Det er i grunnen lite kunnskap blant kristne idag når det gjelder hva som skjedde med apostlene og evangelistene. Den eneste apostelen hvis død er beskrevet i Bibelen er Jakob sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Omstendighetene rundt dødsfallene til de andre apostlene er knyttet til kirkelige tradisjoner og apokryfe skrifter, så vi skal ikke legge for mye vekt på noen av disse historiene som historiske fakta, selv om det ikke er urimelig å anta at beretningene er noenlunde korrekte.
Jakob
«På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten. Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd.» (Apostlenes gjerninger 12:1-2)
Kong Herodes drepte ham med sverd, som referer til det å bli halshugget. Han er således tradisjonelt antatt å være den første av de tolv apostlene som ble martyr for sin tro. Han var en sterk leder av kirken og han ble halshugget i Jerusalem. Det fortelles at den romerske offiseren som voktet Jakob var imponert over hvordan Jakob forsvarte sin tro under rettsaken. Offiseren gikk ved siden av Jakob på vei bort til henrettelsestedet. Overbevist over det Jakob hadde sagt, knelte offiseren ned og fortalte dommeren om sin nye tro og aksepterte å bli halshugget da han nå var blitt en kristen.
Peter
Den mest aksepterte kirkelige tradisjonen er henrettelsen av Peter. Han ble korsfestet oppned på et kors i Roma. Det fortelles at dette skjedde etter at han hadde fortalt bødlene at han følte seg uverdig til å bli korsfestet på samme måte som Kristus. Peter led martyrdøden under keiser Nero. Antakelig skjedde Peters martyrium i år 64, selv om tradisjonen sier år 67. Det skjedde i alle fall mellom juli 64, da Neros forfølgelse startet, og begynnelsen av 68, for den 9. juli 68 flyktet Nero fra Roma og begikk selvmord. Peter led martyrdøden på Circus eller i Neros hager på Vatikanhøyden, hvor de grusomste scenene under hans forfølgelser utspant seg. Blant annet ble kristne puttet i sekker innsmurt i tjære, deretter hengte man dem på stolper og satte fyr på dem så de lyste som fakler i Neros hager under hans nattlige fester. Dette fullbyrdet også Jesu profeti om Peters død:
«Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir -gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette talte Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med…….» (Johannes 21:18-19)
Andreas
Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas, etter tradisjonen den 30. november i år 60, på et kors formet som en X, Crux decussata, og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham. Etter at syv soldater pisket Andreas kraftig, bandt de kroppen hans til korset med tau for å forlenge hans kvaler. Følgerne hans fortalte at da han ble ført mot korset hilste han dem med disse ordene: «Jeg har lenge ønsket og forventet denne gledens stund. Korset er blitt innviet av Kristi legeme, som hang på det.» Han fortsatte å forkynne for bødlene sine i to dager til han døde.
Matteus
Det er usikkert hvorvidt han ble martyrdrept ved korsfestelse, halshogging eller annet; – det som er sikkert er at han levde en martyrs liv. Den mest utbredte beretningen er at han led martyrdøden i Etiopia, drept da han ble såret av et sverd. Ifølge Martyrologium Romanum ble han martyrdrept i Etiopia; Hieronymus’ martyrologium sier Tarrium i Persia, mens andre sier Tarsuana, øst for Den persiske Golf. Han skal ha kjempet mot trollmenn og omvendt hedninger i store skarer.

Lukas
Han ble hengt i Hellas som et resultat av hans enorme forkynnelse til de fortapte. Gregor av Nazianz (d. 390) skriver at Lukas angivelig skal ha lidd martyrdøden i Patras.
Markus
Han skal ha lidd martyrdøden i år 68 under keiser Nero (54-68). Detaljene om hans martyrium, som også tidfestes til «Neros åttende år», er upålitelige. I følge tradisjonen skal innbyggere i Aleksandria i Egypt, som var fiendtlige overfor de kristne, ha overfalt ham foran alteret og slept ham med et tau om halsen til han døde. Han ble dratt etter hester gjennom gatene.
Judas Taddeus
Den apokryfe Simon og Judas’ lidelseshistorie forteller at da apostlene etter pinsedag delte verden mellom seg, fikk Simon Egypt og Judas Mesopotamia som misjonsmark. Legenden forteller videre at de to apostlene senere møttes og forkynte evangeliet i Persia, hvor de skal ha lidd martyrdøden, Judas ble slått i hjel med en kule, en annen tradisjon snakker om korsfestelse. Andre overleveringer sier at Judas ble drept av Mithras-prester rundt år 70, og at han ble drept med piler da han nektet å fornekte troen på Kristus.
Simon
Han hadde kallenavnet Simon – seloten. En østlig kilde angir Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia) som stedet for hans martyrium, mens den vestlige tradisjonen, som vi finner den i det romerske Missale og Martyrologium, sier at han først prekte evangeliet i Egypt og Persia og ble martyrdrept i Sufian eller Siani i Persia, noen sier sammen med Judas. Han skal ha blitt saget i to. Andre overleveringer sier at Simon led martyrdøden 1. juli år 47.
Bartolomeus
Legenden forteller at Bartolomeus, som også er kjent under navnet Natanael, utrettet mange undre, særlig helbredelse av syke og besatte. Han skal ha helbredet den besatte datteren til den armenske kongen Polimus, noe som førte til at kongen og hele familien omvendte seg til kristendommen. Det hedenske presteskapet hisset kongens brødre opp mot Bartolomeus, og til slutt ble han tatt til fange av den hedenske kong Astyages og dømt til «Persisk dødsstraff», det vil si å bli flådd levende og deretter halshogd (noen kilder sier korsfestet). Dette skal tradisjonelt ha skjedd i Derbent (Albanopolis) på vestkysten av Det kaspiske Hav, mens andre overleveringer sier i Syria eller i Albanopolis i Armenia.
Thomas
Han skal ha gått i land i Cranganore på vestkysten av India og etablerte syv kirker i Malabar. Deretter dro han østover til Coromandelkysten, hvor han led martyrdøden, i følge en tradisjon den 3. juli år 72, ved å bli stukket ned med en lanse eller et spyd fra et bakhold av en hedning. Som oftest angis det at det skjedde i Kalamina, men noe slikt sted kjenner man ikke, og man antar at det dreier seg om Mailapur, en forstad til dagens storby Madras i India.
Jakob
Han var Jesu bror og lederen av kirken i Jerusalem. Han ble kastet fra det sydøstlige høydepunktet av tempelet (over 100 fot høyt) da han avslo å fornekte sin tro på Kristus. Da de oppdaget at han overlevde fallet, slo hans fiender ham til døde med en klubbe. Dette var den samme høyden av tempelet som Satan førte Jesus opp til da han skulle friste Jesus.
Filip
Filip skal ha misjonert i For-Asia (Sørvest-Asia) og Skythia, det nåværende Sør-Russland. Det er mulig og til og med trolig at han deretter forkynte evangeliet i Frygia. Arkeologer mener de har funnet apostelen Filips grav i det vestlige Tyrkia. Graven er funnet i ruinene etter en kirke som ble utgravd i juni 2011 i Pamukkale, som i antikken var kjent som Hierapolis. Her skal Filip ifølge tradisjonen ha lidd martyrdøden ved å bli korsfestet oppned. Apostelens grav er fortsatt ikke åpnet. Etter legenden ble han korsfestet i år 81 under keiser Domitian.
Mattias
Ifølge Clement av Alexandrias bok Stromata fikk Sakkeus navnet Matthias av apostlene. Han ble valgt til å erstatte forræderen Judas Iskariot etter Kristi himmelfart. Det er flere overleveringer om livet til Mattias. De fleste i den vestlige tradisjonen går ut på at han først gjorde underverk i Judea, en sier at han led martyrdøden der. Etter å ha prekt evangeliet i hjemlandet i 33 år, hadde han omvendt flere tusen jøder til troen på Jesus. Da ble han innkalt til ypperstepresten Ananias, som forbød ham å preke. Men Mattias begynte å bevise for Det høye Råd at alle profetier var oppfylt i Jesus. Da de ikke kunne svare ham, ble de så rasende at de lot ham steine. En romersk soldat ga ham nådestøtet og hogde av hans hode med en øks. Året var 63.
Barnabas
Det Nye Testamente forteller ingenting om Barnabas’ død, men legenden sier at han led martyrdøden i år 61 ved å bli steinet av jødene i Salamis ved Famagusta på Kypros. Syriske kilder hevder at han døde på øya Samos. Greske kilder sier at han dro til Roma, misjonerte i Italia og til slutt ble steinet på Kypros. Han knyttes også til Alexandria. Noen bemerkninger fra Paulus i brevene til Galaterne og Korinterne antyder at Barnabas’ apostolat strakte seg ut over Kypros, men tradisjonen at han var Milanos første biskop, er usannsynlig. En annen kilde hevder at han ble fanget av jødene på Kypros; med et rep om halsen ble han slept ut av byen og brent. Han skal ha blitt gravlagt av Markus nær Salamis med Matteusevangeliet på brystet i en avskrift han selv hadde skrevet. I 482 fant man igjen hans grav, og på de jordiske rester av apostelen lå evangelieboken. Den ble sendt til keiser Zeno (474-91) i Konstantinopel.
