Jeg har nylig gått inn i en meningsutveksling med en, i den senere tid, mye omtalt og omdiskutert forfatter og skribent som hevder han står i en profetisk tjeneste. Jeg står på hans mailingliste og mottar av og til skriv fra denne personen. Ofte skriver han veldig bra og tar opp temaer som for mange virker kontroversielle, men som skaper viktige debatter, som vi kristne er nødt til å ta i møte med en mer og mer overfladisk og liberal tro.

Men, det siste skrivet gjorde meg opprørt da han formidler et budskap som rokker ved selve frelsen. Han kommer her med en lære som jeg tar sterkt avstand fra og som det trengs å ta et oppgjør med. I vår meningsutveksling hevder han: «Jesus har ikke sonet for all synd!» I sitt siste skriv står det blant annet:

«Jeg vil gjerne få dele en enkel analogi for å illustrere forskjellen mellom bevisst og ubevisst synd. Vi kan forestille oss at synden vår er som et isfjell. Av dets totale masse er det bare 10% som er synlig ovenfor vannoverflaten, mens de resterende 90% er skjult for oss. Den synlige delen representerer vår bevisste synd, mens den skjulte delen representerer vår ubevisste synd. Når vi omvender oss og setter vår tro til korsets fullbrakte verk, vil Jesu blod dekke de 90% vi ikke kan se. Vi er dog skyldige i å fjerne de 10% som vi kan se. Og når vi har fjernet all bevisst synd, vil vi merke at nye 10% stiger opp til overflaten, idet den hellige Ånd gir oss lys over våre liv. Fram til vår dødsdag må vi fortsette å være nøye med å ta tak i hver eneste synd, som den hellige Ånd bringer til vår bevissthet. Dette er det omvendelsesverk som er forutsetningen vi må oppfylle for å kunne tre inn i og forbli i den nye pakt. Det er sant at vi aldri kan bli rettferdiggjort for Gud ved våre gode gjerninger, men vi kan absolutt bli fordømt av på grunn av våre onde gjerninger.»

 I denne enkle analogien kommer tydelig frem at Jesu soningsverk ikke vil dekke over all synd. Det som Jesu soningsverk ikke dekker over er vi skyldige for selv. Dette er en total misforståelse av evangeliet som vi er nødt til å ta tak i. Denne personen blander helliggjørelsen inn i rettferdiggjørelsen på en måte som gjør deler av frelsen lovisk. Han evner ikke å forstå skillet på disse to. Dvs. at han mener at størstedelen av frelsen er av nåde uten gjerninger, mens den resterende også er av nåde, men basert på egne gjerninger. Denne personens lære krever anger først for å ta del i frelsen, mens Bibelen taler tydelig om at anger er en konsekvens av frelsen. Han står for en lære som fremmer prestasjonsangst i forhold til frelsen og avler frykt for om man virkelig er frelst.

Dette er noe helt annet enn det Jesus ønsker å gi oss. Han ønsker å gi oss fred og frelsesvisshet: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Noe av det som gjør situasjonen alvorlig er at denne personen har fått talerstolen i flere konservative miljøer. Flere har gitt ham sin støtte eller omtale (inkludert meg) i det som han tidligere har formidlet. Derfor står man nå i et dilemma når han nå kommer med en lovisk frelseslære som bryter fundamentalt med det som Bibelen lærer oss. En annen ting som er alvorlig er at han tar en profilert kristen avisredaktør til inntekt for sitt syn ved at denne redaktøren angivelig skal ha gått god for denne 90-10 analogien. I tillegg kommer den personen, som hevder han står i en profetisk tjeneste, med en ny bok. Utfra det jeg har forstått vil denne læren bli fremmet i denne boken. Det et derfor duket for en stor debatt i kristne menigheter og medier.

Heldigvis er denne debatten nyttig. Det er en debatt som kristenheten trenger å ta i disse liberale tider, der lærespørsmål vannes ut og ingen vet helt hva de tror på. Så får vi håpe at folket får øynene opp for Nåden Alene! Troen Alene! Skriften Alene!

