle slekter på jorden” (1 Mos 12,3). På tross av ulydighet og frafall ble en rest av Abrahams etterkommere alltid bevart i pakten. I dette folk lot Gud den lovede Messias bli født “i tidens fylde” (Gal 4,4). Ikke alle i hans folk tok imot ham (Joh 1,11). Men de som tok imot ham, valgte han ut som sin menighet, sin kirke. Denne kirke er bygd på bekjennelsen til Ham som Messias, Guds Sønn og Herre (Matt 16,16–18; Apg 2,36). Mens Jesus i sin egen gjerning i hovedsak begrenset sitt kall til “de bortkomne sauene i Israels folk” (Matt 15,24), påla han sin kirke å gå ut og gjøre “alle folkeslag til disipler”. Ved Åndens ledelse ble apostlene overbevist om at hedningene skulle innlemmes i Guds folk uten først å bli jøder (jf. Apg 10 og 15).
Kirken består både av jøder og ikke-jøder:
Når evangeliet ble forkynt for hedningene, skjedde det på grunnlag av tanken om at folkeslagene skulle bli innlemmet i det allerede eksisterende gudsfolk. Paulus taler om at hedningene får “borgerrett i Israel”, blir “medborgere” og får “del i paktene og løftet” (Ef 2,12.19). Dette betyr at det kun er tale om ett gudsfolk, ett legeme (Ef 2,16; 3,6). Det er ikke slik at Gud ved Jesu komme opprettet et nytt gudsfolk ved siden av Israel. Da Jesus gav misjonsoppdraget til sine disipler, fikk de beskjed om å begynne i Jerusalem (blant jødene) og fortsette like til jordens ender (blant jøder og hedninger) (Apg 1,8). Det er Jesus-troende jøder som utgjør kjernen i Guds folk, og hedningene blir innlemmet i dette folket. Dette er forutsagt allerede av profetene (Jes 49,6; Sak 8,20–23; Sef 3,9ff).
Kirken har ikke erstattet det jødiske folk:
Kirken har i deler av sin historie utviklet en “erstatningsteologi” som representerer en falsk forståelse av forholdet mellom kirken og det jødiske folk. Ifølge denne teologi skulle kirken ha erstattet det jødiske folk som Guds folk. Fordi storparten av jødene forkastet Jesus som Messias, skulle Gud ha valgt seg ut et nytt folk uavhengig av det gamle. Ifølge en slik tenkning er jødene i dag teologisk å forstå på linje med alle andre folkeslag. En slik tenkning er feilaktig fordi den ikke stemmer med Det nye testamentes vitnesbyrd som tvert om bekrefter Guds fortsatte utvelgelse av og frelsesvilje for det jødiske folk (Rom 11,1f).
Håper dette var oppklarende!
Mvh Richard
LikerLiker
19. august 2022 at 00:26
Richard…angående undervisningen som du kopierte inn må jeg få minne om at hedningene som omtales i GT og gikk over til jødedommen måtte omskjære seg, det var jo også derfor flere krevde det på apostelmøtet i Jerusalem.
» 13 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus og den som er kjøpt for dine penger. Slik skal min pakt være med på deres kjød – en evig PAKT.
14 En uomskåren av mannkjønn, en som ikke er blitt omskåren på sin forhud, han skal UTRYDDES AV SITT FOLK, HAN HAR BRUTT MIN PAKT.» 1. Mos. 17
«48 Når en FREMMED oppholder seg hos deg og vil holde påske for Herren, skal ALLE MENN HOS HAM OMSKJÆRES. Da kan han få være med og holde høytid, han skal være som EN INNFØDT i landet. Men ingen uomskåret skal ete av det.
49 DET SKAL VÆRE EN OG SAMME LOV FOR DEN INNFØDTE OG FOR DEN FREMMEDE SOM OPPHOLDER SEG HOS DERE.»
Etter mitt syn gjaldt denne pakten og denne loven gjaldt bare for hedninger som var «kjøpt for dine penger», som jobbet for jødene, under Den Gamle Pakt.
mvh
LikerLiker
20. august 2022 at 09:46
OSKAR SKARSAUNE, professor i kirkehistorie (er vel pensjonist nå) ved MF i Oslo, skrev i 2002 en artikkel om DISPENSASJONALISMEN. Artikkelen heter
«ISRAEL OG FOLKENE – TO VEIER TIL GUD?»
