Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? (Johannes 10:34-36)
I Johannes Evangelium, kapittel 10 sier Jesus noe som ofte har blitt misforstått og mistolket. La oss se på hva disse versene betyr, og det får vi hjelp til av Ruben Ravatsås fra nettstedet Omvendt.org:
Sammenhengen
Det første vi må se på er den umiddelbare sammenhengen.
Jesus forkynte i Jerusalem under tempelvielsens fest (Hanukkah), og i denne sammenhengen sa han, som han pleide, at han og Faderen var ett (vers 30). Dette bare måneder etter at han ble forsøkt steinet under løvhyttefesten for å ha sagt omtrent det samme (John 8:58-59).
Versene sitert over er fra Jesu forsvarstale.
Hva “guder” betyr
“Jeg har sagt: Dere er guder” er et sitat fra Salme 82, så om vi vil forstå hva som menes med guder her, så er det på sin plass å se hva som menes med guder i salme 82. Dette er en ganske kort salme, og her er teksten i sin helhet:
En salme av Asaf
Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.
Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler. Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner.
Men sannelig, som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. Reis deg, Gud! Hold dom over jorden! For alle hedningene er din eiendom. (Salme 82)
Så hva menes med guder her? La oss se på informasjonen vi har tilgjengelig.
- Disse gudene er oppnevnt av Gud (vers 7)
- Deres jobb er å beskytte de svake og dømme rett (vers 3-4)
- De har ikke vært lydige, men har dømt urettferdig (vers 2)
- De er under Guds dom (vers 1 og 7)
Det er altså ganske klart at disse gudene er mennesker. Mennesker som er satt som dommere over nasjonen Israel.
Ordet “guder” (Hebr. Elohim) brukes fordi de er guds representanter. De dømmer på Guds vegne. Et annet eksempel på dette, som kanskje kan hjelpe oss å forstå salme 82, er det Gud sier til Moses i 2. Mosebok 7:1:
Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
Moses trer inn i en rolle der han representerer Gud, og snakker for Gud, og derfor er han som Gud overfor Farao.
Nå har vi alle bitene vi behøver for å forstå hva Jesus sier i disse versene.
Hva Jesus ikke sier
Han går ikke tilbake på det han sa om å være ett med Gud. Han sier ikke at han bare er gud i samme forstand som disse menneskelige dommerne var det. Tvert imot går han lengre når han påpeker at han er helliget og sendt til verden av Faderen selv.
Han sier heller ikke at kristne er “små guder” som har enkelte guddommelige egenskaper og kan skape ting ved å uttale ord i tro. Han snakker ikke om kristne i det hele tatt, og gudene han snakker om har ingen guddommelige egenskaper. De er korrupte dommere som skal dømmes av Gud.
Han sier heller ikke at vi kan bli guder. Det eneste stedet i Bibelen du finner denne læren er i 1. Mosebok 3:5, og involverer en slange og en frukt.
Hva versene betyr
Det Jesus ganske enkelt gjør er å legge fram et juridisk argument. Vi kan omskrive det slik:
Dere sier det er spott om jeg kaller meg selv gud, men dere er bundet av skriften, og skriften sier at de som guds ord kom til var guder. Så om dere anklager meg for å spotte anklager dere samtidig skriften for å spotte.
Han satte de som skulle være skriftens voktere, Israels lærere, fast ved å henvise til Skriften. En særdeles elegant taktikk, som han også bruker andre steder, for eksempel i Matt 22:45, når han spør hvordan det kan ha seg at David kaller sin etterkommer “Herre”.
Jeg vil helt til slutt komme med et interessant tillegg som viser at det også kan være en grunn til at menneskene blir kalt guder. Gud, Ordet, skapte menneskene i sitt bilde. Da Han skapte menneskene i sitt bilde, satte Han dem derved over alle andre skapninger, inkludert englene. Adamsbøkene har noen interessante vers i den forbindelse som viser oss dette. Det blir også beskrevet hvorfor Satan går i fiendskap mot menneskeslekten.
