Konsekvensen av det som Jeremy skriver er at ingen blir frelst.

Refleksjoner til «Grepet av en ny og levende vei – nøkkelen til vekkelse» av Jeremy Hoff og hans etterfølgende «En klargjøring av mitt syn».

 Jeremy Hoff har et tydelig ønske om å være redskap for vekkelse, og «en virkelig forandring i dette landet». Han mener at Norge er i «en slik bedrøvelig åndelig tilstand»

Hvem han egentlig sikter til er uklart, men det er nok mange «bibeltro» og «bibellesende» kristne som kan si seg enig i bekymringen over den åndelig tilstand i landet.

Les videre tankene og refleksjonene til tidligere medlem og sogneprest i Den Norske Kirke, Svenning Jørgensen, om den siste tids debatt mellom nettstedene Bibelogtro og Søkelys på den ene siden og på den andre siden forfatteren av «22. juli profetien», Jeremy Hoff, som hevder han står i en profetisk tjeneste.

 Les Bibelogtro sine refleksjoner om Jeremy Hoffs lære og sjekk ut debatten på Søkelys og les «Grepet av en ny og levende vei – nøkkelen til vekkelse» av Jeremy Hoff og hans etterfølgende «En klargjøring av mitt syn»ved å følge linkene til Søkelys i kommentarfeltet i posten: Har Jesus sonet for all synd –eller?

Uenighet med Jeremy, og Jeremy sin reaksjon på dette.

Flere av de som har fått tilsendt hans preken om en ny og levende vei har imidlertid uttrykt stor uenighet med hans syn på frelsen og rettferdiggjørelsen.

Derfor har bl.a. Richard Tørressen og Kjell Andersen gått i rette med ham, og ikke ønsket å trykke hans preken på deres blogger. De har reist noen spørsmål til ham, og ønsket en debatt med ham om dette.

Hvordan svarer da Jeremy Hoff dem?

Det er her verd å legge merke til, at både Bibelogtro.wordpress.com og Sokelys.com står for et tydelig konservativt bibelsyn, og ofte har hatt artikler som uttrykker stor bekymring over den åndelig tilstand i landet, både i statskirken, frikirkene og deler av bedehusland.

Jeremy Hoff velger straks å legge avstand til dem som personer, så snart han skjønner deres uenighet med hans syn. Han skriver i sin klargjøring til Richard og Kjell: «Jeg vil gjerne avslutte med et ord til dere teologiske fariseere – ormeyngel. I stedet for bare å velge å tro på alt som er skrevet i Bibelen, føler dere et behov for å få det hele til å passe inn i et pent og pyntelig lite system av logiske paradigmer….dere legger dermed opp til å ha en likegyldig holdning overfor synd, som trolig vil føre til at dere blir fordømt.»

Jeremy sitt syn på seg selv.

Den samme tonen har Jeremy i alle sine innlegg på de nevnte blogger. Han viser en helt utrolig arroganse og nedlatende holdning, som mer enn noe avslører hans kristne sinnelag.

Han regner tydelig folk som er uenige med hans påstander i nevnte preken for å være fariseere og ormeyngel, og de går trolig evig fortapt i helvete.

Det finns på Richard sin blogg en god del artikler som omhandler frelse og fortapelse, synd og nåde, og om å leve som en kristen, og om forholdet til Bibelen.

Det virker ikke som om Jeremy er klar over det. Ei heller virker det som om han har giddet å lese de artikler som Richard i sine svar henviser til, og som er meget klargjørende i en samtale om tro og gjerninger, frelse og fortapelse etc.

Han nevner dem ikke med et ord.

Jeremy sin grenseløse tro på selv å være et helt spesielt utvalgt redskap av Gud selv kommer til uttrykk i innledningen til hans preken: «Jeg tror at det jeg kommer til å dele i kveld er helt avgjørende dersom vi skal kunne bli et folk som kan være Guds redskap i å føre fram en virkelig forandring i dette landet»

Jeremy sin enorme arroganse og nedlatende holdning til de som våger å utfordre hans teologiske synspunkter, er egentlig grunn nok for å ikke ta hans skriverier på alvor.