Paulus
I Roma, ble han dømt til døden av keiser Nero og etter ni måneder under store lidelser i det Mamertinske fengsel ble han henrettet. Som romersk borger ble han (i motsetning til Peter) halshogd med sverd. Det skjedde på veien til Ostia, etter overleveringen på det sted som nå kalles Tre Fontane, fordi der hans avhogde hode tre ganger traff bakken, sprang det frem tre kilder. Der ble senere kirken San Paolo alle Tre Fontane bygd. Hans legeme ble begravet i den nærliggende villaen til den fornemme romerske kvinnen Lucina. Over graven bygde Konstantin den Store en liten kirke som keiserne Valentinian II og Theodosios fra 386 erstattet med den femskipede basilikaen St. Paulus utenfor Murene (San Paolo fuori le mura), som er Romas nest største kirke.
Johannes
Etter flere grusomme torturmetoder befalte keiser Domitian at Johannes skulle kastes i en kjele med kokende olje, men oljen skal ha forvandlet seg til et forfriskende bad. Han ble på mirakuløst vis reddet fra døden. Beretningen om dette underet bredte seg fort, og Domitian ble så full av angst at han satte Johannes fri og forviste ham til Patmos. Johannes ble da dømt til å jobbe i gruvene på denne fangeøya. Her skrev han den profetiske boken Johannes Åpenbaring. Johannes fikk senere friheten tilbake og returnerte tilbake til det som nå er Tyrkia. Han døde som en gammel mann. Han var den eneste av apostlene som døde fredfult.
Det er egentlig ikke så viktig å vite hvordan apostlene og evangelistene døde. Det som er viktig er det faktum at de var alle villige til å dø for deres tro. Dersom Jesus ikke hadde stått opp fra det døde, ville disiplene ha visst det. Folk vil ikke dø for noe de vet er en løgn. Det faktum at alle apostlene og evangelistene var villige til å dø på de mest groteske måter, nektet å gi avkall på deres tro på Kristus, er et enormt bevis på at de virkelig hadde vært vitner til Jesu Kristi oppstandelse.
Kanskje dette vi nå har lest kan være en påminnelse om at de lidelsene vi her i vesten går igjennom er for ingenting å regne sammenliknet med den intense forfølgelsen og iskalde ondskapen som apostlene og evangelistene møtte for deres tros skyld.
Det som vi også må være klar over er at tusenvis av kristne blir torturert for sin tro verden over. De gjennomgår grusom tortur og mange blir også drept for sin tro på Jesus Kristus. Tenk at opp i gjennom historien har mennesker ofret sitt eget liv for troen på Kristus, selv om de ikke har vært øyenvitner. Tenk at dette skjer også idag, akkurat nå når du sitter og leser dette.
Det får meg til å tenke på om jeg hadde holdt ut slik tortur uten å fornekte min tro. Hadde du klart det? Dette er noe vi virkelig må be om å holde ut. Det er ikke gitt at vi for all fremtid vil leve i fred og frihet.
Troen vår blir virkelig angrepet idag. Kristne i vesten blir kalt for intolerante, harde, kalde m.m. Idag i vesten er det stort sett abortforkjemperne og LGBGT-lobbyen som angriper Bibelens lære, som vi kristne stoler på er Guds Ord, og til det beste for oss alle. Bibelen sier at vi alle skal bli forfulgt for vår tro:
«Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2. Timoteus 3:12)
«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.» (Matteus 5:10-12)
Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» (Matteus 16:24-26)
Til ettertanke:
Møter du motstand for din tro på Jesus Kristus?
Eller, hvorfor møter du ingen motstand for din tro på Bibelen og Jesus Kristus?
Hvorfor sovner vi så fort når vi ber, men klarer fint å holde oss våkne under en 3 timers film?
Hvorfor finner vi det kjedelig å lese Guds Hellige Bok, Bibelen, mens andre bøker finner vi lett å sette oss ned med?
Hvorfor søker vi så lite til bønnefelleskap og kristen forkynnelse, mens vi heller treffer våre venner på klubber og barer?
Hvorfor er det så lett å «tilbe» og forgude en kjendis, mens det er veldig vanskelig å la seg engasjere når det er snakk om å opphøye Gud?
La oss tenke gjennom dette og la det synke inn. La oss søke sammen, styrke og oppmuntre hverandre, så vi holder fast på troen.
De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» (Apostlenes gjerninger 14:22)
Husk også at Guds Ord aldri forgår eller forandres.
«Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3:14-17)
Oppfordringen til oss alle er å stå opp for troen vår, forkynne sannheten og være klar over at mennesker idag heller vil gå til lærere som forkynner det de vil høre. De vil ikke høre Guds vilje. Et godt eksempel for vår tid er at mennesker trekkes mot liberale prester/pastorer som velsigner likekjønnede ekteskap og lovpriser LGBGT-agendaen.
«Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.» (2.Timoteus 4:2-5)
Gransk alltid hva Bibelen sier. Forkynn og lær bare i samsvar med Guds Ord. Stol på Guds Ord.
«Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» (Apostlenes gjerninger 17:11)
Kilde: gotquestion.org, The Zambian Observer, katolsk.no, Wikipedia
1. desember 2019 at 16:09
Hei Richard!
Kalles også de 12 disiplene til Jesus for apostler og var det de du skrev om her? Er det samme Johannes som skrev Johannes evangelium, 1. Johannes brev og Johannes åpenbaring?
LikerLiker
1. desember 2019 at 21:00
Har du ikke vært her inne på en liten stund siden du ikke svarer?
Jeg har kommentert under denne artikkelen: https://www.miff.no/arabiske-land/2019/11/29skandalos-historierevisjonisme-av-pamir-ehsas.htm
LikerLiker
1. desember 2019 at 21:25
Hei Fredrik!
Har ikke hatt tid til å sjekke før nå. Fra morgenen av var jeg på åpningen av den helt nye kirken på Flekkerøya. Deretter var det på bedehuset, der jeg var forsanger på adventsmøte, så bar det videre til generalprøve med korpset. Flekkerøy skolekorps feirer 70 årsdag med festkonsert i kirken i morgen. Jeg skal spille med veterankorpset der. Jeg spiller trompet/kornett.
Så til spørsmålene.
Ja, det er den samme Johannes som blir regnet som forfatter av alle tre bøkene.
De tolv disiplene er apostlene. Dvs at Mattias erstattet Judas Iskariot. I tillegg regnes også Paulus som apostel. Han fikk kallenavnet «hedningenes apostel» og Barnabas. De andre som er nevnt blir gjerne kalt evangelister, det er Lukas og Markus.
Håper dette var svar på det du spurte om.
Legger forresten snart ut en ny post om Jehovas Vitner, som jeg har jobbet med i uken som har gått.
Mvh Richard
LikerLiker
2. desember 2019 at 20:18
Hei Richard!
Hvordan døde Apollos?
LikerLiker
2. desember 2019 at 22:19
Hei Fredrik!
Når det gjelder Apollos, så har jeg aldri kommet over informasjon om hans død. Så ærlig talt vet jeg ikke hvordan han døde. At hans død er vanskelig å finne informasjon om, kan jo tyde på at han døde en naturlig død og ikke som martyr.
Mvh Richard
LikerLiker
5. desember 2019 at 10:07
Hei Richard!
Er det andre i Apostlenes gjerninger man vet hvordan døde?
LikerLiker
5. desember 2019 at 10:16
Hei!
Vet ikke helt hvem du sikter til. Det er nevnt dødsfall i Apg på noen personer son ikke har apostolisk eller evangelistisk viktighet.
Ellers vet jeg ikke Fredrik. Har ikke lett etter informasjon om flere. Dersom du tenker på noen spesielle kan jeg godt prøve å finne ut av det.
Mvh Richard
LikerLiker
5. desember 2019 at 16:55
Titus og Timoteus.
LikerLiker
5. desember 2019 at 18:38
Hei
Skal forsøke å finne det ut.
Mvh Richard
LikerLiker
5. desember 2019 at 23:47
Hei Fredrik!
Nå skal vi se hva jeg har funnet ut:
Titus:
Han blir antatt å ha vendt tilbake til slutt til Kreta, hvor han æres som den første biskop i byen Gortyna. Der døde han naturlig i høy alder (94) og der skal han ha blitt gravlagt.
Timoteus:
Historien om Timotheos’ martyrdød finnes ikke før i den usikre og apokryfe fortellingen «Timotheos’ gjerninger», som synes å ha blitt skrevet i Efesos på 300- eller 400-tallet. Siden aktene ikke er utbrodert med mirakuløse hendelser, regnes de allment for å inneholde en kjerne av historiske fakta, muligens hentet fra en tapt krønike fra Efesos. Aktene forteller at Timotheos ble martyrdrept av hedningene fordi han motsatte seg avholdelsen av den hedenske festen Katagogia, antakelig til ære for Dionysios, ikke Diana, som vanligvis hevdet. På denne festen holdt deltakerne et gudebilde i den ene hånden og en klubbe i den andre, og dermed hadde de våpen for hånden for å slå i hjel Timotheos med. Han skal ha blitt slått til døde med køller og steiner av menneskemengden den 22. januar 97 og gravlagt i Efesos.
LikerLiker
6. desember 2019 at 16:08
Hei Richard!
Hva med Silas, Jason, Filemon, Judas som skrev Judas brev og Priskilla?
