Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. (Johannes Åpenbaring 2:6)
Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. (Johannes Åpenbaring 2:15)
Så hvem er disse som Jesus Kristus hater?
Han profeterer datidens fremtids Pergamum men også dagens Baal-tilbedere på den andre siden, dem er også godt avdekket i Skriften. Efesus var troende med disse kvaliteter Jesus æret:
Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. (Johannes Åpenbaring 2:2-3)
Nikolaittene gjør i alle fall ikke gjerninger, arbeid og eier ikke utholdenhet i Kristi sannheter. De aksepterer også ondt/lovbrudd og de holder ikke apostlenes tro fordi de er falske apostler. De er altså troende og religiøse.
Jesus spør disse religiøse som tilsynelatende tilber Ham slik:
Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? (Lukas 6:46)
Judas, Jesu bror skriver slik om disse falske:
For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de forvrenger vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. (Judas 4)
De snur Nåden til skamløshet, altså de synder og skammer seg ikke. De opptrer som om de var uten Gud i hjertet og opphøyer nettopp dette liv.
Efesus var før Pergamum i kirkehistorien og Efesus/nikolaittene innførte «vi er ikke under lov, men nåde» og Pergamum endret Guds ti bud med verdslig økumeniske velsignelser. Etter hvert førte disse tilstander til at Daniel 7:25 ble oppfylt.
Nåden var jo også like aktuell på GTs tid som NTs tid:
For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. (Titus 2:11)
Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. (2.Mosebok 34:6)
Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. (2.Mosebok 25:21)
Men Noah fant nåde for Herrens øyne. (1.Mosebok 6:8)
Lot også.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, enda du selv har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg se din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og kom i hu at dette folket er ditt folk! (2.Mosebok 33:12-13)
Hvordan kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis ikke du går med oss, slik at jeg og ditt folk blir æret framfor alle folkeslag på jorden? Da sa Herren til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn. (2.Mosebok 33:16-17)
Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over. (2.Mosebok 33:19)
Vil Herren forkaste i all evighet? Vil han aldri mer vise sin nåde? (Salme 77:8)
Han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. (Jona 4:2)
Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den! (Sakarja 4:7)
Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. (Romerne 4:6)
Så nåden var veien også før korset og hebreerbrevet vitner om menn som vandret i tro: Abel, Enok, Noah, Abraham, etc..
Tro etablerer loven i oss:
Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven. (Romerne 3:31)
Og synd er forbudt eller umulig under nåden:
For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! (Romerne 6:14-15)
Det å holde Guds lov av hjertet er en følge av frelsen, det kan vi lese om i Salmene 1:1-2 og Jesaja 58:13-14.
Jesus sier det jo rett ut at hvis man er frelst så holder man loven og Skriften forteller at det er av glede en isåfall gjør det og det er av nåde. Nikolaittene gjør det motsatte av det over, men sier og tror at de er veien.
Hva tror du om dette og hvordan skal man opptre når man møter slike mennesker som er ført bak lyset?
Nicolaittenes lære er de som tror på nåde uten gjerninger.
De tror altså at nåden er uten virksom tro til å være loven lydig.
Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det bud vi har fra Faderen. Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. (2.Johannes 4-7)
Det å elske hverandre er jo nesten like stort som budet Å elske Gud, men å elske sin neste er mulig fordi man elsker Gud av hele hjertet og sinnet.
Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. (5.Mosebok 6:5)
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene. (Matteus 22:37-40)
Derfor som Åpenbaringen sier så vil man aldri forstå profetiene, ei heller være profet uten å elske Gud slik at man holder loven av hele hjertet og hele sinnet.
Nikolaittene arbeider ikke for og holder ikke ut Jesu sanne lære, Jesus byr de imot. De sier loven ikke er nødvendig å holde, for man er ikke under den lengre. Nikolas i Apostlenes Gjerninger vendte seg til denne lære og er vel muligens opphavsmannen.
De liker å ferdes lovløse og de sier de tror, men taler Jesu ord imot, de er løgnere fordi de sier Guds ord imot selv om de vet at det er galt.
The Nicolaitanes were a group of professed Christians who believed in a community of wives.