Jeremy sitt hovmod og nesten komiske selvopphøyelse kommer også til uttrykk i den mail-debatt han har med Richard, der han bl.a. skriver: «Etter å ha lest en del i de ulike norske bibeloversettelsene, begynner jeg å forstå hvorfor dere i Norden har den teologien som dere har.»

Jeremy sliter tydelig med det norske språk, og velger helst å tale eller skrive på engelsk. Han kan heller ikke hebraisk eller gresk, og er derfor ikke i stand til å lese Bibelens grunntekst.

Derfor vil det være en ekstrem krevende oppgave for ham å kunne vurdere den helt eksakte betydning av den norske tekst i de ulike oversettelser, og en komplett umulig oppgave å skulle sammenlikne den med grunnteksten.

Han vet heller ikke så veldig mye om Nordens teologi. Sannsynligvis ingenting, skal man vurdere det han skriver i sin korrespondanse med Kjell og Richard.

Derfor blir det rett og slett pinlig når han frimodig hevder at han har skjønt at hele Norden (heftig!) har en misforstått og dårlig teologi fordi de har dårlige bibeloversettelser i Norge.

Utrolig pinlig!

Teologiske aspekter i «En ny og levende vei..»

Likevel er det nødvendig å ta et oppgjør med hans forkynnelse, ettersom han muligvis har en del «tilhengere» som ikke har reflektert noe særlig over hans «ny og levende vei», og kanskje ikke har opplevet hans arroganse på nært hold.

– Egentlig er det vanskelig å kommentere hans preken og det etterfølgende forsvarsskrift. Av den enkelte grunn at det er noe usystematisk. Det er en forvirret sammenblanding av rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

Mange av setningene han sier, kan man være enige i. Og deler av det han sier, har vært forkynt i kristne menigheter de siste to tusen år.

Ja, vi som tror på Bibelen som Guds levende og virkende ord til oss i dag, kan jo ikke være uenige i, at det er bare de som seirer og som holder ut inntil enden som skal bli frelst. Det står jo i Bibelen.

Vi kan også være enige i det som Jeremy slår tydelig fast, at «dersom vi lever i synd, lever vi ikke i paktsforhold med Gud»

En stor del av prekenen hans er bibelsitater. Disse er vi selvsagt heller ikke uenige i.

Men det er viktig å poengtere, at det er ikke mengden av bibelsitater, eller utvalget av sitater, som er avgjørende. Det avgjørende er hva en forkynner sier om disse ordene.

Jeremy Hoff har et tyngdepunkt, et fokus, som skinner tydelig igjennom hele prekenen.

Det kommer bl.a. til uttrykk gjennom understrekninger: «…oppgir alt han eier» «..fornekte seg selv» «…mister sitt liv»  «…taper sin sjel» «…er også skyldig til å vandre slik som han vandret.» «For dem  som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skal være dem førstefødte blant mange brødre.»

«…skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» «Synden skal ikke herske over dere»

«…liksom Kristus er ren….lever ikke i synd…den som synder er av djevelen……synder ikkehan kan ikke lenger synde..» «For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.»

Det samme tyngdepunktet har han i sitt «En klargjøring av mitt syn.».

Her skriver han om synd som det ikke fins dekke for. «Mens bevisst og forsettlig synd ikke er noe som det fins soningsmessig dekke for under den nye pakt, betyr det ikke at Jesus ikke vil vise medfølelse overfor oss dersom vi faller i synd…» og han gjør det ganske tydelig hvor han egentlig står i forhold til frelsende tro og gjerninger:

«Den bibelske virkeligheten er at vi kommer til en frelsende tro av nåde, men at vi ytterst sett vil bli dømt etter våre gjerninger. Og den eneste måten som jeg klarer å forstå dette på, er hvis vår frelse er produktet av tro og gjerninger, som samvirker for å produsere et liv som er akseptabelt for Jesus.»