LikerLiker
6. desember 2019 at 18:27
Hei Fredrik.
Takk for utfordring! Spennende. Gi meg litt tid, så finner vi nok ut av det😊👍
LikerLiker
7. desember 2019 at 00:42
Hei Fredrik!
Judas-forfatter av Judasbrevet:
Det er litt usikkerhet om hvem som skrev Judasbrev, men det er Judas Taddeus som blir regnet som forfatteren. Han er omtalt i artikkelen.
Silas:
I Korint var Silas biskop resten av livet sitt, der han skal ha utført mange mirakel. Silas er nevnt i Martyrologium Romanum. Hvordan han dødde er ukjent, men han blir tradisjonelt regnet som en martyr.
Jason:
Jasons greske legende forteller at han ble biskop av Tarsus. Derfra skal han ha reist til den greske øya Korfu og evangelisert der sammen med den hellige Sopater (Sosipater), som var en annen disippel av Paulus som etter tradisjonen ble biskop av Ikonium i Frygia, i dag Konya i Anatolia i Tyrkia. Denne versjonen sier at han døde på Korfu, men en syrisk legende hevder at han evangeliserte området rundt Apamea og ble martyrdrept der ved å kastes til villdyrene.
Filemon:
Tradisjonen forteller at Filemon satte Onesimos, slaven til Filemon, fri og at han senere skal ha blitt biskop av Kolossae. Sammen med hustruen Appia led han senere martyrdøden i høy alder i Kolossae (eller i Efesos?) under keiser Nero (54-68).
Martyrologium Romanum oppsummerer historien som den er akseptert i øst: «Da hedningene under keiser Nero brøt seg inn i kirken på festen for Diana i Kolossae i Frygia, og resten flyktet, ble Filemon og Appia tatt. Etter ordre fra guvernør Artoclis ble de pisket og deretter gravd ned i en dynge til midjen, hvor de ble steinet»
Priskilla:
På et eller annet tidspunkt dro Priskilla og hennes mann Akvilad tilbake til Efesos. Da Paulus skrev derfra til menigheten i Korint rundt påsketider i år 57, nevner han i avslutningen: «Akvila og Priskilla sender dere mange hilsener i Herren, sammen med dem som forsamler seg i deres hjem» (1.Kor 16,19). Da Paulus skrev til Timotheos fra fengslet i Roma, sendte han dem sin hilsen: «Hils Priskilla og Akvila og alle fra Onesiforos’ hjem» (2.Tim 4,19).
Martyrologium Romanum opplyser at de senere led martyrdøden i Lilleasia. Men en annen tradisjon går ut på at de led martyrdøden i Roma.
Det var dette jeg fant ut Fredrik! Interessant å lete etter disse folkene i andre kilder enn Bibelen.
Mvh Richard
LikerLiker
7. desember 2019 at 12:23
Hei Richard!
Er det samme Jakob som er omtalt i artikkelen som skrev Jakobs brev? Hvis ikke hvordan døde han?
LikerLiker
7. desember 2019 at 13:11
Hei.
Jeg har omtalt to stk. Jakob. Det var ikke disippelen Jakob som skrev Jakobs brev, men Jakob broren til Jesus.
Mvh Richard
LikerLiker
7. desember 2019 at 13:24
Bekrefter en eller flere kilder enn Bibelen at Stefanus og Paulus døde som martyrer? Er ikke sikker på om det står i Bibelen at Paulus døde som martyr i Roma.
LikerLiker
7. desember 2019 at 14:13
Hei!
Paulus’ død er ikke beskrevet i Bibelen. Det berømte Klemens’ første brev til korinterne (1. Klemensbrev), skrevet mellom år 93 og 97 inneholder opplysninger om Peters besøk i Roma, Paulus’ reise til Spania og begge disse apostlenes martyrdød i Roma. Det finnes apokryfe skrifter fra det 100- til 300-tallet, blant dem «Paulus’ gjerninger», «Paulus’ åpenbaring», «Paulus’ martyrium» og «Paulus’ og Theklas gjerninger».
Det kan godt være Stefanus’ martyrdød er beskrevet i andre skrifter enn Bibelen, men jeg klarer ikke å finne dem.
Mvh Richard
LikerLiker
7. desember 2019 at 15:35
Hei Richard!
Er det flere kristne i Apostlenes gjerninger du ikke har omtalt? Takk for jobben!
Du virker som en teoretiker. Er det møbelsnekker du er utdannet som? Har du alltid vært snekker siden grunnskolen? Selv er jeg uføretrygdet, men har naturvitenskapelig utdannelse fra Universitetet.
LikerLiker
7. desember 2019 at 17:56
Hei Fredrik.
Det er sikkert flere personer, men kommer ikke på i farten hvem der skulle være.
Ja det kan nok virke som jeg er teoretiker, men er ikke i det hele tatt teoretisk skolert. 9-årig grunnskole, 3 år på gymnas, 1 år Fjellhaug Bibelskole i Oslo, Fagbrev møbelsnekker.
Jeg har alltid vært glad i å skrive og Bibelen synes jeg er så interessant. Jeg elsker å lære nye ting om Gud, Jesus og de bibelske historier og mysterier.
Jeg tenker at det bør falle seg naturlig å ønske å forstå mest mulig av Bibelen når man er blitt en kristen. Det er jo tross alt Guds åpenbarte ord til oss. Jeg blir iallefall nysgjerrig på temaer rundt Guds Ord.
Mvh Richard
LikerLiker
7. desember 2019 at 19:01
Har et nytt innlegg i samme tråd som jeg spurte om islam.
LikerLiker
9. desember 2019 at 12:43
Hei Richard!
Hva med Sakkeus, Kornelius og kong Agrippa?
LikerLiker
9. desember 2019 at 15:42
Hei Fredrik!
Dette er hva jeg har funnet.
Sakkeus:
Ifølge Clement av Alexandrias bok Stromata fikk Sakkeus navnet Matthias av apostlene og tok plassen etter Judas Iskariot etter Kristi himmelfart. Middelalderens legender identifiserte Sakkeus som St. Amadour og hevdet han var grunnleggeren av klosteret Rocamadour.
Dersom det stemmer at Sakkeus og Mattias er samme person, kan du lese om ham i artikkelen.
Kornelius:
Alt vi vet om ham står i Apg. utfra det jeg finner av stoff, men Tradisjonen vil ha det til at Kornelius ble den første biskop av Caesarea (eventuelt den andre etter den hellige Sakkeus), og det gjentas i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum.
Kong Agrippa I:
I henhold til Apostlenes gjerninger kom det en hendelse midt under hans tale til folket da det en stemme som ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske!» Agrippa kom ikke med noen offentlig reaksjon, og «Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.»
Kong Agrippa II:
I henhold til Fotios, en senere bysantinsk historiker, døde Agrippa barnløs i en alder av 70 år i det tredje året av regimet til keiser Trajan, det vil si i år 100, men utsagn fra den samtidige jødiske historikeren Josefus, foruten samtidige innskrifter i hans kongedømme, har sådd tvil til Fotios’ påstand. Moderne forskere hevder at han må ha dødd en gang før årene 93/94. Han var den siste fyrsten fra huset til herodesene.
Mvh Richard
LikerLiker
9. desember 2019 at 17:14
Hei Richard!
Hva med de jordiske foreldrene til Jesus og Maria Magdalena? Vet man navnet på de andre som kom til tom grav og hvordan de døde?
Det hevdes at Maria Magdalena var kona til Jesus. Hva mener du om det?
Var på Bok og media i dag og prøvde å få tak i en bok som handler om da Paulus ble rykket bort og hørte usigelige ord. Vet du hva denne boka heter og forfatteren? Er denne troverdig og lurt å lese? Så de hadde den for noen år siden, men de ansatte husket heller ikke.
LikerLiker
9. desember 2019 at 18:46
Hei Fredrik!
Maria, Jesu mor:
Vi vet ikke når og hvor Maria døde; både Jerusalem og Efesos gjør krav på å være stedet, ettersom det var der Johannes bodde, og han hadde overtatt ansvaret for henne av Kristus selv. Men etter gammel tradisjon regnes «Dormitio Mariae» på Sionfjellet i Jerusalem i nærheten av stedet for den siste nattverd som hennes dødssted. Som begravelsessted regnes en klippegrav ved Getsemanehagen i Kidron-dalen. I den katolske Kirke er det en trossannhet at da Marias liv her på jorden var slutt, tok Gud henne opp i himmelen med både sjel og legeme, hennes opptagelse, og slik ble også kjødets oppstandelse foregrepet i henne. Denne trossannheten hevdes også vanligvis av kristne i de gamle østlige kirker.
Josef:
Vi vet ikke når Josef døde, men det må ha vært før Jesu korsfestelse. (Kfr. Joh 19,26-27). Fortellingene i Bibelen gir inntrykk av en rettferdig, vennlig, verdig og fornuftig mann, rede til handling, men selvutslettende. Men dette var ikke nok for dem som skrev apokryfe fortellinger, og noen av deres mer fantasifulle historier gjelder nettopp den hellige Josef. Det sies at han på grunn av sin skikkelighet ble opptatt til himmelen med både kropp og sjel.
Maria Magdalena:
Etter den greske overleveringen fulgte hun etter pinsedag Maria og Johannes til Efesos, hvor hun døde og ble gravlagt. Finner ikke noe om hennes foreldre.
