Hvordan døde apostlene og evangelistene?

Det er i grunnen lite kunnskap blant kristne idag når det gjelder hva som skjedde med apostlene og evangelistene. Den eneste apostelen hvis død er beskrevet i Bibelen er Jakob sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Omstendighetene rundt dødsfallene til de andre apostlene er knyttet til kirkelige tradisjoner og apokryfe skrifter, så vi skal ikke legge for mye vekt på noen av disse historiene som historiske fakta, selv om det ikke er urimelig å anta at beretningene er noenlunde korrekte.

---

Jakob

«På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten. Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd.» (Apostlenes gjerninger 12:1-2)

Kong Herodes drepte ham med sverd, som referer til det å bli halshugget. Han er således tradisjonelt antatt å være den første av de tolv apostlene som ble martyr for sin tro. Han var en sterk leder av kirken og han ble halshugget i Jerusalem. Det fortelles at den romerske offiseren som voktet Jakob var imponert over hvordan Jakob forsvarte sin tro under rettsaken. Offiseren gikk ved siden av Jakob på vei bort til henrettelsestedet. Overbevist over det Jakob hadde sagt, knelte offiseren ned og fortalte dommeren om sin nye tro og aksepterte å bli halshugget da han nå var blitt en kristen.

Peter

Den mest aksepterte kirkelige tradisjonen er henrettelsen av Peter. Han ble korsfestet oppned  på et kors i Roma. Det fortelles at dette skjedde etter at han hadde fortalt bødlene at han følte seg uverdig til å bli korsfestet på samme måte som Kristus. Peter led martyrdøden under keiser Nero. Antakelig skjedde Peters martyrium i år 64, selv om tradisjonen sier år 67. Det skjedde i alle fall mellom juli 64, da Neros forfølgelse startet, og begynnelsen av 68, for den 9. juli 68 flyktet Nero fra Roma og begikk selvmord. Peter led martyrdøden på Circus eller i Neros hager på Vatikanhøyden, hvor de grusomste scenene under hans forfølgelser utspant seg. Blant annet ble kristne puttet i sekker innsmurt i tjære, deretter hengte man dem på stolper og satte fyr på dem så de lyste som fakler i Neros hager under hans nattlige fester. Dette fullbyrdet også Jesu profeti om Peters død:

«Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir -gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette talte Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med…….» (Johannes 21:18-19)

 

Andreas

Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas, etter tradisjonen den 30. november i år 60, på et kors formet som en X, Crux decussata, og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham. Etter at syv soldater pisket Andreas kraftig, bandt de kroppen hans til korset med tau for å forlenge hans kvaler. Følgerne hans fortalte at da han ble ført mot korset hilste han dem med disse ordene: «Jeg har lenge ønsket og forventet denne gledens stund. Korset er blitt innviet av Kristi legeme, som hang på det.» Han fortsatte å forkynne for bødlene sine i to dager til han døde.

Matteus

Det er usikkert hvorvidt han ble martyrdrept ved korsfestelse, halshogging eller annet; – det som er sikkert er at han levde en martyrs liv. Den mest utbredte beretningen er at han led martyrdøden i Etiopia, drept da han ble såret av et sverd. Ifølge Martyrologium Romanum ble han martyrdrept i Etiopia; Hieronymus’ martyrologium sier Tarrium i Persia, mens andre sier Tarsuana, øst for Den persiske Golf. Han skal ha kjempet mot trollmenn og omvendt hedninger i store skarer.

Martyrdom of Saint Matthew—Stefan Lochner (1410-1451)

Lukas

Han ble hengt i Hellas som et resultat av hans enorme forkynnelse til de fortapte. Gregor av Nazianz (d. 390) skriver at Lukas angivelig skal ha lidd martyrdøden i Patras.

Markus

Han skal ha lidd martyrdøden i år 68 under keiser Nero (54-68). Detaljene om hans martyrium, som også tidfestes til «Neros åttende år», er upålitelige. I følge tradisjonen skal innbyggere i Aleksandria i Egypt, som var fiendtlige overfor de kristne, ha overfalt ham foran alteret og slept ham med et tau om halsen til han døde.  Han ble dratt etter hester gjennom gatene.

Judas Taddeus

Den apokryfe Simon og Judas’ lidelseshistorie forteller at da apostlene etter pinsedag delte verden mellom seg, fikk Simon Egypt og Judas Mesopotamia som misjonsmark. Legenden forteller videre at de to apostlene senere møttes og forkynte evangeliet i Persia, hvor de skal ha lidd martyrdøden, Judas ble slått i hjel med en kule, en annen tradisjon snakker om korsfestelse. Andre overleveringer sier at Judas ble drept av Mithras-prester rundt år 70, og at han ble drept med piler da han nektet å fornekte troen på Kristus.