When “Thou shall not commit adultery” was quoted, their favorite reply was “We are not under law, but under grace.”
They claimed they were free from the law and that the Ten Commandments are not binding on Christians.
“The Nicolaitanes were persons who excused certain forms of impurity, and made the grace God a cloak for lasciviousness. I believe the heresy was known in latter days as Antinomianism, which declares that grace is sufficient, and that life is of little moment.” (G. Campbell Morgan “The Letters of Our Lord.” p. 23)
“The Nicolaitanes were the Antinomians of the Asiatic Church.
The life and conduct were little thought of and the faith professed was everything.”
“The existence of a sect called Nicolaitanes in the second century is attested by Irenaeus, Tertullian and Clement of Alexander.” (The Commentary for Schools, Edited by C. J. Ellicott, DD.)
“Their doctrines and lives were equally corrupt. They allowed the most abominable lewdness and adulteries, as well as sacrificing to idols; all of which they placed among things indifferent and pleaded for as branches of Christian liberty.” (John Wesley, Explanatory Notes Upon the New Testament on Revelation 2:6)
Nicolaitanes taught and practiced “Ritualism without spirituality, knowledge without practice. Justification by faith without holiness.” (Dr. Angus, Bible Handbook.)
Alexander Bower, the historian, states that this argument was used at the Council of Nicaea, (AD 787) as follows:
“They closed the session with an appeal of Anathema against all in general who did not salute, honor, worship, and adore the holy and venerable images, and against the Emperor Leo in particular, his son Copronyus, and the impious assembly of Judaizing bishops convened by the latter for the destruction of images, and the exaltation of the kingdom of Satan.
The fifth session, held on the 4th of Oct., was opened by Tarasius with a declamation, or rather invective, wherein the Iconoclasts were compared to the Jews, Samaritans, Pagans, Mohammedans, Manicheans, etc.
When he had done, they were declared by the whole assembly worse than Jews, Samaritans, or Mohammedans, because they destroyed images ignorantly, being strangers to Christianity.”
“When the second commandment was alleged and other passages out of the Scriptures forbidding the worship of images, they were angry that words spoken so long ago to the Jews should be applied to Christians, as if the precepts of the Ten Commandments were not binding with respect to the Christians, and our Savior had come to destroy the law, and not to fulfil it!”
Again, in a note on this Mr. Bower says:
“But by God himself, replied the emperor, we are expressly forbidden to make any graven images, to bow down to them-, or to worship them. The Jews were forbidden, answered Theodore; but the law given to them is not binding with respect to us Christians, else why should we not be circumcised as well as the Jews?” (Facts For The Times, G. I. Butler, page 25 extract from History of the Popes, Volume 2, pages 157, 158, 159.)
“The doctrine is now largely taught that the gospel of Christ has made the law of God of no effect; that by “believing” we are released from the necessity of being doers of the Word. But this is the doctrine of the Nicolaitanes, which Christ so unsparingly condemned.” (Ellen G. White in “Signs of the Times,” February 25, 1897.)
Det læren handler om er at vi ikke er straffbare lengre fordi Jesus har tatt straffen og loven bort på korset, så om vi synder så spiller det ikke noen rolle, vi er lovløse, men tror.., rett og slett. Det er Nikolaittenes lære. I tillegg nevner jeg at Den Romersk Katolske Kirken (også Den Norske Kirke, ved å tillate likekjønnede ekteskap) har tatt for seg å endre Guds bud (Daniel 7:25) og med det gjort frelsen på samme måte tilgjengelig i synd. Lov og straff er borte.
Derfor….. er det en fare for at du kan være en nikolaitt?
Skrevet av Leif Opheim Kilde: Verdidebatt.no
8. juni 2021 at 22:58
«MAN KAN ALLTIDS OPPDRA APEKATTER TIL Å OPPFØRE SEG SOM MENNESKER, MEN DE ER LIKE FULLT APEKATTER!»
Dette sier den kjente bibellærer og forkynner Øivind Andersen i en av sine taler som er å høre på internett, han uttaler seg her om de loviske.
