Bibelen viser vei til det virkelige Sinai-fjellet

«Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem……..» (Galaterne‬ ‭4:25‬)

-Hagar…i Arabia. Andre håndskrifter har «Sinai er et fjell i Arabia». 

Navnet Hagar ligner på det arabiske navnet på et fjell i Arabia, som ble satt i forbindelse med fjellet Sinai. (Kilde: Bibelappen fra Life.Church)

Gjennom i historien har det foregått en rekke historieforfalskninger, særlig med tanke på bibelske hendelser og stedsplasseringer. Det viser seg ofte at Den katolske kirke har stått for dette. Det er ingen tvil om at dette er ledd i en åndskamp. Kan vedtatte sannheter rive i stykker Bibelen som en historisk bok, klarer man også å rive i stykker troverdigheten til at dette er Guds Ord. Dersom man ikke kan stole på det historiske i boken, hvordan kan man da stole på det som der står om frelsen i Jesus Kristus?

Er det virkelig slik at vedtatte sannheter alltid er sannhet? Utreisen fra Egypt er et tema som vitenskapen ofte tar frem som et eksempel på at Bibelen tar historisk feil og at utvandringen ikke har funnet sted. Men, det er laget en fantastisk dokumentar om dette som blant annet kan sees på Netflix: Patterns of Evidence: Exodus

Her er traileren til dokumentaren:

De andre spørsmålene som det stilles spørsmålstegn ved er hvor gikk israelittene over Rødehavet og hvor ligger Sinai-fjellet? Og finnes det spor etter denne begivenheten den dag i dag i og ved Rødehavet og Sinai-fjellet?

Dessverre er det ofte et problem når arkeologer og historiker skal peke ut steder da de ofte er preget av større tiltro til tradisjon, evolusjon enn de har til hva som faktisk står i Bibelen. I de fleste Bibler er det foreslått flere alternative ruter hvor Israel kan ha vandret ut fra Egypt, over Rødehavet og til Sinai-fjellet. Dessverre er det ingen av disse rutene som passer 100% med Bibelens beskrivelse. De fleste teorier tar det utgangspunkt at fjellet som ble utpekt av Helena, mor til keiser Konstantin, er det korrekte Sinai-fjellet. Deretter skal hele halvøya som dette fjellet lå på bli oppkalt etter fjellet hun utpekte som Sinai-fjellet. Derfor heter det Sinai-halvøya den dag i dag. Men Helena plukket ut dette fjellet mange århundre etter begivenhetene her skjedde. For å ikke ødelegge den romerske tradisjon at dette er Sinai-fjellet har forskere kommet med flere forskjellige forslag på hvor israelittene gikk over Rødehavet. Dessverre innbefatter ingen av disse stedene det som faktisk ble kalt Rødehavet på den tiden.

Først peker forskere ut feil fjell uten å ta hensyn til Bibelens egen beskrivelse.
Deretter hevder de den Bibelske historien må være en myte siden ingen bevis er funnet på stedet de har utpekt. Kan vi godta denne fremgangsmåten?

Det samme har skjedd ved plasseringen av Herrens tempel i Jerusalem. Vi er blitt feilinformert i lang tid om tempelets virkelige plassering.

På Bibelmuseum Online kan du lese veldig interessante ting om utvandringen fra Egypt.

På dette nettstedet kan du også se bevisene på det ekte Sinai-fjellet som dokumenterer Bibelens beretning.

Israelittene fikk beskjed om å IKKE dra Horusveien, den korteste veien til Kanaan, men i stedet gå gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Så drog israelittene fullt rustet ut av Egypt. Egentlig står det the wilderness of the red sea. Veien gjenom Rødehavs-ødemarken. Ordet sivsjøen står ikke i Bibelen. Det bibelske ordet er Yum suf, og kan forbindes med siv. Men siv er det funnet mange steder, selv ved Eilat.


Nettstedet jabalmaqla.com er det stedet på internett du finner mest informasjon om utvandringen av Egypt og Sinai-fjellet. Her finnes mange bilder, videoer og er et nettsted jeg i høyeste grad vil anbefale for å få best mulig informasjon om temaet. Nettstedet skriver følgende:

Dette nettstedet er et prosjekt av Doubting Thomas Research Foundation, og er dedikert til å dokumentere den sanne plasseringen av bibelske Mt. Sinai. Blant de mange foreslåtte stedene er denne spesielle beliggenheten i det nordvestlige Saudi-Arabia den beste kandidaten for hvor israelittene reiste etter å ha reist fra slaveriet i Egypt. Når vi fortsetter å studere dette emnet, forblir vi sterkt dedikert til intellektuell ærlighet og integritet, og hvis ny informasjon oppstår som antyder et annet sted, vil vi følge bevisene til det fører oss til sannheten, uansett hvor det måtte være.