De som kom til Jesu grav:
De tre Mariaer er de tre kvinnene som i følge Markus’ evangelium gikk til Jesu grav påskemorgen for å salve hans legeme. (Mark 16,1-8). Det var Maria Magdalena, Maria, Kleofas’ hustru (Joh 19,25) («Jakobs Maria», «Maria Jakobea» eller «Maria, Jakobs og Josefs mor») og Maria Salome, «Jakobs mor» (Mark 15,40), Sebedeus’ hustru. I følge evangelisten Matteus var de bare to, Maria Magdalena og «den andre Maria», mens evangelisten Johannes bare nevner Maria Magdalena. Evangelisten Lukas kaller den tredje kvinnen Johanna i stedet for Maria Salome.
Ifølge en legende dro Maria av Kleofas deretter til Spania, hvor hun døde i Ciudad Rodrigo. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.
Den tredje Maria, Maria Salome, var gift med Sebedeus og var mor til apostlene Jakob den Eldre og Johannes.
Legender sier at hun etter Kristi oppstandelse dro til Veroli, i dag i provinsen Frosinone i regionen Lazio i Italia, og tilbrakte resten av livet med å spre evangeliet der.
Når det gjelder at Maria Magdalena var gift med Jesus anser jeg det som de aller, aller fleste troende og bibelskolerte at dette er tull og tøys. Ingenting i Bibelen gir noen som helst antydning om at Jesus var gift. Det var hellet ikke Hans oppdrag å gå inn i et fruktbart jordisk ekteskap. Det er mye som kan sies her. Kilden til myten om at Jesus var gift med Maria Magdalena finner vi i Tomasevangeliet.
Tomasevangeliet ble tidligere regnet som et såkalt gnostisk evangelium, sammen med evangeliene til Maria Magdalena og Filip.
Når det gjelder Paulus så vet jeg ikke helt hvilken bok du sikter til. De jeg kjenner til er apokryfe skrifter fra det 100- til 300-tallet, blant dem «Paulus’ gjerninger», «Paulus’ åpenbaring», «Paulus’ martyrium» og «Paulus’ og Theklas gjerninger».
Du spør om jeg synes det er lurt å lese slike skrifter. Godt spørsmål. Man må ta de for det de er, legender og historier. De er ikke inspirert av Den Hellige Ånd. Mange advarer mot å lese dem da man er redd leserne leser dem på samme måten som de leser Bibelen. Er man interressert i skrivemåter, historisk syn, samtidsaktualiteter m.m er de kanskje nyttige. Men som historisk fakta er de totalt ubrukelige. De må ansees som legender. Selvsagt oppstår legender pga aktuelle/faktiske hendelser, men man har ikke muligheter for å bekrefte deres historier som faktisk sannhet.
Det er fort å gå seg litt vill her. Skrifter fra kirkefedrene som feks Polykarp, Ireneus, Ignatus m.fl har skrevet viktige skrifter som har preget kristendommen. Alle disse andre evangeliene er ansett som heller unyttige og må taes med en stor klype salt.
Gammeltestamentlige apokryfe skrifter blir ansett som mye mer troverdige enn de nytestamentlige.
Mvh Richard
LikerLiker
10. desember 2019 at 19:11
Hei Richard!
For noen år siden pratet jeg med en jente som ikke klarte å tro at Jesus er Messias etter å ha lest i apokryfene. Hun konverte derfor til jødedommen. Hun sa ikke hvorfor og jeg spurte ikke heller. Har du en ide om hvorfor?
LikerLiker
10. desember 2019 at 21:11
Hei Fredrik!
Hørtes rart ut. Har ikke så mange tanker rundt dette. Bibelen er det som er vår autoritet. Leser vi GT og NT er det ikke vanskelig å se at Jesus er Messias.
Mvh Richard
LikerLiker
10. desember 2019 at 21:35
Hva er forskjellen mellom gnostiske skrifter og apokryfene? Hvordan vet man sikkert hvordan disse døde hvis bare NT er troverdig?
LikerLiker
10. desember 2019 at 22:42
Hei Fredrik!
Det finnes gnostisk apokryfer slik som Tomasevangeliet og evangeliene til Maria Magdalena og Filip.
Du kan lese om gnostisismen her:
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gnostisisme
Hva er apokryfe skrifter:
Apokryfer er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil. De står da i motsetning til Bibelens kanon. I vestlig kristendom brukes uttrykket Apokryfer oftest om de gammeltestamentlige apokryfer, bøker som er med i Den katolske kirkes versjon av Bibelen, men ikke i protestantiske versjoner.
De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske oversettelsen Septuaginta. Disse kalles i katolsk terminologi De deuterokanoniske bøker. De ble skrevet etter at den hebraiske kanon var fastlagt og blir dermed ikke regnet som autentiske av langt de fleste jøder. I oldkirken ble de etter hvert regnet med til Bibelens kanon, men ved reformasjonen definerte Martin Luther dem som ikke-inspirerte. De er fortsatt en del av den katolske og den den ortodokse kirkes utgaver av Bibelen.
I tillegg de deuterokanoniske bøkene fins det noen flere verk som har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet med personer i Bibelen. Disse kalles gjerne pseudepigrafiske bøker. Enoks bøker og Boken om Jubelårene hører til disse.
De nytestamentlige apokryfer er bøker som foregir seg å ha tilknytning til Jesu og de første kristnes gjerninger. De inkluderer flere evangelier og skrifter om apostlene. Flere av dem ble skrevet av gnostikere og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. Flere av skriftene ble oppdaget først i det 19. og 20. århundre og har skapt mye debatt. Spesielt Tomasevangeliet har fått stor utbredelse.
Flere kristne legender, som opplysningen om at apostelen Peter ble korsfestet oppned, er basert på opplysninger fra apokryfe skrifter. Det er ulike forståelser av apokryfenes funksjon; kritikere oppfatter dem som falske argumenter i en diskusjon om kirkens lære, mens andre oppfatter tekstene som «fan fiction» med færre teologiske ambisjoner.
Blant de oldkirkelige tekstene finnes også andre tidlige kirkelige skrifter, som i perioder ble regnet som inspirerte. Disse inkluderer Klemensbrevene, Hermas’ hyrde og Didakhe. Disse har uansett blitt regnet som viktige skrifter av kirken og regnes gjerne som rettroende, men ikke inspirerte. Noen få kirkesamfunn, som den etiopiske ortodokse kirke, anerkjenner Klemensbrevene og Hermas’ hyrde som autentiske, inspirerte skrifter og dermed som en del av kanon.
Mvh Richard
LikerLiker
12. desember 2019 at 20:59
Hei Richard!
Av og til er skjermen hvit når jeg kommer inn på nettstedet ditt under det røde. Artiklene har kommet frem når jeg fjerner det siste tegnet i adresse-linjen, men nå er skjermen hvit hele tiden uansett hva jeg gjør. Finner frem til artiklene på en tungvint måte. Hvorfor?
LikerLiker
12. desember 2019 at 21:46
Hei Fredrik!
Jeg vet ikke hvorfor, men feilen er nødt til å være hos deg.
Prøv å skru av og på enheten du bruker.
Skriv denne adressen etterpå:
http://www.bibelogtro.com
Prøv dette😊
Mvh Richard
LikerLiker
13. desember 2019 at 21:38
Du har sagt før at apokryfene er nyttig lesning. Var det de gammeltestamentlige du mente? Vil du svare på om man kan si med sikkerhet hvordan de døde hvis det bare står i apokryfene?Har nettopp bestilt Judas evangelium. Er det han som erstattet Judas Iskariot?
LikerLiker
13. desember 2019 at 22:18
Hei Fredrik!
Jeg har flere ganger fortalt deg at jeg anser de gammeltestamentlige som mye mer troverdige og nyttige enn de nyetestamentlige. Det er skrevet mye rart i en del av de nyetestamentlige apokryfene. Du har særlig de gnostiske skriftene.
Jeg har skrevet i begynnelsen av artikkelen om troverdigheten når det gjelder info om dødsfall blant disse bibelske personene. Noe kan regnes som fakta, andre som legender og en del av tradisjonen.
Det var ikke Judas Taddeus som erstattet Judas Iskariot, men Mattias. Judas Taddeus har ikke skrevet dette evangeliet.
Judasevangeliet er regnet som et gnostisk evangelium. Kanskje historisk interessant, men blir regnet som et kjettersk skrift.
Judasevangeliet er tittelen på et koptisk papyrusmanuskript fra 200-tallet eller 300-tallet som ble funnet i 1978 i en hule ved Nilen, i nærheten av Minya i Egypt. Manuskriptet setter Judas Iskariot i et annet lys enn de synoptiske evangelier ved å hevde at Judas var den eneste som forstod Jesus, og derfor hjalp Jesus til å frelse menneskeheten ved å forråde ham til myndighetene.
Teksten har sitt opphav i en gnostisk sekt i Egypt, men allerede den tidlige kristne kirke anså gnostiske strømninger som heretiske (kjetterske).
