I løpet av den senere tid har jeg virkelig fått øynene opp for bonden og teologen Sølve E. Salte. Han fremstår som en «vaktmann» i kampen mot den liberale teologien. Han er et stort forbilde som i kraft av Den Hellige Ånd løfter frem Bibelens lære til det norske folk og ikke minst når han går i rette med Den norske kirke. Han er en aktiv debattant i de fleste medier og hans artikler og budskap har vært til stor inspirasjon. Det som er lagt på hans hjerte er preget av at han har blitt gitt stor visdom om Bibelens Gud og Bibelens budskap.

En artikkel som jeg opplever som et utrolig viktig innspill til oss alle som kaller oss kristne stod å lese på DagensDebatt.no den 31.aug 2016:

Frykte og elske Herren?

Gudsfrykt går som en rød tråd gjennom Bibelen. De menneskene som lever i et nært vennskap med Gud, lever også i gudsfrykt.

Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning. Sal 25.14: Hvem har Herren fortrolig fellesskap med? Hvem får del i Guds tanker og planer? De som frykter Ham!

I Bibelen hører nærhet og fortrolighet sammen med ærefrykt og respekt i møte med Gud. Abraham, Guds venn, vandret i gudsfrykt, Om Noa står det at han bygde arken med gudsfrykt, Daniel havnet i løvehulen fordi han fryktet og elsket Gud. Alle Guds menn og kvinner som har levd i et nært og fortrolig fellesskap med Gud har levd i gudsfrykt. Bibelen sier: «Jag etter gudsfrykt, øv deg heller i gudsfrykt, vis alltid iver for gudsfrykt.» 1.Tim 6:11, 1.Tim 4:7, Ordspr. 23:17

Men er vi ikke frelst ifra frykt? Jo, når et menneske blir en kristen, driver Guds fullkomne kjærlighet frykten for Guds dom og straff ut. Når et menneske blir født på ny tar Guds Hellige Ånd bolig i det. Han skaper en ny frykt i våre hjerter. Det er Ånden som gir kunnskap om Herren, og frykt for han. Jesaja 11:2. Gudsfrykt er en reaksjon på at Gud kommer nær og åpenbarer seg som Hellig og Kjærlig. Når vi i Bibelen blir kjent med Guds vrede mot synd og Hans grenseløse kjærlighet til synderen er vår respons gudsfrykt.

Dette er ikke en frykt som får oss til å gjemme oss for Gud eller skjule vår synd. Nei, gudsfrykt får oss til å søke Hans nærhet. Det er en frykt født i og ut av kjærlighetsfellesskapet med Gud. Gudsfrykten skaper en lengsel i våre hjerter etter å ære Gud med våre liv og leve i samsvar med Hans vilje. Den er uroen eller redselen i våre hjerter for å gjøre vår himmelske Far imot, være ulydige eller gi ham sorg med våre liv og vår oppførsel.

Frykt er i mange situasjoner en nødvendig og sunn reaksjon. Når vi står ved kanten av et stup, er det bra med redsel for å ta et skritt i feil retning. Å dra på fisketur i full storm er ufornuftig, skitur på fjellet med orkan i kastene er dumhet. Respekt for naturkreftene kan i mange tilfeller berge liv. Også i møte med dyr er frykt og respekt nødvendig. Et løvebrøl varsler fare, og en okse med krummet nakke er ikke til å spøke med.

I møte med skaperverket viser vi respekt og frykt. Det er i mange situasjoner nødvendig for å berge liv og helse. Hvordan møter vi Skaperen? Er det fornuftig å være redd for å gå over de grenser Han har satt? Er det mer grunn til å skjelve for Hans ord enn for løvebrøl?

I våre dager rives Bibelen fra hverandre. Dette viser vår mangel på gudsfrykt.

I våre dager rives Bibelen fra hverandre. Dette viser vår mangel på gudsfrykt. Guds bud og skaperordninger forkastes når disse oppleves som hemmende eller utgått på dato. Jesus er for tiden på «billigsalg». En redigert utgave presenteres i håp om å lokke mennesker til tro. Det tales lite om synd, omvendelse, dom og Guds hellighet. Moderne forkynnelse lyder omtrent som dette: Kom igjen, Jesus er din venn. Begynn å tro, det koster ikke noe. Ta det med ro, Gud er god! Forsøker vi å få mennesker til å «akseptere» Jesus ved å bare gi dem litt av sannheten?

Dersom Jesus bare er din kompis og kamerat og ikke tar det så nøye med synd, ja, da må du spørre deg selv om du lever sammen med Bibelens Jesus.

Dersom Jesus bare er din kompis og kamerat og ikke tar det så nøye med synd, ja, da må du spørre deg selv om du lever sammen med Bibelens Jesus. Han er en Hellig Herre, kongenes konge, veldig Gud og majestet. Han er omgitt av herlighet og blir uavbrutt tilbedt i himmelen. Jesus er elsket og fryktet av alle som har lært han å kjenne. Han er vår bror og bestevenn, et sant menneske. Men Han er også vår Gud, så uendelig opphøyd og annerledes enn oss.

Jesus snakket selv om gudsfrykt: «Til dere, mine venner sier jeg: Vær ikke redd for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå ihjel og siden kaste i helvete. Ja jeg sier dere: det er ham dere skal frykte.» Lukas 12:4–5

Jesus vil ikke at hans venner skal frykte andre mennesker eller djevelen. Jesus vil at vi skal frykte Gud, den allmektige, Han som rår over liv og død, himmel og helvete.

Når Gudsfrykten er borte får vi en kristendom uten omvendelse og oppgjør, uten kors og helliggjørelse, uten dom og to utganger på livet.

Gud er ikke en koselig gammel bestefar som svever rundt på himmelens skyer. Han er den allmektige, universets Herre. Vi står i fare for å gjøre Gud så alminnelig, så ufarlig, ja, så lite annerledes, at det er lite som minner om Bibelens Gud som vi skal frykte og elske. Når Gudsfrykten er borte får vi en kristendom uten omvendelse og oppgjør, uten kors og helliggjørelse, uten dom og to utganger på livet.

I livet som kristen lever takknemlighet og kjærlighet side om side med ærefrykt og respekt. «Derfor siden vi har et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, slik Gud vil. For vår Gud er en fortærende ild.» Hebr. 12:28–29

Gudsfrykt skaper ikke kuede og feige mennesker. Hellig frykt skaper modige og fryktløse menn og kvinner som våger å stå opp for Gud. Om Jesus står det at han hadde sin glede i frykten for Herren. Jes. 11:3. Dersom Gud får sin vei med oss skal vi også ha vår glede i frykten for Ham.

Guds bud og vilje er i våre dager under kraftige angrep. Kirkeledelsen har med sitt liturgivedtak gjort opprør mot Gud. Skal vi bli stående fast i Guds vilje trenger vi å leve i gudsfrykt. I generasjoner har vi under gudstjenesten bedt: For Jesus Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene. La oss be om gudsfrykt og la oss øve oss i å leve gudfryktige liv, slik at vi tar valg i lys av hvem Gud er og hva Han har sagt. Da betyr ett ord fra Gud mer enn 1000 ønsker fra mennesker!

«Frykt for Herren er opphavet til visdom, å kjenne den hellige er forstand.» Ordspr 9:10