Dette står skrevet i boken Adams og Evas liv fra vers 11-16
11
Da Eva hørte dette, forsto hun at det var djevelen som hadde overtalt henne til å gå
ut av floden, og hun falt til jorden på sitt ansikt, og hennes smerte og klage og jamring
ble fordoblet. Og hun utbrøt, idet hun sa: «Ve deg djevel, hvorfor bekjemper du oss
uten grunn? Hva har du å gjøre med oss? Eller hva har vi gjort deg, siden du forfølger
oss med svik? Eller hvorfor rammer din ondskap oss?» Har vi vel tatt din herlighet og
gjort at du er uten heder? Hvorfor forfølger du oss, fiende, inntil døden ondskapsfullt
og misunnelig?»
12
Og djevelen sa mens han sukket: «O, Adam, hele mitt fiendskap og min misunnelse
og smerte er i mot deg, fordi jeg for din skyld ble jaget ut og fjernet fra min herlighet
som jeg hadde i himmelen midt i blant englene, og for din skyld ble jeg kastet til
jorden.» Adam svarte: «Hva har jeg gjort deg, eller hva er min synd mot deg? Du har
ikke blitt skadet, heller ikke har vi gjort deg fortred. Hvorfor forfølger du oss da?»
13
Djevelen svarte: «Hva sier du til meg? For din skyld ble jeg kastet bort derfra. Da du
ble dannet, ble jeg kastet bort fra Guds ansikt og utstøtt fra englenes samfund. Da Gud
innblåste livets ånde i deg, og ditt ansikt og din likhet ble gjort etter Guds bilde,
brakte Mikael deg også hit og lot oss tilbede deg i Guds påsyn, og Herren sa: «Se,
Adam, jeg har gjort deg etter vårt bilde og vår likhet.»
14
Og Mikael gikk ut og kalte på alle englene, idet han sa: «Tilbed Gud Herrens bilde,
slik som Herren har foreskrevet.» Og Mikael tilba selv som den første og kalte på meg
og sa: «Tilbe Gud Jehovas bilde.» Og jeg svarte. «Jeg har ikke behov for å tilbe
Adam.» Og da Mikael vedble å nøde meg til å tilbe, sa jeg til ham: «Hvorfor nøder du
meg? Jeg vil ikke tilbe en som er ringere og yngre enn jeg. Jeg er skapt før ham.
Førenn han ble skapt, var jeg allerede skapt. Han bør tilbede meg.»
15
Da de øvrige engler som var under meg, hørte dette, ville de ikke tilbe ham. Og
Mikael sa: «Tilbe Guds bilde; men hvis du ikke vil tilbe, vil Gud bli vred på deg.» Og
jeg sa: «Hvis han blir vred på meg, vil jeg sette mitt sete over himmelens stjerner og
være lik den Høyeste.»
16
Og Gud Herren ble vred på meg og støtte meg ut sammen med mine engler fra vår
herlighet, og for din skyld ble vi forjaget til denne verden fra våre boliger og kastet til
jorden. Og straks ble vi oppfylt av smerte fordi vi var fratatt så stor herlighet, og det
smertet oss å se deg i så stor glede og fryd. Og med stor svik overlistet jeg din hustru
og fikk deg utdrevet på grunn av henne fra din glede og fryd, likesom jeg var drevet
bort fra min herlighet.»
bibelogtro 
13. september 2018 at 13:47
Hei Richard.
Vi har vært innom temaet om Jesus er Gud, i den forstand om han er den Allmektige Gud eller ikke, opptil flere ganger. Jeg har i den sammenheng vist til hvilke innvendinger mange Messianske jøder, som altså tror på bibelen, som tror at Jesus er Guds Sønn og den lovte Messias de venter på, men altså likevel finner at det katolske dogmet om treenigheten ikke stemmer med deres forståelse av hvem JHVH er og Messias er.