I denne personens syn på frelsen er Jakobs brev sentralt, noe som det også er i det synet jeg forfekter:

 Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død. Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger. (Jakob 2:17-26)

Som det går frem av dette avsnittet fra Jakobs brev kan man ta ut enkeltvers og ta det til inntekt for omtalte persons syn på frelsen. Vers 24 sier: Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.

Men skal vi forstå dette må vi se det i sammenheng med hele Bibelen. Det er derfor farlig å kun ta ut enkeltvers for å forfekte sitt standpunkt. Det er en felle vi alle kan gå i.

Det er en vanskelig balansekunst å skille mellom tro og gjerninger i forhold til Jesu frelsesverk på korset og å se hvordan dette henger sammen. Men, la meg prøve å forklare:

 Ef 2:8-10 sier: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Altså er det ikke noe vi kan gjøre av oss selv. Deretter viser disse versene at gjerningene kommer som en konsekvens av troens gave. Anger er en konsekvens av at man har tatt imot troens gave.

For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han: Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn. Og så: Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deres urett. (Hebr. 10:14-17)

 I disse versene ser vi også det samme. For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Videre ser vi at han legger sine lovbud i våre hjerter så troen blir levende. Gjerningene kommer som en del av helliggjørelsen.

Når vi har tatt imot troen på Jesus, som er en gave, som frelser oss helt ufortjent av bare nåde og ikke pga. våre gjerninger, ønsker vi å vise at vi elsker Herren:

 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud… Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham… Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. (Joh. 14:15, 21 og 23-24)

Dette igjen er også en konsekvens av at vi har sett Jesus og vår egen skrøpelighet.

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.  Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 

 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.  De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til.  For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 

 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere. (Rom 8:1-11)

 Kan det sies klarere??!!

Selvsagt kan vi som har fått troens gave gå bort fra Guds nåde. Hebreerne advarer mot dette:

 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot. (Hebr. 10:26-27)

 Det er dette Jakobs brev taler om når det tales om en død tro uten gjerninger: Gjerningene samsvarer ikke med de lovbudene Ånden gir oss i troen på Jesus!

Vi har en død tro dersom vi fortsetter å synde med vitende og vilje. Det betyr at vi ikke har tro. Jesus sier at: Synden er at de ikke tror på meg. (Joh.16:9)

Men, vi kristne faller daglig i synd. Mange sliter også med en gjentakende synd. Luther omtaler dette og sier: Det springende punkt er ikke om man faller i den samme synd igjen, men om man virkelig angrer sin synd og tar kampen opp mot den. Den, som avblåser kampen og slutter fred med sin synd, har ingen tilgivelse og går derfor evig fortapt.

Heldigvis kan Bibelen hjelpe oss når vi sliter med vår synd, ved å vise til bibelske personer, og hva de gjorde for hindre fristelse og deres oppgjør med synden. Les om dette her.

Når vi har mottatt frelsen og opplever at Den Hellige Ånd har flyttet inn i oss og at Han legger sine lovbud i våre hjerter, da ser vi vår egen skrøpelighet og vår synd. Vi blir fordømt av loven:

 Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. (Gal 3:12-13)

 Men heldigvis er det tilgivelse for all synd:

 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. (1.Joh 1:8-10)

Jeg har flere artikler på min side som omtaler dette temaet:

En redegjørelse om Lov og Evangelium kan leses her.

Jan Ernst Gabrielsen har en flott artikkel om de 10 bud og frelst ved tro der jeg også har noen kommentarer. Les den her.

Enda en tankevekkende artikkel av Jan Ernst Gabrielsen kan leses her.

Jesus har sonet for all synd! Les denne artikkelen som drøfter dette: Om en kristen begår selvmord, blir han likevel tilgitt?

Les også om det å gå bort fra Guds nåde her.