Men kunne han lagt til at mennesker også kan oppføre seg som apekatter?
Denne tråden heter «Nikolaittenes lære» hvor den oppsummerer denne læren slik:
«Nikolaittenes lære er de som tror på nåde uten gjerninger. De tror altså på at nåden er uten virksom tro til å være loven lydig.»
Jeg har hørt alle Øivind Andersen sine taler. Han mener at vi er frelst av bare nåde (Ef. 2, 8-9) UTEN gjerninger, slik Paulus skriver. Men samtidig mener han at loven må være ved vår side som en moralsk rettesnor for vår vandel og vandring her på.
Men hvordan kan han mene det når Paulus omtaler loven som var innhogget på steintavler som «DØDENS TJENESTE»? (2. Kor. 3, 7)
Paulus sier i Ef. 2:
«8 For av NÅDE er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det (frelsen) er en gave fra Gud.9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til GODE GJERINGER, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»
ER DØDENS TJENSTE DET SAMME SOM RETTFERDIGHETENS TJENESTE?
ER LOVGJERNINGER DET SAMME SOM «GODE GJERNINGER»?
Adolf Bjerkreim skriver en del om bl.a. loven i sin bok «Ordet om Korset», hvor han mener at loven skal vi ikke følge, for det er «dødens tjeneste», slik Paulus skriver. Han mener at «gode gjerninger» i Ef. 2, 10 IKKE er lovgjerninger, men alle de formaningene Paulus skriver om noen av sine brever. Paulus la så stor vekt på dette at ca. halvparten av disse brevene formaninger.
Jeg er fullstendig enig med A. Bjerkreim, vi kan umulig sette likhetstegn mellom «dødens tjeneste» (loven innhogget på steintavler) og «rettferdigheten tjeneste.» Jeg mener derfor denne tråden er misforstått og kommer etter hvert til å sitere både Bjerkreim og andre i dag som deler hans syn og forhåpentligvis ta for meg denne artikkelen litt mer i detalj. For i dag forkynnes loven over en lav sko blant kristne, er mitt inntrykk. i alle fall på internett.
Selv mener jeg ut fra Bibelen at vi troende hedninger aldri har fått loven og vil komme til å kommentere det kort, men for de som mener det er feil, er det etter mitt syn svært viktig å presentere et annet syn enn det vi er opplært i etter kirkefedrene og de gamle dogmene. Derfor engasjerer jeg meg her nå.
Debatten om loven kalles ofte «den evige kampen» mellom kristne. Å inngå en slik kamp har jeg ingen interesse av, derfor kommer jeg ikke til å kommentere noe som helst av kommentarer som eventuelt måtte komme i etterkant at det jeg skriver her.
LikerLiker
10. juni 2021 at 12:45
Kommentar 2
I forbindelse med denne tråden får jeg lyst å sitere fra boken «Ordet om Korset» av Adolf Bjerkeim, fra kapittelet «Ordet om Korset».
Jeg håper noen tar seg tid til å lese det, tror ikke noen tar skade av det. Første del av dette kapittelet ser jeg på som et nødvendig bakgrunnsteppe, før han etter hvert kommer inn på loven.
«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det er Guds kraft.» 1. Kor. 1, 18.
Han innleder med at korset er vårt eneste håp. Uten korset har vi ingen åpenbaring av Guds kjærlighet til syndere…og ikke noe befriende ord for soning va synd. Da sitter en igjen bare med en religion, men ikke kristendom, former, men ikke liv.
Bjerkreim skriver at Paulus sier «Ordet om korset» er tre ting:
– En DÅRSKAP.
– Et ANSTØT.
– En GUDS KRAFT.
OM DÅRSKAP skriver han bl.a.: «Dette om Kristi korsdød som vei til frelse, forekommer også våre dagers vise og forstandige å være en dårskap. …Den er dem for vis. De evner ikke gripe det med sin forstand. Det er visdom som «ikke er av denne verden» og dermed makter de ikke ved intelligens og skolelærdom å passe den inn i sin fornuftige filosofi…de kaller det for dårskap.»