Link:
https://www.israelsmisjonen.no/liste/artikkel/article/83999
Artikkelen begynner slik:
«Har Gud to folk – ett jordisk og ett åndelig? Hva med opprykkelsen og tusenårsriket?»
LikerLiker
20. august 2022 at 10:48
OSKAR EDIN INDERGAARD skriver følgende om Oskar Skarsaunes artikkel «Israel og folkene – To veier til Gud?» (se link i min forrige kommentar):
«OSKAR SKARSAUNE OG DISPENSASJONALISMEN
Oskar Skarsaune har i den senere tid uttalt seg om dispensasjonalismen i flere sammenhenger. I «Misjonsblad for Israel» av den 2. mars 2002 skrev han artikkelen: «Israel og folkene – to frelsesveier.»
I denne artikkelen tar han opp en del problemstillinger angående dispensajonalismen (den går ut på at vi deler frelseshistorien i tidsperioder). Det er mye god informasjon i artikkelen, men i og med at jeg ikke deler hans syn, så vil jeg komme med den del kommentarer angående det som han skriver.
Han skriver at dispensasjonalismen er fascinerende, men at den er gal. «Dette er på mange måter et fascinerende system. Det er en konsekvens og enkelhet i dette totalsyn på Skridten og frelseshistorien, som ikke kan annet enn imponere.»
Han skriver videre at mens lutherdommen i lesingen av Bibelen skiller mellom nåden og loven, så skiller dispensasjonalismen mellom de ulike tidshusholdningene.
Jeg tror dette er en helt riktig vurdering og noe som en må merke seg. Den genuine lutherdommen regner nesten ikke med tidsperiodene, men helt utenom dem kan ingen komme. Også den genuine lutherdommen må nødvendigvis regne med en del tidsperioder i arbeidet med Bibelen. Den må i alle tilfelle regne med 5 tidsperioder, og de er:
a) Tiden før Sinai.
b) Tiden far Sinai og til Jesus.
c) Tiden fra Jesu første komme og til Jesu gjenkomst.
d) «1000 års-Riket».
e) Den nye himmel og den nye jord.
Hva som gjelder den tradisjonelle dispensasjonalismen, har det vært vanlig å regne med 8 eller 9 tidsperioder. En kan diskutere hvor mange tidsperioder en skal ha, men en må i alle fall regne med dem.
Oskar Skarsaune sier videre at den historiske dispensasjonalismen opererer i vanntette skott, slik at ingen av Israels løfter kan oppfylles – helt eller delvis – i den kristne menighetens tidsperiode.
Det er mulig de «gamle» dipensasjonalistene så det slik, men jeg for min del har aldri sett det slik.
I forbindelse med Jesu første komme har vi en OVERGANGSTID fra året 37 og til året 70, der Gud handlet både med Israel og med den kristne menigheten.
Selve tilbudet om opprettelsen av «Riket for Israel» var slutt ved Paulus omvendelse i året 37, men den enkelte jøde kunne bli frelst inn i Guds Rike helt fram til året 70.
Den kristne menigheten begynte med Paulus sin omvendelse i året 37. Han var det FØRSTE MEDLEMMET i denne forsamlingen (1. Tim. 1, 15-16) (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye om denne overgansgperioden.)
Videre er det ikke uvanlig at et frelsesprinsipp, som er innført i en tidsperiode, blir ført videre over i den neste perioden.
I en kort artikkel kan jeg naturligvis ikke kommentere alt det som Oskar Skarsaune skriver i sin artikkel.
Jeg vil til slutt kommentere de to Skriftstedene fra NT som han bruker som bevis for at dispensasjonalismen er gal, Romerne 11 og Efeserne 2, 12-17.
Hva som gjelder Oskar Skarsaunes tolkning av Rom. 11, 24, så mener han at dersom det dispensasjonalistiske synet er rett, så burde det stå: at Gud lot det jødiske oljetreet få stå i fred til et senere tidspunkt, og så burde han ha plantet et nytt tre ved siden av, som er kirkens tre.
Hva som gjelder tolkningen av Rom. 11, 24, så angår det ikke kirkens tid. Det gjelder de troende hedninger som er blir koblet inn i det gode jødiske oljetreet i 1000-års-riket.
Hva som gjelder Ef, 2, 12-17, så mener Oskar Skarsaune at i og med at troende jøder og troende hedninger er blitt ett legeme med Kristus på bakgrunn av forsoningen, så er dette et bevis på at dispensasjonalismen ikke er riktig. Etter min vurdering fremmer dette det dispensasjonalistiske synet, for det forteller oss at i tiden før dannelsen av det kristne legemet, så var jødene og hedningene atskilt.