For Jeremy handler frelsen altså om et liv som er akseptabel for Jesus.

Jeremy Hoff har en lang rekke bibelsitater, der han har understreket det som handler om å fornekte seg selv, være ren som Kristus, og ikke leve i synd.

Han kommer her med en overordnet betraktning og konkluderer med, «at i hans studier av Moseloven har han lagt merke til at i nesten samtlige tilfeller der det gis forskrifter om syndoffer, sier skriften eksplisitt at offeret er for synd som er begått ubevisst.»

Jeremy konkluderer også med at dette ikke har endret seg i den nye pakten.

Dette er en tolkning som jeg ikke har hørt om før. Den stemmer absolutt ikke med det som står i Moseloven. Her sies det tydelig om den store forsoningsdagen at ypperstepresten til slutt skal komme frem med en levende bukk: «Aron skal trykke begge hendene sine mot hodet til den levende bukken. Over den skal han bekjenne alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder….alle misgjerningene deres skal bukken bære på seg selv til et avsondret land»

Det er alminnelig kjent i kristen tro, at dette er et bilde på Kristus, noe som jo nettopp Hebreerbrevet har som sitt hovedtema.

Ja, det er jo dette som hele Bibelen handler om; at Jesus var den lovede Messias, Frelseren, som kom for å sone våre synder.

GT taler om dette gang på gang, f.eks Jes. 53,5: «Men Han ble såret for våre overtredelser. Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred rammet Ham, og ved Hans sår har vi fått legedom.»

Synd som begrep og synd som alle slags konkrete handlinger blir tydelig beskrevet overalt i Bibelen. Det er dette som er menneskets problem. Det skiller oss fra Gud, og fører i siste ende mennesket inn under Guds dom og den evige fortapelse.

Når det noen få steder (ikke «i nesten samtlige tilfeller» og «eksplisitt» som Jeremy feilaktig hevder) er tale om synd som blir begått ubevisst eller uvitende, så er det nettopp for å poengtere, at til og med den synd vi ikke vet om hos oss selv, og som vi derfor ikke kan bekjenne og angre, er dekket av soningsblodet. Altså ganske motsatt den besynderlige tolkning som Jeremy står for.

Paulus taler om virkelig og villet og bevisst synd, når han taler om å bli frelst fra synden ved Jesu blod. Han beskriver sin egen synd ganske rått og brutalt, og levner ingen tvil om at dette er noe langt mer enn bare ubevisst synd.

Rom. 7,8: «Men synden, som tok anledning av budet, virket all slags begjær i meg»

Rom. 7, 14-15: «Jeg er kjødelig, solgt under synden. For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.»

Alle er under synd, skriver Paulus. Det fins ikke en eneste rettferdig. (Rom. 3)

Når Jeremy skjelner mellom bevisst og ubevisst synd, henger det sammen med hans forståelse av vår delaktighet i å fjerne og sone synden.

Ifølge Jeremy dekker Jesu soningsblod bare 90 % av våre synder, nemlig de som vi ikke er bevisste eller vet om.

Han skriver: «Når vi omvender oss og setter vår tro til korsets fullbrakte verk, vil Jesu blod dekke de 90% vi ikke kan se. Vi er dog skyldige i å fjerne de 10% som vi kan se. Og når vi har fjernet all bevisst synd, vil vi merke at nye 10% stiger opp til overflaten, idet den Hellige Ånd gir oss lys over våre liv. Fram til vår dødsdag må vi fortsette å være nøye med å ta tak i hver eneste synd, som den Hellige Ånd bringer til vår bevissthet.»

For Jeremy er det tydeligvis en del synd som vi selv er nødt for å overvinne for å bli frelst. Jesu blod dekker ikke alt.

Jeremy skriver: «Det fremste beviset på at vi har funnet den smale veien, er at vi har overvunnet syndens makt i våre liv. Så lenge vi er i denne kroppen, må vi fortsette å føre krig mot vår kjøds syndefulle natur. Men Jesus forventer av oss at vi vinner denne krigen, for at vi kan overvinne kjødet og bli fri fra syndens makt.»