Teksten gjengir samtaler mellom Judas Iskariot og Jesus, og redegjør for Jesu siste dager. I stedet for den bibelske versjonen der Judas tar sitt liv, beskriver Judasevangeliet hvordan Judas forsvinner i en skinnende sky. Folk på bakken hører en stemme fra skyen, men hva den sier, blir kanskje aldri kjent, på grunn av en sprekk i papyrusen her. I Judasevangeliets åpningsscene ler Jesus av disiplene fordi de ber til «guden deres», det vil si den katastrofale guden som skapte verden. Jesus sammenligner disiplene med en prest i tempelet, som planter «trær uten frukt, i mitt navn, på en skammelig måte». Han utfordrer disiplene til å se på ham og forstå hva han virkelig er, men de snur seg vekk. I nøkkelscenen sier han til Judas: «Du skal ofre den mannen som innhyller meg.» Han ber videre Judas om å se skyen, lyset inni den og stjernene rundt: «Den stjernen som viser vei, det er din stjerne.»
Kirkefedrene fordømte Judasevangeliet.
Allerede omkring år 180 ble Judasevangeliet fordømt av Ireneus (ca 140-200). Han skrev om en gruppe kalt kainitter som han utpekte som kjettere: «Og de hevder at forræderen Judas visste noe, at bare han og ikke de andre kjente sannheten, og at han derfor tok på seg forræderiets hemmelighet. De sier at alle ting i himmelen og på jorden dermed ble oppløst. Som belegg for denne teorien anfører de en beretning som de kaller Judasevangeliet.»
Epifanios (ca 315-403) skrev om kainittene: «De bekrefter at Judas altså visste alt om disse ting. De anfører også at han var i slekt med ham’’ [Jesus]. (..) ‘’De går så langt at de i hans navn har utgitt et makkverk med navnet Judasevangeliet.» Ireneus og Epifanios var altså enige om at det fantes et Judasevangelium, og at Jesus i dette evangeliet hadde spesiell tillit til Judas. Epifanios mente også at Jesus og Judas var slektninger.
Judasevangeliet er også omtalt av Theodoret av Kyros, men han skriver: «De fremlegger også et evangelium de selv har satt sammen. De sier han fikk et rep i belønning.» Av dette fremgår det at Theodoret ikke kan ha lest Judasevangeliet. Det er Matteusevangeliet som hevder at Judas hengte seg, mens Judasevangeliet slutter der Judas tar imot betaling for sviket sitt. Trolig skyldes Theodorets uvitenhet at Judasevangeliet ikke lenger var i omløp.
Synes det er skummelt å lese et skrift som utgir seg for å være et «bibelsk evangelium» dersom man ikke har bakgrunnskunnskap.
Her blir Judas Iskariot egentlig lovprist, mens Bibelen kaller ham for «fortapelsens sønn». Det et kun Antikrist som får liknende beskrivelse i Bibelen.
Om Judas Iskariot:
«Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.»
Johannes 17:12 N11BM
Om Antikrist:
«La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.»
2. Tessaloniker 2:3 N11BM
Mvh Richard
LikerLiker
14. desember 2019 at 12:16
Har du virkelig sagt til meg at de gammeltestamentlig er mer troverdige flere ganger? Jeg husker du har sagt det, men ikke om de om var til meg bortsett fra i denne tråden. Får lese begynnelsen en gang til. Kan du linke til de andre artiklene der du sier at de mer troverdige?
LikerLiker
14. desember 2019 at 12:42
Hei Fredrik!
I forrige spørsmål spør du om vi kan stole på apokryfene alene som kilder til dødsfallene. Svaret på det skinner da utrolig tydelig frem i hele artikkelen og i mine svar til deg. Når jeg skriver følgende helt i begynnelsen av artikkelen så mener jeg at det er tydelig klargjort:
« Det er i grunnen lite kunnskap blant kristne idag når det gjelder hva som skjedde med apostlene og evangelistene. Den eneste apostelen hvis død er beskrevet i Bibelen er Jakob sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Omstendighetene rundt dødsfallene til de andre apostlene er knyttet til kirkelige tradisjoner og apokryfe skrifter, så vi skal ikke legge for mye vekt på noen av disse historiene som historiske fakta, selv om det ikke er urimelig å anta at beretningene er noenlunde korrekte.»
Det er helt umulig for meg å finne ut av hvor mange ganger jeg har sagt at de gammeltestamentlige er mer troverdige enn de nyetestamentlige apokryfer. Det finnes langt over hundre artikler og flere tusen kommentarer på nettsiden. Jeg kan ikke sette meg ned å bruke tid på det. Poenget er ikke hvor mange ganger, men at det er blitt skrevet. Du husker det jo selv også, allikevel spør du på nytt.
Men, jeg husker at jeg har skrevet dette flere ganger. .
Til og med i denne tråden har jeg svart på dette. Sjekk min kommentar i denne tråden9. desember 2019 at 18:46. Der skriver jeg på slutten:
« Du spør om jeg synes det er lurt å lese slike skrifter. Godt spørsmål. Man må ta de for det de er, legender og historier. De er ikke inspirert av Den Hellige Ånd. Mange advarer mot å lese dem da man er redd leserne leser dem på samme måten som de leser Bibelen. Er man interressert i skrivemåter, historisk syn, samtidsaktualiteter m.m er de kanskje nyttige. Men som historisk fakta er de totalt ubrukelige. De må ansees som legender. Selvsagt oppstår legender pga aktuelle/faktiske hendelser, men man har ikke muligheter for å bekrefte deres historier som faktisk sannhet.
Det er fort å gå seg litt vill her. Skrifter fra kirkefedrene som feks Polykarp, Ireneus, Ignatus m.fl har skrevet viktige skrifter som har preget kristendommen. Alle disse andre evangeliene er ansett som heller unyttige og må taes med en stor klype salt.
Gammeltestamentlige apokryfe skrifter blir ansett som mye mer troverdige enn de nytestamentlige.»
Mvh Richard
LikerLiker
14. desember 2019 at 21:11
Beklager!
LikerLiker
15. desember 2019 at 18:16
Hei Richard!
Har du lest noe av Hans Johan Sagrusten?
LikerLiker
15. desember 2019 at 18:57
Hei Fredrik!
Jeg har ikke det, men han er veldig interessant å høre på. Jeg er ikke alltid helt enig med ham i alle detaljer rundt eskatologi, men dette er et vanskelig tema som man ikke kan hevde at man sitter med på fasiten.
Har vært i kontakt med ham på Mail tildligere for å drøfte ting som vi ser noe forskjellig på. Han er en flott og lærd person.
Mvh Richard
LikerLiker
15. desember 2019 at 20:14
Har lest «Det store puslespillet» som handler om de første bibelmanuskriptene. Anbefales!
LikerLiker
15. desember 2019 at 22:08
Takk for anbefaling😊👍
LikerLiker
16. desember 2019 at 14:08
Hei Richard!
Har du en artikkel om katolikkene?
LikerLiker
16. desember 2019 at 14:26
Hei Fredrik!
Det har jeg. Først vil jeg si at den handler om pavekirken, den romersk katolske. Det finnes flere katolske kirkesamfunn som ikke er en del av pavekirken, som feks Den nordisk katolske kirke:
https://nordiskkatolsk.no/den-nordisk-katolske-kirke-opprinnelse-og-status/
Men, her er i allefall artikkelen og den er alvorlig og urovekkende lesning:
https://bibelogtro.wordpress.com/2015/06/29/den-katolske-kirkes-morke-hemmeligheter/
Mvh Richard
LikerLiker
17. desember 2019 at 19:30
Bestilte nettopp noen bøker av Derek Prince. Hørt om han og hva synes du? Synes du jeg spør mye?
LikerLiker
17. desember 2019 at 20:40
Hei Fredrik!
Du er god til å stille spørsmål, men det er et godt tegn. Det viser bare at du er interessert og er nysgjerrig på det du bryr deg om.
Derek Prince er en bra mann! Du får sikkert stor glede av hans bøker. Har sett ham på YouTube og har en liten bok av ham, som handler om tilgivelse. Den er utrolig fin.
Mvh Richard
LikerLiker
18. desember 2019 at 00:06
Hei Richard!
For noen år siden så jeg denne boka på bok og media: https://www.bokkilden.no/kristendommen/gudsbilde-og-fortapelsessyn-ragnar-skottene/produkt.do?produktId=136405
Den så interessant ut da jeg er interessert i lignende bøker, men av den samme grunn som jeg har nevnt før kjøpte jeg den ikke. Husker du hva der er? Pratet nettopp med en kamerat om boka som også er kristen. Han synes også den høres interessant ut. Han mener det er opp til hver enkelt. Du sa du ikke har noen sterke meninger om det er riktig eller ikke riktig å lese om fortapelsen. Har du noen ttanker eller meninger om denne boka er sunn for kristne?
LikerLiker
18. desember 2019 at 00:34
Hei Fredrik!
Jeg er nok uenig med forfatteren i at fortapelsen ikke innebærer evig pine. Det finnes det så mange henvisninger til i Bibelen. Husk at Jesus nevnte helvete/fortapelsen mer enn Himmelen. Forfatteren mener at man ikke skal advare mot helvete. Der finner jeg veldig rart med tanke på feks Jesu ord i Markus 9:43-48
«Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. }} Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. }} Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.»
For å si det sånn, det er min personlige mening at å snakke ned fortapelsen som noe ufarlig er å regne som blasfemi! Uansett hva fortapelsen er så er det uansett så ille at Gud selv valgte å bli menneske og dø for å redde oss fra det! Det må vi aldri glemme!!!
