Ofte blir vi møtt av mennesker som kommer med bibelvers tatt helt ut av sin kontekst for å ydmyke oss som tror at Bibelen er Guds Ord. Dette gjøres for å fremstille oss som dumme og naive og ikke minst for å vise oss hvor grusom Gud er. Også nå i homofilidebatten, kan man bli møtt med, særlig vi fra Flekkerøya, spørsmål om vi spiser reker. Det blir hevdet at det er like ille, i følge Bibelen, å spise reker som å leve ut homofili. Så da blir liksom fasiten at bibeltroene kristne også velger og vraker hva man skal tro og hva man skal følge av Bibelens budskap. Det er helt forståelig at man ofte kan føle seg maktesløs overfor slik argumentasjon. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal svare.
Nylig var det et slikt harselerende innlegg i Fædrelandsvennen som kan leses her. Heldigvis kom det et flott motsvar fra Oddvar Søvik 23.juni 2016 som jeg ønsker å publisere her. Håper dette innlegget kan hjelpe deg til å forstå litt mer av Bibelens inndeling og hvordan den best forståes.
Hvordan lese og forstå Bibelen?
Å lese og tolke Bibelen rett er viktig, men vanskelig.
Det er ikke så enkelt som Ole Zahl Mölö harselerende fremstiller det i Fædrelandsvennen 20.6. La meg for det første si at Bibelen er ingen lovbok der alle vers er paragrafer som skal adlydes på lik linje, slik Mölö synes å mene.
Typer litteratur
Når det gjeldet Det gamle testamentet så består det av mange forskjellige typer litteratur:
1. Vi finner historisk stoff. Det har vist seg gang på gang at de historiske opplysningene er meget pålitelige, men historien er først og fremst historietolkning. Bibelen forteller hvorfor Gud handlet slik han gjorde.
2. Lovstoff. Her finner vi både morallover, som de ti bud, renhetsforskrifter, offerlover og straffelover.
-Renhetsforskriftene ble gitt i en tid der man ikke kjente til bakterier og virus. Ved å følge disse lovene unngikk folket mange av de sykdommene andre folkeslag slet med. Det gjaldt også spising av ulike typer mat som lett kunne bli bedervet – så som ulike skalldyr for eksempel.
-Offerlovene pekte frem mot Jesus som skulle bringe det fullkomne offer. Dermed er de oppfylt og har ingen gyldighet for oss i dag.
-Morallovene og straffelovene gjaldt Guds utvalgte folk som skulle bevares i hellighet blant de ugudelige folkeslagene. Derfor er straffene ofte så strenge, for det var så mye som stod på spill. Straffelovene gjaldt for jødene. Bare de morallover som bekreftes i Det nye testamentet gjelder også for oss, for de konkretiserer hva det vil si i praksis å elske Gud og sin neste.
3. Poetisk litteratur. Her brukes bilder som selvsagt ikke skal tas bokstavelig. Når det for eksempel står Sal i 104,5 at Gud grunnla jorden på dens søyler, så betyr ikke jorden står på søyler, men at den er et trygt sted å bo på. Derfor heter det i slutten av verset: aldri i evighet skal den rokkes.
4. Profetisk litteratur. Profetene talte Guds ord inn i samtiden, men talte også om fremtiden. Da er ofte perspektivet sammentrengt slik at det kan ligge århundrer mellom utsagnene i samme kapittel. Profetene bruker også bilder som må tolkes.
5. Når det gjelder Det nye testamentet så har vi historisk stoff, slik som evangeliene og Apostlenes gjerninger. Forskning har gang på gang vist at Lukas er bemerkelsesverdig nøyaktig i sine gjengivelser. I evangeliene taler Jesus, som er den fullkomne åpenbaring av Guds vilje, og det han sier har gyldighet for oss i dag.
Sunne tolkningsprinsipp er ellers å lese enkeltvers i sin sammenheng. Det er også en sunn regel at klare ord må kaste lys over de mer vanskelige ordene.
En bok om frelsen
I brevene taler apostlene inn i konkrete situasjoner, som gjaldt der og da, men gir også generelle råd for alle tider. Deres autoritet er på linje med Jesu ord, for de hadde lært av ham, de hadde fått fullmakt av ham til å tale på hans vegne, så derfor må vi ikke spille Jesus ut mot apostlene, slik det ofte gjøres i dag.
Sunne tolkningsprinsipp er ellers å lese enkeltvers i sin sammenheng. Det er også en sunn regel at klare ord må kaste lys over de mer vanskelige ordene. Men den hovednøkkelen til å forstå Bibelen rett er å lese den som en bok om frelsen i Jesus Kristus, slik Paulus uttrykker det i 2 Tim 3,15 …. de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.
bibelogtro 
29. januar 2022 at 23:27
Hei, Fredrik!
«19 Omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, FOR AT HUSVALENSENS TIDER KAN KOMME (den var altså ikke kommet ennå) fra Herrens åsyn, OG han kan sende den MESSIAS (Jesu gjenkomst) som forut er utkåre for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse INNTIL de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.»
I min gamle bibelutgave som jeg nevnte, står det på nynorsk:
» 19 Gjer då bot og vend om, så syndene deres kan slettast ut, SO (så) skal det koma hugsvalingstider (tider da hugen/sinnet blir svalet) frå Herren
20 og han skal senda dykk den Messias som var etla (utkåret) for dykk (dette er jo Jesu andre komme til jord, det har ikke skjedd ennå), Jesus,
21 han lyt no bu i himmelen til den tidi kjem då alt vert attreist som Gud hev tala om frå gamle dager…….
26 Det var til dykk Gud først sende tenaren sin («Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus»), då han let han standa fram (Jesus første komme) for å velsinga dykk, etter som KVAR AV DYKK (ALLE i Israel) vender om frå vondskapen sin.»
I Rom. 11 står det:
«25 For jeg vil ikke, mine brødre, at dere skal være uvitende om denne HEMMELIGHET – for at dere skal anse dere selv som kloke: FORHERDELSE HAR FOR EN DEL KOMMET OVER ISRAEL, inntil HEDNINGENES FYLDE er kommet inn.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst, SOM DET STÅR SKREVET (i GT) :
Fra Sion skal BEFREIEREN komme. Han skal RYDDE BORT (all) UGUDELIGHET FRA JAKOB (hele Israel).
27 Og dette skal være min PAKT med dem, NÅR JEG TAR BORT DERES SYNDER.»
Pakten her er Den Nye Pakt for hele nasjonen Israel, ikke for oss.
At Israel skulle få syndene sine utslettet, var ikke ukjent i GT; det ser vi i Rom. 11, 26. . Og alle (bare en rest) som trodde at Jesus var Messias, fikk sine synder utslettet. Men ISRAEL SOM NASJON fikk det ikke, da måtte ALLE omvende seg. Derfor fikk heller ingen av dem oppleve at Messias kom og «gjenopprettet alt det som Gud hadde talt om ved sine profeters minn fra eldgamle dager av. Evangeliet deres ble ikke oppfylt da (men for oss ER det oppfylt), det vil ikke skje før ved Jesu gjenkomst og han oppretter KONGEDØMMET TIL ISRAEL, 1000-årsriket.
Evangeliet til jødene er altså tre (fire?)-delt:
At Messias kommer igjen, at deres synder blir utslettet, og at riket for Israel skal bli gjenopprettet (og den nye pakt trer i kraft for hele nasjonen).
Alt dette er ikke det samme evangeliet som vi hedninger har fått (se min forrige kommentar).
Fredrik, du har rett i at de skulle få syndene sine utslettet! Men de har ikke samme evangeliet og løftene som oss.
Beklager, ble litt langt.
LikerLiker
2. februar 2022 at 13:36
Hei Åge
Jeg har ikke slettet noen ting…….liker i delete-knappen…….folk skal få lov til å skrive hva de vil, bare ikke trusler og banning…….
Du nevner private Mail. Er det noen du har sendt til meg? Jeg kan ikke se å ha mottatt de.
Personlig synes jeg det er flott at du tar et oppgjør med denne læren…….en ting skal du ha Åge, du tar jødene i Berøa til eksempel for din leting etter svar på vanskelige spørsmål og bibeltolkning.
LikerLiker
9. mai 2022 at 17:15
Til datanerden Richard!
Her er «tråden».
LikerLiker
10. mai 2022 at 13:39
Denne «tråden», som jeg kaller det, eller «innlegget», som Richard har opprettet her, «Hvordan lese og forstå Bibelen», er etter mitt syn kanskje den viktigste tråden i dette forumet, ser jeg nå. At Richard kanskje opprettet denne tråden i frustrasjon over en kanskje opphetet homofil-debatt i sin tid, gjør den kanskje ikke desto mindre viktig, jeg håper han og andre får se det.