Dette er intet annet enn god gammeldags vranglære. Det sperrer for rettferdiggjørelsen i Jesus. Det ødelegger en benådet synders frimodige tillit til Jesus alene, og hans fullbrakte verk.

Min frelsesvisshet vil bli rystende avhengig av at jeg hele tiden er i full beredskap og konstant overvinner synden i mitt liv. For i samme øyeblikk jeg havner i bevisst synd (Og Jeremy innrømmer jo at dette hele tiden stiger opp: «..og når vi har fjernet all bevisst synd, vil vi merke at nye 10% stiger opp til overflaten..») er jeg utenfor Jesu frelsende blod, og går dermed fortapt.

Konsekvensen av det som Jeremy skriver er at ingen blir frelst. For det er ikke noe tidspunkt vi ikke synder på. Vi har vårt gamle menneske, vårt kjød, med oss helt til vi dør. Vi faller til stadighet i synd.

Det hjelper ingenting at Jeremy prøver å si noe riktig om nåden og frelsen i Jesus, når han samtidig sier at det er ikke nok. Det er noe vi selv må ordne opp i. Det er synder som ikke er dekket av frelsen i Jesu blod.

Et tydelig eksempel er også hans fullstendige misforståelse av Hebr. 10, 19-20. Her skriver han:

«(NB88/07) «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.» Jesus har åpnet denne ny og levende veien for oss, og hans intensjon er at vi skal følge etter Ham, hvilket betyr at vi også må ta oss gjennom vårt kjøds forheng.»

At Jesus har banet vei inn til Helligdommen betyr at han har banet vei inn til Guds hjerte, til Guds nærhet, til himmelen. Det som sperret for dette var vår synd. Vi var adskilt fra Gud og fra å kunne komme til himmelen på grunn av all vår synd.

Jesus døde på korset som soning for all vår synd. Til og med vår ubevisste synd.

Derfor har vi nå en ny og levende vei til Helligdommen, til Gud, og Jesu legeme, hans kjød, er forhenget som vi nå kan gå igjennom. Derfor står det også i Bibelen som et bilde på dette, at forhenget til templet revnet fra øverst til nederst. (Matt. 27, 51)

Det eneste som kan frelse mennesker er Jesu soningsdød på korset. Vi må gå gjennom Ham.

Da dekker hans blod alle mine synder. Og jeg får fred med Gud. Og frimodighet til å tro meg frelst og kunne tre frem for Gud.

 I Guds øyne er jeg syndfri. Jeg er ren. Løst fra alt mitt eget. Fordi jeg tok min tilflukt til Jesus alene.

Jeremy lærer noe helt annet. Han sier at meningen med dette bibelvers (Hebr. 10) er at Jesus vil at vi skal følge etter ham på den måten at vi også må ta oss gjennom vårt kjød forheng.

Skjønner Jeremy egentlig selv hva han sier her?

Han sier jo med dette, at vi selv må betale for – og sone for vår synd. I alle fall en del av den. Den delen som hører til de 10%. De synder som stadig popper opp som et isfjell.

En forferdelig teologi, som ikke kan sette mennesker fri. Som gjør Jesu verk på Golgata til bare delvis fullbrakt. Som ikke-nok.

Det fins nok mye teologi som likner på dette Jeremy står for. Den katolske kirke sier noe liknende.

Den vektlegger min innsats, mine gjerninger, som betydningsfullt og avgjørende for den endelige frelsen.

Den liberale teologien som vi finner i en stor del av den norske kirken, har egentlig noe tilsvarende. Den taler om Guds godhet og omsorg og min innsats for å være god og snill på en måte som gjør Jesu rettferdiggjørelse overflødig. Ikke på samme måten som Jeremy, for de taler svært ulikt om synd, men resultatet blir i siste enden det samme.

Prøver vi å tolke Jeremy sin ubibelske teologi i retning av en misforstått sammenblanding av rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen, blir det egentlig ikke noe særlig bedre.