Vil også anbefale boken På jakt etter Guds Fjell: Da jeg oppdaget det virkelige Sinai-fjellet av Robert Cornuke/ David Halbrook 

Sinai Guds fjell

Robert Cornuke og Larry Williams tar oss med på sin dramatiske reise over stengte grenser og inn på forbudt militært område for å finne svaret på hvor det berømte Sinaifjellet befinner seg, fjellet der Moses møtte Gud og fikk de 10 bud. Med Bibelen som veiviser leter de etter stedet der Israelsfolket krysset Rødehavet. De ender opp i Saudi-Arabia etter en uhyre spennende reise der de til slutt står på toppen av fjellet Jabal al Lawz. Eventyrlyst, mot og utholdenhet krones med bekreftelse av Bibelens troverdighet som historisk kilde av Israelsfolkets dramatiske uttog av Egypt under ledelse av Moses.


Vil gjøre leserne av denne artikkelen om Sinaifjellets plassering oppmerksomme på at Robert Cornuke og Ron Wyatt kommer med to forskjellige teorier om hvor i Rødehavet israelittene krysset over. Videoen over viser hvor blant annet Ron Wyatt mener de krysset, ved Nuweiba. Robert Cornukes teori er at de krysset Rødehavet ytterst ved Tiranstredet der det ligger en undersjøisk rygg av koraller. Begge observasjonene av overfartssted gir mening og er interessante. Så selv om bibelogtro.com er klar over at Ron Wyatt var en svært omdiskutert person, som tilhørte Syvendedags Adventistene (artikkelen under er hentet fra Adventistenes blad Mens vi venter) er det dette nettstedets oppfatning, utfra de bevisene som er skaffet tilveie og ved å se på Bibeltekster og andre skrifter at det er størst sannsynlighet at de krysset ved Nuweiba.


sinai-rødehavet

Se også denne dokumentaren av Robert Cornuke:


 

Så hvor er Sinai-fjellet?

Nå skal vi ta en titt på noen av observasjonene som er og lenge har vært tilgjengelige.

For noen år siden sto amerikaneren Ron Wyatt fram og påsto at fjellet Sinai meget sannsynlig lå i nåværende Saudi-Arabia og ikke på Sinai-halvøya. Enkelte kristne ledere, spesielt de som har hatt med seg grupper av kristne pilgrimer til det tradisjonelle Sinai og det katolske klosteret der, har naturlig nok mislikt påstandene.

I magasinet Mens Vi Venter – Nr. 21 (6.Årgang 2/1998) står det en utrolig utrolig bra artikkel om temaet som vi gjengir her:

Vi inviterer våre lesere til, i noen minutter, å glemme Ron Wyatt, og i stedet ta en titt på noen av observasjonene som er og lenge har vært tilgjengelige. Dette gjelder dere som faktisk skulle være mer interessert i å finne ut om Sinai-påstanden har noe for seg, enn å fokusere på hva andre har å si om påstanden. Det var en uvanlig og lite anvendt vri, var det ikke? For harmoniens skyld, kan vi jo ta med 40 indikasjoner. Det skulle bli èn observasjon for hvert av årene Israels barn vandret i ørkenen. Men som sagt, glem Wyatt og forhold deg til historie, arkeologi og Bibelen. Det er ingen dum kombinasjon.

1. Alle som har brukt litt til til å studere emnet og ikke er fornøyd med bare å «synse» arkeologi, vet at påstanden om at det sanne Sinai ligger i Saudi Arabia, selvfølgelig ikke har sin opprinnelse med Ron Wyatt. En rekke historikere og arkeologer har kommet med mange studier, vitenskapelige rapporter og bøker, både i dette og i forrige århundre, hvor argumentasjonen var at Sinai måtte ligge i Saudi-Arabia.

2. De fleste jødiske forskere har aldri akseptert at det tradisjonelle «Sinai-fjellet» er en av de mange fjelltoppene som vanligvis konkurrerer som kandidater til navnet, (de tre mest kjente er Jebel Musa, Ras es Safsat og Jebel Serbal.)