Simon

Han hadde kallenavnet Simon – seloten. En østlig kilde angir Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia) som stedet for hans martyrium, mens den vestlige tradisjonen, som vi finner den i det romerske Missale og Martyrologium, sier at han først prekte evangeliet i Egypt og Persia og ble martyrdrept i Sufian eller Siani i Persia, noen sier sammen med Judas. Han skal ha blitt saget i to. Andre overleveringer sier at Simon led martyrdøden 1. juli år 47.

Bartolomeus

Legenden forteller at Bartolomeus, som også er kjent under navnet Natanael, utrettet mange undre, særlig helbredelse av syke og besatte. Han skal ha helbredet den besatte datteren til den armenske kongen Polimus, noe som førte til at kongen og hele familien omvendte seg til kristendommen. Det hedenske presteskapet hisset kongens brødre opp mot Bartolomeus, og til slutt ble han tatt til fange av den hedenske kong Astyages og dømt til «Persisk dødsstraff», det vil si å bli flådd levende og deretter halshogd (noen kilder sier korsfestet). Dette skal tradisjonelt ha skjedd i Derbent (Albanopolis) på vestkysten av Det kaspiske Hav, mens andre overleveringer sier i Syria eller i Albanopolis i Armenia.

Thomas

Han skal ha gått i land i Cranganore på vestkysten av India og etablerte syv kirker i Malabar. Deretter dro han østover til Coromandelkysten, hvor han led martyrdøden, i følge en tradisjon den 3. juli år 72, ved å bli stukket ned med en lanse eller et spyd fra et bakhold av en hedning. Som oftest angis det at det skjedde i Kalamina, men noe slikt sted kjenner man ikke, og man antar at det dreier seg om Mailapur, en forstad til dagens storby Madras i India.

Jakob

Han var Jesu bror og lederen av kirken i Jerusalem. Han ble kastet fra det sydøstlige høydepunktet av tempelet (over 100 fot høyt) da han avslo å fornekte sin tro på Kristus. Da de oppdaget at han overlevde fallet, slo hans fiender ham til døde med en klubbe. Dette var den samme høyden av tempelet som Satan førte Jesus opp til da han skulle friste Jesus.

Filip

Filip skal ha misjonert i For-Asia (Sørvest-Asia) og Skythia, det nåværende Sør-Russland. Det er mulig og til og med trolig at han deretter forkynte evangeliet i Frygia. Arkeologer mener de har funnet apostelen Filips grav i det vestlige Tyrkia. Graven er funnet i ruinene etter en kirke som ble utgravd i juni 2011 i Pamukkale, som i antikken var kjent som Hierapolis. Her skal Filip ifølge tradisjonen ha lidd martyrdøden ved å bli korsfestet oppned. Apostelens grav er fortsatt ikke åpnet. Etter legenden ble han korsfestet i år 81 under keiser Domitian.

Mattias

Ifølge Clement av Alexandrias bok Stromata fikk Sakkeus navnet Matthias av apostlene. Han ble valgt til å erstatte forræderen Judas Iskariot etter Kristi himmelfart. Det er flere overleveringer om livet til Mattias. De fleste i den vestlige tradisjonen går ut på at han først gjorde underverk i Judea, en sier at han led martyrdøden der. Etter å ha prekt evangeliet i hjemlandet i 33 år, hadde han omvendt flere tusen jøder til troen på Jesus. Da ble han innkalt til ypperstepresten Ananias, som forbød ham å preke. Men Mattias begynte å bevise for Det høye Råd at alle profetier var oppfylt i Jesus. Da de ikke kunne svare ham, ble de så rasende at de lot ham steine. En romersk soldat ga ham nådestøtet og hogde av hans hode med en øks. Året var 63.

Barnabas

Det Nye Testamente forteller ingenting om Barnabas’ død, men legenden sier at han led martyrdøden i år 61 ved å bli steinet av jødene i Salamis ved Famagusta på Kypros. Syriske kilder hevder at han døde på øya Samos. Greske kilder sier at han dro til Roma, misjonerte i Italia og til slutt ble steinet på Kypros. Han knyttes også til Alexandria. Noen bemerkninger fra Paulus i brevene til Galaterne og Korinterne antyder at Barnabas’ apostolat strakte seg ut over Kypros, men tradisjonen at han var Milanos første biskop, er usannsynlig. En annen kilde hevder at han ble fanget av jødene på Kypros; med et rep om halsen ble han slept ut av byen og brent. Han skal ha blitt gravlagt av Markus nær Salamis med Matteusevangeliet på brystet i en avskrift han selv hadde skrevet. I 482 fant man igjen hans grav, og på de jordiske rester av apostelen lå evangelieboken. Den ble sendt til keiser Zeno (474-91) i Konstantinopel.