For heller ikke helliggjørelsen kan forstås ut fra Jeremy sine tolkninger av spesifikke bibelord.

Helliggjørelsen handler ikke om å fjerne og overvinne de 10% synder som Jesu blod ikke dekker. Det handler ikke om selvforbedring. Det handler ikke om det jeg skal og kan og må for å kunne bli frelst.

Hva sier andre om synd og nåde, rettferdiggjørelse og helliggjørelse?

Siden Jeremy selv bringer på banen nordisk teologi, kan det være på sin plass å sitere noen av de som har stått sentral i både dansk og norsk vekkelseshistorie.

Først fra Rosenius, som kanskje er den som har betydd mest i hele Norden, i alle fall innenfor den lutherske retningen.

Rosenius’ samlede verker, dansk luthersk forlag 1974, bind VIII, side 96:

«Så ved jeg da hverken av nogen lov, som fordømmer mig, nogen gerning, som frelser mig, eller nogen synd, som bliver mig tilregnet. Jeg ved af intet andet end «troen på Guds Søn, som elskede mig og gav sig selv hen for mig», og fryder mig således nu i min Herres Jesu Kristi kærlighed. Det er dette, der er hemmeligheden i al sand helliggørelse. Det skaber liv, lys og kraft i mit før så iskolde, døde, og afmægtige hjerte. Jeg vil aldrig kunne glemme – og ej heller fortie – den kærlighed, Guds Søn har bevist mig, idet han borttog syndens fordømmende kraft og satte mig ind i et rige, hvor det er nåden, der hersker over gerningerne.»

Fra Norge har vi et enormt stort utvalg som taler om det samme. Jeg velger her Øyvind Andersen, som har hatt meget stor innflytelse i flere generasjoner i både lutherske og ikke-lutherske retninger.

Han skriver i andaktsboken sin til 9. april:

«Det er blitt sagt: vi må gå lydighetens vei helt til avslutningen! Men lydighetens vei har ingen avslutning. Loven krever fullkommenhet og syndfrihet av oss. Med alle våre lovgjerninger står vi dømt og anklaget over for Gud. Vår lydighet slår ikke til. Den gjelder overhodet ikke. Den som forsøker å tekkes Gud på lydighetens vei går fortapt…Derfor gjelder loven ikke i vårt gudsforhold fra det øyeblikk vi tror på Jesus. Før vi tror er vi under lovens dom og ansvar. Men fra troens første øyeblikk får vi tilregnet den rettferdighet, som Jesus Kristus er blitt for oss. Og så sant vi blir bevart i troen på Ham, gjelder denne rettferdighet for oss hver eneste øyeblikk, inntil vi når målet i det fullkomne Gudsrike.»

Fra Danmark vil det være på sin plass å sitere Hans Erik Nissen som har hatt uvurderlig stor innflytelse på nordisk konservativ bedehus-forkynnelse og frikirke-sammenhenger.

Fra hans andaktsbok Ett er nødvendig, 12. des:

«..Du vil så gjerne være sann og levende. Du har ikke noe høyere ønske enn at Jesu bilde skulle bli avspeilet i ditt liv. Hvor ofte har du ikke bestemt deg for at nå skulle det skje! Hvor mange ganger har du ikke forsøkt å ta deg sammen!

Hvorfor vil det ikke lykkes?

Du kommer aldri synden til livs gjennom beslutningene dine. Synden er så sterk at kreftene dine ikke formår noe imot den. Vår egen evne og styrke kalles i Guds Ord lovgjerninger. Og loven frigjør aldri fra synd. Tvert imot! Loven gir ved sine forbud lysten til synd stadig større kraft. Derfor får synden herredømme når du prøver å bli hellig.

Det er bare nåden som kan bryte syndens kraft.»

Ja, slik kunne vi fortsette. Den samme grunntonen finner vi igjen overalt i mye av den nordiske vekkelsesforkynnelse. Vesentlig forskjellig fra grunntonen i Jeremy Hoff sin forkynnelse.