3. Bibelen sier at israelfolket, etter å ha dratt fra Sukkot, (som mange forskere tror er den gamle festningen og grensestedet «Taru» eller «Takit,») slo leir i Etam, 2.Mos.13:20. Deretter ba Herren dem snu (vende om) – og slå leir ved havet. 2.Mos.14:2.3. Grunnteksten indikerer betydningen «snu til siden» eller «legge om kursen.» Det stedet vi tror israelittene snudde 90 grader mot høyre, for å gå ned dalen (wadien) til Nuweiba sletten ved stranden og havet, bærer selv i dag restene etter navnet Etam. På flere kart over dette området, kalles stedet på arabisk «Al-tamad.» Hovedstammen i stedsnavnet er «Tam.» Det finnes en rekke eksempler på at vokalene endres over tid, men at konsonantene består. «Al» er som kjent en forstavelse du finner i mange arabiske navn og «ad» er en vanlig ord-endelse på samme språk. Etam – E-tam – E-tam-ad – Al-tam-ad. Noen kart har også navnet El-Tham-ad. På vei mot Midian i nåværende Saudi-Arabia, hadde selvfølgelig Moses tenkt at de måtte gå rundt Akaba-bukta, (gjennom nåværende Eilat.) Det var ingen andre veier å gå. Han kom jo den samme veien da Gud sendte ham fra Midian til Egypt. Men ved Etam ga Gud Moses beskjed om å snu mot Nuweiba, hvorfra folket krysset havet. Det eneste stedet hvor en dal krysset fjellkjeden og gjorde dette mulig, var i Etam – Altamad.

4. Den samme teksten sier at ved å gå ned denne wadien, ville Farao si om Israels barn, at de var blitt innestengt i ørkenen, 2.Mos.14:3. På Nuweiba sletten var israelittene bokstavelig «fanget.» På den ene siden av sletten lå et egyptisk fort. Ruinene er selv i dag en turist attraksjon og viser at et tyrkisk fort senere ble bygd over det egyptiske. På den andre siden av sletten gikk fjellene helt ned til havet. Foran dem var selve Rødehavet og bak dem den 20 km lange snirklede dalen ned mot sletten, hvor også egypterne kom etter dem og hindret at de kunne gå tilbake.

5. De som mener at israelittene krysset over Rødehavet fra Egypts side og ikke fra nåværende Sinai-halvøya, møter det store problemet, at ingen steder langs stranden finnes en lokalitet som samstemmer med Bibelens beskrivelser. Ei heller er noen funn gjort, som skulle indikere at en overgang har funnet sted fra omtalte side.

6. En annen viktig faktor som må passe med Bibelens beskrivelse, er at det måtte være plass på strandsletten til millioner av mennesker med tilbehør. Den enorme Nuweiba sletten fyller alle betingelser. Etter at folket kom ut av wadien og ned på sletten, trakk de naturlig nok mot høyre og vekk fra det egyptiske fortet, som lå på den andre siden. Men selv med så mange mennesker samlet, ville det være mange kilometer mellom dem og egypterhæren da de også nådde wadiens utløp.

Sinai1

7. Vær oppmerksom på, at alle stedsnavnene som i dag er å finne på Sinai-halvøya, ble plassert der i det 4 og 5 århundre e.Kr., for å passe med Bibelens beretninger. Her ble terrenget i sannhet tilpasset kartet. Det finnes ikke noen arkeologisk funn eller bevis, som rettferdiggjør at navnene på kartet bak i din Bibel er der disse nå er plassert.

8. Det var keiser Konstantins mor som utpekte det som nå kalles Sinai-fjellet. Hun var etter det historien forteller synsk og fikk åpenbaringer om hvor alle de gamle religiøse stedene var å finne. Hun fòr som en virvelvind omkring i Midt-Østen og pekte ut det vi i ettertid kaller «hellige steder.» Hun sa selv at det var «åndeverdenen» som informerte henne. Flere av disse katolske tradisjonene, med spiritistiske røtter, ble senere også adopterte av protestanter, men vit at mange av dem ikke er fundert på vitenskapelig forskning eller reelle arkeologiske funn.