At Bibelen er en bok om frelse, som det skrives i innlegget, er det ikke tvil om. Men denne frelsen er ikke lik for alle.
Det jødiske folket, eller Israel, skulle være «Guds tjener», noe de ikke var. De var et ulydig folk som heller ikke tok imot Kristus, bare «en rest» av dem sørget Gud for ble frelst gjennom hele deres historie.
Men jødene vil en gang bli frelst, når Jesus kommer igjen under den store trengsel for Israel (Jakob), da vil resten (1/3 ifølge profetiene) av jødene som Gud har bestemt skal bli frelst, nærmest bli frelst kollektivt på samme tid.
Denne frelsen vil føre dem inn i Tusenårsriket, som Kristus da vil opprette for dem i det lovede landet Israel, «riket for Israel» (Apg. 1, 6), hvor Jesus skal sitte som KONGEN og «være Konge over hele jorden» (Sakarja 14, ). Israels løfter om å bli «et kongerike av prester for meg og en hellig nasjon framfor alle andre nasjoner» (2. Mos. 19, 5-6) vil da bli oppfylt. Dette blir deres frelse, og frelsesmålet for dem er «gjenopprettelsen av riket («The Kingdom» i alle engelsk-språklige bibler) for Israel» (Apg. 1, 6) og «gjenoppbyggingen av Davids falne hytte» (Apg. 15, 16), slik vi leser det i Apostelgjerningene, som er en historisk bok om jødedommen, og ikke en lærebok for oss troende hedninger og jøder i dag.
Matteus-evangeliet tar særlig for seg Messias som Kongen. Da Jesus kom ridende på et esel, gjorde han det for at profetiene fra Jes. 62, 11 og Sakarja 9, 9 skulle bli oppfylt:
» 4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: 5 Si til Sions datter: Se, din KONGE kommer til deg, saktmodig ridende på et esel – på trelldyrets fole.»
Da Jesus nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, ridende på eselet, «37 begynte hele disippelflokken i glede å lovprise Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett: 38 De sa: Velsignet være KONGEN som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.» Luk. 19.
Hvordan det gikk, vet vi alle. Kristus ble korsfestet og drept med denne inskripsjonen på korset: «JØDENES KONGE.»
Så profetien til Sakarja «Da skal Herren være konge over hele jorden», kunne ikke bli oppfylt da. Men en gang vil det skje, inskripsjonen på korset minner oss om det.
I dag er Israel «for en del forherdet» (Rom. 11, 25), deres frelse om å komme inn i det jordiske Tusenårsriket, «The Kingdom of Israel» er ennå ikke oppfylt, det blir nærmest en kollektiv frelse for Israel. «Guds rike» som Jesus forkynte til dem, er dette riket: «Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN» (et jordisk rike), Matt. 5, 5. «Guds rike» er dette jordiske riket for jødedommen, derfor lærte Jesus dem å be: «Fader Vår…KOMME DITT RIKE!» …hvor «Herren skal være konge over hele jorden». Jesus sa til apostlene sine at de ikke skulle be som hedningene gjorde, men de denne bønnen…for «riket for Israel» er ennå ikke kommet. I Apostelgjerningene kap. 1, er det eneste spørsmålet apostlene stiller Jesus før han drar opp til himmelen: Herre, er det på den tid (når han kommer igjen) du vil gjenreise riket for Israel?» Dette var det viktigste for dem, for da vil han frelse dem inn i dette riket. Det har ennå ikke skjedd. De er ikke frelst enda.
Paulus, som er «hedningingenes apostel» sier vi troende i dag ER frelst:
«Av nåde, ER dere frelst, ved tro. IKKE AV GJERNINGER, så ikke noen skal rose seg.» (Ef. 2, 8)
Dette er mer en individuell frelse og skjer til alle tider så lenge evangeliet skal bli forkynt. Og det er et nåde-evangelium, uten loven.
For jødene, som hadde loven, var det ikke nok å tro, de var også forpliktet på loven og lovgjerninger. For oss i dag er frelsen kun basert på TRO, og vi ER til og med satt i himmelen med Kristus allerede i den åndelige verden, Apg. 2, 6…og
vi ER allerede «satt i hans elskede Sønns rike», Kol. 1, 13. Dette kan ikke da være et jordisk rike, slik jødene har løfter om, for det har ikke kommet enda, da kan vi heller ikke være satt der, men et himmelsk rike. Dette er frelsesmålet for oss troende kristne hedninger og jøder i dag. Vi ER frelst og ER SATT i himmelen og har derfor FRELSESVISSHET, mens jødene som i dag er forherdet skal frykte Gud, en frykt om straff under den store trengsel for sin ulydighet og skyld i Jesus død og har derfor heller ingen frelsesvisshet:
«Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med STRAFF (den store trengsel) å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkomne i kjærligheten (det må omvendelse til, de kommer under den store trengsel for jødene)» 1. Joh. 4, 18.
Dette er i all korthet forskjellen på jødedom og kristendom.
Nasjonen Israel har egne løfter fra Gud. Den Nye Pakt gjelder bare for dem (Rom. 11, 27…les fra vers 25!) og vil for fullt slå ut ved opprettelsen av «riket for Israel». DA vil også misjonsbefalingen bli oppfylt, da vil Israel være «Guds tjener» og spre evangeliet til verdens ender, det har de ikke gjort til nå, de 12 jødiske apostlene forkynte kun innen Israel grenser.
Men Paulus kom en nytt evangelium.
Ser ikke dette, vil vi ikke forstå Bibelen rett. Da hjelper det heller ikke hvor mye vi leser bibelvers i sin «rette kontekst». Vi troende hedninger og jøder tilhører ikke i dag den jødisk messianske urmenigheten med sine proselytter som ble kalt «Veien». Vår menighet ble tatt ut av Paulus og kalles «legemet» eller The Body of Christ på engelsk, hvor vi er «Kristi kropp og han vårt hode.» Han er ikke vår yppersteprest, men vårt «hode». En yppersteprest må ha et presteskap utnevnt av Gud, det er det bare jødene som har, derfor er han deres yppersteprest, og ikke hode.
Det er Paulus som er «hedningenes» apostel som vi skal forholde oss til, og ikke det Jesus og de 12 apostlene han utvalgte, som forkynte det samme som han, nemlig «Guds rike» (The Kingdom of God), som er et jordisk rike bare for Israel. Det var derfor Jesus sa: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av ISRAELS HUS.» Vi var «på den tid UTEN KRISTUS….» Ef. 2, 13.
Ser vi ikke alt dette, så vil vi forkynne et «blandingsevangelium» som verken Jesus eller Paulus kan stå inne for. Derfor opplever vi også så mye uenighet blant kristne, men evangeliet skulle da ikke gjøre det, vel?
LikerLiker
10. mai 2022 at 15:47
«LA DERES SINN VÆRE VENDT MOT DET SOM ER DER OPPE, IKKE MOT DET SOM ER PÅ JORDEN.» KOL. 3, 2.
I apostelgjerningene ser vi at Israels barn som nasjon ikke ville omvende seg, selv etter ca 30 års forkynning av Paulus. Da han i siste kapittel av denne boken var kommet til Rom (v. 16)
«17 kalte han sammen de fremste menn blant JØDENE der i byen. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! (Paulus var selv jøde). Jeg som ikke har gjort noe imot vårt folk (Israel) eller våre fedres skikker (fra GT)…» Her forsvarer Paulus seg overfor disse jødiske menn ved å si at romerne i Jerusalem ville løslate ham som fange fordi han ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff. «19 Men da JØDENE satt seg imot det, ble jeg nødt til å innanke min sak for keiseren. MEN DET BETYR IKKE AT JEG RETTER NOEN ANKLAGE MOT MITT FOLK. 20 Av denne grunn har jeg bedt dere hit…FOR DET ER FOR ISRAELS HÅPS SKYLD JEG BÆRER DISSE (fengsels-) LENKER.»
De avtalte så å møtes igjen etter noen dager:
«23 …Han (Paulus) la da ut for dem og vitnet om GUDS RIKE («gjenopprettelsen av riket for Israel», «, «salig er de saktmodige, de skal arve JORDEN, se min forrige kommentar) og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra MOSE LOV OG PROFETENE…»
2. Mos. 19, 3 mnd etter de hadde dratt ut av landet Egypt, i Sinai-ørkenen:
«3 Så steg Moses opp til Gud. Og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til JAKOBS HUS og kunngjøre for ISRAELS BARN 4 Dere har selv sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.
5 Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom (Guds eiendomsfolk) framfor ALLE folk («nations») – for hele jorden er min.
