Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. (Johannes Åpenbaring 2:6)
Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. (Johannes Åpenbaring 2:15)
Så hvem er disse som Jesus Kristus hater?
Han profeterer datidens fremtids Pergamum men også dagens Baal-tilbedere på den andre siden, dem er også godt avdekket i Skriften. Efesus var troende med disse kvaliteter Jesus æret:
Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. (Johannes Åpenbaring 2:2-3)
Nikolaittene gjør i alle fall ikke gjerninger, arbeid og eier ikke utholdenhet i Kristi sannheter. De aksepterer også ondt/lovbrudd og de holder ikke apostlenes tro fordi de er falske apostler. De er altså troende og religiøse.
Jesus spør disse religiøse som tilsynelatende tilber Ham slik:
Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? (Lukas 6:46)
Judas, Jesu bror skriver slik om disse falske:
For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de forvrenger vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. (Judas 4)
De snur Nåden til skamløshet, altså de synder og skammer seg ikke. De opptrer som om de var uten Gud i hjertet og opphøyer nettopp dette liv.
Efesus var før Pergamum i kirkehistorien og Efesus/nikolaittene innførte «vi er ikke under lov, men nåde» og Pergamum endret Guds ti bud med verdslig økumeniske velsignelser. Etter hvert førte disse tilstander til at Daniel 7:25 ble oppfylt.
Nåden var jo også like aktuell på GTs tid som NTs tid:
For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. (Titus 2:11)
Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. (2.Mosebok 34:6)
Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. (2.Mosebok 25:21)
Men Noah fant nåde for Herrens øyne. (1.Mosebok 6:8)
Lot også.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, enda du selv har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg se din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og kom i hu at dette folket er ditt folk! (2.Mosebok 33:12-13)
Hvordan kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis ikke du går med oss, slik at jeg og ditt folk blir æret framfor alle folkeslag på jorden? Da sa Herren til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn. (2.Mosebok 33:16-17)
Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over. (2.Mosebok 33:19)
Vil Herren forkaste i all evighet? Vil han aldri mer vise sin nåde? (Salme 77:8)
Han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. (Jona 4:2)
Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den! (Sakarja 4:7)
Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. (Romerne 4:6)
Så nåden var veien også før korset og hebreerbrevet vitner om menn som vandret i tro: Abel, Enok, Noah, Abraham, etc..
Tro etablerer loven i oss:
Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven. (Romerne 3:31)
Og synd er forbudt eller umulig under nåden:
For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! (Romerne 6:14-15)
Det å holde Guds lov av hjertet er en følge av frelsen, det kan vi lese om i Salmene 1:1-2 og Jesaja 58:13-14.
Jesus sier det jo rett ut at hvis man er frelst så holder man loven og Skriften forteller at det er av glede en isåfall gjør det og det er av nåde. Nikolaittene gjør det motsatte av det over, men sier og tror at de er veien.
Hva tror du om dette og hvordan skal man opptre når man møter slike mennesker som er ført bak lyset?
Nicolaittenes lære er de som tror på nåde uten gjerninger.
De tror altså at nåden er uten virksom tro til å være loven lydig.
Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det bud vi har fra Faderen. Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. (2.Johannes 4-7)
Det å elske hverandre er jo nesten like stort som budet Å elske Gud, men å elske sin neste er mulig fordi man elsker Gud av hele hjertet og sinnet.
Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. (5.Mosebok 6:5)
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene. (Matteus 22:37-40)
Derfor som Åpenbaringen sier så vil man aldri forstå profetiene, ei heller være profet uten å elske Gud slik at man holder loven av hele hjertet og hele sinnet.
Nikolaittene arbeider ikke for og holder ikke ut Jesu sanne lære, Jesus byr de imot. De sier loven ikke er nødvendig å holde, for man er ikke under den lengre. Nikolas i Apostlenes Gjerninger vendte seg til denne lære og er vel muligens opphavsmannen.
