De 10 bud

Har i den siste tiden fått øynene opp for bloggen til forkynner Jan Ernst Gabrielsen. Han har veldige mange gode artikler. Hans forkynnelse ligger også mitt hjerte nært. Hans budskap kaller til omvendelse og hans artikler er ikke preget av teologisk synsing, men er trygt forankret på Bibelens ord, boken der Gud åpenbarer seg for oss mennesker.

 

De 10 bud er Guds uforanderlige lov som alle skal dømmes etter.

 

1.

Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2.

Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem.

3.

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

4.

Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg!

 5.

Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.

6.

Du skal ikke slå i hjel.

7.

Du skal ikke bryte ekteskapet.

8.

Du skal ikke stjele.

9.

Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

10.

Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord eller noe annet som hører din neste til.

De 10 bud er Guds uforanderlige lov som alle skal dømmes etter. Under den Gamle Pakt så gjaldt befalingen: «Gjør det så skal du leve!» Problemet var at det fulgte ikke med noen kraft til å leve opp til dette fullt ut, på grunn av vår syndige natur. I den Nye Pakt gjelder Åndens lov slik det forklares i Rom 8,2-4 og 8-9: «Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. . . . Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje. Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.»

Guds lov er den samme, bare at det Nye Testamente gjør den enda strengere.

 

Guds lov er den samme, bare at det Nye Testamente gjør den enda strengere. Jesus sidestiller hat med drap (Matt. 5,22) og han sidestiller også det å begjære en kvinne i sitt hjerte med å drive hor. Paulus sidestiller grådighet eller pengejag med avgudsdyrkelse (Kol. 3,5) og han har lange lister som detaljerer de ti bud, og han sier klart: «De som driver med slikt skal ikke arve Guds rike!» (Gal. 5,21 og 1 Kor 6,9). I den Gamle Pakt gjaldt loven som vei til Gud, men i den Nye Pakt er det Livet som gjelder. Vi blir ikke frelst ved å følge lovens bokstav, men ved å være født på ny ved Den Hellige Ånd. Da blir det slik Esekiel profeterer i Esek 36,27: «Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.»

 

 Jan Ernst Gabrielsen

http://www.fremtidstro.no/

Jeg har i forbindelse med denne artikkelen et behov for å komme med en tilleggskommentar. Dette er tanker som har svirret i hodet mitt en stund og som har blitt mer og mer klart for meg.

Frelst ved tro

Frelst ved tro

Et interessant teologisk dilemma som mange har problemer med å forklare er følgende:

Ingen har blitt frelst ved Loven. Mennesket blir dømt ved Loven. Bibelen hevder heller ikke noe sted at man kan bli frelst ved Loven. Bibelen, både Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet hevder at mennesker blir frelst ved tro. I Det Gamle Testamentet ble mennesker frelst ved tro. Det kommer tydelig frem flere steder i Det Gamle Testamentet og i Det Nye Testamentet.

Hvorfor måtte Jesus da dø og stå opp? Man ble jo frelst ved tro før hans frelsesverk også. Hva er det som er mer spesielt ved troen på Jesu frelsesverk enn tro på Gud i tidligere tider? Hedninger ble jo frelst ved tro i Det Gamle Testamentet også. Rahab f.eks. ble frelst for sin tro, selv om hun ikke var jøde.

 Les den spennende historien om Rahab her:

https://bibelogtro.wordpress.com/2015/01/13/historien-om-rahab-et-portrett-om-mot/

 

Dette temaet er veldig viktig å sette seg inn i da mange tror at man i Det Gamle Testamentet kun kunne bli frelst ved å holde Loven. Mange tror også at Jesus har opphevet Loven.

 Bibelen hevder mange steder at det er kun i troen på vår Herre Jesus Kristus at vi blir frelst.

 

Stemmer denne påstanden som jeg kommer med her?:

Det var i troen på Jesus Kristus man ble frelst i Det Gamle Testamentet også. Kan man si det slik at man i Det Gamle Testamentet ble frelst ved tro på Ham som skulle komme og at vi i Det Nye Testamentet og i vår tid blir frelst i troen på Ham som kom?

 

«Men den rettferdige skal leve ved sin tro», Hab. 2:4.

Skriftstedet sitert ovenfor bekrefter det evige og tidløse prinsippet at et menneske bare kan bli rettferdiggjort for Gud ved tro. Merk deg at dette bibelordet ikke er hentet fra «Brit Chadashah», som jødene kaller Det Nye Testamentet, men fra «Tanach», Det Gamle Testamentet. Læren om rettferdiggjørelse ved tro har sin dype og uforanderlige opprinnelse i Det Gamle Testamentets teologi og jødisk tro, og blir senere naturlig nok bekreftet og verifisert mange steder i Det Nye Testamentet.

Denne observasjonen er vesentlig, siden en rekke teologer lager et kunstig skille mellom teologien i de to testamentene i Bibelen, som om det skulle være to ulike frelsesveier og sannheter som står i kontrast til hverandre.

Mange tror og lærer at Loven Gud gav Moses på Sinaifjellet opphørte da Jesus døde på korset. En side ved denne læren er at både nåden og troen knyttes til Det Nye Testamentets teologi, slik at Guds lov gitt til Moses er helt atskilt fra både nåde og tro. Det finnes altså to helt ulike metoder å bli rettferdig for Herren på. Én metode er gjennom gjerninger, men dette er en ufullkommen metode som Loven krever og én metode som er fullkommen og bygger på tro og nåde. Den første metoden ble innstiftet av Moses og den andre av Kristus. Hvis du nærmer deg Det Gamle Testamentet i Bibelen, er du påvirket av gjerninger, men om du nærmer deg Det Nye Testamentet, er du påvirket av tro.

 «Den rettferdige skal leve ved sin tro», Hab. 2:4, er hentet fra Det Gamle Testamentet. Sannheten er at alle Det Nye Testamentets forfattere måtte gå til Det Gamle Testamentet for å finne beviset på læren om rettferdiggjørelse ved tro. Paulus skriver om Abraham som «trodde på Gud og det ble regnet ham til rettferdighet» og denne apostelen siterer selv Hab. 2:4 for å bevise sannheten i sin lære.

Også i Hebreerbrevet (Kapittel 11) kan vi lese en lang liste hvor trosheltene fra Det Gamle Testamentet blir nevnt, og det sies at de alle ble frelst ved tro. Ingen blir tilegnet frelsen ved at de hadde fulgt Loven til punkt og prikke. Læren om at det finnes to måter å bli frelst på, ser ikke ut til å være bibelsk. Ingen blir rettferdiggjort på noen annen måte enn ved tro. Like galt er det å hevde at nåden kun er knyttet til Det Nye Testamentet. Bibelen lærer at Gideon fant nåde hos Gud. Det samme sies om David og også om Israel. Det er faktisk i Mosebøkene vi finner selve fundamentet for Guds nåde og menneskets tro.

Noe av det tragiske ved at man hevder at man ble frelst ved Loven i Det Gamle Testamentet og at Jesus opphevet Loven slik at mennesker først nå ble frelst av bare nåde ved tro, er at denne teologien har skapt et skille mellom det man tror og hvordan livet demonstrerer denne troen. Troen er ikke bare noe som skal tros, men den skal leves og praktiseres. Bibelsk tro er ikke kun det å vite og analysere. Troen uttrykkes i en livsstil. Dette kan vi lese mer om i Jakobs 2. kapittel.

Er svaret på alle spørsmålene i begynnelsen å finne i Romerne 3:20-26?

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

 Richard Tørressen