9. Det er heller ikke gjort noen funn på Sinai-halvøya som kan knyttes til Israels 40 år lange vandring. Dette fenomenet er av mange forskere regnet som et uforklarlig mirakel og av bibelkritikerne selvfølgelig tatt som dokumentasjon på at en slik vandring aldeles ikke fant sted og at Bibelhistorien er en bløff. Den reelle forklaringen kan naturlig nok være at de aldri vandret der.

10. Selv om det kun er en interessant subjektiv observasjon, spurte Bengt Baum fra Sverige, som var med på vår siste tur til Israel og Egypt, tre ulike tilfeldige jøder han møtte på stranden i Eilat, hvor de trodde Sinai-fjellet lå. Alle tre svarte Saudi-Arabia. Både i vitenskapelige rapporter, bøker som behandler geografiske forhold og i den kulørte uke-presse, er dette godt kommuniserte ideer. Det er lite holdbart å angripe amerikaneren Ron Wyatt for at han ved sine undersøkelser å ha kommet til samme resultat.

11. De som i samsvar med katolske tradisjoner, mener at flere millioner Israelitter i alle disse årene hovedsaklig oppholdt seg på nåværende Sinai-halvøya, er ikke oppmerksomme på at dette området hele tiden var under konstant egyptisk kontroll. Hadde de slått seg ned her, ville de vært et lett bytte for senere egyptisk forfølgelse. Egypterne hadde mange festninger i området. Egypterne hadde også en mengde gruver både på nåværende Sinai-halvøya og i Timna ved Eilat.

12. Mens Moses var i Midian, ba Gud ham om å bringe folket tilbake til Midian i daværende og nåværende Saudi-Arabia, for å «holde gudstjeneste på dette fjell,» etter at han hadde ledet dem ut av Egypt, 2:Mos. 3:1. Denne viktige tilbakeføringen til Midian, kaller Gud selv et «tegn» på at Herren ledet dem, vers 12. Det er lite trolig at ild- og skystøtten bare hadde ledet dem omkring på halvøya, og Gud derved hadde ignorert både sine tidligere instruksjoner og «tegnet» han hadde lovet i forveien.

sinai3

13. Som kjent plasserer Galaterbrevet 4:25 Sinai fjellet i Arabia. Det er godt bekreftet at Arabia på den tiden var lokalisert der det er å finne også i dag og at Sinai-halvøya aldri har vært kalt Arabia.

14. Da vi hadde med oss en ny gruppe på over 20 personer til Midt-Østen i desember i fjor, var flere personer med dykkersertifikat med til Nuweiba dagene før gruppa ankom og uken etter at gruppa hadde reist igjen. Blant dem var en professor fra Karolinska Instituttet i Sverige og en profesjonell dykker fra USA. Det ble oppdaget flere nye vognhjul ved overgangsstedet. Vi kan ennå se for oss Erik (den amerikanske dykkeren) da han ellevill av begeistring kunne fortelle om funnene av de koraliserte hjulene. Han opplevde det som svar på sine egne bønner om selv å få se bevis for overgangen. En av de som var med på reisen dro senere ned for å dykke og fant nye vognhjul.

Sinai2

15. En tilleggsfaktor vi finner aktuell å nevne, er at noen av hjulene som ble funnet denne gangen, hadde firkantede navbeskyttere laget av et betydelig bløtere metall enn ytterkantene av hjulene. Det viser seg at disse firkantede boksene er funnet over hele Egypt, men man har aldri med sikkerhet kunnet bekrefte hva de ble brukt til, siden de få vognhjulene fra det aktuelle dynastiet som er funnet, ikke har hatt dem på. Boksene er å finne i mange museer og forskere har gjennom tidene kommet opp med ulike teorier om hva de ble brukt til.

16. Enkelte av opponentene til teorien om et Saudi-Arabisk Sinai, har hevdet at det er uriktig å kalle Akababukta for endel av Rødehavet. Denne kritikken holder ikke mål. Hva vi kaller den idag er uvesentlig, men Bibelen selv bruker navnet Rødehavet på Akababukta, 1.Kong. 9:26. (Se også anmerkningen under 2.Mos. 13:18 i enkelte Bibeloversettelser.)

17. Fra Nuweiba finnes en landbro under vann, med svak helling over til Saudi-Arabia. Dette naturfenomenet kan sees på satellittbilder. Sjøkart viser og kommenterer «landbroen.» På begge sider av «broen» er det stup på mange hundre meter, hvor ingen kunne ha beveget seg med vogner og dyr.