I fortsettelsen siteres fra en artikkel i vår litteratur som siterer uttalelser om temaet fra andre eksperter og leksika:
«Den er ikke en bibelsk lære i den forstand at den er formulert noe sted i Bibelen.» Treenighetslæren er «ikke en bibelsk lære», og derfor har dens tilhengere vært på desperat leting etter bibeltekster – som de til og med har forvrengt – i et forsøk på å finne støtte for sin lære.»
The Illustrated Bible Dictionary.
Du henviste et sted til en professor som du mente beviste at DNB oversatte Joh 1:1 rett. Nedenfor følger kommentarer fra andre eksperter mht. om en slik oversettelse er den rette.
«Ett eksempel på et vers i Bibelen som ofte blir brukt på en uriktig måte, er Johannes 1:1. Ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 lyder dette verset slik: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud [gresk: ton theọn], og Ordet var Gud [theọs].» Dette verset inneholder to former av det greske substantivet theọs (gud). Foran den første forekomsten av theọs står det ton, en form av den greske bestemte artikkelen, og i dette tilfellet viser ordet theọn til Den Allmektige Gud. I det andre tilfellet står det derimot ingen artikkel foran theọs. Ble den utelatt ved en feiltagelse?
Hvorfor er treenighetslæren så vanskelig å forstå?
Johannesevangeliet ble skrevet på koiné, eller fellesgresk, som har konkrete regler for bruken av den bestemte artikkelen. Bibelkommentatoren A.T. Robertson sier at når både subjektet og predikativet (predikatsordet) har foranstilt bestemt artikkel, er begge setningsleddene «bestemte, [de] betraktes som identiske, som én og samme og kan brukes om hverandre». Robertson belyser dette med det som står i Matteus 13:38: «Åkeren [gresk: ho agrọs] er verden [ho kọsmos].» Grammatikken hjelper oss til å forstå at verden er det samme som åkeren.
Men hva om subjektet har bestemt artikkel, mens predikativet ikke har det, slik tilfellet er i Johannes 1:1? Den greskkyndige James Allen Hewett understreker: «I en slik konstruksjon er subjektet og predikativet ikke det samme, ikke like, ikke identiske eller noe som helst i den retning.»
Hewett illustrerer dette med 1. Johannes 1:5, hvor det sies at «Gud er lys». «Gud» er her oversatt fra gresk ho theọs, altså med bestemt artikkel. Men det står ingen artikkel foran phos, ordet for «lys». Hewett sier: «En kan alltid . . . si at Gud er karakterisert ved lys; en kan ikke alltid si at lys er Gud.» Lignende eksempler finnes i Johannes 4:24: «Gud er en Ånd», og i 1. Johannes 4:16: «Gud er kjærlighet.» På gresk har subjektene i begge disse versene bestemt artikkel, men predikativene, «Ånd» og «kjærlighet», har ingen artikkel. Subjektene og predikativene kan derfor ikke brukes om hverandre. Meningen i disse versene er ikke at «Ånd er Gud» eller at «kjærlighet er Gud».
Hvem er «Ordet»?
Mange bibeloversettere og greskkyndige er på det rene med at Johannes 1:1 snarere utgjør en beskrivelse enn en identifikasjon av «Ordet». Bibeloversetteren William Barclay sier: «Fordi [apostelen Johannes] ikke har noen bestemt artikkel foran ordet theos, står det som en beskrivelse . . . Johannes identifiserer ikke her Ordet med Gud. For å si det ganske enkelt: Han sier ikke at Jesus var Gud.» Den greskkyndige Jason David BeDuhn sier på lignende måte: «Hvis du på gresk tar bort artikkelen fra theos i en setning som den vi finner i Johannes 1:1c, vil leserne gå ut fra at du mener ’en gud’. . . . Når ordet theos står uten artikkel, er det helt forskjellig fra det bestemte ho theos, ja like forskjellig som ’en gud’ er fra ’Gud’.» BeDuhn sier videre: «I Johannes 1:1 er ikke Ordet den eneste Gud, men en gud, eller et guddommelig vesen.» Eller som Joseph Henry Thayer, en bibeloversetter som arbeidet med American Standard Version, uttrykte det: «Logos [Ordet] var guddommelig, ikke det guddommelige Vesen selv.»
