Man kan ikke noe sted i Bibelen lese at Jesus sier de eksakte ordene ”Jeg er Gud”.

Men det betyr ikke at Han ikke påstod at Han er Gud. Ta for eksempel Jesu ord i Johannes 10:30. ”Jeg og Faderen er ett”. Ved første øyekast ser ikke dette ut som en påstand om å være Gud. Men se på jødenes reaksjon på uttalelsen hans: ”For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske gjør deg til Gud” (Johannes 10:33). Jødene forstod Jesu uttalelse slik at det var en påstand om å være Gud. I de følgende versene retter Jesus aldri på jødene ved å si ”Jeg påstår ikke at jeg er Gud”. Det tyder på at Jesus faktisk sa at Han var Gud ved å erklære ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30). Johannes 8:58 er et annet eksempel: ”Jesus svarte: Før Abraham var, er Jeg”. Igjen, som en reaksjon på det, tar jødene opp steiner i et forsøk på å steine Jesus. (Johannes 8:59) Hvorfor ville jødene steine Jesus hvis Han ikke hadde sagt noe de oppfattet som blasfemisk, bokstavelig talt, en påstand om å være Gud?

Johannes 1:1 sier: ”Ordet var Gud”. Johannes 1,14 sier: ”Ordet ble menneske”. Dette viser klart at Jesus er Gud legemliggjort. Apostelgjerningene 20:28 sier: ”Vær hyrder for Guds menighet, som Han vant ved sitt eget blod”. Hvem kjøpte menigheten ved sitt eget blod? Jesus Kristus. Apostelgjerningene 20:28 sier at Gud kjøpte menigheten med sitt eget blod. Derfor er Jesus Gud!

Disippelen Tomas sa om Jesus: ”Min Herre og min Gud” (Johannes 20:28) Jesus irettesetter ham ikke. Titus 2:13 sier: «mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.»  2. Peter 1:1 sier: «Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, hilser dem som har fått den samme dyrebare tro som vi gjennom rettferdigheten fra vår Gud og frelser Jesus Kristus.» I Hebreerne 1:8 proklamerer Faderen om Jesus: ”Men om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav”. Det kommer tydelig frem i disse skriftstedene at Jesus er Gud.

I Åpenbaringen befaler en engel apostelen Johannes til kun å tilbe Gud (Johannes Åpenbaring 19:10 og 22:9) Flere ganger i Skriften blir Jesus tilbedt (Matteus 2:11, 14:33, 28:9, Lukas 24:52, Johannes 9:38). Han irettesetter aldri folk for at de tilber Ham. Hvis Jesus ikke var Gud, ville Han sagt til dem at de ikke skulle tilbe Ham, akkurat slik som engelen i Åpenbaringen gjorde. Det er mange andre vers og avsnitt i Skriften som argumenterer for Jesu guddommelighet.

Hvem er Jesus? – Jesu to naturer

Den som ikke bekjenner at Jesus er Gud, er av ånden til Antikrist

Den viktigste grunnen til at Jesus må være Gud er at hvis Han ikke er Gud, så ville ikke Hans død vært tilstrekkelig til å betale straffen for hele verdens synd (1.Johannes 2:2) Bare Gud kunne betale slik en uendelig straff. Bare Gud kunne ta på seg verdens synder (2.Korinter 5:21), dø, og stå opp igjen- og bevise Hans seier over synd og død.

Jesus Gud2

I tillegg til Jesu spesifikke påstander om seg selv, anerkjente også Hans disipler Kristi guddommelighet. De påsto at Jesus hadde retten til å tilgi synder – noe som bare Gud kan gjøre, siden det er Gud som blir fornærmet av synd (Apostlenes Gjerninger 5:31, Kolosserne 3:13Salme 130:4 og Jeremia 31:34). I nære sammenheng med denne siste påstanden, ble det også sagt at Jesus er den som skal “dømme levende og døde” (2.Timoteus 4:1). Tomas ropte ut til Jesus: “Min Herre og min Gud!” (Johannes 20:28). Paulus kaller Jesus “store Gud og frelser” (Titus 2:13), og poengterer at før Hans inkarnasjon eksisterte Jesus i “Guds skikkelse” (Filipperne 2:5-8). Forfatteren av Hebreerbrevet sier angående Jesus: “Din trone, Gud, står til evig tid” (Hebreerne 1:8). Johannes uttaler; “I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet [Jesus] var Gud” (Johannes 1:1). Eksempler på Bibelpassasjer som lærer Kristi guddommelighet kunne mangedobles (se Johannes Åpenbaring 1:81:17, 2:8, 21:622:13, 1.Korinter 10:4, 1.Peter 2:6-8, 5:4, Salme 18:3, 95:1 og Hebreerne 13:20), men selv bare én av disse er nok til å vise at Kristus ble regnet som guddommelig av Hans tilhengere.

Jesus blir også gitt titler som er unike for Jahve (det formelle navnet til Gud) i Det Gamle Testamentet. Den gammeltestamentlige tittelen “forløser” (Salme 130:7 og Hosea 13:14) er brukt om Jesus i Det nye testamentet (Titus 2:13 og Johannes Åpenbaring 5:9). Jesus blir kalt Immanuel (“Gud med oss” i Matteus 1). I Sakarja 12,10 er det Jahve som sier; “Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret.” Men i Det Nye Testamentet legges dette til Jesu korsfestelse (Johannes 19:37 og Johannes Åpenbaring 1:7).