18. Som et eget punkt bør det nevnes at vognhjulene som er funnet på bunnen av undervannsbroen mellom Nuweiba og Saudi-Arabia, er fra det aktuelle 18. dynastiet. Dette kan bekreftes ved antall eiker på hjulene. Både 4, 6 og 8 eiker var vanlig. På en bildeframstilling fra denne tiden, som er oppbevart på Kairo museet, har vi selv sett både 4 og 8 eikers hjul på stridsvogner. At disse hjulene er funnet adskilt fra vognene er rimelig, siden det står i Bibelen at Herren «slo hjulene av» egypternes vogner, 2.Mos. 14:25. Vi leser også i Bibelen, at Farao tok «seks hundre utvalgte vogner» og deretter «alle de andre vognene i Egypt,» 2.Mos.14:7. De utvalgte eller spesielle krigs-vognene tror vi er de med 8 eiker, siden de tålte mer under strid i ulent terreng. Alle de andre var sannsynligvis mindre sterke 4-eikers hjul. Et av hjulene som ble funnet, hadde gullbeslag rundt utsiden av hjulene, men selvfølgelig ikke der hjulene berørte jorden. Man kan anta at dette hjulet er fra kongens eller en av prestenes vogn.

19. Det er også funnet store mengder av koraliserte hestehover på bunnen ved overgangsstedet. Hover blir ikke oppløst av saltvannet, men får koraller festet til seg.

20. På begge sider av Akababukta er det funnet store søyler, som ifølge teksten på en av dem, er reist av kong Salomo til minne om overgangen.
Søylen på Sinai-halvøya, ble funnet i strandkanten og reist opp av israelske soldater et stykke fra stranden, da Israel okkuperte halvøya. Den kan idag sees. Siden den hadde ligget i vann var alle inskripsjoner borte, men et flatere parti på søylen viser hvor inskripsjonene hadde vært. Søylen på Saudi-Arabisk side lå såpass langt fra vannet, at mye av skriften ennå var synlig. Fra denne teksten kunne det leses at Salomo hadde reist den til minne om hendelsen. Søylen er nå oppbevart av Saudi-Arabiske myndigheter, men en markør viser hvor den ble funnet.

sinai4
Denne stangen markerer stedet der søylen med inskripsjoner (fra Salomos tid) sto.

21. På Saudi-Arabisk side av overgangsstedet ligger ruinene av et Baal-tempel. Da israelittene ble bedt om å gå ned til havet, bruker bibelen uttrykket «midt imot Ba’al-Sefon.» Uttrykket «midt imot» er andre steder i Guds Ord benyttet for å markere midt imot eller overfor når det er vann imellom.

22. Forskere tror «Pi-Hakirot» er navnet på det egyptiske fortet på Nuweiba sletten og bebyggelsen omkring. Dette stemmer med beskrivelsen i 2. Mos. 14:2.

23. I Saudi-Arabia ligger det mektige fjellet «Jebel-el-laws.» Man bør ikke henge seg opp i ordet «laws» som jo betyr «lov» på engelsk, for dette er et arabisk ord. Men alle Bibelens beskrivelser av Sinai passer med dette fjellet.

24. Lokale nomader i Midian har alltid kalt dette fjellet for «Mose fjell.» Alle som bor i dette område sier de vet at Gud ga loven til Moses på «Jebel-el-Laws.» Dette er en kunnskap som har gått videre fra generasjon til generasjon.

25. Etter at Ron Wyatt gjorde fjellet og de arkeologiske funnene der internasjonalt kjent, har Saudi-Arabiske myndigheter satt opp et høyt gjerde rundt hele forsiden av fjellet. På gjerdet er det satt opp store skilt på engelsk, med skriften «Arkeologisk område, Adgang forbudt.» Et vakthus er også bygget utenfor gjerdet.

26. Den enorme sletten foran fjellet er stor nok til at flere millioner israelitter kunne være bosatt der i sine telt og samtidig ha utsikt til fjellet.