OM ANSTØT: «For andre er det samme ord et «anstøt». En «forargelsesklippe» – noe som de ønsker av veien. Da de «strever etter å
grunne sin egen rettferdighet», og er så noenlunde tilfreds med seg selv, tåler de ikke korsets tale om den frie nåde. Denne nådeforkynnelsen like fram støter og forarger dem. Den fordømmer deres fromhet og overflødiggjør deres velmente gjerningsvesen, og det tåles ikke. I sin harme roper de så på Moses. Da må han innfinne seg med lovens krva, for eller blir vegen til himmelen for lett.»
OM EN GUDS KRAFT:
«Men, – mens de vise spotter og se selvrettferdige knurrer, er det andre som frelses ved det samme korsets ord. Det er alle dem som er kommet tilkort med sine liv og sin rettferdighet. Slike som ved synet av sin egen synd og Guds rettferdighet, er blitt små nok til å ta imot NÅDE. For dem er «Ordet om korset» det GLADE budskap, – ja, deres eneste redning. »
(Så langt noen innledende ord fra Adolf Bjerkreim, som fortsetter i neste kommentar 3)
LikerLiker
10. juni 2021 at 13:49
Kommentar 3 (fortsettelse av forrige kommentar).
«Et ord som har så forskjellig virkning (dårskap, anstøt, en Guds kraft.
Hva er dette for et ord? På dette spørsmålet vil vi la Bibelen svare selv.
I. For det første er det GUDS ORD OM RETTFERDIGHET OG SYND. La oss lese Rom. 3, 24-26: «De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stillet til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han hadde båret over med de synder som før var gjort ….for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er – så han kunne gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.»
Her er noen uttrykk vi skal merke oss.
«Fordi han hadde BÅRET OVER med de synder som FØR var gjort.» Gud «bar over».
Dette var det som karakteriserte Guds handling med slekten Slekt kom og slekt gikk. Riktignok slo han et hardt slag på Noah dager, men har bar likevel over med 8 sjeler og lot dermed slekten fortsette sitt løp.
På Abrahams dager grep han igjen inn og lot menneskene forstå at å synde var en alvorlig ting. Men inngrepet var lokalt og berørte bare Sodoma og Gomorra. Med den syndige slekt forøvrig «bar han over» og holdt dommen tilbake.
Slik handlet han også med Israel. De var troløse og syndet slik som de øvrige Guds barn. Men «Gud bar over» og møtte dem med Nådestolen og lot uskyldige dyr dø i deres sted. Således viste Gud seg å være en NÅDIG, barmhjertig og langmodig Gud, «som ikke gjør med oss etter våre synder», og «ikke gjengjelder oss ette våre misgjerninger.»
Men hvor ble det av Guds RETTFERDIGHET? Hadde ikke Gud sagt at «den sjel som synder skal dø»?
Var ikke dette alvorlig ment?
Kan Gud slik uten videre annullere sitt ord?
All den stund han ikke «bar over» med og sparte de engler som syndet, men «styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom» (2. Pet. 2, 4), var det da rett å «bære over» med MENNESKENES SYND? (her stiller flere spørsmål jeg ikke tar med av plasshensyn)
Alt dette er spørsmål som Gud fullt ut har regnet med. Og nettopp derfor har vi det andre bemerkelsesverdige uttrykk her i vers 26: «For å VISE SIN RETTFERDIGHET i den tid som NÅ er, – så HAN kunne være rettferdig…»
Når og hvorledes viste han sin rettferdighet?
Jo, da han «stillet Kristus TIL SKUE i hans blod.»
DA KRISTUS SMAKTE KORSDØDEN RETTFERDIGGJORDE GUD SEG SELV.
Da vendte han seg til enhver makt og myndighet og herrevelde og spurte: Si nå om jeg bærer over med synd? Si nå om synden får sin fortjente straff? Si nå om jeg er en rettferdig Gud. Om det endog er min enbårne Sønn som møter meg på syndens vegne, sparer jeg ham ikke!
Hva mer er det å kreve?
Hvilken innvendig er det nå som reises mot Gud, når han på grunnlag av Kristi død rettferdiggjør den som tror?
