I synagogen blir det hver sabbat lest opp tekster fra Loven (Torah) og en rekke utvalgte kapittel fra andre bøker i Det Gamle Testamentet. Dersom man går gjennom lesekalenderen og søker etter tekster fra Jesaja, vil man oppdage at man i Jesaja 52 stanser i vers 10 og at det deretter er et hopp fram til Jesaja 54.

Dette ble jeg nylig gjort oppmerksom på og var ikke noe jeg visste. Jeg har jo mange ganger undret meg på hvorfor ikke jødene i sin helhet ikke klarer å forstå at Jesus er Messias. Jesajas profeterte i kapittel 53 at jødene ville avvise Ham, så det er ingen overraskelse at de gjorde det da Jesus vandret på jorden. Men, det jeg har vanskeligere med å forstå er hvordan de fortsatt avviser Jesus. Jeg vet det finnes flere profetier om dette at deres øyne er blindet og at hele Israel skal bli frelst i endetiden. Men hvorfor ser de ikke ut fra beskrivelsen av Messias i Jesaja hvor godt det stemmer overens med historien til Jesus? Det undrer meg også at de vet så lite om Jesus i det hele tatt. Jeg startet å søke litt om dette og fant etter hvert en flott artikkel skrevet av Knut Kåre Kirkholm for nettstedet Foross.no. Artikkelen er skrevet på nynorsk, så jeg oversetter den her til bokmål. Du kan lese den opprinnelige artikkelen her.

Det er altså ett bestemt avsnitt som ikke blir lest. Av enkelte blir det kalt «Det forbudte kapittel». Den jødiske historikeren Raphael Levi, som levde på 1600-tallet, skal ha sagt at Jesaja 53 lenge ble lest, men at det skapte så mye støy at man valgte å kutte det ut. Jøder flest i dagens Israel har liten eller ingen kjennskap til dette kapittelet i Bibelen.

Det er mange ting ved Jesaja 53 som skaper undring hos leseren. Det merkeligste er opptakten og starten. For å få tak i hvor sjokkerende kapittelet egentlig er, trenger vi å ta en tur innom kapitlene som ligger rett før.

Når man leser i «Trøsteboka» (Jesaja 40-53), blir det tydelig at Gud har store planer på gang. Tiden er kommet for at Gud på nytt skal gripe inn og gjøre store ting. Han skal frelse folket sitt og føre det tilbake til Jerusalem. Det hele blir oppsummert i Jesaja 52:8-10

«Dine vektere løfter sin røst, de jubler alle sammen. For like for sine øyne skal de se når Herren fører Sion tilbake. Bryt ut i samstemmig jubel, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, Han forløser Jerusalem. Herren har vist sin hellige arm for øynene på alle folkeslagene. Alle jordens ender skal se vår Guds frelse.» (Jesaja 52:8-10, Bibelen Guds Ord)

Herren er i ferd med å vende tilbake til Jerusalem og med seg har Han folket som Han har løst ut. Nå er det like før det skjer og Herren er i ferd med å avdekke «sin veldige arm».

Deretter blir tjeneren introdusert i Jesaja 52:13-15. I starten får man inntrykk av at det er snakk om en mektig konge:

«Se, Min Tjener skal gå fram i visdom. Han skal opphøyes, bli oppløftet og være meget høy.» (Jesaja 52:13, Bibelen Guds Ord)

Jesaja3
Identiteten til den lidende tjener.

Men så kommer overraskelsen raskt:

«På samme måten som mange ble forferdet over deg – for Han var mishandlet så Han ikke var som en mann å se til, av skikkelse var Han ikke lik andre menneskebarn.» (Jesaja 52:14, Bibelen Guds Ord)

Han var ille tilredt, men allikevel skal konger lukke sin munn for Ham:

«Slik skal Han bestenke mange folke-slag. Konger skal lukke sin munn for Ham. For det som ikke var fortalt dem, det får de se. Det de ikke hadde hørt, forstår de nå.» (Jesaja 52:15, Bibelen Guds Ord)

I Jesaja 53:1-2 blir dette bildet av Ham til å begynne med opprettholdt. Han blir kalt «Herrens arm» og så blir vi fortalt at Han er en «spire» og et «rotskudd». Tankene går til tekstene om kongen, Isais rotskudd (Jes 11:10). Det er én som er «Herrens arm» og Herrens konge møter vi i Jesaja 53.

«Hvem trodde det budskapet vi hørte? For hvem ble Herrens arm åpenbart? For Han skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd ut av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet. Når vi så Ham, fikk vi ingen glede i synet av Ham.» (Jesaja 53:1-2, Bibelen Guds Ord)

Igjen endrer teksten fullstendig karakter og det er egentlig ikke så vanskelig å forstå at teksten skapte mye oppstyr i synagogen. For det er ikke bare det at kristne har tolket teksten som en profeti på Jesus som gjør at den blir vanskelig. Det er også vanskelig å akseptere en lidende Messias. Det var noe disiplene også strevde med. Det sank ikke inn hos dem heller. Først etter oppstandelsen og noen forklarende bibeltimer sammen med Mesteren ble de i stand til å forstå noe av dette. Kanskje ble ikke alt klart for dem før Den Hellige Ånd kom over dem på Pinsedagen.

Ille tilredt

Hvordan skal vi kunne forstå skildringene av tjeneren i Jesaja 53? På den ene siden tror jeg at mye av det ble oppfylt på Langfredagen. Det var da Han var ille tilredt (Jesaja 52:14) – «Se det mennesket!», utbrøt Pilatus da han så Jesus med tornekronen på. (Johannes 19:5). Det var på Langfredag Han ble mishandlet og plaget.

«Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier for den som klipper den, slik åpnet Han ikke sin munn.» (Jesaja 57:3, Bibelen Guds Ord)

Samtidig står det også om at Han var «vel kjent med sykdom».

«Han var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet.» (Jesaja 53:3, Bibelen Guds Ord)

Er dette en skildring av torturen Han ble utsatt for, eller handler dette om hvordan Jesus så ut helt uavhengig av dette? Vi får aldri vite svaret. Men, Han er prøvet i alt sier Bibelen.

«For vi har ikke en Øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd.» (Hebreerne 4:15, Bibelen Guds Ord)

Det er ikke rart at de som taler i Jesaja 53 er fulle av undring. For hvorledes kunne man egentlig forstå? Legg merke til hvor sterkt teksten får frem kontrasten mellom hva «vi» trodde og hva som faktisk var sannheten om tjeneren. Høydepunktet kommer i vers 4, med utbruddet «sannelig».

«Sannelig, det var våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig.» (Jesaja 53:4, Bibelen Guds Ord)

De som taler er mennesker som etter lang tid i blinde endelig har forstått sannheten. Kanskje er det en profeti om dagen Israel skal vende seg tilbake til Gud lik den vi finner i Romerne 11:25-26?

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningefolkene er kommet inn, og slik skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.» (Romerne 11:25-26, Bibelen Guds Ord)

Uansett er dette en sannhet som må gå opp for hver enkelt av oss. Jesu herlighet blir synlig midt i lidelsen. Og det er de to ordene «for oss» som er nøkkelen til det hele.

Piskeslag på ryggen

Før vi runder av, må vi se litt på enda en tekst fra «tjenersangene» som viser oss Jesu lidelser på Langfredag:

«Jeg overga Min rygg til dem som slo Meg, Mine kinn til dem som nappet ut skjegget. Jeg skjulte ikke Mitt ansikt for skam og spytt. For Herren Gud skal hjelpe Meg. Derfor skal Jeg ikke få skam. Derfor har Jeg gjort Mitt ansikt som flint, og Jeg vet at Jeg ikke skal bli til skamme.» (Jesaja 50:6-7, Bibelen Guds Ord)

Legg merke til hvor aktiv Han er – «Jeg overgav». Det er ikke en som blir tvunget, men Han gjør det frivillig. Han tar imot det Han blir utsatt for. Tankene går til Hebreerne 12:2b:

«På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12:2b, Bibelen Guds Ord)

Jesaja1
Tenk hvor stort det blir og er når jødene oppdager hvem Messias er og at Han er Gud som fornedret seg selv til å bli et menneske for å lide og dø i vårt sted: «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» Jesaja 9:6)

Og kanskje vi også skal ta med oss uttrykket «Derfor har Jeg gjort Mitt ansikt som flint». Mange tror at Lukas hinter til dette uttrykket når han beskriver Jesus når Han for siste gang vender blikket mor Jerusalem. På veien går Han gjennom en samaritansk by. Men der vil de ikke ta imot Ham, «for ansiktet Hans var vendt mot målet for reisen, Jerusalem.» (Lukas 9:53, Bibelen Guds Ord). På gresk bruker Lukas et uttrykk som gjør det klart at Han er fast bestemt. Den engelske oversettelsen NIV skriver derfor: «Jesus resolutely set out for Jerusalem»

Jesus visste hva som ventet Ham. Men det var dit Han ville gå. Veien måtte gå gjennom liding og død. Dette skal vi alltid legge oss på hjertet og på Langfredag minnes vi dette spesielt. Vi skal takke Jesus for at Han gjorde alt dette for oss. Han gjorde det for deg og Han gjorde det for meg.

Finn derfor fram din Bibel. Les disse avsnittene og tenk nøye gjennom disse sannhetene. Hele boken til Jesaja bør du lese.

I tillegg anbefaler jeg at du ser denne lille filmsnutten om «The Forbidden Chapter» der vi ser hvordan israelere på gaten reagerer når de selv leser Jesaja 53. En sterk opplevelse:

 

Jesaja 53 (Bibelen Guds Ord)

1 Hvem trodde det budskapet vi hørte? For hvem ble Herrens arm åpenbart?

2 For Han skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd ut av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet. Når vi så Ham, fikk vi ingen glede i synet av Ham.

3 Han var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet.

4 Sannelig, det var våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig.

5 Men Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred, rammet Ham, og ved Hans sår har vi fått legedom.

6 Vi fór alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren på Ham.

7 Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier for den som klipper den, slik åpnet Han ikke sin munn.

8 Ved trengsel og dom ble Han tatt bort. Men da Han ble revet bort fra de levendes land, hvem i Hans slektsledd var det som aktet på at Han ble rammet for Mitt folks overtredelses skyld?

9 Han ga Ham Hans grav blant ugudelige, men hos en rik var Han i sin død, for Han hadde ikke gjort noen voldsgjerning og det var ikke svik i Hans munn.

10 Men det var etter Herrens velbehag å knuse Ham. Han slo Ham med sykdom. Ved at Du gjorde Hans sjel til skyldoffer, skal Han få se slekten, og Han får mange dager. Det Herren har velbehag i, har framgang i Hans hånd.

11 Fordi Hans sjel har hatt møye skal, Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger.

12 Derfor skal Jeg gi Ham de mange til del, og Han skal få de sterke som bytte, fordi Han utøste sin sjel like til døden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.

Jesaja2