6 Dere skal være ET KONGERIKE AV PRESTER FOR MEG OG ET HELLIG FOLK. Dette er det ord du skal tale til ISRAELS folk.»
Det var altså dette «kongeriket» Paulus nå satt og prøvde å overbevise de fremste JØDISKE menn i Rom «ut fra MOSE LOV OG PROFETENE » i Apg. 28, 23. Noe annet kjente ikke jødene til, de har aldri noen løfter om å komme til himmelen, slik vi har fått bekreftet av Paulus av vi er. Paulus satt med disse jødiske menn i Rom fra morgen til kveld, står det skrevet. Noen ble overbevist, men andre var vantro.
«Apg. 28, 25: De gikk da fra hverandre I UENIGHET etter at Paulus hadde sagt dette ene ord:
Rett talte Den Hellige Ånd ved profeten Jesaja til deres fedre da han sa: 26 Gå til dette folk (Israels folk) og si: Dere skal høre og høre og IKKE FORSTÅ, dere skal se og se og IKKE SKJØNNE!
27 For dette folks hjerte er blitt SLØVT, deres øyne er blitt TUNGHØRTE og sine øyne har de LUKKET IGJEN så de ikke skal se med øyne, ikke høre med ørene og ikke forstå med hjertet, og IKKE OMVENDE SEG, så jeg kan få gi dem legedom.»
Her bekrefter Paulus at denne profeten var gått i oppfyllelse. Det var ikke noe håp igjen om at han fikk omvendt Israels folk som nasjon, så dette «KONGERIKE AV PRESTER FOR MEG» kunne bli opprettet. Dette var ca år 60-62. Bare noen få år etter, i år 70, fikk nasjonen sin dom, da tempelet i Jerusalem ble plyndret og brent ned, og jødene måtte flykte ut av landet.
Hadde jødene omvendt seg som hel nasjon, ville Kristus kommet tilbake til jord og Israel blitt «ET KONGERIKE AV PRESTER FOR MEG» og «riket for Israel» blitt «gjenopprettet». Men det var ikke Guds plan med Israel, og profetien om det ble UTSATT inntil videre, ennå er den ikke oppfylt.
Jesus talte samme profeti fra Jesaja som Paulus her brukte overfor jødene i Rom, og han sa om det tørre fikentreet, et bilde på Israel, at det aldri i evighet (denne tidsalder med loven) skulle bære frukt. Han fikk rett. Men en gang vil Israel bære frukt, når den nye tidsalderen kommer med det jordiske «riket for Israel».
Paulus forkynner et universelt evangelium, for ALLE mennesker på jorden etter at Israels fall var et faktum og endelig bekreftet av Paulus i Apg. 28, 25 ff. Dette gjelder også for jøder som kommer til troen på Kristus og Golgataverket, ALLE som tilhører «legemet»=menigheten/»Jesu Kropp» hvor han er hodet (se Ef.- og Kol. brevet).
Om denne menigheten sier Paulus at vi har «all vår åndelige velsignelse i HIMMELEN i Kristus Jesus.»
DEFOR skal vi ha vår sinn vendt mot det som er «DER OPPE, og ikke mot det som er på jorden.» sier Paulus i Kol. 3, 2.
Både vi og jødene har vårt håp i Kristus. Men deres håp er at han kommer igjen her på jorden og opprettet og frelser dem inn i et jordisk rike, deres åndelige velsignelse vil da være PÅ JORDEN med Kristus som Kongen i Jerusalem.
Jeg håper dere ser dette så vi ikke lager en «blandingsevangelium» av Guds ord.
LikerLiker
31. januar 2023 at 10:47
I tråden «Samtaleforum på tvers av bibelforståelse» har jeg nylig gjengitt på norsk en engelsk-språklig artikkel som heter «JESUS VS PAUL. HVA JESUS FORKYNTE – HVA PAULUS FORKYNTE. KAN BUDSKAPENE «FORENES»?».
Egentlig burde jeg ha gjengitt artikkelen i denne tråden jeg skriver på nå: «Hvordan lese og forstå Bibelen».
Jeg kommer til å gjengi flere artikler fra samme forfatter og anbefaler derfor de som har interesse av å lese disse FØRST å lese den artikkelen jeg gjenga på den andre tråden.
På grunn av lengden på artikkelen delte jeg den inn i 9 DELER (9 kommentarer). Disse finner du på «Samtaleforum på tvers av bibelforståelse» på følgende datoer og klokkeslett:
DEL 1: 18.jan. 2023 at 14:02
DEL 2: 18. jan. 2023 at 20:57
DEL 3: 19. jan. 2023 at 20:37
DEL 4: 20. jan. 2023 at 18:27
DEL 5: 23. jan. 2023 at 12:44
DEL 6: 23. jan. 2023 at 13:40
DEL 7: 23. jan. 2023 at 17:23
DEL 8: 23. jan. 2023 at 17:46
DEL 9: 23. jan. 2023 at 20:56
Artikkelen er fra det engelsk-språklige nettstedet doctrine.org. Selv om sikkert de fleste har en oversettings»knapp», velger jeg å skrive dem på norsk på dette forumet. Doctrine.org tar opp en rekke spørsmål som mange kristne har problem med å svare på i debatt-sammenheng, og som de ofte blir beskyldt for å skape motsetninger i Bibelen .Jeg anbefaler derfor alle å lese artiklene på nettsiden. Min hensikt med å gjengi en del artikler her, er å først og fremst å vise at det Jesus og de 12 apostlene hans forkynte, ikke er sagt til oss troende i dag og er messiansk jødedom. Dette viser forfatteren av artiklene på en glimrende måte og gir uten tvil en langt bedre forståelse av hvordan vi skal forstå Bibelen.
LikerLikt av 1 person
31. januar 2023 at 11:47
Før jeg skriver inn neste artikkel fra doctrine.org gjør jeg oppmerksom på jeg oversetter bibeltekstene som er brukt slik de står i den engelske utgaven forfatteren bruker. Hvilken bibel-oversettelse han bruker vet jeg ikke. Ofte er de norske biblene svært dårlig oversatt i forhold til de fleste engelsk-språklige utgavene, dette kan en selv sjekke ut på biblehub.com.
Ordet «verden» og «jorda» er også ofte feil oversatt både i engelsk-språklige og norske bibler. På hebraisk kunne disse uttrykkene bety «landet» (Israel) eller «landområde» hvor de omkringliggende landområdene (folkene) ble tatt med. Dette skriver også nettstedet «Jews for Jesus», som jeg har vist til i en kommentar på tråden «Samtaleforum på tvers av bibelforstålese», og hvor jeg også tidligere har skrevet mange kommentarer med henvisning til språkforskere og engelsk-språklige artikler. Artikkelforfatteren på doctrine.org tar ikke opp denne problematikken og er kanskje heller ikke klar over den, selv om det ikke ville ha endret konklusjonene hans, slik jeg ser det. Men en del av forståelsen kunne nok blitt det.
Ordet «evig» brukt i Bibelen, skal bety «så lenge tidsalderen en er inne i varer», eller «tidsalderlig».
Ikke alle vil kanskje være enig med artikkelforfatteren om når tid menigheten vi troende hedninger og jøder i dag oppsto, «The body of Christ» » Kristi Legeme, som ikke er «Veien») hvor vi er Kristi kropp og han er Hodet. Artikkelforfatteren bruker ordet «Kirken» om denne menigheten, men ordet «kirke» eksisterer ikke i Bibelen. Men dette synes jeg er et underordnet «problem», det som etter mitt syn er viktig er at Jesus og de tolv apostlene hans ikke kom med samme budskapet som Paulus, likevel kan de to budskapene «forenes», se «konklusjon» i artikkelen «JESUS VS PAUL» som jeg viste til i min forrige kommentar.
Dette til orientering.
LikerLiker
31. januar 2023 at 12:25
Og enda litt til før jeg siterer flere artikler fra doctrine.org:
At Jesus og De tolv apostlene uten tvil hadde et helt forskjellig budskap enn Paulus, betyr ikke at vi som holder oss til Paulus er antisemittiske, noe vi kan bli beskyldt for å være. Da har en ikke forstått at begge budskapene kan «forenes» (i gåsøyne!).
Det er også viktig å se at vi troende hedninger i dag aldri har fått loven, selv David uttrykker det soleklart i Salme 147:19-20.
Mens jeg husker det, sa Jesus i bergprekenen: «Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN» (Matt. 5, 5) Dette har jeg tidligere påstått er feil oversatt, Israel har ingen løfter om å arve «jorden», det skal oversettes med «landet» (som jeg før har nevnt). I Rom. 4:13 er det også feil oversatt med «VERDEN». I Salme 37:11 står det rett: «Salige er de saktmodige, de skal arve LANDET og glede seg over mye fred.» Å være obs på denne problematikken vil etter mitt syn gi enda bedre forståelse av Bibelen, men det er ikke min hensikt å debattere det nå. Det finnes vel ikke et eneste kristent nettsted som kan ha rett i alt, slik også med doctrine.org, men de har likevel mye rett, derfor siterer jeg dem.
