For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. (Romerne 10:9)

 

The_Christian_Martyrs_Last_Prayer1

«De kristne martyrers siste bønn»

Dette verset er ofte sitert og er et veldig mektig og sant vers. Vår tro og håp i Jesus Kristus, Guds Sønn, som døde for våre synder leder oss virkelig til vår frelse. Troen manifesterer seg i våre forandrede liv og fornyede sinn i Kristus. Frelsen gjør at våre liv blir snudd på hodet fordi vi ikke lenger er den samme personen. Tidligere oppførsel, holdninger, vaner og tanker blir erstattet av bibelske, mens vi vokser i troen.

Dette kan være en utfordring. Det kan medføre at det blir forandringer i det sosiale livet og at man velger å bruke mer tid på Bibellesning og bønn. Venner som du assosierer deg med blir kanskje ikke «overbegeistret» over din nye tro. «Stygge» ord blir ikke sagt mer og man oppfører seg bra mot mennesker som man kanskje ikke har hatt et så godt forhold til tidligere.

Når vår tro vokser på denne måten, er det umulig at ikke folk ser det. Hvorfor? Fordi Gud gir oss en tro som overvinner alt. I Bibelverset i begynnelsen skriver Paulus til kirken i Roma som var under sterk forfølgelse. Å konvertere til kristendommen handlet ikke om å miste venner eller sosial posisjon, det handlet om liv eller død. Å bli identifisert som en kristen i det første århundre e.Kr. i det romerske imperiet ble straffet med døden. Undergrunnskirker, å dele ord fra Skriften i hemmelighet og andre skjulte handlinger var vanlig. De troende i Rom trengte støtte og trøst da de var under potensielle angrep hver dag. Lenger nede her, har vi et eksempel fra en bok om den første tiden i kirkens historie.

Den tar spesielt for seg den lidelsen de opplevde og forteller om martyrdøden til Ignatius av Antiokia og Polykarp av Smyrna, to av de tidligste kirkefedrene. Boken viser hva Romerne 10:9 virkelig betydde i livet til to av de første kristne, og hva det verset fortsatt betyr i dag.

ignatius_of_antioch

Ignatius (67-110 e.Kr.) ble beordret arrestert av keiseren og ble dømt til å bli kastet til de ville dyrene i Rom. Han lengtet etter den æren det var og gi sitt liv for sin Frelser ved å si: «Må de ville dyrene være ivrige etter å kaste seg over meg. Hvis de er uvillige, vil jeg tvinge dem. Kom, flokk med ville dyr; kom, oppriving og lemlesting, knekking av bein og ødeleggelse av lemmer; kom ondskapsfulle tortur av djevelen; bare la meg nå frem til Kristus»

Polykarp

Polykarp (69-156 e.Kr) var den siste av dem som hadde fått personlig opplæring fra Jesu Kristi Apostler. Han ble arrestert og ført inn i et amfiteater i Smyrna, som var fylt av skrikende romere som så frem til «torturerende underholdning». Siden det ikke var noen bilder eller statuer av guder i de kristnes forsamlingshus ble det helt rett konkludert med at de kristne ikke trodde på eksistensen til de romerske gudene, så de ble beskyldt for å være ateister. Konsulens talsmann minnet Polykarp på sin høye alder og tryglet den eldre mannen til å vise anger for sin tro ved å henge seg på ropet: «Bort med ateistene!» Polykarp så rett på den forventningsfulle folkemengden, rettet sin finger mot dem og ropte: «Bort med ateistene!»:

 «Konsulens talsmann prøvde en gang til å få Polykarp til å unnslippe sin dødsdom, denne gangen ved å trygle ham til å benekte Jesus og vise forakt for ham. «Spott Kristus og jeg vil sette deg fri.» Men Polykarp svarte: «I åttiseks år har jeg tjent Ham og Han har aldri gjort meg noe galt, hvordan kan jeg spotte Ham, min konge som har frelst meg?» Da proklamerte konsulens talsmann til folkemengden: «Polykarp har bekreftet at han er en kristen.» Folkemengden ropte: «La ham brenne!»

Tre ble stablet inntil en påle. Polykarp spurte om han kunne slippe å bli festet til pålen. «Forlat meg slik,» sa han, «Han som styrker meg til å utholde flammene vil også gjøre meg i stand til å stå stille ved pålen uten at jeg blir spikret fast». Bålet ble tent, mens Polykarp bad med høy røst: «Herre Gud Allmektig, Far til vår Herre Jesus Kristus. Jeg priser deg som har funnet meg verdig til denne dagen og denne timen og få være et av dine vitner i troen på Jesus Kristus,» flammene omsluttet ham. Polykarps martyrdød fant sted i år 156 e.Kr – Fra «The Church In History» av B.K. Kuiper

For konsulens talsmann og den skrikende folkemengden fremstod Polykarp som «fortapt». Tross alt hadde han fått sjansen til å redde sitt liv, men han valgte holde fast på sin tro og dø. Den vise kristne mannen hadde forstått at den viktigste kampen i hans liv allerede var blitt kjempet og vunnet – Jesus Kristus vant seier for alle troende da han ofret seg selv på korset. Så uansett hva slags hindringer eller trusler som kristne møter her på jorden, vil ingenting endre det faktum at du er garantert et evig liv i troen på Jesus Kristus og den seieren Han har vunnet for alle dem som tror og bekjenner at Jesus Kristus er Herre! De fleste kristne møter heldigvis ikke slike grusomheter i dag, men fortsatt blir kristne drept og forfulgt fysisk for sin tro. Uansett hva slags ubehag vi møter i våre liv på grunn av vår tro, om vi lever et godt liv eller lider, så er vi trygge i det frelsesverket som Jesus har gjort dersom vi holder ut i tro.

«Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Johannes 16:33)

 

Kilde: www.beginningandend.com