Absolutt ingen!
«Han avvæpnet maktene og myndighetene, og stillet dem til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol. 2, 15.
Ingen «høg makt» har nå noe å innvende mot en synders frikjennelse for Kristi skyld. Det bare blant «de vise i verden» at det ennå finnes noen som pukker på at stedfortrederlæren ikke er rett. Dette at en uskyldig skulle dø for de skyldige, og de skyldige for hans skyld gå fri er dem imot. Dette er for dem, som for greske filosofer, en «dårskap», og dermed later de hånt om blodet og alle som tror herpå.
Me se, dette betyr så uendelig lite. For ingen av disse «vise» representerer noen MAKTINNSTANS!….de er allerede brakt til taushet. ……
Men «Ordet om korset» viser oss således, at vi er frelst på en rett og uangripelig måte. Ingen kan angripe Gud for hans handling, og ingen kan angripe og domfelle den som Gud rettferdiggjør. Derfor kan vi stole på
skriftens ord: «Den som tror på ham blir ikke til skamme.
II. Korsets ord er dernest GUDS ORD OM RETTFERDIGGJØRELSE UTEN GJERNINGER (kommer i neste kommentar).
LikerLiker
10. juni 2021 at 14:50
Kommentar 4
II. Korset ord er dernest «GUDS ORD OM RETTFERDIGHET UTEN LOVGJERNINGER.»
Her henviser vi til de foransiterte ord fra Rom. 3, men tar nå med vers 27 og 28:
«Hvor er vår ros?
Den er utelukket!
Ved hvilken lov?
Gjerningenes?
Nei, ved troens lov.
For vi holder for at menneskene blir rettferdiggjort ved troen uten lov-gjerninger.»
La oss feste oss ved de enkelte uttrykk:
1. «De blir rettferdiggjort». DE? Hvem? De – alle -som «har syndet og fattes Guds ære.» (vers 23).
Er DU en av dem? Javel, da gjelder dette gode budskapet deg. Det er ikke engler som blir rettferdiggjort, og det er ikke gode og fromme mennesker, men DE SOM HAR SYNDET.
2. «De blir RETTFERDIGGJORT». Frikjent. Eller enda klarere: Å rettferdiggjøre betyr Å AVSI EN DOM LYDER PÅ FRIFINNELSE……du TILSTÅR og erkjenner deg skyldig. Ja mer, du VEDTAR dommen. Du medgir at Gud har full rett til å fordømme deg, for det har fortjent.
Men se! som du står der skyldig, dømt og fortapt BLIR DU RETTFERDIGGJORT. Du kjennes fri å være og settes utenfor all straff.
3. Hvordan kan du det?
Jo hør: «De blir rettferdiggjort «UFORSKYLDT»…eller «Uten årsak» (Joh. 15, 25). «De hatet meg uten årsak», sa Jesus. Dette er lett å forstå, det fantes absolutt ingen årsak for det hat hans fiender møtte ham med. Det finnes heller ikke hos deg noen årsak til at Gud skal frikjenne deg, hos deg er det bare grunn til å bli dømt. Men – , Gud rettferdiggjør deg likevel, for han gjør det UFORSKYLDT!
Hvordan kan Gud gjøre det?
Må det ikke være en rettsgyldig grunn for at Gud frikjenner deg?
Jo, ganske visst!
Og Gud HAR en fullt gyldig grunn for det, men den finnes ikke hos deg!
Grunnen alene er å søke i det verk som Gud selv har utført til din frelse i Jesus Kristus, for hør hva det står videre:
4. De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde VED FORLØSNINGEN I KRISTUS JESUS HVEM GUD STILLET TIL SKUE I HANS BLOD SOM EN NÅDESTOL…»
Se, her har du årsaken til at Gud rettferdiggjør syndere: «Forløsningen i Kristus Jesus.»
Kan du ikke se at du må slutte å sette betingelser for Guds frelse ved å si, at dersom du var slik og slik, og kunne gjøre det og det, DA vil han rettferdiggjøre deg?