27. En relativt ny og interessant observasjon, er at steder hvor mennesker har oppholdt seg over lengre tid, alltid får en lysere farge på satellittbilder. Derfor kan stier og gamle karavaneveier lett sees på slike fotografier, men på bakkenivå er det ikke noe å legge merke til. Sletten foran «Jebel-el-laws» er nesten hvit på satellittbilder. Forskere fra Nasa (North American Space Agency,) har kommentert fenomenet, og sier at det uten tvil har bodd en mengde mennesker over lengre tid på sletten foran dette fjellet. Et halvmåne-formet område utenfor det hvite område, er noe mørkere i farge, men ikke så mørkt som naturen omkring. Man kan spekulere på om dette var hvor den store blandede folkemengden bodde, som ble med israelittene ut av Egypt, 2. Mos. 12:38 og 4.Mos. 11:4. Disse menneskene fikk ikke bosette seg sammen med israelittene, som jo hadde helt spesielle områder inndelt for hver av de tolv stammene.

28. På sletten nedenfor fjellet finnes restene av et stort alter.

sinai5
Rester etter et gammel alter ved foten av fjellet akkurat slik som Bibelen forteller.

29. På et alter litt lenger borte er det inngravert egyptiske okser. Saudi-Arabiske forskere fra Riad Universitetet sier at slike «petroglyfer» ikke er funnet noe annet sted i landet. De identifiserer figurene som egyptiske. Det er funnet rester etter gullstøv på alteret og antas å være alteret hvor gullkalven sto.

sinai6
I Bibelen fortelles det at mange av egypterne ble med til Sinai fjellet. Her begynte både de og israelittene å tilbe en gullkalv som de laget av smykkene sine. De laget også et alter til denne gullkalven. Ved Sinai fjellet her i Arabia er det funnet et menneskelagd alter med masse ingravinger på.
Tegningene på alteret er egyptiske og finnes ikke noe annet sted i Saudi-Arabia. Det er naturlig at de tegnet egyptisk siden det var der de kom fra. Alteret har en slik beliggenhet at Moses kunne se det når han kom ned fra fjellet etter å ha mottatt steintavlene.

30. På sletten nedenfor fjellet, med en viss avstand fra foten av fjellet, kan sees restene etter et steingjerde som danner et bueformet skille mellom sletten og fjellet. Bare den øverste delen av steinene kan sees, men ved å grave ned ved siden av dem, vises at de var ganske stor. Trolig er dette restene etter et steinskille Moses lot bygge etter ordre fra Herren. «Du skal avmerke en grense for folket rundt omkring, og si; Ta dere i vare for å stige opp på fjellet eller røre ved dets fot,-» 2.Mos. 19:12.

31. Rundt omkring på den enorme sletten finnes utallige runde «teltplasser,» hvor steiner er plassert i sirkel som for å danne en liten gårdsplass med rom for et større telt i midten. Dette funnet passer også med hva vi skulle vente å finne om israelittene var bosatt her over lengre tid.

32. En leser av vårt nyhetsbrev, en helsearbeider med høyere utdannelse, ble så fascinert av dette funnet, at vedkommende søkte om arbeidstillatelse på en sykehus i Saudi-Arabia, for selv å kunne undersøke påstandene. Denne personen tok først dykkersertifikat her i Norge for å kunne dykke fra den Saudi-Arabiske siden av Akababukta, og har nå arbeidet der i ett år og har vært på flere turer til det aktuelle området. Etter å kommet tilbake til Skandinavia, har vedkommende kunnet vise oss en rekke slides og filmer hvor funnene Ron Wyatt har skrevet om blir dokumenterte.

33. I tillegg til observasjoner som samstemmer med de funn og fotografier vi kjenner fra Rons materiale, kunne også overnevnte person fortelle at lokale beduiner nå graver opp en mengde graver som er lokaliserte utenfor selve sletten hvor israelittene bodde. Vi har liten tro på at Israels barn begravde sine døde med verdier som smykker etc. på seg, men det kan tenkes at dette var en skikk blant de mange som fulgte israelittene ut av Egypt. Siden så mange av gravene var røvet, skulle man tro at beduinene må ha funnet noe av verdi, slik at de er motiverte til å fortsette dette slitsomme og tidkrevende arbeidet.

34. For at ingen av våre lesere skal tro at Midian var et område som lå under Egyptisk kontroll, kan det nevnes at uttrykket et «fremmed land» er benyttet flere steder i Bibelen for stedet Moses slo seg ned etter at han flyktet og som da også er landet Gud ba ham ta folket tilbake til.