Tilbake til Jeremy…

Jeremy Hoff har gjennom korrespondansen med både Richard Tørressen og Kjell Andersen vist, at han ikke ønsker å la seg rettlede av noen, heller ikke om de viser til Guds Ord. Han viser manglende evne til å lytte, noe som også viser seg i dette, at han ikke viser til noen av de artikler som Richard viser til om emnet på sin blogg. Som om det overhodet ikke interesserer ham, eller også fordi han ikke har lest noe av det. Hans respektløse tone og sterke fordømmelse av både de som er skeptiske til ham, og forøvrig det meste av menighetsliv og vekkelseshistorie i hele Norden, samt de norske bibeloversettelser, viser at dette er en mann man bør advare mot i kristne forsamlinger.

Det virker nytteløs å forsøke å diskutere med en slik mann. Det har han vist at han ikke ønsker. Han vil egentlig heller «ta det over telefon».

Mitt liv som kristen…

Dette grunner seg alene på det Jesus har gjort for meg på korset. Om det skulle hvile på om jeg kan leve «et liv som er akseptabelt for Jesus», der jeg skal leve i frykt for om mine synder er av en slik art at de ikke er dekket av Jesu soningsblod, og noe jeg på en eller annen måte selv må fjerne, da er jeg fortapt.

Jeg er en synder og jeg gjør synd. Ja, det er sant at jeg hater synden, men likefullt opplever jeg gang på gang at jeg har en vilje, et sinn og en natur som er vendt mot Guds vilje og elsker synden. Det gode som jeg vil gjør jeg ofte ikke, og motsatt.

Derfor sier jeg også igjen og igjen nei til alt det i mitt religiøse gamle jeg, min «falne Adam», som vil gjøre noe i tillegg til frelsen i Jesus. Jeg må si nei til enhver forkynnelse som vil ha meg til å rette mitt blikk på alt det jeg må være og gjøre for å fortjene meg til Guds nåde.

Jeg må si nei til falsk forkynnelse som på snedig vis og med løsrevne bibelssitater vil få meg til å satse på en frelses-kombinasjon av tro og gjerninger, «for å produsere et liv som er akseptabel for Jesus.»

«For den som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som fortjeneste. Men den som ikke arbeider, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir hans tro tilregnet som rettferdighet. Slik også David uttaler saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.» Rom. 4, 4-6

Jeg har mitt alt i Ham alene. Han er en soning for all min synd og skam som i Guds øyne gir meg en fullkommen rettferdighet. Han gir meg frimodighet til å tre frem for Guds trone.

Når jeg ser på Ham, er det nåde jeg ser. Jeg fylles av ham. Hans livgivende Ord blir grunnfjellet i livet. Det han har sagt er sant, og det er nok. Det er ikke min vilje og evne til et rent og Jesus-liknende liv, men hans nåde som oppdrar meg til å si nei til ugudelighet og verdslig begjæring. Hans godhet og miskunnhet leder meg til daglig omvendelse. Jeg overgir meg igjen til Ham, og må igjen og igjen ta min tilflukt til at hans blod renser fra all synd. Det er også det eneste jeg ønsker å kunne dø på en dag. Navnet Jesus.

Om noen meg nå spørre vil, om grunn til salighet, og om det hører mere til som man bør have med foruten Jesu sår og blod, som Han for verden flyte lot, jeg svarer med et freidig mot: Min grunn er Jesu blod!

 Det er den faste klippegrunn som jeg nå bygger på, ved den jeg skal til siste stund, ja, evig vel bestå. Og når jeg ut av verden går, da synger jeg om Jesu sår, for Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.

 O Frelser kjær, jeg takker deg for denne livsens flod, at du på korsets tre for meg utgjød ditt dyre blod. Ifra din sides åpne sår ny salighet jeg daglig får, når mine øyne hvile kan på deg, min Frelsermann.

Dansk Hernnhutisk sang 1748

Svenning Jørgensen