Jesus viste at det var en klar forskjell mellom ham selv og hans Far
Må Guds identitet være «et meget stort mysterium»? Det virket ikke som det var det for Jesus. I en bønn til sin Far viste Jesus at det var en klar forskjell mellom ham selv og hans Far. Han sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17:3) Hvis vi tror på Jesus og forstår Bibelens klare lære, vil vi vise respekt for ham som Guds guddommelige Sønn. Vi vil også tilbe Jehova som «den eneste sanne Gud».
Sitat slutt.
Det sentrale er med andre ord at Ordet i Joh 1:1 i følge ovenstående ekspertuttalelser ikke den Allmektige Gud selv. En ser også at å oversette at ; Ordet var en gud, guddommelig, av guddoms art, osv, som skiller klart mellom Ordets guddommelighet og den Allmektige han var hos, finner støtte blant mange fagfolk.
I Salme 45:7-9 står det i følge NB 78:
«Din trone du guddommelige, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav.
Du har elsket rettferd og hatet urett.
Derfor har Herren, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine frender»
Dette er en profeti om Messias. Han kalles guddommelig, men er ikke Gud selv. Han tilber i stedet Herren Gud, og Messias er utvalgt av sin Gud blant andre frender, medbrødre, står det. På grunn av sin store rettferdighetssans er han blitt utvalgt, salvet og begunstiget av Gud fremfor de andre som er nevnt, hans frender, medbrødre, til å være Guds Messianske konge.
Gud selv har selvfølgelig ingen medbrødre.
Dette bildet passer med de Messianske kristnes oppfattelse av hvem Messias er.
Så blir Heb 1:8 ofte benyttet som «bevis» for treenighetslæren. Det lyder i følge samme bibeloversettelse:
«Men om Sønnen: Din trone Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav.
Du elsket rettferd og hatet urett; derfor Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine frender.»
Heb 1:8 er med andre ord et direkte sitat fra salme 45. Men det er en vesentlig meningsforskjell i NB’s oversettelser. For mens profetien i Sal 45 skiller klart mellom Gud og Messias, så legger sitatet i Heb:1:8 opp til en mulig forståelse om at Messias er Gud.
Hva som er grunnen til denne viktige forskjellen vet ikke jeg…..
Men vi finner fremdeles opplysninger i verset i NT som forteller at den gud som Messias er, fremdeles er en tilbeder av den Allmektige Gud, og at utvelgelsen som Gud gjør, skjer blant flere andre frender av Messias…
Disse opplysningene samstemmer i begge skriftsteder, og støtter etter mitt syn Messianske jøders og andres skepsis med det katolske hoveddogmet.
Mvh Kjell
LikerLiker
15. oktober 2018 at 15:34
Takk for et fint innlegg og refleksjoner om Johannes 10:34ff.
Det utenombibelske sagnet (Adams og Evas liv) om djevelens syndefall har jeg ikke sett i norsk oversette før. Hvor er den utgitt?
På bakgrunn av filipperbrevshymnens utsagn om at «ved Jesu navn skal hvert kne bøye seg» (Fil 2:10), fant oldkirkens kristne denne legenden anstøtelig. Anstøtet lå i at det kristologiske mysterium ble «nedgradert»: Den første Adam kunne ikke ta plassen til Den andre Adam. Likevel kan det være noe i menneskets storhet, slik det er beskrevet f.eks. i Salme 8, som klinger i bakgrunnen for Joh 10-utsagnet.
Forøvrig tror jeg det juridiske argumentet stemmer godt.
Vennlig hilsen en prest i Dnk.
LikerLiker
15. oktober 2018 at 18:22
Hei B.H.
Takk for flott kommentar. Det er Esca Forlag som har gitt ut denne boken.
https://www.esca.no/
Mvh Richard
LikerLiker