Husk at denne debatten ikke dreier seg om et oppgjør mot homofile, men vranglæren som mange prester prøver å innføre i våre forsamlinger. Feilen som disse liberale prestene begår er at de lar sjelesorgen diktere læren, mens det derimot er læren som skal diktere sjelesorgen. De forkynner: «Heller ikke jeg fordømmer deg», men de unnlater bevisst å fullføre setningen som slutter slik: «gå bort og synd ikke mer fra nå av!

Etter at presten i Flekkerøy Menighet sto åpent fram i media og fortalte at han hadde vært med og utarbeidet en forbønnshandling for likekjønnede ektepar, fant jeg det helt nødvendig å sende en mail til alle medlemmene i menighetsrådet, der jeg påpeker alvorligheten av å vende seg bort fra Guds Ord.

Les mailen her:

Til Flekkerøy Menighetsråd

Jeg valgte også å sende mailen til noen tilfeldig utvalgte personer som informasjon til hva jeg hadde gjort. En person som hadde lest mailen min svarte tilbake til meg, at selv om vi nok begge har samme ståsted m.h.t. standpunkt, skremmer min språkbruk ham i denne saken. Dette også i relasjon til min egen livssituasjon. Han henviser også til Jesu ord om at: «Den som er ren, kan kaste den første stein.» Jeg blir nokså overrasket over denne mailen og jeg sender en mail tilbake der jeg ber ham redegjøre for hva han mener med dette. Hva er det med min livssituasjon som gjør at jeg ikke bør eller kan påpeke alvorligheten av vende Guds Ord ryggen og advare mot følgene av å invitere synd inn i menigheten? Svaret jeg får tilbake er at mailen han har sendt meg er sendt i kjærlighet til meg som en venn og utover det ønsker han ikke å kommentere det ytterligere. Skal innrømme at dette opprører meg, men takk for at det finnes kristne ledere, teologer og venner man kan spørre om råd.

En av de jeg søkte råd hos svarte meg følgende:

Få hadde trodd at dette spørsmålet som vi diskuterer nå skulle vinne frem i samfunnet, men også i kirken og i kristne kretser, så fort og så massivt som tilfellet er. Det er viktig at vi står fast på det Bibelen sier og som Kirken har lært frem til i dag om dette. Det er også viktig at vi har noen som deg som er villige til å stå frem og kjempe offentlig. Vi har vært med i denne kampen de siste 30 år og har betalt en pris for det, men det viktigste er at vi har maktet å stå fast på Bibelens ord.

Vi vet at det er viktig å jobbe med å ikke bli selvgode og egenrettferdige når vi står oppe i en slik situasjon. Men jeg vil støtte deg i det du har gjort, og finner ikke at den kristne lederen som taler imot deg har maktet å komme med noen solide argument som skulle svekke ditt engasjement.

 

En annen av de jeg søkte råd hos sendte følgende mail:

Hei Richard, Ja, dette var nærmest å regne for et «God dag mann! Økseskaft!» svar. Hvis han regner seg for din venn, og at han virkelig har kjærlighet – som han selv mener er grunnen til at han skrev – da syns jeg godt han kunne imøtekomme dine spørsmål. Særlig når han indirekte har anklaget deg for å kaste stein. 

Når Jesus sier «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne», så sier han det jo til en gjeng med fariseere som ville drepe ei kvinne de hadde fersket i hor. De viste til at Moseloven påla dem å dømme henne slik. Jesu svar «heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere fra nå av» indikerer minst tre ting. For det første at steinkasting er å forstå som fordømmelse av syndige handlinger. For det andre at Jesus ikke fordømmer den som har falt. For det tredje at Jesus ikke tillater at hun fortsetter å leve i synd. 

Når det snakkes om å dømme i Bibelen, for eksempel i Rom 2,1ff, så vises det til at vi har ikke lov til å dømme når vi selv gjør den synden vi dømmer andre for. Å ta noen bibelord til inntekt for at man ikke skal refse noen, det er det ikke belegg for. Vi skal prøve åndene, vi skal sjekke om det har seg slik det blir sagt oss av prester og forkynnere. «Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Refs dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne.» 

 På bakgrunn av dette vitner det om en farlig og uvøren omgang med uttrykket «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen» når han bruker dette mot deg. Det blir ekstra ille når han blander inn din livssituasjon, dine fall, som om du lever i synd og ikke lenger har noen rett til å prøve ånder og gjøre det bibelsk rette: å si fra om vranglære til den/de det gjelder. 

Det er ikke lenger så mange som har nådegaven til å prøve ånder. Det du driver med, Richard, kan jeg ikke forstå på noen annen måte enn nettopp dette å prøve åndene. Du holder frimodig frem Bibelens Ord, og avslører vranglære. Dette er gjort i kjærlighet drevet av en dyp nød. I rak motsetning til fariseerne som ville steine synderinnen. At formen du skriver i – selve språkbruken – skulle være skremmende, det kan jeg forsåvidt forstå at noen tenker. Men da er de kanskje ikke så vant til direkte tale, og tenker ikke over at Bibelen selv omtaler de som fører vranglære i svært harde ordelag. 

Bare for å sitere noen flere bibelord som støtter både det du gjør, og måten du gjør det på (dvs språkbruken her er faktisk mer direkte enn din):

«Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham en og to ganger, da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv.» (Tit 3,10-11)

«Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og med glatte ord og smigrende tale, forfører de hjertene til de godtroende.» (Rom 16,17-18) 

«Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da skal dere verken ta imot ham i huset eller hilse ham velkommen. For den som hilser ham velkommen, blir delaktig i hans onde gjerning.» (2.Joh 10)

Dette er altså den bibelske veiledningen som gis i møte med mennesker som er vranglærere, og/eller som lever i åpenbar synd, som de ikke vil omvende seg fra. Bibelen ser svært alvorlig på denne saken. Derav også en alvorlig og direkte språkbruk. Det kan virke som om denne personen ikke ser fullt så alvorlig på saken.