Les gjerne intervju med forfatteren:
https://www.aftenbladet.no/kultur/i/KWEnX/bannlys-helvete
Mvh Richard
LikerLiker
18. desember 2019 at 21:38
Jeg har hørt at Jesus mener ikke at det kan være nødvendig å lemleste seg selv for å komme til himmelen. Også hørt at det er en hyperbel. Dvs. å sette det på spissen. Mener du at man skal lemleste seg selv i noen tilfeller? Tror jeg er uenig med deg i at det er blasfemi å mene at fortapelsen er ufarlig.
LikerLiker
18. desember 2019 at 21:50
Hei Fredrik!
Når Jesus sier det han sier er det for vise hvor grusomt det er å gå fortapt!! Han setter det på spissen fordi han vil poengtere kraftig hvor alvorlig budskapet om fortapelsen er!
Mener du fortapelsen er ufarlig? Når Jesus går i døden for å redde deg fra fortapelsen, da er det blasfemi å hevde at den ikke var verdt Jesus å dø for.
Mvh Richard
LikerLiker
18. desember 2019 at 22:11
Hei Richard
Svar. Mener Jesus at man må lemleste seg selv.
LikerLiker
18. desember 2019 at 22:45
Nei Fredrik, men han forteller deg hvor grusomt fortapelsen er, at dersom valget stod mellom å leve lemlestet i dette korte livet og ha Himmelen i vente, fremfor å ikke mangle noenting i dette livet, men fortapelsen i vente. Da er valget lett ifølge Jesus.
Du må da forstå at Jesus snakker i overført betydning. Men, hans tydelige tale er et sikkert tegn på at fortapelsen er et evig helvete for den som går fortapt. Hadde det dreiet seg om en evig søvn, da hadde Jesus aldri sagt dette. Det hadde vært meningsløst. Det er menneskelig ønsketenkning å tro at det ikke finnes en evig straff. Det er slik lære du finner hos Jehovas Vitner, en sekt som ikke har noe med Kristenheten å gjøre, og hos liberale statskirkefolk. Det er typisk for vranglæren. Begynner man å betvile en ting fra Guds ord så begynner man snart å betvile andre ting. Bare se på presteskapet i Den Norske Kirke, der flertallet har avskrevet helvete, likestiller homofilt ekteskap med heterofilt, tror på evolusjonsteorien m.m.
LikerLiker
19. desember 2019 at 18:50
Hei Richard!
Det hvite feltet er ikke feil hos meg. En anne kamerat opplever det samme.
LikerLiker
19. desember 2019 at 19:08
Hei Fredrik.
Hvor er det hvite feltet? Kan du ikke lese artikler pga dette? Er det på mobilen, på PC, Mac eller nettbrett?
Fint hvis du kan beskrive det for meg. Du vet at du kan oppleve reklamer på nettsiden. Det er fordi jeg bruker den gratis plattformen til WordPress. Da må jeg og dere finne oss i at WordPress bruker nettsiden til å reklamere på.
Tror du det kan være reklamen som lager problemet?
Mvh Richard
LikerLiker
19. desember 2019 at 19:28
Det hvite feltet under det røde feltet med en gang man kommer på nettstedet. Finner frem til artikelene, men på en tungvint måte. Nå må jeg trykke på linken «Kategorier». Tror ikke det skyldes reklamen. Det er på PC.
LikerLiker
19. desember 2019 at 21:35
Hei.
Hva skjer dersom du laster siden opp på nytt dersom dette skjer?
Mistenker kanskje at du ikke har oppdatert nettleseren din, eller at maskinen din begynner å bli litt «treg» pga alder.
Mvh Richard
LikerLiker
19. desember 2019 at 21:38
Hei.
Prøv også å se om det samme skjer på mobilen din.
Mvh Richard
LikerLiker
20. desember 2019 at 00:05
Hei Richard.
Ser du til stadighet har behov for å snakke negativt om oss som er Jehovas Vitner. Denne gang sier du;
«Det er slik lære du finner hos Jehovas Vitner, en sekt som ikke har noe med Kristenheten å gjøre»
Først….Veldig Fint og dessuten bibelsk korrekt at vi ikke har en lære som fremstiller Gud som en sadist, i stedet for en kjærlig og barmhjertig Far som Han er.
Jesus talte ALLTID i lignelser til tilhørere som var hans motstandere sier skriften. Det viste jeg deg ved flere skriftstedshenvisninger for litt siden. Dette gjelder selvsagt også lignelsen om Lasarus og den rike mann i Luk 16.
Motstanderne forsto ikke hva han mente, selv om de nok ofte ante at han snakket om dem. Men disiplene gikk til han i enerom, står det, og da forklarte han hva han hadde ment.
Det bør du også gjøre, er min oppfordring til deg, for det kan ikke være godt å gå rundt med en slik forestilling om bokstavelig pine/tortur, hverken for deg selv eller dem du forsøker å overbevise.
Derfor er det jo også bra at så mange teologisk utdannede, også innen den Norske kirke etter hvert har kommet frem til det samme resultat som oss at Helveteslæren IKKE skal forstås bokstavelig.
Men Egentlig har du langt på vei rett i dette med Jehovas Vitner og kristenheten
Men du overser det vesentligste som jo er at Kristenheten og kristendommen er to helt forskjellige ting!
Jak 4:4 sier det slik; «Dere utro, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud. Den som vil være venn med verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud»
På trehundretallet ble det inngått et slik kompaniskap mellom kirkeledelsen og den romerske keiser Konstantin. Fruktene etter dette vennskapet beskrives blant annet i Åp kap 18 der vers 24 konkluderer slik; «Ja, i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av ALLE dem som er blitt drept på jorden».
Alle..sies det, noe som jo må inkludere de som er myrdet i årene etter dette og frem til i dag..
Vi har snakket mye om det.
Den opprinnelige Kristendommen derimot, Jesu tilhengere/ disipler, har sin lære fra Jesus Kristus. Dette har blant annet medført at sanne kristne i dag, i likhet med de første kristne, ikke er villige til å ta del i slik blodsutgytelse og krig og brodermord som kristenhetens historie like opp til vår tid har vært så full av.
Og så er jeg som nevnt glad for at inkvisisjonen tid er over…
Mvh Kjell
LikerLiker
20. desember 2019 at 00:34
Hei Kjell!
Jehovas Vitner er en falsk religion som tror på to sanne Guder. Alt du beskriver her er en synsebasert teologi. Du komme med en haug med sludder uten bibelsk begrunnelse. Nei, Gud er ingen sadist. Han ofret seg selv ved å bli et menneske og dø for hele menneskeheten som en redningsaksjon for vi skulle unnfly fortapelsen.
Hvorfor skulle Jesus si det han sier dersom fortapelsen var ufarlig?
LikerLiker
20. desember 2019 at 00:42
Hei Kjell!
Du viser med din siste kommentar at du tillegger alle kristne skyld i inkvisisjonen. Helt vanvittig! I tillegg har det ingenting med Jesustro å gjøre. Det var et grusomt politisk maktspill som også kristne led stort under.
LikerLikt av 1 person
20. desember 2019 at 00:07
Jeg har gjort det første forslaget ditt. Skal sjekke om det er sånn på mobil også.
LikerLiker
20. desember 2019 at 04:06
Hei Richard
Sludder og sludder..?
Historien er vel ikke sludder akkurat? Den bibelske begrunnelsen og historien passer dessuten som hånd i hanske dersom en kjøper «øyensalve» fra Guds Sønn.
Det var vel dessuten Jesus selv som sa at han talte i lignelser slik at de utenfor ikke skulle forstå? Det er ikke noe «sludder» jeg fant på.🙂
Fariseerne som hørte på da Jesus fortalte om den rike mann og Lasarus oppfattet kanskje ordene hans bokstavelig..hvem vet, for de var nok ikke oppriktig interessert i å vite hva han mente. Men disiplene derimot, gjorde nok som de pleide. De gikk til han da de var blitt alene med Jesus og spurte hva Lignelsen betydde…tror du ikke?
Så lurer du på..
«Hvorfor skulle Jesus si det han sier dersom fortapelsen var ufarlig?»
Fortapelsen er jo slett ikke ufarlig, selv om den ikke innebærer tortur og bestialsk straff! Det er det vel heller ingen som har hevdet.
Den høyeste straff som idømmes blant enkelte samfunn i dag er dødsstraff, tap av liv. Er ikke det «farlig» nok, selv i den verden vi lever i?
Sadistisk tortur blir sett på som bestialitet, selv når den utøves over en kort periode. Og mennesker og regimer som tar slike metoder i bruk vekker avsky blant anstendige mennesker.
Helveteslæren slik bokstavtroende har lært om den, påstår i tillegg at Gud vil tillate det til evig tid. Våkn opp! Det er en satanisk løgn som nedverdiger Gud på det groveste.
Hva var det dessuten Gud sa skulle være straffen for ulydighet i Edens hage?
Var det «Men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise av, for den dagen du spiser av det, skal du komme til helvete der du skal bli pint i ild og svovel i all evighet!»
Nei, han sa IKKE det.