35. Det er ikke bare personen som vi alt har nevnt, som kan bekrefte de arkeologiske funnene ved Sinai. En tidligere politimann og medarbeider i astronauten Jim Irvings organisasjon og en rik bankmann fra California har vært ved Sinai-fjellet og har senere skrevet en bok på 223 sider om Sinai fjellet i Saudi-Arabia og om alle de arkeologiske funnene som bekrefter påstanden. Den inneholder bra bilder og dokumentasjon, men forfatterne viser dessverre liten Bibelkunnskap. En nyere bok om Sinai i Saudi-Arabia, er også skrevet av Howard Blom og ble utgitt i England i januar i år. Daily Mail, en engelsk avis, hadde tre reportasjer om boka. I tillegg er en svensk professor snart ferdig med ennå en bok om samme tema.

36. En annen indikasjon på at Sinai-fjellet ikke kan være på nåværende Sinai-halvøya, er historiens beretning om at Moses etterfølger i Egypt, Tutmose III, sansynligvis samlet en stor hær for å jakte på Moses etter at han hadde drept egypteren og derfor måtte flykte til Midian. Tutmose lette etter Moses og fòr helt opp til Palestina i et forsøk på å finne ham. Om han hadde «gjemt seg bort» hos Jetro og dette hadde vært på den egyptisk okkuperte og kontrollerte halvøya, kan du være sikker på at han ville ha funnet dem. I Palestina drepte Tutmose alle etterkommerne av hyksos-folket, som historien sier var de israelittiske lederne som ble drevet ut av Egypt før folket ble gjort til slaver. Han var nok redd for at Moses skulle samle en hær blant hyksos-folket og komme tilbake for å hevne seg på Egypt. Men han fant ikke Moses noe sted, for han var i et annet og «fremmed land,» nemlig i Midian. Historien forteller at egypterne under det 18. dynastiet, ofte dro på hærtog i ørkenområdet rundt og øst for Egypt for å drive ut nomader i området. Dette viser at de betraktet halvøya som sitt område.

37. Vi kan videre ta med observasjonen, at det er godt dokumentert at Israels barn kunne ha beveget seg fra sitt bosted i Egypt til Etam i løpet av tiden de hadde til rådighet. Bibelen sier at de beveget seg «dag og natt.» Forklaringen på dette kan være et guddommelig mirakel, like uforståelig som at deres klær og sko ikke ble slitt ut i løpet av førti års vandring i ødemarken, 5.Mos. 29.5. I tillegg bør det ikke glemmes at egypterne måtte begrave sine titusener av døde etter den siste plagen og historien forteller oss hvor tidkrevende og omstendelig begravelser var på denne tiden i Egypt. Blant de døde var alle førstefødte i en familie, uansett alder og kjønn. I tillegg måtte Farao mobilisere og samle sine hærer før de dro etter israelittene.

Det er også kjent at general Moshe Dayan gikk nøyaktig den samme strekningen med sine soldater på èn uke og de sov hver natt.

Hvor mange mennesker dro ut fra Egypt? Bibelen sier at de talte 700.000 våpenføre menn, som var menn over 20 år. I tillegg kan da sikkert doble antall kvinner som gir en befolkning på 1.4 millioner. Legger vi til ca.2 barn på hver er det over 2 milloner mennesker. Når 2 millioner mennesker skal bevege seg for eksempel 300 km (avstand fra suez til Nuweiba, vil det ta tid før de som går sist når igjen de som går foran. Dersom de går 100 mennesker i bredden, vil hele toget være ca 20 km (når dyr ikke er medregnet. De vil gå gjennomsnittlig 43 km pr. døgn.

Bibelen sier de gikk dag og natt, og med alle dyrene de hadde med, vil jeg
tro de ble brukt til å dra vogner og til å sitte på (kvinner og barn).

De hadde kun en overnatting før de ankom Nuweiba, den siste dagen av de usyrede brøds høytid. Dvs at de gikk 24 timer x 7 -12 = 156 timer.
blir regne stykket slik:

156 timer delt på 300 km blir en gjennomsnittsfart på ca 1,9 km pr. time. Det ville de fint klare.

Egypternes hær med menn i sin beste alder på hester og
vogner hadde 4 dager på seg, fra de fikk beskjeden om hvor israelittene var til de hadde nådd Nuweiba, det blir 300 km : 4 dager = 75 km/dag.

Under 6 dagerskrigen i 1967, gikk israelske soldater samme vei men motsatt, de brukte 6 dager og sov hver natt.

