De Gammeltestamentlige Apokryfe Skrifter har eksistert i «alle» år på mange språk. De er meget interessante og utfyller Bibelens korte fortellinger. Vi får gjennom disse bøker vite mer om det forgangne. Bøkene er utgitt på mange språk og er ikke helt overensstemmende. Hva Adamsbøkene angår så er tre versjoner av senjødiske skrifter tatt med her. En gresk, en latinsk og den kirkeslaviske. Den greske har tittelen Mose Apokalypse, og den latinske har tittelen Adams og Evas liv. Disse tre bøker har store likheter, men stemmer ikke alltid i rekkefølgen av det fortalte. Dertil finnes det stoff som ikke er medtatt i andre utgaver.Det var på Sinaifjellet Moses mottok historien som hadde vært før hans tid; både når det gjelder Adamsbøkene og Jubileerboken.

Navnet Jubileerboken stammer fra bokens inndeling av historien i jubelår, det er
en periode på syv ganger syv år. Historien i Jubileerboken går over femti slike
perioder, tilsammen 2450 år fra Adam til utgangen av Egypt. Vi har den samme
historien i begynnelsen av Bibelen, men i denne boken kommer andre detaljer inn som
ikke er med der. Skriftet er funnet på flere lands språk, men den best bevarte er den etiopiske. Skriftet er også funnet i fragmenter blant de såkalte Dødehavsrullene og den inngår i Qumran-funnet. Skriftet er der på hebraisk. Den har blitt overlevert til nåtiden gjennom Den etiopiske ortodokse kirke. Man kjenner deler av den på gresk og hebraisk. Boken kommer med flere detaljer og opplysninger om bibelske personer, blant annet gis det navn på konene til flere av de tidlige forfedrene som 1. Mosebok forteller om. Boken inneholder også fortellinger om hvordan flere av lovene som israelittene fulgte hadde bakgrunn i lover som ble fulgt allerede før Moses’ tid.

Les bøkene her:

Adamsbøkene – Jubileerboken