Da skal jeg ikke nevne mer som jeg mener er viktig å ha som et «bakteppe» når en leser artiklene fra doctrine.com. Håper mange vil lese dem.
LikerLiker
31. januar 2023 at 15:35
Her kommer artikkel nr 2 fra doctrine.org, har du lest den første jeg har sitert vil du forstå denne bedre. Artikkelen heter på engelsk:
«ARE THE GOSPELS CHRISTIAN?»
På norsk: ER EVANGELIENE KRISTENT?
Forfatteren uthever det han mener er viktig med skråskrift, det går ikke her, så jeg bruker i stedet store bokstaver.
Forfatteren skriver:
«Introduksjon
Kristne menigheter tilbringer mesteparten av sin tid i evangeliene. Jeg vil våge å påstå at 90% av dem bruker ca 90% av tiden sin i disse fire bøkene. Mens kristne bør studere alle Skriftene (Rom. 15:4 – 1. Kor. 10:11 – 2. Tim. 3.16:16-17), inneholder evangeliene ingen kristendom. Dette kan være sjokkerende, men det er sant. Ikke ett ord om kristendom finnes i evangeliene. Evangeliene er alle jødiske. De inneholder bare jødedom, jødisk teologi.
Det gamle testamente
Det kristne kaller Det gamle testamente (den gamle pakt) begynte med 1. Mosebok og endte opp med profeten Malakis bok. Gud kalte Abraham fra Ur ca 2000 år f.Kr. Moses mottok loven ca 15oo f. Kr., og Malaki profeterte rundt 400 f.Kr. Fra profeten Malaki til døperen Johannes viste seg, hadde Israel ingen profet og ingen mottatt profeti. Gud tillot en periode med profetisk stillhet i 400 år.
Malaki avsluttet sin profeti med en forutsigelse om Elias gjenkomst. Han nedtegnet Guds ord til nasjonen:
«4 SE, JEG KOMMER OG SENDER DEG PROFETEN ELIAS FØR DEN STORE OG FORFERDELIG DAGEN HERRENS DAG KOMMER. 5 HAN VIL GJENOPPRETTE FEDRENES HJERTER TIL DERES BARN OG BARNAS HJERTER TIL DERES FEDRE, SLIK AT JEG IKKE VIL KOMME OG SLÅ LANDET (Åge: legg merke til at her står det «landet») MED EN FORBANNELSE» (Malaki 4:4-5 – i min norske bibel vers 5 og 6).
Det siste profetiske ordet Gud gav nasjonen Israel, var at Elias skulle vise seg for dem.
Jødisk teologi
Salme 2 inneholder all jødisk teologi. Alt annet er detaljer. To nøkkelbegreper er til stede i jødisk teologi: Guds vrede og Guds rike. Dette beskrives kort av følgende oversikt:
Jødisk teologi (Salme 2)
1. Guds vrede på jorden («Herrens dag: Trengselen): Jesaja 2:20-21 og kap. 24:19-23 og kap. 34:1-3 – Jeremia 30:5-7 – Sefanja 1 – Joel 2:1-11og vers 30 og 31 – Sakarja 14:1-7
2. Guds rike på jorden (Messiansk rike: Kristus regjerer som konge): Jesaja 2:2-5 og kap. 9:6-7 og kap. 11:1-16 – Jeremia 23:3-8 og kap. 30:8-24 – Esekiel 36;21-38 og kap. 37:1-28 – Sakrja 14: 8-11.
Vevd inn i disse begivenhetene var Messias’ komme. Den primære åpenbaringen av Messias som profetene åpenbarte, var hans regjeringstid som konge som Davids større Sønn i Guds rike på jorden (Sakarja 14:9). I denne regelen ville Gud oppfylle sine paktsløfter og opphøye Israel som den fremste nasjonen på jorden (5. Mos. 28:1 og vers 13). Mer vage var profetiene om Messias’ lidelse. Spesielt kryptisk var hvordan han ville håndtere syndens problem. Bare ett avsnitt omhandlet dette aspektet av hans verk: Jesaja 53. Jødene hadde ingen forståelse av betydningen av dette avsnitt. For dem var dyreofringer som ble ofret av Israels presteskap ikke skygger, men virkelighet. De hadde ingen anelse om en større sannhet ut over den.
Elias
Elias komme før Herrens dag (Guds vrede) for å gjenopprette fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, var Guds siste ord til jødene. Det er her evangelieforfatterne plukker opp historien. Lukas introduserte Sakarias og hans hustru Elisabet. Elisabet, akkurat slik som Abrahams hustru Sarah, var ikke i stand til å få barn og var for gammel til det. Sakarias var prest, en levitt. Mens han utførte sitt planlagte offerritual i tempelet, viste en engel seg for ham ved røkelsesalteret. Lukas skrev:
«12 SAKARIA BLE UROLIG DA HAN SÅ ENGELEN, OG FRYKTEN GREP HAM. 13 MEN ENGELEN SA TIL HAM: «FRYKT IKKE, SAKARIAS, FOR DIN BØNN ER BLITT HØRT, OG DIN HUSTRU ELISABET SKAL FØDE DEG EN SØNN, OG DU SKAL GI HAM NAVNET JOHANNES. 14 DERE VIL HA GLEDE OG FRYD, OG MANGE VIL FRYDE SEG OVER HANS FØDSEL. 15 FOR HAN VIL VÆRE STOR I HERRENS ØYNE. OG HAN VIL IKKE DRIKKE VIN ELLER STERK DRIKK, OG HAN VIL BLI FYLT MED DEN HELLIGE ÅND MENS HAN ENNÅ ER I SIN MORS LIV. 16 OG HAN VIL VENDE MANGE AV ISRAELS SØNNER TILBAKE TIL HERREN SIN GUD. 17 DET ER HAN SOM VIL GÅ SOM EN FORLØPER FOR HAM I ELIAS ÅND OG KRAFT, FOR Å VENDE FEDRENSE HJERTE TILBAKE TIL BARNA, OG DE ULYDIGE MOT DE RETTFERDIGES HOLDNING, FOR Å GJØRE ET FOLK BEREDT FOR HERREN KLAR.» (Lukas 1:12-17)
Mens engelen skremte Sakarias, ga han ham et gledelig budskap om håp. Han fortalte at deres bønner for et barn ble besvart og at Elisabet ville få en sønn. Han ville ikke være en hvilken som helst sønn, han ville være en stor Guds mann. Han ville virkelig være Elias.
Herren bekrefter at døperen Johannes VAR Elias. Jesus erklærte:
«7 DA DISSE MENNENE GIKK BORT, BEGYNTE JESUS Å TALE TIL FORLKEMENGDEN OM JOHANNES: «HVA GIKK DU UT I ØRKENEN FOR Å SE? ET SIV RYSTET AV VINDEN? 8 HVA GIKK DU UT FOR Å SE? EN MANN KLEDD I FINE KLÆR? DE SOM BÆRER FINE KLÆR ER I KONGENS PALASSER! 9 HVA GIKK DU UT FOR Å SE? EN PROFET? JA, JEG SIER DERE, EN SOM ER MER ENN EN PROFET. 10 DETTE ER HAM DET ER SKREVET OM: «SE, JEG SENDER MIN BUDBRINGER FORAN DEG, HAN SKAL BEREDE DIN VEI FOR DEG. » 11 SANNELIG SIER JEG DERE: BLANT DEM SOM ER FØDT AV KVINNER, HAR DET IKKE OPPSTÅTT NOEN SOM ER STØRRE ENN DØPEREN JOHANNES! MEN DEN SOM ER MINST I HIMLENES RIKE («KINGDOMOF HEAVEN»), ER STØRRE ENN HAM. 13 FOR ALLE PROFTENE OG LOVEN PROFETERTE
INNTIL JOHANNES. 14 OG HVIS DU ER VILLIG TIL Å AKSEPETERE DET, ER JOHANNES SELV ELIAS SOM SKULLE KOMME. 15 DEN SOM HAR ØRER Å HØRE MED, LA HAM HØRE.» (Matt. 7-15)
Johannes vesen Elias var betinget. Han VAR Elias «hvis du er villig til å aksepter det » (vers 14). Med andre ord fortalte Jesus nasjonen at Johannes kunne oppfylle profetien Malaki kom med HVIS de aksepterte ham som Elias. Dette betydde å akseptere hans budskap om omvendelse (Matt. 3:1-3). De nektet.