Gud sa i stedet: « Men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise av, for den dagen du spiser av det, skal du DØ.» 1 mos 2:17
1 kor 15:26 viser hva som skjer med den siste fiende, døden: Den blir tilintetgjort, fjernet for all fremtid.
Åp 20:14 sier «Så ble døden…….kastet i ildsjøen…den annen død»
Tilintetgjørelse og ildsjøen motsvarer hverandre mao.
Vers 15 viser at samme skjebne rammer dem som ikke får evig liv.
Ildsjøen, den annen død, er et symbolsk «sted» og innebærer at alt som «kastes» dit opphører å eksistere for all fremtid.
Fortapelsen innebærer med andre ord å miste muligheten til å leve evig. Det var dette Adam forspilte ved sin ulydighet. Straffen var tap av det evige liv, ikke evig pine.
Så er det noe erkesludder å hevde at Jehovas Vitner tror på to sanne Guder i den betydningen du legger i det.
Vi tror nøyaktig det Paulus sier i 1 kor 8:6
«Men for oss er det bare ‘en Gud, vår Far…..og ‘en Herre, Jesus Kristus…»
De avsluttende ordene i Åp 22 sier i den sammenhengen; «Amen! Kom, Herre Jesus. Måtte Herren Jesu ufortjente godhet være med dere alle»
Alle kristne og inkvisisjonen?? Det er vel dine ord, ikke mine. Det er mer sarkastisk ment fra min side, samtidig som at en ikke skal gå så langt tilbake i tid, selv i vårt land, så fikk man fort problemer dersom en uttalte seg mot det kirken stod for. I dag opplever en fremdeles ubehageligheter a la baksnakkelser og mobbing, dessverre, fra religiøst hold.
Vennlig hilsen i en sen nattetime.
Kjell
LikerLiker
20. desember 2019 at 11:06
Hei Kjell!
Opplever du det samme som meg? At det er et hvitt felt.
LikerLiker
20. desember 2019 at 14:34
Hei Fredrik
Nei, jeg har ikke registrert noen endringer fra tidligere.
Vennlig hilsen Kjell
LikerLiker
20. desember 2019 at 15:26
Hei Richard!
Du har selvsagt mye rett i din siste kommentar, selv om du tillegger meg tanker jeg ikke har når du skriver;
«Du viser med din siste kommentar at du tillegger alle kristne skyld i inkvisisjonen. Helt vanvittig! I tillegg har det ingenting med Jesustro å gjøre. Det var et grusomt politisk maktspill som også kristne led stort under.»
Den første delen er feil selvsagt! Du har dessverre litt lett for å trekke forhastede konklusjoner!
….. men i fortsettelsen er det korrekt, for SANNE kristne har aldri deltatt i dette maktspillet der kirkens lederskap og presteskap i kompaniskap med verdslige herskere forfulgte, fengslet, torturerte og drepte de som ikke var enig med kirkens lære.
De sanne kristne ble forfulgt og led mye ondt i denne tiden. De ble forsøkt utryddet av den kirke som antok treenighetslæren som sin hovedtese på trehundretallet.
Jesus forutså dette! I Joh 15: 18 ff. forberedte han sine etterfølgere på hva de ville oppleve på grunn av at de fulgte han.
I kap 16:2 og 3 sier han så; «….Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.» Det skal de gjøre fordi de hverken kjenner Faderen eller meg.»
Ja, det skulle altså i følge Jesus selv gå så langt at man drepte hans sanne etterfølgere, de sanne kristne, i Guds navn, i den tro at de utførte Guds vilje. Historien viser at nettopp dette skjedde, med den trinitariske kirke som hovedaktør.
Religiøs fanatisme og maktbegjær,
kombinert med uvitenhet om hvem Faderen og Sønnen virkelig er,
samt nære bånd til makthaverne i denne verden,
både førte til, og gjorde slike grusomheter mulig i Guds Navn. Åp 18:24
Det er for øvrig også klare bevis på at dhå ikke var virksom blant dem.
Det er hva Jesus forutsa skulle skje..
…det var for øvrig også mitt poeng når jeg skilte mellom begrepene kristenheten og kristendommen..
Mvh. Kjell
LikerLiker
20. desember 2019 at 18:01
Hei Kjell!
Du tar helt feil i at inkvisisjonen dreide seg om å godta treenighetslæren. Sludder og vås. Det var et maktmisbruk av konger og det djevelske pavedømmet.
Jeg har to tykke bøker med navn på kristne og deres historier som ble drept under dette vanvittige maktmisbruket som ikke har noe med Guds menighet å gjøre. Du får det til å fremstå som at det kun var tilhengere av arianerismen som ble forfulgt. Snakk om historieforfalskning eller mangel på historiekunnskap.
Mvh Richard
LikerLiker
20. desember 2019 at 19:08
Hei igjen
Så skriver du selv noe skikkelig vas igjen, for å bruke din egen terminologi:
«Du tar helt feil i at inkvisisjonen dreide seg om å godta treenighetslæren.»
Hvor har jeg sagt at inkvisisjonen KUN dreide seg om det du påstår?
Men at mange sanne kristne ble forfulgt, torturert og drept på grunn av dette stridsspørsmålet etter at DKK fikk makt under de romerske keisere og fremover i historien, er vel neppe å forfalske historien?
Men AT dette er djevelsk er vi enige om, og at det ER frukter av en frafallen religion, der den hellige ånd ikke har vært i virksomhet, er vi kanskje også enig i?
Videre, at dette er ikke Guds menighet, det er vi vel også enig i?
Kanskje du også burde kunne se etter hvert at Kristenheten og kristendommen er to vidt forskjellige ting?
Wikipedia skriver for øvrig om inkvisisjonen:
«Inkvisisjonen var en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirke som var ansvarlig for å bekjempe kjetteriet.»
Mitt spørsmål til deg er da; Hva besto i hovedsak «kjetteriet» i, om ikke avvik fra DKK’s dogmer?
Videre står det:
«Inkvisisjonen hadde som formål å bekjempe kjetteri, og var en permanent institusjon i den katolske kirke. Den ble opprettet etter beslutning i det tredje laterankonsil i 1179, fulgt av et pavedekret av 1252 (Ad Extirpanda). Navnet «inkvisisjon» er eldre, og betegner en romersk rettsprosedyre, inquisitio. Bekjempelsen av splittelse, vranglære og kjetteri, samt kampen for Kirkens og dens dogmers universalitet, er gammel.»
Sitat slutt.
Jeg anbefaler deg avslutningsvis å tenke deg bedre om når du blir litt. « varm i haue». Det kan hjelpe å puste dypt noen ganger til trykket har lagt seg litt, før du hiver deg på tastaturet og beskriver andres tanker på den måten du dessverre har så lett for.
Uansett, ha en fin kveld Richard.🙂
Vennlig hilsen Kjell
LikerLiker
20. desember 2019 at 19:53
Hei Kjell!
Du er opptatt av sanne kristne. Sanne kristne er ikke Jehovas vitner. Deres lære er fylt av antikrists ånd!
Er er Faderen sann Gud?
Er Jesus sann Gud?
Du må svare ja på begge spørsmål.
Er Faderen og Sønnen Ett?
Vi tror det. Det sier Guds Ord. Dere sier at de ikke er samme guddom. Det er de nødt til å være da det finnes bare én Gud.
Dere tror på to Guder.
En Gud med liten g, men sann gud, ikke falsk slik Satan er.
Og en Gud med stor G.
At dere tilber bare én av de betyr jo ingenting. Dere tror allikevel på to sanne guder. Det er falsk lære!
Det finnes ikke to eller flere sanne guder! Det finnes bare én. At Jesus er Gud er bibelsk bevist her:
https://bibelogtro.wordpress.com/2019/12/02/sporsmalet-som-jehovas-vitner-ikke-klarer-a-svare-pa/
Mvh Richard
LikerLiker
20. desember 2019 at 20:37
Hei Richard!
Nå har jeg sett internett på en mobil. Der synes det røde, men ikke linkene. Under der synes bare en artikkel. Det er den nye artikkelen om jula.
Jeg tror Betlehemsstjernen var en virkelig stjerne. Det er logisk at det også er overnaturlig ved at Gud sørget for at stjernen var synlig rett over Betlehem. Er du enig?
Hva heter de to tykke bøkene og forfatteren?
LikerLiker
20. desember 2019 at 21:31
Hei Fredrik.
Når du bruker mobilen, kan du scrolle(dra fingeren nedover siden), da ligger alle artiklene etter hverandre, veldig enkelt. Dersom du trykker på de 3 strekene til venstre på den røde linjen kommer menyen opp. Trykker du på forstørrelsesglasset til høyre kan du søke på artikler, ord, tema m.m
Ja, Fredrik, jeg har alltid tenkt at det er den stjernen vi kaller for Betlehemstjernen, Sirius, som stjernetyderne fulgte. Men, kan likegodt være noe overnaturlig. Ikke noe rart ved det.
De to bøkene ble utgitt i forbindelse med DC-Talk sitt album Jesus Freaks.
https://www.tanum.no/_jesus-freaks-dc-talk-martyrenes-rost-9788273418050
https://www.adlibris.com/no/e-bok/jesus-freaks-revolutionaries-9781441263216
Finner bare den ene på norsk nå. Ser ut til å være utsolgt over alt. Den nummer 2 finner jeg ikke på norsk.