I vår tidshusholdning, som er den frie nådens tidsperiode, så er jøder og hedninger ett i Jesus Kristus. Dette forholdet er ikke et bevis på at det dispensasjonalistiske synet er galt, men det gir uttrykk for en særegenhet ved den tidsperioden som vi lever i. I «1000-års-Riket» skal det igjen være et skille mellom jøder og hedninger.
Jeg synes ikke at den bevisførselen som Oskar Skarsaune kommer med, holder mål. Han må komme med andre og bedre bevis og Skrift-steder for at vi skal kunne tro det som han Skriver.
Tingvoll den 24-05-02 og den 15-05-06.
Oskar Edin Ingergaard. «
LikerLiker
18. august 2022 at 23:09
Fredrik…Gud har ikke forkastet Israel, sitt folk Rom.11, 1…»selv om forherdelse FOR EN DEL (altså ikke alle) er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.» vers 26. De kunne ikke, og ville ikke, tro, for Gud hadde gjort det slik at de ikke kunne høre, se og forstå selv om de både hadde ører og øyne, i følge Jesaja. Derfor sa Paulus til jødene:
«46… Det var nødvendig at at Guds ord først ble talt til dere (jøder). Men siden dere AVISER det og ikke akter dere VELSIGNET TIL DET EVIGE LIV, så vender vi oss nå til HEDNINGENE.
47 For dette er Herrens bud til oss: Jeg har sett deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender.» Apg. 13.
«6 Men da de (Paulus talte hver sabbat i synagogene og vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias) STOD IMOT OG SPOTTET, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. FRA NÅ AV GÅR JEG TIL HEDNINGENE.» Apg. 18
I Apg. 28, 25:27 siterer Paulus profeten Jesaja til de eldste jødene fra synagogene i Rom, men de ville ikke tro så han fikk gitt dem legedom (ører til å høre med, øyne til å se med og et sinn til å forstå med). Da sier han i vers 28:
«Så skal dere da vite at DENNE GUDS FRELSE ER BLITT SENDT TIL HEDNINGENE, OG DE SKAL HØRE.»
Vi hedninger har altså fått den samme frelse som jødene, er del i samme løftet om den.
Når det gjelder «all vår åndelige velsignelse» så har vi den i HIMMELEN, I KRISTUS JESUS.» Ef. 1, 3.
Mvh Åge
LikerLiker
18. august 2022 at 23:20
Vi hedninger har ikke noe løfte om JORDISKE velsignelser, slik jødene har, selv om noen både tror og praktiserer det.
LikerLiker
20. august 2022 at 21:32
Hei Åge!
Vet at Gud ikke har forkastet Israel.
LikerLiker
21. august 2022 at 23:43
Hei Åge!
Er du enig i innvendingene Indergaard har til Skarsaune? Hva har1000-årsriket med treet i Romerne å gjøre? Dersom det stemmer blir ingen frelst nå.
Også har jeg kjøpt en bok-serie av Hal Lindsey og en om John Nelson Darby. Alle på svensk.
LikerLiker
20. august 2022 at 21:34
Ikke bare noen, men mange.
LikerLiker
21. august 2022 at 15:59
VI TROENDE HEDNINGER HAR ALDRI FÅTT LOVEN OG DE 10 BUD…BUDENE ER ERSTATTET MED DEN HELLIGE ÅND
Link:
https://beginningandend.com/are-the-christians-under-the-law-understanding-the-law-and-the-gospel/
LikerLiker
21. august 2022 at 17:43
Mitt favorittnettsted…….herfra jeg har oversatt stort sett alt av Bibelundervisning på Bibelogtro.
LikerLiker
22. august 2022 at 00:03
Er uenig med at treet i Romerne betyr at ikke Guds plan med Israel er satt på vent. Har det ikke kun med frelsen og Guds velsignelser å gjøre?
LikerLiker
22. august 2022 at 01:03
Hei, Fredrik.
Jeg er uenig med Skarsaune i en del av hans kritikk av dispensasjonalismen, selv om en del av hans beskrivelse av den er grei nok.
Indergaard mener oljetreet i Rom. 11 ikke angår kirken (menigheten) i vår tid, men gjelder 1000-årsriket. Det er jeg uenig med ham i, slik jeg oppfatter at du også kanskje er.