Mens han var på fjellet der Jesus ble forklaret og åpenbarte sin herlighet, spurte Peter, Jakob og Johannes ham om Johannes. Matteus skrev:
«10 OG DISIPLENE SPURTE HAM: «HVORFOR SIERE DA DE SKRIFTLÆRDE AT ELIAS MÅ KOMME FØRST?» OG HAN SVARTE DEM OG SA:» ELIAS KOMMER OG VIL GJENOPPRETTE ALLE TING. MEN JEG SIER DERE AT ELIAS ALLEREDE VAR KOMMET, OG DE GJENKJENTE HAM IKKE, MEN GJORDE MOT HAM HVA DE VILLE. SLIK KOMMER MENNESKESØNNEN TIL Å LIDE FOR DERES HENDER.» DA FORSTO DISIPLENE AT HAN HADDE TALT TIL DEM OM DØPEREN JOHANNES.» (Matt. 10-13)
Jesus forklaring tydeliggjorde Johannes rolle som Elias. Johannes KUNNE han oppfylt Malakis profeti om Elias HVIS jødene hadde tatt imot ham og hans budskap. Siden nasjonen nektet å omvende seg, kunne ikke Johannes oppfylle profetien. Derfor måtte Elias komme tilbake.
Evangeliene
Det vi kaller Det gamle testamente ender med en profeti om Elias komme. Som vist ovenfor plukker evangeliene opp med demme profetien (Luk1:12-17). Vi bør være oppmerksomme på et enkelt faktum: Evangeliene er Det gamle testamente. De er like mye Det gamle testamente som 1. Mosebok, 5. Mosebok eller Jesaja. Alt i dem er jødisk og gjelder nasjonen Israel, paktsløftene og det profeterte jordiske Guds rikes komme.
Hvis Johannes tilsynekomst som Elias ikke er tilstrekkelig bevis på at evangeliene er jødedom og ikke kristendom, gir Skriften ytterligere bevis på dette faktum.
1. Evangelienes miljø er Moseloven. Jesus tjente under Moseloven slik slik De tolv også gjorde (Matt. 22:34-40 – Markus 10:2-9 og vers 17 til 22 – Lukas 5, 12-14 og kap. 17:11-14 og kap. 18:18-22). Paulus skrev imidlertid at kristne IKKE er under Moseloven, vi er under nådens administrasjon (Rom. 6:14). Dette er to vidt forskjellige driftsmiljøer.
2. Jesus betjente bare jøder. Jesus beordret også disiplene til ikke å gå til hedningene, men til å gå til jødene alene (Matt. 10:5-6). I kristendommen gikk Paulus til hedningene som hedningens apostel (Rom. 11:13 – 1. Tim. 2:7 – 2. Tim. 1:11).
3. Kirken, Kristi legeme, er den enheten der jøde og hedning er likeverdige i Kristus. Det finnes ingen bevis for likhet mellom jøder og hedninger i Jesu eller De tolvs tjeneste. Kristi legeme var en ny åpenbaring den OPPSTEGNE (i motsetning til den jordiske) Herre åpenbarte apostelen Paulus (Ef. 2:11-22 og kap. 3:1-7). Jesus åpenbarte ikke denne sannheten i sitt jordiske virke. Paulus alene skrev om Kirken, Kristi legeme; Paulus alene skrev til hedningene.
4. Ingen var kjent som en kristen innenfor Israels grenser under Jesu tjeneste eller før Paulus ble frelst. De som trodde evangeliet om riket, at Jesus var Messias, Guds Sønn, var kjent som «Veiens» etterfølgere (Apg. 9:2 og kap. 19:2 og vers 23 og kap. 22:4 og vers 14 og 22). De var ikke kristne . Kristendommen begynte ikke innenfor Israels grenser; det begynte UTENFOR sine grenser. Paulus ble frelst utenfor Israel på vei til Damaskus (Apg. 9:3-6). Troende ble først kjent osm kristne i Antiokia, ikke i Jerusalem (Apg. 11:25-26).
5. Paulus erklærte at han var grunnleggeren av kristendommen (1. Kor. 3:10-11 – 1. Tim. 1:15-16). Han sa at han mottok kristendommens doktriner fra den oppstigende, herliggjorte Herre. Paulus kalte disse læresetningene «hemmeligheter», for de var uoppdaget i Herrens jordiske virke og ukjent efor De tolv. De tolv fikk senere vite om dem av Paulus, men fortsatte å begrense sin tjeneste til jødene (Gal. 2:7-9). Det finnes ingen bibelske nedtegnelser om noen av De tolv som betjener hedningene.
Konklusjon
Evangeliene er gammeltestamentlige. De knipser like lett på Malaki som to legoklosser. Etter 400 års stillhet beveget Gud seg plutselig og mirakuløst med Johannes’ fødsel, Jesu fødsel og forkynnelse av det etterlengtede Guds rike. Ja, selv etter 2000 år forstår jødene at Elias må komme fram for Messias. Dette er grunnen til at de lar en stol stå ledig for ham når de feirer påskesederen.
Gjennom hele sitt jordiske virket talte og underviste Jesus hovedsakelig om en eneste ting: Guds rike. Hver lignelse han underviste, handlet om Guds rike. Da disiplene spurte ham hvordan de skulle be, ba ham dem om å be: «Skje din vilje på jorden som i himmelen» (Matt. 6:10). Dette var det jordiske riket Gud hadde åpenbart til profetene. I den vil ulven bo hos lammet og leoparden vil ligge hos kjeet (Jesaja 11:6). Krigen vil ta slutt (Jesaja 11:9). Herren skal regjere som Konge (Sakarja 14:9). Ingenting i jødisk teologi proklamerte et himmelsk rike, og jødene hadde ikke noe håp om å dø og komme til himmelen. De hadde absolutt ikke noe begrep om et rike i menneskenes hjerter. Deres håp var jordisk. Tanken om et himmelsk rike eller et rike i menneskenes hjerte, er bare fantasifulle kreasjoner av dem som ikke kjenner sine bibler. De er projeksjoner tvunget på teksten.
Jesus underviste også i det andre store emnet i Det gamle testamente: Guds vrede. Han advarte mot bedraget som ville komme i Antikrists person (Matt. 24:4-5 og vers 11 og 14) og advarte jødene om denne forferdelige tiden som han kalte trengselen og det Jeremias kalte «tiden for Jakobs vanskeligheter» (Jeremias 30:7). Han advarte og befalte dem spesielt å flykte til fjellene da de så ødeleggelsens vederstyggeligheter åpenbart av Daniel (Dan. 11:31 og kap 12:11 og Matt. 24:15-21)»
ARTIKKEL SLUTT
LikerLiker
31. januar 2023 at 23:06
Hei Åge!
Innførte ikke Jesus noe i tillegg til Moseloven som å vende det andre kinnet til i Matteus 5:38–39. Moseloven sier øye for øye og tann for tann. Lukas 17:21 sier at Guds rike er inni hos. Bare hos troende jøder? Jeg tror det gjelder kristne også. Det benekter artikkelen.
LikerLiker
1. februar 2023 at 09:45
Fredrik.
Luk. 17:21 «Guds rike er INNI dere.» blir en ofte møtt med som et motargument mot at Jesus snakker om et JORDISK rike som «Guds rike». Da kan en vel heller ikke tro at jødene har løfte om et slikt rike?
Det er innlysende at et jordisk rike ikke kan være INNI noen.
Sjekker vi dette bibelordet på biblehub.com er det ulike oversettelser av det:
within you (inni dere) – «in your midst»/»among you»/»with you»( i blant dere). De fordeler seg noenlunde likt.
Så det KAN jo se ut som oversetterne har har hatt et problem og har vært uenige. Derfor mener mange at «inni dere» er feil oversatt, det skal bety «i blant dere.» Jesus var jo Kongen og Messias som det ble profetert om, han var «i blant» dem.
Dette er ikke en uvanlig forklaring, til og med i de store kristne avisene i dag finner en artikler om dette.
Går en ut fra at «inni dere» er rett, så er det en forklaring på det også. Jesus talte ikke om sitt komme til jord i direkte form her. Men han sa dette til folket i en gitt situasjon (fariseerne som spurte ham ut) for at de skulle forstå at han ikke kunne være Konge for dem med mindre de tok ham til hjertet og trodde på ham!
Kongerikets sak er en trossak, en hjertets tro og underkastelse innenfor Jesus Messias, Kongen. Noe fariseerne ikke ville! (fra en norsk artikkel på internett).
Troen som frelsesprinsipp er likt i hele Bibelen, enten en er jøde eller hedning. Jesus kom med budskapet om «Guds rike» som et JORDISK rike for jødene, i tråd med det løftet Gud hadde gitt dem gjennom de gamle profetene.
Paulus kom med budskapet om «Guds rike» som himmelen (Ef. 2, 6) «der oppe».
Jeg kan derfor ikke se at artikkelen benekter noe av dette, slik du påstår.
LikerLiker
2. februar 2023 at 12:25
Her kommer 3. artikkel jeg velger å sitere fra doctrine.com.
Jeg deler den opp i to eller flere deler.
«PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 1
Innledning
De første elleve kapitlene i 1. Mosebok avslører hvordan Gud behandlet hele menneskeheten.