Paulus

I Roma, ble han dømt til døden av keiser Nero og etter ni måneder under store lidelser i det Mamertinske fengsel ble han henrettet. Som romersk borger ble han (i motsetning til Peter) halshogd med sverd. Det skjedde på veien til Ostia, etter overleveringen på det sted som nå kalles Tre Fontane, fordi der hans avhogde hode tre ganger traff bakken, sprang det frem tre kilder. Der ble senere kirken San Paolo alle Tre Fontane bygd. Hans legeme ble begravet i den nærliggende villaen til den fornemme romerske kvinnen Lucina. Over graven bygde Konstantin den Store en liten kirke som keiserne Valentinian II og Theodosios fra 386 erstattet med den femskipede basilikaen St. Paulus utenfor Murene (San Paolo fuori le mura), som er Romas nest største kirke.

Johannes

Etter flere grusomme torturmetoder befalte keiser Domitian at Johannes skulle kastes i en kjele med kokende olje, men oljen skal ha forvandlet seg til et forfriskende bad. Han ble på mirakuløst vis reddet fra døden. Beretningen om dette underet bredte seg fort, og Domitian ble så full av angst at han satte Johannes fri og forviste ham til Patmos. Johannes ble da dømt til å jobbe i gruvene på denne fangeøya. Her skrev han den profetiske boken Johannes Åpenbaring. Johannes fikk senere friheten tilbake og returnerte tilbake til det som nå er Tyrkia. Han døde som en gammel mann. Han var den eneste av apostlene som døde fredfult.

 

 

 

 

---

Det er egentlig ikke så viktig å vite hvordan apostlene og evangelistene døde. Det som er viktig er det faktum at de var alle villige til å dø for deres tro. Dersom Jesus ikke hadde stått opp fra det døde, ville disiplene ha visst det. Folk vil ikke dø for noe de vet er en løgn. Det faktum at alle apostlene og evangelistene var villige til å dø på de mest groteske måter, nektet å gi avkall på deres tro på Kristus, er et enormt bevis på at de virkelig hadde vært vitner til Jesu Kristi oppstandelse.

Kanskje dette vi nå har lest kan være en påminnelse om at de lidelsene vi her i vesten går igjennom er for ingenting å regne sammenliknet med den intense forfølgelsen og iskalde ondskapen som apostlene og evangelistene møtte for deres tros skyld.

Det som vi også må være klar over er at tusenvis av kristne blir torturert for sin tro verden over. De gjennomgår grusom tortur og mange blir også drept for sin tro på Jesus Kristus. Tenk at opp i gjennom historien har mennesker ofret sitt eget liv for troen på Kristus, selv om de ikke har vært øyenvitner. Tenk at dette skjer også idag, akkurat nå når du sitter og leser dette. 

Det får meg til å tenke på om jeg hadde holdt ut slik tortur uten å fornekte min tro. Hadde du klart det? Dette er noe vi virkelig må be om å holde ut. Det er ikke gitt at vi for all fremtid vil leve i fred og frihet.

Troen vår blir virkelig angrepet idag. Kristne i vesten blir kalt for intolerante, harde, kalde m.m. Idag i vesten er det stort sett abortforkjemperne og LGBGT-lobbyen som angriper Bibelens lære, som vi kristne stoler på er Guds Ord, og til det beste for oss alle. Bibelen sier at vi alle skal bli forfulgt for vår tro:

«Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2. Timoteus 3:12)

«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.» (Matteus 5:10-12)

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» (Matteus 16:24-26)

---

Til ettertanke:

Møter du motstand for din tro på Jesus Kristus?

Eller, hvorfor møter du ingen motstand for din tro på Bibelen og Jesus Kristus?

Hvorfor sovner vi så fort når vi ber, men klarer fint å holde oss våkne under en 3 timers film?

Hvorfor finner vi det kjedelig å lese Guds Hellige Bok, Bibelen, mens andre bøker finner vi lett å sette oss ned med?

Hvorfor søker vi så lite til bønnefelleskap og kristen forkynnelse, mens vi heller treffer våre venner på klubber og barer? 

Hvorfor er det så lett å «tilbe» og forgude en kjendis, mens det er veldig vanskelig å la seg engasjere når det er snakk om å opphøye Gud?

---

La oss tenke gjennom dette og la det synke inn. La oss søke sammen, styrke og oppmuntre hverandre, så vi holder fast på troen.  

De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» (Apostlenes gjerninger 14:22)

Husk også at Guds Ord aldri forgår eller forandres.

«Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3:14-17)

Oppfordringen til oss alle er å stå opp for troen vår, forkynne sannheten og være klar over at mennesker idag heller vil gå til lærere som forkynner det de vil høre. De vil ikke høre Guds vilje. Et godt eksempel for vår tid er at mennesker trekkes mot liberale prester/pastorer som velsigner likekjønnede ekteskap og lovpriser LGBGT-agendaen.

«Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.» (2.Timoteus 4:2-5)

Gransk alltid hva Bibelen sier. Forkynn og lær bare i samsvar med Guds Ord. Stol på Guds Ord.

«Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» (Apostlenes gjerninger 17:11)

Kilde: gotquestion.org, The Zambian Observer, katolsk.no, Wikipedia