Hvis det er Jahve som er gjennomboret og sett på, og Jesus var den som var gjennomboret og sett på, da er Jesus Jahve.

Paulus tolker Jesaja 45:22-23 til å gjelde Jesus i Filipperne 2:10-11. Videre er Jesu navn brukt sammen med Jahves i bønn; “Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus” (Galaterne 1:3 og Efeserne 1:2). Dette ville vært blasfemi om Kristus ikke hadde vært guddom. Navnet til Jesus opptrer sammen med Jahves i Jesu befaling om dåpen; “til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn[entall] (Matteus 28:19). Det samme ser vi i 2. Korinter 13:13 også: «Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!»

Handlinger som bare kan gjennomføres av Gud er kreditert til Jesus.

Jesus ikke bare reiste opp de døde (Johannes 5:21 og 11:38-44), og tilgav synder (Apostlenes Gjerninger 5:31 og 13:38), Han skapte og opprettholder også universet (Johannes 1:3 og Kolosserne 1:16-17). Dette poenget blir gjort enda mer kraftfullt når man tenker over at Jahve sa at Han var alene under skapelsen (Jesaja 44:24). Videre innehar Kristus egenskaper som bare en guddom kan ha: evighet (Johannes 8:58), allestedsnærværelse (Matteus 18:20 og 28:20), allvitenhet (Matteus 16:21), allmakt (Johannes 11:38-44).

En ting er å påstå å være Gud eller å lure noen til å tro at det er sant, en helt annen ting er å bevise at det stemmer. Kristus tilbød som bevis for Hans påstand om guddommelighet, mange mirakler og sto til og med opp fra de døde. Bare noen få av Jesu mirakler var: å gjøre vann til vin (Johannes 2:7), gå på vannet (Matteus 14:25), multiplere fysiske objekter (Johannes 6:11), helbrede blinde (Johannes 9:7), lamme (Markus 2:3) og syke (Matteus 9:35 og Markus 1:40-42), og til og med reise opp folk fra de døde (Johannes 11:43-44, Lukas 7:11-15 og Markus 5:35-43). Kristus sto dessuten selv opp fra døden. I motsetning til de “døde og gjenoppståtte” gudene i hedensk mytologi, er ingenting som oppstandelsen seriøst blitt påstått av andre religioner – og ingen annen påstand har så mye utenom-bibelsk bekreftelse. Ifølge Dr. Gary Habermas, er det minst tolv historiske fakta som selv ikke-kristne kritiske skriftlærde vil innrømme:

1. Jesus døde ved korsfestelse.
2. Han ble gravlagt.
3. Hans død forårsaket at disiplene fortvilet og mistet håpet.
4. Jesu grav ble oppdaget (eller hevdet å bli oppdaget) og være tom noen få dager senere.
5. Disiplene mente at de opplevde åpenbaringer av den oppstandne Jesus.
6. Etter dette ble disiplene forvandlet fra å være tvilere til å bli djerve troende.
7. Dette budskapet sto i sentrum av misjoneringen i den tidlige kirken.
8. Dette budskapet ble misjonert i Jerusalem.
9. Som resultat av denne misjoneringen, ble kirken født og den vokste.
10. Oppstandelsesdagen, søndag, erstattet sabbaten (lørdag) som viktigste dag for tilbedelse.
11. Jakob, en skeptiker, ble forvandlet etter at også han mente han så den oppstandne Jesus.
12. Paulus, en fiende av kristendommen, ble konvertert av en opplevelse som han mente var en åpenbaring av den oppstandne Jesus.

Selv om noen skulle protestere mot denne spesifikke listen, er bare noen få nødvendige for å bevise oppstandelsen og bekrefte evangeliene: Jesu død, begravelse, oppstandelse og åpenbaringer (1.Korinter 15:1-8). Selv om det kan finnes noen teorier for å forklare en eller to av disse fakta, kan bare oppstandelsen i seg selv forklare og redegjøre for dem alle. Kritikere innrømmer at disiplene påsto at de så den oppstandne Jesus. Verken løgner eller hallusinasjoner kan forvandle folk på den måten oppstandelsen gjorde. For det første, hva ville de ha hatt å oppnå? Kristendommen var ikke populær og de tjente helt klart ikke noen penger på den. For det andre blir ikke løgnere gode martyrer. Det finnes ingen bedre forklaring enn oppstandelsen for disiplenes villighet til å dø på forferdelige måter for troen deres.

Ja, mange mennesker dør for løgner som de tror er sanne, men ingen dør for noe de vet er usant.

Konklusjon: Kristus påsto at Han var Jahve, Han var guddommelig (ikke bare “en gud” – men den sanne Gud), Hans tilhengere (jøder som ville vært livredde for avgudsdyrkelse) trodde Ham og refererte til Ham som Gud. Kristus beviste sin påstand om sin guddommelighet gjennom mirakler som oppstandelsen; som forandret verden. Ingen annen hypotese kan forklare disse fakta.

JHVH (Gud) = Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd

Kilde: https://www.gotquestions.org/