I kap. 12 begynte imidlertid Gud et revolusjonært, nytt, guddommelig program. Han ville lenger handle direkte med hele menneskeheten. I stedet skapte han en ny rase mennesker som ville fungere som hans mellommenn. Gud kalte Abraham og begynte en ny rase av mennesker – jødene. Gjennom dem, og dem alene, ville Gud åpenbare seg for menneskeheten. Dermed ble verden delt inn i to raser: jøde og hedning.
Før Gud kalte Abraham, opprettet han den noahiske pakt med menneskeheten. Fra og med og etter Abraham opprette Gud flere nye pakter. Alle av dem ville være med den nye rase, jødene. I tillegg åpenbarte Gud seg gjennom jødiske profeter, og jødene ble mottakere og voktere av det skrevne Guds ord (Ro. 3:1-3). Disse guddommelige handlingene betydde at jødene ble oppbevaringsstedet for Guds åpenbaring til mennesket og mellommenn for guddommelig velsignelse. Dermed lå den ENESTE veien til Guds velsignelse til hedningene gjennom jødene.
Guds beslutning ville føre til et massivt teologisk problem. Ifølge planen Gud hadde åpenbart i paktene og gjennom sine profeter, skulle hedningene bli velsignet gjennom Israel. Velsignelsens høydepunkt skulle være det messianske riket (Sakarja 14, 9). Men de lovede velsignelsene og riket krevde at Israel tok imot hennes Messias, for Messias ville gjennomføre alle velsignelsene. Men jødene forkastet sin Messias (Apg. 2:22 og kap. 23:3 og vers 13-14). Denne avvisningen utløste en teologisk krise. Hvordan kunne jødene bli velsignet i lys av sin forkastelse av Messias, og dessuten, hvordan skulle hedningene bli velsignet siden deres velsignelse var avhengig av Israel. Svaret på disse spørsmålene fra Guds åpenbaring i Det gamle testamente var klart: Det kunne de ikke. Det eksisterte ikke noe program eller noen mekanisme for å velsigne jøde eller hedning i lys av jødenes avvisning av Messias.
Paulus, hedningenes apostel (Rom. 11:13), forkynte imidlertid at hedningene, spesielt Kirken, Kristi Legeme (der det ikke finnes noen jøde eller hedning, Gal 3:28) hadde mottatt Guds velsignelser UTEN ISRAEL. Paulus forkynte denne sannheten gjennom brevene sine og illustrerte det med sitt eksempel på oliventreet i Rom. 11. Hvordan kunne Paulus skrive dette i lys av Guds åpenbaring i 2000 år om at hedningene ikke kunne bli velsignet uten Israel?
Det teologiske systemet kjent som paktsteologi klarer ikke løse dette problemet. Den benytter i stor grad en «erstatningsteologi» der Kriken erstatter Israel. Et slikt system avviser i hovedsak Guds løfter til det nasjonale Israel. De fleste i dispensasjonsskolen klarer heller ikke å gjenkjenne dette problemet og gi en troverdig forklaring. Denne artikkelen vil undersøke hvordan Gud kunne velsigne hedninger uten Israel, forbli tro mot hans ord, og likevel holde sine løfter til det nasjonale Israel.
(fortsetter i DEL 2)
LikerLiker
2. februar 2023 at 13:11
(fortsettelse)
PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 2
Den mosaiske pakt: Betinget?
Uansett hvilke forskjeller teologer har, ser de fleste på Den mosaiske pakt som «betinget». Var den det? Svarte på det spørsmålet avhenger av hvordan «betinget» er definert. Moses skrev følgende etter at Gud utfridde jødene fra slaveriet i Egypt:
«4 Dere har selv sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv. 5 Nå, hvis du virkelig vil adlyde min røst og holde min pakt, da skal du være min egen eiendom blant alle folkene, for hele jorden er min. 6 Og du skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. 7 Så kom Moses og kalte folkets eldste og la fram for dem alle disse ord som Herren hadde befalt ham. 8 Hele folket svarte sammen og sa: «Alt det Herren har talt, vil vi gjøre!» Og Moses bragte folkets ord tilbake til Herren.» (2. Mos. 19:4-8)
Ut fra denne teksten kan man med rimelighet konkludere med at Den mosaiske pakt var betinget. Den inneholder det forventede «hvis»…da», element av en betinget uttalelse så vel som et samtykke fra folket: «Alt som Herren har talt, vil vi gjøre!» Men den grunnleggende betingende betydningen av pakten er tiden rike. Oppfyllelse av pakten var med andre ord ikke et spørsmål om «hvis», men «når».
Guds ord til Israel var suverene. Israel ble pålagt å adlyde og holde pakten hvis nasjonen skulle bli velsignet. Mens det nasjonale Israel i stor grad mislyktes på grunn av vantro, spesielt når det gjelder å anerkjenne og akseptere Messias, erklærte de gammeltestamentlige profetene og Herren Jesus Kristus at de VIL lykkes. De skal bli et kongerike av prester og en hellig nasjon (Jesaja 60:1-5 – Sakarja 8:20-23 jamfør Rom. 11:26-29). Dette utfallet er sikkert. Hvis det mislykkes, vil Gud bli åpenbart som en løgner og Satan vil ha beseiret Gud. Vi bør ikke være overrasket over at Israel har mislyktes så langt. Gud er evig og ekstrem tålmodig. Hans veier er ikke våre veier, og han er alltid i tide. Oppfyllelsen er ikke et spørsmål om HVIS , men NÅR. Og «når» er det kortet holder til sitt bryst.
I sitt jordiske virke åpenbarte Jesus HVORDAN og NÅR Israel skulle motta disse velsignelse. Han fortalte jødene at de ikke ville se ham før de sa: «Salig er han som kommer i Herrens navn (Matt. 23:37-39) De VIL uttale disse ordene. De VIL omvende seg. De VIL anerkjenne ham som sin Messias-Konge. Døperen Johannes og Jesus forkynte et budskap om omvendelse (Matt. 3:1-2 og kap. 4:17) Jødene i Jesu generasjon mislyktes: de nektet å omvende seg. Men en fremtidig generasjon jøder, en generasjon som vil holde ut og overleve trengselen, vil lykkes (Joh. 10:16). Suksess vil bli definert som nasjonal omvendelse (Sakarja 12:1-4 – Rom. 11:26 jamfør Apg. 2:37-39 og kap. 3:17-21). Paulus skrev i sin store avhandling om Israel i Rom 9-11: «Hele Israel» ville bli frelst. «Hele Israel» var akkurat dette: hele Israel. Den utgjør enhver jøde som lever på slutten av trengselen. Disse jødene vil gå inn i det jordiske, messianske rike og vil komponere jødene som vil danne nasjonen Israel i tusenårsriket. Når jødene omvender seg, vil Herren være i stand til å holde sitt løfte og vende tilbake for å opprette sitt rike. Gud VIL oppfylle alle sine løfter til nasjonen. Paktene VIL tre i kraft for fullt. Israel SKAL bli «et kongerike av prester for meg og et hellig folk» (2. Mos. 19:6). Jødene VIL bli en velsignelseskanal til hedningene. Dette er fremtidens historie. Men når Gud sier at han vil gjøre noe, kan vi hvile på det. Det VIL skje.
(fortsetter)
LikerLiker
2. februar 2023 at 14:10
(fortsettelse)
PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 3
Bruk av begrepet
Den første bruken av ordet «pakt» forekommer i 1. Mos. 6:18 (jamfør 1.Mos. 9:9-17) med Guds advarsel til Noah om den kommende vannflommen. Det hebraiske ordet for «pakt» er _ _ _ (Åge: det får jeg ikke skrevet, se artikkelen på engelsk) og forekommer 285 ganger i Det gamle testamente. Ordet for «pakt» i Det nye testamente er _ _ _ _
(greske bokstaver, se artikkelen på engelsk) og forekommer 33 ganger.
Som nevnt etablerte Gud alle sine pakter, med unntak av den noahiske pakten, med jødene. Bibelsk sett er «paktsteologi» «jødisk teologi», eller det som bedre kalles «israelologi». Kristendommen har INGEN PAKTER. Dermed er «paktsteologi» med hensyn til kristendommen meningsløs. Oversikten nedenfor illustrerer at paktene Gud opprettet i Det gamle testamente, nesten utelukkende gjaldt jøder.