Vi vet ikke hvor mange timer egypterne sov hver natt.
Hvis kjørte 12 timer/døgn:
300 km : 48 timer = 6,26 km/t

38. De som har lest Ron Wyatts litteratur, eller boken til Jim Irvings team, har sett bildene av en stor og tydelig hule i Sinai-fjellet, som også kan sees fra den enormt store sletten foran fjellet. I 1. Kong. kapittel 19, leser vi at profeten Elias, etter å ha gått i 40 dager og 40 netter, kom til Horeb fjellet (Sinai.) Der gikk han inn i hulen, står det. Det omtales ikke «en hule» i Sinai fjellet, men «hulen.» Den var tydeligvis både godt kjent og synlig. Det kan også legges til at det finnes oaser og palmelunder på denne siden av Akaba-bukta, plassert slik Bibelen sier omgivelsene var i forhold til selve Sinai-fjellet.

39. Like ved Sinai-fjellet er det funnet en kjempestor klippe, kløvd i midten og med tydelige spor etter en strøm av vann som har rennet ut av klippen og nedover og videre i ørkenen.

40. Til slutt tar vi med et punkt som vi finner ganske interessant. Mens profeten Elias var i hulen ved Sinai, står det at Herren sendte en «stor og sterk storm» som «kløvde fjell og knuste klipper,» 1. Kong. 19:11. I området rundt fjellet, finnes en rekke eksempler på at store steiner og klippeblokker er skåret opp som «brødskiver.» Personen fra Skandinavia, som vi alt har henvist til og som har reist mye omkring i området, kan fortelle at fenomenet ikke er å se noe annet sted. Både steiner og mindre fjellutheng er rett og slett kløyvd eller «stykket opp» på en helt unaturlig måte. Vi ser ikke bort fra at dette er resultatet av stormen vi leste om i 1. Kongebok.

Konklusjon

For sin påstand om at Sinai-fjellet sannsynligvis ligger i Saudi-Arabia, har Ron Wyatt blitt møtt med en tirade av hån og personangrep fra en rekke kristne ledere i flere land. Det er hevdet at hans påstand er rent oppspinn, tøv og helt uten substans. En ikke ukjent og godt anerkjent kristen arkeolog, er forelagt observasjonene du nettopp har lest i dette innlegget. Vedkommende fagpersons vitenskapelige og tungtveiende vurdering inneholdt to punkter; (1) Ron Wyatt er en løgner. (2) Petroglyfene på alteret i Saudi-Arabia er ikke av en typisk israelittisk okse.

Vår ydmyke kommentar vedrørende punkt 1 blir at de fleste av nevnte 40 observasjoner ikke har noe med personen Ron Wyatt å gjøre i det hele tatt! Personen Ron kan glemmes og observasjonene kan vurderes. Vår kommentar til motforestilling nr. 2 er at om det skulle være forskjell på egyptiske og israelittiske okser, bør vel de egyptiske ha vært naturlig modell for Israels barn, siden de kun hadde bodd og levd der i flere generasjoner. Hvordan skulle de vite hva en «israelittisk» okse så ut?

Likevel er det denne «fagpersonens» vurdering av Rons påstander som blir gjengitt av systemtro og lojale undersotter, mens alle nevnte observasjoner arrogant blir ignorert.

Det burde ikke være vanskelig å forstå, at kampen mot Ron Wyatt ikke har noe med denne mannen å gjøre, men selvfølgelig er et symptom på en ideologisk konflikt som er langt dypere og viktigere og som ikke har noe med arkeologi å gjøre.

sinai7

Ved det virkelige Sinai og området rundt er gjort mange funn :

1.Gammelt alter like ved fjellet. 2 Mos. 24,4
2.Akasietre (som møblene i helligdomstjenesten ble laget av)
3.Mandeltre. Som Arons stav var laget av.
4.Før-islamske graver
5.Et alter med tegninger av egyptiske kalver/kuer
6.Rester etter 12 støtter: 2 mos. 24,4
7.Tegn på at en stor elv har rent der for å gi vann til mennesker og dyr
8.Alter hvor steinen ikke er kuttet og hvor det er rester etter aske
9.En hule, hvor Elias kunne ha sittet
10.Et høyt platå hvor det er plass til de 70 eldste.
11.Toppen av Sinai er svart og kan ha en årsak at hele fjellet lå innhyllet i røyk