Det babylonske fangenskapet eller eksilet refererer til den perioden i historien da jødene ble ført i fangenskap av den babylonske kongen Nebukadnesar II. Dette er en viktig periode i bibelhistorien fordi både fangenskapet/eksilet og tilbakekomsten og gjenoppbyggingen av den jødiske nasjonen var oppfyllelse av gammeltestamentlige profetier.

babylon3

Gud brukte Babylon som Sitt middel for å dømme Israel for deres synder av avgudsdyrkelse og opprør mot Ham. Det var faktisk flere forskjellige ganger i løpet av perioden 607-586 f.Kr at jødene ble ført i fangenskap av Babylon. Etter flere påfølgende opprør mot babylonsk styre, ledet Nebukadnesar II sine hærer mot Juda til de beleiret Jerusalem. I en periode på over ett år, drepte babylonerne mange mennesker og ødela det jødiske tempelet, tok mange tusen jøder til fange og etterlot Jerusalem i ruiner.

Som profetert i Skriftene fikk det jødiske folket lov til å returnere til Jerusalem etter 70 år i eksil. Denne profetien ble oppfylt i år 537 f.Kr. og jødene fikk lov til å returnere til Israel og begynne gjenoppbyggingen av templet og byen Jerusalem av den persiske kong Kyros. Tilbakekomsten under ledelse av Esra førte til en vekkelse i det jødiske folket og de startet gjenoppbyggingen av templet.

Under styret til kong Nebukadnesar II spredte det babylonske riket seg gjennom midt-østen og i ca. år 607 f.Kr ble kong Jojakim av Juda tvunget til underkastelse og ble en vasalkonge til Nebukadnesar II (2. Kong 24:1). Det var iløpet av denne perioden at Nebukadnesar II tok mange av de flotteste og smarteste unge mennene fra hver by i Juda til fange, inkludert Daniel (Beltsasar), Hananja (Sjadrak), Misjael (Mesjak) og Asarja (Abed-Nego). Etter at kong Jojakim hadde tjent under Nebukadnesar II i tre år gjorde han opprør mot det babylonske styret og vendte seg enda en gang til Egypt for støtte. Etter at Nebukadnesar II beordret sin hær til å få kontroll over opprøret fra Juda reiste kong Nebukadnesar II selv fra Babylon i år 598 f.Kr for å ta seg av problemet. Han ankom Jerusalem omkring Mars 897 f.Kr, tok kontroll over området og beleiret Jerusalem, plyndret byen og tok kong Jojakin, sønnen til Jojakim, hans familie og nesten hele befolkningen i Juda til fange. Han lot bare de fattigste bli igjen i landet (2. Kong 24:8-16).

På det tidspunktet utnevnte Nebukadnesar II kong Sidkia til å regjere som sin representant over Juda, men etter ni år og fortsatt uten å ha lært sin lekse, ledet Sidkia Juda i et opprør mot Babylon for en siste gang (2. Kong 24-25). Påvirket av falske profeter, samtidig som han ignorerte profeten Jeremias advarsler bestemte kong Sidkia seg for å slå følge med koalisjonen til Edom, Moab, Ammon og Tyros i et opprør mot Nebukadnesar (Jer 27:1-3). Dette resulterte igjen til at Nebukadnesar II beleiret Jerusalem. Byen falt i Juli 587 eller 586 f.Kr og Sidkia ble ført i fangenskap til Babylon etter at han hadde sett sin sønn ble drept foran øynene på ham og deretter fikk han sine egne øyne stukket ut (2. Kong 25). På dette tidspunktet ble Jerusalem lagt øde, templet ødelagt og alle husene brent. Mesteparten av det jødiske folket ble ført i fangenskap, men igjen lot Nebukadnesar II en rest av fattige bli igjen for å tjene som bønder og vindyrkere (2. Kong 25:12).

Babylon

2. Krønikerbok og 2. Kongebok tar for seg mye av det som leder frem mot fallet til både det nordlige kongeriket og Juda. De tar også for seg ødeleggelsen av Jerusalem utført av Nebukadnesar og begynnelsen på eksilet i Babylon. Jeremia var en av profetene som virket i tiden frem mot Jerusalems fall og folkets fangenskap. Både Esekiels bok og Daniels bok ble skrevet mens jødene var i eksil. Esra tar for seg jødenes tilbakekomst som var blitt lovet mer enn 70 år før av Gud gjennom profetene Jeremia og Jesaja. Nehemjas bok tar også for seg tilbakekomsten og gjenoppbyggingen av Jerusalem etter at fangenskapet var over.

Det babylonske fangenskapet hadde en veldig betydelig innvirkning på den israelske nasjonen da de returnerte til landet sitt igjen – de ville aldri igjen la seg påvirke til avgudsdyrkelse av de omkringliggende nasjoners guder. En vekkelse blant jødene fant sted da de vendte tilbake og fikk bygd opp templet igjen. Vi leser denne beretningen hos Esra og Nehemja og vi ser at nasjonen igjen ville vende seg mot Herren, som hadde utfridd dem fra deres fiender.

Akkurat som Gud hadde lovet gjennom profeten Jeremia, dømte Gud babylonerne for deres synder og det babylonske riket ble tatt av Persia i år 539 f.Kr. Igjen viste Gud at hans løfter er sanne.

De sytti årene i det babylonske fangenskapet er en viktig del av Israels historie og kristne bør være kjent med det. Akkurat som ved flere hendelser fra Det Gamle Testamentet viser denne historiske begivenheten at Gud viser Sin trofasthet med Sitt folk, Sin dom over synd og at Han holder sine løfter.

Kilde: oversatt fra nettstedet www.gotquestions.org

 

 

Reklamer