GUDDOMMELIGE PAKTER MOTTAKER FØRST ERKLÆRT
Den noahiske Hele menneskeheten 1.Mos. 6:18
1.Mos. 9:9-17
Abrahams Abrah., jødisk stamfar 1.Mos. 12:1-3
1.Mos. 15:7-21
Mosaiske Jøder 2.Mos. 20:1-17
Sabbatsår Jøder 2.Mos. 31:12-18
Palestinsk (Land) Jøder 5.Mos. 30:1-10
Davidske Jøder (Davids ætt) 2.Sam. 7:12-13
Ny Jøder Jer. 31:31-34
Esek. 36:24-28
BRUK AV «PAKT» I DET NYE TESTAMENT
Evangeliene: Matt. 26:28 – Mark. 14:24 – Luk. 1:72 og kap. 22:2
Apostelgjerningene: kap. 3:25 og kap. 7:8
Paulus brever: Rom. 9:4 og kap. 11:27 – 1.Kor. 11:25 – 2.Kor. 3:6 og v. 14 – Gal. 3:15 og v. 17 og kap. 4:25 – Ef. 2:12
Hebreerbrevet: Kap. 7:22 og kap. 8 versene 6, 8, 9, 10 og kap. 9 versene 4, 15, 16, 17 og 20 og kap. 10 versene 10, 16 og 20 og kap. 12:24 og kap. 13:20
Johannes åpenbaring: kap. 11:19
Evangeliene
Buskapet/evangeliet i evangeliene er fra Det gamle testamente (Åge: NB Denne setningen står slik på engelsk: «While the Gospels are in the «NewTestament» they are Old Testamet works». Det vi populært forstår som «Det nye testamente», er en problematisk konstruksjon. Jesus virke var eksklusivt for jøder, og Israel opererte under Moseloven, det vil si Den gamle pakt eller Det gamle testamente. Gjennom hele sitt virke appellerte Jesus til loven (Det gamle testamente). Han ga ingen indikasjoner på at den ikke var i kraft eller ville opphøre (Matt. 5:18 og Luk. 16:17). Og hans tjeneste var å oppfylle de gammeltestamentlige løftene (Rom. 15:8).
(fortsetter)
LikerLiker
2. februar 2023 at 14:25
Jeg hadde begynt med en parantes i siste avsnitt av DEL 3, den skal avsluttes før den norske teksten begynner igjen, alt det er forfatterens tekst.
LikerLiker
2. februar 2023 at 18:50
(fortsettelse) (oversikten over de «guddommelige pakter, mottaker og først erklært» i DEL 3 var helt greit oppstilt da jeg skrev det, men ble svært uoversiktlig etter jeg sendte det, se eventuelt i den engelske versjonen av artikkelen)
PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 4
Fungerer
Den første bruken av begrepet «pakt» i Apostelgjerningene er i Peters andre preken til den jødiske nasjonen. I denne prekene fortsatte Peter budskapet om omvendelse slik døperen Johannes og Jesus forkynte (Matt. 3, 1-2 og kap. 4:17 – Markus 1:14-15). Petere appelerte til jødene om å omvende seg og ta imot Jesus som Messias (Apg. 3:11-26). Han minnet dem om at de var «profetenes sønner» og arvinger til Abrahams pakt.
Den andre bruken av begrepet «pakt» finnes i Stefanus’ forsvar før Sanhedrin (Apg. 7). Han minnet også sine dommere om at de var Abrahams etterkommere og arvinger til Abrahams pakt.
Hebreerne
Av de 33 ganger «pakt» er brukt i Det nye testamente, forkommer mer enn halvparten (17) i Hebreerbrevet. Dette burde ikke være overraskende siden paktene tilhørte jødene. Stikkordet i Hebreerbrevet er «bedre». Brevet lærer at den nye pakt er bedre enn den gamle (mosaiske) pakt.
Av de 17 versene der «pakt» forkommer, er 5 direkte sitater fra de gammeltestamentlige profeten om Guds løfte om å etablere en ny pakt med det nasjonale Israel. Jesus tok initiativet til opprettelse av den nye pakt ved det siste måltidet (Matt. 26:28 – Markus 14:24 – Lukas 22:20). De tolv disiplene var representanter for nasjonen siden Herren hadde lovet at de skulle herske over nasjonen (Matt. 19:28). Men mens Herren innviet den nye pakt, har den ennå ikke fått full effekt. For at det skal skje, må Israel omvende seg.
Åpenbaring
I Åpenbaringen er paktens himmelske ark til stede (Åp. 11:19). Gud befalte Moses å bygge et jordisk tabernakel som representasjon av himmelsk virkelighet (2. Mos. 25:8-9 og vers 40 – Apg. 7:44 – Hebreerne 8:5 jamfør 2. Mos. 25:40). Tabernakelet var et jordisk forbilde på Guds tronekompleks. Selv om jordiske ting virkelig er virkelige, sammenlignet med himmelske ting, er de bare skygger. Det er derfor vi finner en ark i himmelen. Platon hadde rett. Hans teori om former eller ideer ga innsikt i denne sannheten, og hans illustrasjon av hulen demonstrerte hvordan jordiske realiteter bare var skygger av himmelske (sanne) realiteter. C.S. Lewis skildret dette i sine romaner «The Great Divorce» og «The Battle».
Disse skriftstedene bekrefter opptegnelsen i Det gamle testamente. Paktene tilhørte Israel alene – hedningene hadde ingen del av dem (Rom . 3:3:1-2 – Ef. 2:11-12).
Kirken og den nye pakt
Guds løfte om den nye pakt ble gitt til Israel (Jeremia 31:31-34 – Esekiel 36, 24-28) akkurat som alle de andre paktsløftene hadde vært. Den nye pakt var imidlertid forskjellig fra de andre paktene. De andre lovet Israel jordiske, fysiske velsignelser. Den nye pakts velsignelser er først og fremst åndelige, snarere enn fysiske.
Som nevnt la Gud et nytt administrativt grunnlag med Abrahams pakt. Hedningene ville bli velsignet gjennom Israel. Dermed leser vi:
«1 Nå sa Herren til Abram: «Gå ut fra ditt land og fra dine slektninger og fra din fars hus, til det land som som jeg vil vise deg! 2 Og jeg vil gjøre dere til en stor nasjon, og jeg vil velsigne dere og gjøre deres navn stort. Og slik skal du være en velsignelse. 3 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dere, og den som forbanner dere, vil jeg forbanne. Og i dere skal alle jorden familier bli velsignet» (1. Mos. 12:1-3).
Abrahams pakt var grunnlaget for alle fremtidige pakter Gud ville inngå med Israel. Kilden til paktens velsignelser – til jøde og hedning – var Messias. Det store budskapet om håp fra de jødiske profetene gjennom hele Det gamle testamente var Messias og hans rikes komme (Sakarja 14:9). Tallrike profetiske vers åpenbarte Guds plan for å velsigne hedninger gjennom Israel og Messias (Jesaja 2:4 og kap. 11:10 og kap. 42:1-7 og kap. 49:5-7 og kap. 60:1-3 jamfør Luk 2:25-32 – Jesaja 61:4-7 og kap. 62:1-5 – Jeremia 3:15-18 og Sakarja 8:20-23).
Påfallende fraværende i Det gamle testamente er Kirken. Gud ga ingen bevis på at han ville skape Kirken, Kristi legeme, der jøde og hedning ville være likeverdige i Kristus. I sitt jordiske virke åpenbarte Jesus ingenting om Kriken. De tolv (selv på pinsedag) visste ingen ting om det. Alt på pinsedag var jødisk og Peter henvendte seg bare til jødene. Hvordan lærer vi om Kirken? Den oppstandne, herliggjorte Krists åpenbarte denne store sannheten for Paulus. Paulus alene mottok denne åpenbaringen og lærte at det var en hemmelighet til Gud hadde åpenbart det for ham (1. Kor. 3:10-11 – 1. Tim. 1:15-16 og Ef. 3:1-9).
Siden Kirken ble holdt hemmelig, kunne det faktum at den ville delta i den nye pakt, ikke ha vært kjent. Da Paulus avslørte Kirkens hemmelighet, åpenbarte han også at den deltar i den nye pakts åndelige fordeler. Som nevnt skilte bestemmelsene i den nye pakt seg vesentlig fra bestemmelsene i Israels andre pakter. De andre paktene innebar fysiske velsignelser, f.eks. land, nasjon, rike osv. Men løftene i den nye pakt er åndelige, det vil si syndenes forlatelse og den iboende Hellige Ånd. Lemmer på Kristi legeme opplever syndenes forlatelse, Den Hellige Ånd, kunnskap om Herren og et nytt hjerte (2. Kor. 5:17).
Oversikten nedenfor illustrerer hvordan Gud formidlet sin lovplan til Moses og sin nådeplan til Paulus. Gud åpenbarte loven for Moses som formidlet den til Israel. Gud åpenbarte sin nådeplan gjennom Paulus, som forkynte den for Kirken. Denne «nåde»-planen var sammensatt av «hemmeligheter» Gud ikke hadde åpenbart for noen før Paulus.
Guds plan for Israel: Gud (dispensert) – Lov (til) – Moses (for) – Israel/Tro Israel.