Forstår du ikke at dersom du kunne være slik og slik som du burde være, da var ikke din frelse lenger av nåde. For da så jo Gud en årsak hos deg som gjorde deg skikket og verdig til hans frelse.
Men se, det er du ikke
Han vet at du er en uduelig synder, og at du i deg selv aldri kan bli noe annet. Derfor sitter han ikke nå oppe i himmelen og speider etter om du nå angrer rett, føler rett, tror rett og omvender deg rett, men HAN TAR HENSYN TIL FORLØSNINGEN I JESUS OG RETTFERDIGGJØR DEG FOR HANS SKYLD. ……..
5. Gud «GJOR DEN RETTFERDIG SOM HAR TROEN PÅ JESUS.»
«Hvor er da VÅR ros?»
«Den er utelukket!»
Gud vil selv ha hele æren for at vi er frelst. Derfor er det at han har ordnet det slik at frelsen er av tro, og ikke av gjerninger.
Derfor hjelper ikke Gud deg med å bli anderledes og «få til noe». Men tvert imot: Han sørger for at det mislykkes med alle dine forsøk på å bli bedre. Han slår under deg alle egenrettferdighetens støtter, og tillater ikke at du får trøste deg med tror, er ærlig, at du er rett omvendt. Han lar det med dine mislykkede forsøk bli mer og mer klart for deg, at du ikke greier å prestere alle disse åndelige dyder, og påskynder derved den stund da du gir opp og sier: «Jeg er fortapt.»
Og DA, når du mener at alt håp er ute, da møter han deg med «Ordet om korset» og sier: «Se her er en rettferdighet som ligger ferdig for deg i Kristus Jesus!
Da er all selvros utelukket!
(forsetter)
LikerLiker
10. juni 2021 at 15:06
Kommentar 6
6. Paulus sier videre: «Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort uten lov-gjerninger.»
Legg endelig merke til at det er LOV-gjerninger Paulus her taler om. Det er ikke TROENS GJERINGER, eller det som heter «gode gjerninger». Derfor er det her ingen strid med med Jakob som sier, at «mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger og ikke tro alene» (Jak. 2, 24). For de gjerninger Jakob skriver om er GODE gjerninger. Det vil si: Gjerninger som er frukten av, og det synlige bevis for. at vi er rettferdiggjort ved tro.
Lovgjerninger derimot, er de som vi gjør fordi Gud krever det, og fordi vi tror å kunne komme i gunst hos Gud.
Alt vi gjør for å BLI frelst, er lovgjerninger.
Men alt rett vi gjør, fordi vi ER frelst, er gode gjerninger.
Dette vi si at Gud ikke møter synderen med noe krav om «å gjøre», men med budskapet om noe som HAN SELV HAR GJORT FOR OSS I KRISTUS. …….
Så tenk ikke lenger på hvordan du er, hva du skal gjøre og være! I denne selvopptattheten vil du aldri finne befrielse og frelsesvisshet. ……
LikerLiker
10. juni 2021 at 15:26
RETTELSE!
Kommentar 6 skal være nr 5. Dette får være nr 5, så fortsetter jeg med nr 7.
Men så langt fra Adolf Bjerkreim om rettferdiggjørelse ved korset, av NÅDE ved TRO….UTEN GJERNINGER, som etter mitt syn ikke kan være annet en LOV-gjerninger.
Jeg tok med alt dette fra Bjerkreim for å ha det som bakteppe for videre kommentarer, og fordi han legger all vekt på «Ordet om korset», og etter mitt syn beskriver rettferdiggjørelsen på en glimrende måte, og som etter mitt syn er mangelvare i dag.
Jeg kommer til å ta med mer fra boken hans om loven, bl.a. tar han opp at menneskene kan ikke stå i to pakter med Gud på en gang.
LikerLiker
13. juni 2021 at 22:26
Kjenner dere til «Fullstendig frihet» av Åge Åleskjær og motboka «Den nye reformasjonen» av Lars Olav Gjøra? Har dem, men har ikke lest dem. Har dere lest dem? Oskar Edin Indergaard var enig med Åge Åleskjær i dette temaet. Går Åleskjær for langt i nåden?
LikerLiker