Jeg oppga linken til Skarsaune sin artikkel, hans beskrivelse av dispensasjonalismen og kritikk av den, for at folk kunne få lære litt om det.
Siden Ingergaard, som selv er dispensasjonalist, hadde svart Skarsaune, fant jeg det riktig å komme med den også. Jeg synes det er greit å få se begge sidene ved en sak. Så må vi se om det de skriver stemmer med Bibelen, en omfattende oppgave selvsagt, men noe kan vi kanskje ta opp her.
I tillegg kom jeg med noen korte kommentarer som var ment som tilsvar til andre kommentarer og linker her på denne tråden, uten at jeg tror noen kanskje oppfattet det, det får jeg i tilfelle ta på min egen kappe.
Jeg kan vel si jeg er mer tilhenger av dispensajonalismen og mener at en del oppgitte artikler her på denne tråden bruker noen bibelord feil ut fra konteksten de står i. Jeg kommer kanskje til å ta opp det. Hadde håpet på og satt pris på om vi kunne fått en fredelig debatt rundt det, ikke minst for å lære og tenke gjennom hva vi tror kan være rett, uten å fordømme det ene eller andre synet som vranglære, for det er etter mitt syn noe helt annet.
Jeg mener også at ingen har fått Den Hellige Ånd for å si hva som er rett syn. Alle som har et bibelsyn mener de har fått DHÅ til å se at deres syn er rett, men DHÅ fungerer etter mitt syn ikke slik for oss.
Vi må heller ikke glemme at det finnes feil oversettelser både i norske og engelsk-språklige bibler, etter mitt syn noe som vil farge de ulike bibelsyn, også i denne saken.
Mvh Åge
LikerLiker
25. august 2022 at 12:02
I ABRAHAMS PAKT SKULLE «DEN SOM ER KJØPT FOR DINE PENGER» (hedningene) OMSKJÆRES:
I første Mosebok kap. 17 gjør Gud en pakt med Abram, for han skal ikke hete Abram lenger, men Abraham, for Gud vil gjøre han til far for mange folk, og han og hans ætt skal få Kana’slandet. Omskjæringen skulle være tegnet på denne pakten.
«DEN SOM ER KJØPT FOR DINE PENGER»:
«13 Omskjæres skal både dem som er født i ditt hus og DEN SOM ER KJØPT FOR DINE PENGER (dette var hedninger som Abraham leide for å passe den store budskapen hans). Slik skal min pakt være på deres kjød – en evig (så lenge tidsalderen varte) pakt.
«DE FREMMEDE» (hedningene) UNDER MOSES:
» 47 SLIK SKAL HELE ISRAELS MENIGHET GJØRE:
48 Når EN FREMMED oppholder seg hos deg og vil holde påske for Herren, skal ALLE MENN HOS HAM OMSKJÆRES. Da kan han få være med å holde høytid, han skal være SOM EN INNFØDT I LANDET….
49 Det skal være EN OG SAMME LOV FOR DEN INNFØDTE OG FOR DEN FREMMEDE SOM OPPHOLDER SEG HOS DERE.»
Disse «fremmede» måtte altså være slike som hadde gått over til Israel folks tro. Etter mitt syn måtte de også da få de samme løfter som som Israel, bl.a. landløftet og «gjenopprettelsen av Riket for Israel». Det er jo dette som forkynnes i de første kapitlene av Apostelgjerningene hvor Peter talte til «jødiske» og «israelittiske menn», og hvor de som hadde «jødenes tro», som den romerske landshøvdingen Kornelius, fikk de samme løftene og velsignelsen da han hadde gått over til jødenes tro, gjort godt mot dem og gitt dem penger til å bygge opp en synagoge. Han var vel ansett hos dem. Det er vel grunn til å tro at de hedninger som gikk over til jødenes tro også ble omskåret. Det var jo først mange år senere at kravet om omskjæring ble tatt bort under apostelmøtet i Jerusalem.
EN JORDISK OG EN HIMMELSK MENIGHET
Etter mitt syn har ikke vi troende hedninger i dag de samme løftene som den første messiastroende menighet med sine proselytter (de hedninger som gikk over til jødenes tro) og følgelig heller ikke vil få de samme jordiske velsignelser. Vår frelse har vi i den samme Gud og Kristus som jødene hadde/har, slik sett er det bare ett Guds folk som er podet inn på det samme treet, men de jordiske løftene og de jordiske velsignelsene er ikke de samme, derfor kan en mene at det er en «jordisk menighet» og en «himmelsk menighet». Den «jordiske menighet» er Israel som skal arve landet, der er deres frelsesmål. Vi, Kristi Legeme/Kropp hvor han er hodet, er satt i himmelen Ef. 2, 6), som er vårt frelsesmål.