De liker å ferdes lovløse og de sier de tror, men taler Jesu ord imot, de er løgnere fordi de sier Guds ord imot selv om de vet at det er galt.
The Nicolaitanes were a group of professed Christians who believed in a community of wives.
When “Thou shall not commit adultery” was quoted, their favorite reply was “We are not under law, but under grace.”
They claimed they were free from the law and that the Ten Commandments are not binding on Christians.
“The Nicolaitanes were persons who excused certain forms of impurity, and made the grace God a cloak for lasciviousness. I believe the heresy was known in latter days as Antinomianism, which declares that grace is sufficient, and that life is of little moment.” (G. Campbell Morgan “The Letters of Our Lord.” p. 23)
“The Nicolaitanes were the Antinomians of the Asiatic Church.
The life and conduct were little thought of and the faith professed was everything.”
“The existence of a sect called Nicolaitanes in the second century is attested by Irenaeus, Tertullian and Clement of Alexander.” (The Commentary for Schools, Edited by C. J. Ellicott, DD.)
“Their doctrines and lives were equally corrupt. They allowed the most abominable lewdness and adulteries, as well as sacrificing to idols; all of which they placed among things indifferent and pleaded for as branches of Christian liberty.” (John Wesley, Explanatory Notes Upon the New Testament on Revelation 2:6)
Nicolaitanes taught and practiced “Ritualism without spirituality, knowledge without practice. Justification by faith without holiness.” (Dr. Angus, Bible Handbook.)
Alexander Bower, the historian, states that this argument was used at the Council of Nicaea, (AD 787) as follows:
“They closed the session with an appeal of Anathema against all in general who did not salute, honor, worship, and adore the holy and venerable images, and against the Emperor Leo in particular, his son Copronyus, and the impious assembly of Judaizing bishops convened by the latter for the destruction of images, and the exaltation of the kingdom of Satan.
The fifth session, held on the 4th of Oct., was opened by Tarasius with a declamation, or rather invective, wherein the Iconoclasts were compared to the Jews, Samaritans, Pagans, Mohammedans, Manicheans, etc.
When he had done, they were declared by the whole assembly worse than Jews, Samaritans, or Mohammedans, because they destroyed images ignorantly, being strangers to Christianity.”
“When the second commandment was alleged and other passages out of the Scriptures forbidding the worship of images, they were angry that words spoken so long ago to the Jews should be applied to Christians, as if the precepts of the Ten Commandments were not binding with respect to the Christians, and our Savior had come to destroy the law, and not to fulfil it!”
Again, in a note on this Mr. Bower says:
“But by God himself, replied the emperor, we are expressly forbidden to make any graven images, to bow down to them-, or to worship them. The Jews were forbidden, answered Theodore; but the law given to them is not binding with respect to us Christians, else why should we not be circumcised as well as the Jews?” (Facts For The Times, G. I. Butler, page 25 extract from History of the Popes, Volume 2, pages 157, 158, 159.)
“The doctrine is now largely taught that the gospel of Christ has made the law of God of no effect; that by “believing” we are released from the necessity of being doers of the Word. But this is the doctrine of the Nicolaitanes, which Christ so unsparingly condemned.” (Ellen G. White in “Signs of the Times,” February 25, 1897.)
Det læren handler om er at vi ikke er straffbare lengre fordi Jesus har tatt straffen og loven bort på korset, så om vi synder så spiller det ikke noen rolle, vi er lovløse, men tror.., rett og slett. Det er Nikolaittenes lære. I tillegg nevner jeg at Den Romersk Katolske Kirken (også Den Norske Kirke, ved å tillate likekjønnede ekteskap) har tatt for seg å endre Guds bud (Daniel 7:25) og med det gjort frelsen på samme måte tilgjengelig i synd. Lov og straff er borte.
Derfor….. er det en fare for at du kan være en nikolaitt?
Skrevet av Leif Opheim Kilde: Verdidebatt.no
1 Tilbakeping