Mvh Richard
LikerLiker
20. desember 2019 at 20:52
Hei
Ja, jeg er opptatt av sann kristendom. Tror vel du også er det?
Jehovas Vitner tro på Gud er på ingen måte i samsvar med den manipuleringen av begrepet Sann Gud som du bedriver. Det er rent tankespinn min gode mann!
De tror tvert om nøyaktig det bibelen sier i 1 kor 8:6.
Min anbefaling er å se nærmere på jødenes forståelse av bruken av Gud/Gud i skriften.
To guder.. ?
Det var vel nettopp det som ble den katolske kirkes problem da de opphøyde Guds Sønn til å være Gud selv i 325? For DA hadde man plutselig to likeverdige Guder, der ingen var «hode» for den andre, til tross for at bibelen sa det. 1 kor 11:3 «…..Gud er Kristi hode»
Man innså etter hvert et problem; Kristi rolle som mellommann ble berørt av denne endringen. Dette løste de ved å opphøye Maria til Guds Mor og ga henne en mellommannsrolle mellom Gud og mennesker. Derfor ber katolikker den dag i dag til Maria, Guds Mor.
Fra Mens Vi Venter, tanker om treenigheten del 2, som også kommer inn på problemstillingen som oppsto når også Guds ånd ble innlemmet i den påståtte innbyrdes likeverdige gudetriaden.
Sitat:
«Treenighetslæren begrenser Guds Sønns rolle som mellommann mellom mennesker og Gud, siden han selv blir erklært å være den ène og sanne Gud han skal være menneskets mellommann overfor. Det er derfor dette dogmet åpnet veien for at Jesu mor etter hvert ble delegert denne mellommann oppgaven, og opplevd å være medforsoner (co-redeemer) i katolsk teologi. På samme måte ble Guds Ånds oppgave og posisjon omdefinert av de katolske kirkemøtene, ved at Ånden også blir erklært å være den ène og sanne Gud. De enorme konsekvensene av denne siste observasjonen, kommer vi tilbake til senere.»
Det viktigste her er å forstå at når Guds (Faderens) Ånd i den ubibelske treenighetslæren, blir definert å være den ène og sanne Gud, som vi både kan og skal tilbe og be til, har djevelen lykkes med å ta plassen og rollen til Ånden som er erklært å være Gud selv, og han forårsaker det Bibelen beskriver i Matt. 7:22.23 og oppnår det som er omtalt i Åp. 13:13.14. Samtidig lykkes han å nå sitt endelige mål, omtalt i Esekiel kap. 28, nemlig å ta Guds plass og bli hyllet og tilbedt som Gud. Før alt er slutt, sier Bibelen, skal all jorden, Åp. 13:3, ja alle som bor på jorden, vers 8, (det vil være en minoritet som ikke lar seg bedra), tilbe og følge djevelen på grunn av denne gudeåndens falske mirakler, tegn og undre, som de tror kommer fra Guds Ånd. På èn måte har de rett, for det kommer fra ånden de gjorde til Gud, men det er ikke den ène og sanne Guds Ånd de har å gjøre med.»
Sitat slutt
Mvh Kjell
LikerLiker
23. desember 2019 at 13:19
Hei Richard!
God jul!
LikerLiker
23. desember 2019 at 14:46
Til dine også, Richard. Grunnen at jeg ikke sa det til deg, Kjell, er fordi du ikke feirer jul, men du får ha det fint likevel.
LikerLiker
23. desember 2019 at 16:43
Takk for det Fredrik!
Må du og dine også ha ei velsigna god julehøytid Fredrik!
Må du og dine Kjell også ha ei god jul selv om dere ikke tar del i dette. Dere klarer nok å hygge dere godt uten julefeiring!!
Mvh Richard
LikerLiker
24. desember 2019 at 12:12
Hei
Takk for det Fredrik, og i «lige måde», som man sier her nede på Sørlandet. Det er jo fint å ønske at andre har det bra, uansett årstid, og fint å vise hverandre toleranse med hensyn til valg av feiringer!
Det samme til deg Richard! Og da det blant annet er masse pinnekjøtt å få kjøpt på denne årstida, også min livrett… samt mange fridager for dem som arbeider, så er det rikelig med anledning til å komme sammen med familie og venner til hygge og kos👍
Da barna var små, pleide vi ofte å dra til Danmark på denne tida og leide oss leilighet i et badeland. Det var det mange andre som gjorde også, så ungene hadde det utrolig koselig sammen i flere dager i strekk, sammen med andre barn som heller ikke feiret jul.
Mvh Kjell
LikerLiker
23. desember 2019 at 22:32
Hei Richard!
Vet du om versene som står i Jeremia om at det blir funnet et tre. Kan disse versene brukes mot jula? Hva er forklaringen?
LikerLiker
23. desember 2019 at 23:29
Hei Fredrik!
Ja jeg kjenner godt til de versene fra Jeremia 10:1-5
«Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus. Så sier Herren: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem. For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks, de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.»
Det er nok lett for motstandere av julefeiring å tolke disse versene til å gjelde pynting av juletre, men jeg kan berolige deg med at det absolutt ikke dreier seg om dette.
At vi tar inn juletre og pynter er ikke annerledes enn annen pynt vi har i huset. Pynt er jo ok og koselig!
Disse versene handler om at de andre folkeslagene laget seg avguder av tre. Disse tilbad de som om de hadde makt til å gjøre under m.m. Jeremia forteller israelerne at de ikke skal frykte disse avgudene. 🗿🗿🗿De er jo totalt harmløse og kan ikke utrette noen ting.
Det er jo ingen av oss som tilber juletreet?
Så fortsett med å pynte juletreet ditt med god samvittighet Fredrik😊🎄🎄🎄
Mvh Richard
LikerLiker
26. desember 2019 at 19:33
Hei Richard!
Er Judas Iskariots død omtalt andre steder enn Bibelen?
LikerLiker
26. desember 2019 at 20:46
Hei Fredrik!
Det kan godt være flere apokryfe skrifter og historikere, kirkefedre beskriver Judas Iskariots død, men jeg har dessverre ikke helt oversikten.
Det jeg vet er at boken du har bestilt, Judasevangeliet, beskriver hans død og liv på en fordelaktig måte.
Mvh Richard
LikerLiker
26. desember 2019 at 21:08
Har du mulighet til å finne det ut på samme måte som de andre?
LikerLiker
26. desember 2019 at 23:35
Hei Fredrik!
Har søkt litt, men finner ikke ut om det finnes skrifter som går noe mer i dybden, eller som har en litt annen vinkling. Ellers refereres det selvfølgelig til Judas og det forræderiet som Bibelen forteller om hos de fleste kristne forfattere. Det er jo tross alt en sentral begivenhet i Jesu lidelseshistorie.
Mvh Richard
LikerLiker
26. desember 2019 at 21:25
Hei Richard!
I 2. Peter 3:5 står det eldgammel tid. Er 6000 år eldgammelt for deg?
LikerLiker
26. desember 2019 at 23:28
Hei Fredrik!
Jeg tenker at «eldgammel tid» er før syndefloden. Det mener jeg versene etter bekrefter. Så, ja jeg tenker det er tilbake til da verden ble skapt slik den er idag. Jeg tror på ung jord, så ja jeg tenker det først og fremst tales om ca. 6000 år tilbake. Gud er ikke bundet opp av tid slik vi er. Jeg tenker muligens dimensjonen «tid» er en del av syndefallet. Man sier jo ofte at en person gikk ut av tiden når han dør. Kanskje tiden ikke fantes før, da kunne ikke «eldgammel tid» eksistere som uttrykk før syndefallet.
«De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved det gikk verden den gang under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.» «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.»
2. Peter 3:5-8 N11BM
Mvh Richard
LikerLiker
29. desember 2019 at 13:10
Hei Richard!
Det er første gang jeg hører at det ikke var tid før vannflommen. Hvordan kan man da vite at jorda er 6000 år gammel?
LikerLiker
29. desember 2019 at 13:16
Hei Fredrik!
Det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at det kan godt tenkes at dimensjonen tid kom ved syndefallet, ikke etter vannflommen. Det er en refleksjon jeg har gjort meg opp da Gud ikke er bundet av tiden.
Mvh Richard
LikerLiker
21. oktober 2020 at 15:00
Hei Richard og Anne!
Er Stefanus sin død omtalt i andre kilder enn Bibelen? Vet Anne hvordan Apollos døde?
Kommer du snart med flere artikler?
LikerLiker
22. oktober 2020 at 08:56
Hei Fredrik
Du kan lese om Stefanus her og hvilke skrifter som han er nevnt i:
http://www.katolsk.no/biografier/historisk/stefan
Apollos kan du lese om her:
http://www.katolsk.no/biografier/historisk/apkorint
Og Fredrik, vet ikke når jeg legger ut artikkel. Har mye å gjøre. Har også en bibelgruppe der jeg underviser utfra det jeg har lagt ut på bloggen.
Mvh Richard
LikerLiker
22. oktober 2020 at 08:13
Hej Fredrik.
Jeg ved desværre ikke nogen af delene.
Mvh. Anne.
LikerLiker
8. september 2022 at 23:05
Hei Richard!
Hvordan døde Kefas?
LikerLiker
8. september 2022 at 23:09
Kefas «klippen» er Simon Peters arameiske navn
LikerLiker