Jeg kan derfor ikke se at «Israels menighet» i GT og i begynnelsen av Apostelgjerningene, og vår menighet, «Legemet», er samme menighet.
LikerLiker
25. august 2022 at 23:03
Hvorfor er ikke de jordiske løftene og de jordiske velsignelsen de samme? Hva er disse?
LikerLiker
26. august 2022 at 10:26
Hei, Fredrik.
Helt kort:
I GT ble jo bl.a. Abraham velsignet med stor rikdom, det blir jo ikke kristne i dag.
I Tusenårsriket skal jo landet «flyte over av honning», Israel skal sannsynligvis oppleve stor velstand.
LikerLiker
25. august 2022 at 22:45
Hei Åge!
«Vers 12 kap. 2: «Kom i hu at dere (uomskårne på kjødet, vers 11) på den tid var UTEN Kristus…», det må jo bety da han levde her på jord.» Er det Paulus eller Jesus som menes i det siste du skriver i sitatet? Hvorfor ikke før?
LikerLiker
25. august 2022 at 22:55
Hei Åge og Anne!
Også mener jeg å huske at menigheten er omtalt i GT. Var det Anne som skrev det? Da må dette bety noe annet: «Den var i TIDLIGERE TIDER ikke gjort kjent for menneskenes barn slik som den NÅ er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:» Har dere en forklaring på det?
LikerLiker
26. august 2022 at 11:05
Fredrik…»hemmeligheten», som Paulus beskriver i Ef. 2, 11 ff, at jøde og hedning var blitt til «ett nytt menneske» i Jesu legeme, var nok ikke kjent i GT, selv om det kan være at ordet «menighet» er brukt der.
Det Paulus beskriver som hemmeligheten skjedde egentlig ved KORSET og ved Jesu blod, står det i bibelteksten.
Men det ble ikke åpenbart for apostlene før noe senere, så er det kanskje uenighet om når tid det ble åpenbart.
Paulus skriver i Efeserbrevet at «hemmeligheten» «den var ikke i tidligere tider gjort kjent slik som den NÅ er blitt ÅPENBART…», Paulus bruker her ordet NÅ i forbindelse om når tid den ble «ÅPENBART», og ikke i forbindelse med når det skjedde, på korset.
Paulus hadde jo fått en åpenbaring om dette selv, det kan umulig ha vært ved korset, for da var Paulus ikke omvendt.
Peter gikk jo heller ikke til hedninger i begynnelsen av Apostelgjerningene.
Slik jeg forstår det skriver ikke Paulus om denne «hemmeligheten», «at hedningene er medarvinger, de hører med til legemet har del i løftet (entall) i Kristus ved evangeliet» (Ef. 3, 6), før i Ef.brevet, som han skrev først i år 60-62.
Andre må mer enn gjerne komme med sine synspunkter på det jeg skriver her, eventuelt uttrykke sin uenighet med meg her. For meg er dette debatt, og ikke trosforsvar, gjør oppmerksom på det.
LikerLiker
26. august 2022 at 18:38
Det kan jeg ikke huske, om jeg skrev, men det er i hvert fald forudsagt i GT (fx Salmerne og Esajas), at evangeliet skal nå til jordens ender; alle folkeslag skal prise Gud; og «de fjerne øer» venter på Herrens tjeners belæring (Esajas).
Ja, jeg kan ikke huske, præcis hvor det står, og har heller ikke tid til at finde det frem nu. Men prøv at google sangene om Herrens tjener hos Esajas.
Jeg har heller ikke lige et svar på dit sidste spørgsmål, jeg har ikke tænkt på det før, men skal undersøge det, når jeg får tid.
LikerLiker
26. august 2022 at 10:27
Beklager Fredrik, forstår ikke helt spørsmålet ditt her.
LikerLiker
26. august 2022 at 21:24
Hei Åge!
Hvem mener du når du skriver da han levde på denne jord?
LikerLiker
26. august 2022 at 23:05
Jesus
LikerLiker
26. august 2022 at 21:21
Hei Anne!
Da husket jeg litt feil.
LikerLiker