Guds plan for hedningene/Kristi legeme: Gud (til) – Nåde (til) – Paulus (for) – Hedninger/kirke, dvs. Kristi legeme
(se den engelske artikkelen angående denne oversikten!)
(fortsetter)
LikerLiker
2. februar 2023 at 20:21
Hei
Bibeloversettelser..og noen tanker..
Artikkelen siterer oversettelser som kan leses slik at loven aldri vil opphøre å gjelde for jødene. Den bygger så videre på denne forståelsen med tanke på tusenårsriket??
Noen av disse skriftstedene er oversatt slik i NV;
Matt 5:17,18
17 Ikke tro at jeg er kommet for å oppheve Loven eller Profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.18 Jeg sier dere i sannhet: Det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav forsvinner fra Loven før alt blir oppfylt.
Luk 16,17
17 Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.
Måten versene er oversatt på i NV henleder tanken mer på en garanti for at loven vil bli oppfylt av Jesus, og det til den minste «tøddel», enn at loven alltid vil bestå..
Dette åpner for en annen måte å oppfatte skriftstedene på; At Jesu oppfyllelse av loven danner grunnlaget for at GUD nå kan nå fjerne loven og løse menneskene fra kravet å måtte oppfylle den for å bli frelst. Det gjorde Jesus en gang for alle, og Bibelen sier at «vi» er «løst fra loven», og kjøpt fri fra «lovens forbannelse»..at «vi ikke lenger er under tuktemesteren».
Rom 7:6 et ett slikt eksempel:
Men nå er vi blitt løst fra Loven fordi vi døde fra det som holdt oss bundet. Derfor kan vi være slaver på en ny måte, ved ånden, og ikke på den gamle måten, ved den skriftlige lovsamlingen.
Hvem er så «løst fra loven? Jødene? hedningene? Begge? Paulus sier «vi» som må bety at han er blant dem. Paulus var både jøde og romersk borger, og han var en nidkjær tjener for lovpakten, Moseloven, før han møtte Jesus.
Hedningene har derimot aldri vært under loven, så det må bety at det gjelder Jøder, at de av jødene som trodde på Jesus ikke lenger var under loven, under «tuktemesteren», men «under nåden» som Paulus sier annet sted.
Jesu offer gjelder både jøder og hedninger:
Rom 15; 8-10
8 Dere skal vite at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å bekrefte de løftene Gud ga deres forfedre,
9 og også for at nasjonene skulle ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet: «Derfor vil jeg åpent vise deg anerkjennelse blant nasjonene, og jeg vil lovprise ditt navn med sang.» 10 Han sier også: «Gled dere, dere nasjoner, sammen med hans folk.»
Rom 15:11-13
11 Et annet sted står det: «Lovpris Jehova, alle dere nasjoner, og la alle folkene lovprise ham.» 12 Og Jesaja sier: «Isais rot skal komme, han som skal reise seg for å herske over nasjonene. Til ham skal nasjonene sette sitt håp.» 13 Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred fordi dere stoler på ham, slik at dere kan være rike på håp ved hjelp av den hellige ånds kraft.
Pakter……Pakten om Riket:
Luk 22:28-30
Det er dere som har holdt ut sammen med meg når jeg har møtt prøvelser. 29 Og jeg inngår en pakt med dere om et rike – slik som min Far har inngått en pakt med meg – 30 så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.
«Pakten om Riket» ble inngått med de elleve trofaste apostlene den kvelden Jesus innstiftet minnemåltidet for hans død.
Apostlene er sentrale i denne pakten. De utgjør begynnelsen til det åndelige byggverket som beskrives i Åpenbaringsboken. Åp 21:14 «Byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem sto det tolv navn, navnene på Lammets tolv apostler.»
Utgytelsen av dhå på pinsedagen manifesterte/innlemmet ytterligere flere i denne «pakten om riket»..til slutt til sammen 144000 åndelige jøder..
Åp 7:4, Åp20:4-6
Noen tanker..
Mvh Kjell
LikerLiker
3. februar 2023 at 20:56
I går og i dag skrev jeg ferdig siste del av artikkel PAKTSTEOLOGLOGI OG DEN NYE PAKT fra doctrine.org, den delen var lengre enn de andre 4 delene jeg til nå har lagt inn her. Men da jeg trykte på «Publiser kommentar» forsvant alt sammen! Da ble jeg så lei at jeg ikke har orket å skrive den på nytt i dag. Jeg kommer til å dele denne siste delen også inn i 2 eller 3 deler, skulle en av dem forsvinne igjen så blir det ikke så mye arbeid å skrive det på nytt. Forsøker på nytt i morgen.
God fredagskveld!
LikerLiker
3. februar 2023 at 21:14
Hei Åge!
Vet du at det går an å skrive nettadressen til en engelsk tekst på http://www.goggle.translate.com og den blir oversatt automatisk til norsk uten at man trenger å oversette noe selv?
LikerLiker
3. februar 2023 at 21:39
Riktig er http://www.google.translate.com . Beklager at jeg ikke har nevnt det før.
LikerLiker
4. februar 2023 at 10:11
Hei, Fredrik!
Du mener kanskje translate.google.no? Der kan en i hvert fall skrive inn tekst på hvilket som helst språk og få det oversatt til f.eks. norsk. Eller skrive inn på norsk og få det oversatt til f.eks gresk! Den siden brukte jeg mye da jeg bygde radiostyrte fly hvor brukerveiledningen sto på både engelsk, tysk og fransk. Svært nyttig nettside.
Med denne artikkelen jeg nå siterer går jeg direkte inn på doctrine.org, hvor alt står på engelsk. Øverst på maskinen min, til høyre for der jeg skriver inn søkeord/søketekst for internett, er et lite symbol jeg trykker på, da blir all tekst automatisk oversatt til norsk (eller et annet språk om du vil). Av og til kan ord og uttrykk bli helt feil oversatt, da må jeg slå opp i min dictionary, men i denne artikkelen er ikke mye feil oversetting. Så er både jeg og maskinen min kommet i reparasjonsalderen…kursoren kan henge seg opp, eller den hopper til et helt annet sted mens jeg skriver…så må jeg rette opp det… eller nettsiden henger seg opp…eller jeg henger meg opp…eller jeg skriver feil 🙂 så det kan ta litt tid 🙂
Men jeg synes det er litt greit å få skrevet denne artikkelen (og andre) inn direkte her på dette forumet og på norsk, tror kanskje flere vil lese det da enn om jeg bare viser til en direkte-link som til og med er på engelsk. Kanskje også være nøyere med å få de inn på «rett» tråd, da er det lettere å finne dem fram igjen….på «Samtaleforum på tvers av bibelsyn» er det jo nå mange tusen kommentarer, ikke så lett å finne noe igjen der…det vet vel du også :).
Dessuten har jeg god tid til å holde på med slikt, men uansett litt trasig når alt forsvinner på et blunk! Men det skal vel kanskje vi også en gang 🙂 Det blir forhåpentligvis ikke trasig! 🙂
Skal nå fortsette å skrive inn resten av artikkelen, men så er det jo visst en del skisport på tv også i dag…så får se hvordan det går…nå når jeg er pensjonist er det ikke alltid jeg rir samme dag som jeg saler hesten 🙂
LikerLiker
4. februar 2023 at 18:18
(fortsettelse)
PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 5
Paulus og Pakten
Gud bemyndiget Paulus som hedningenes apostel (Rom. 11:13). Siden dette var hans tjeneste (Gal. 2:7-9), hvordan behandlet Paulus emnet pakt med hensyn til hedninger og spesielt med Kirken, Kristi legeme?
Rom. 9:4: I sitt brev til romerne skrev Paulus følgende om det jødiske folk:
» 4 som er israelitter, som tilhører adopsjonen som sønner, og herligheten og paktene og det å gi loven og tempeltjenesten og løftene.»
Hvis noen tviler på at Paulus mente etniske jøder, må vi se på vers før:
«3 For jeg kunne ønske selv at jeg var forbannet, adskilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.»
Efeserne 2:11-12
Paulus skrev om efeserne og erklærte uttrykkelig at hedningene var utelukket fra Israels pakter:
«11 Husk derfor at dere tidligere, hedningene i kjødet, som kalles «uomskårne» av den såkalte «omskjærelsen» («de omskårne»), som utføres i kjødet av menneskehender- 12 Husk at dere på den tiden var adskilt fra Kristus, utelukket fra Israels samvelde og fremmede for løftets pakter, uten håp og uten Gud i verden.»
Kunne det sies tydeligere? Paulus bekreftet det gamle testamentets opptegnelse om at Gud inngikk pakter med Israel. Hedningene ble «ekskludert/utelukket fra Israels samvelde» og «fremmed for paktene». Men Paulus underviste også at Kirken, Kristi legeme, deltar i og nyter velsignelsen av en pakt: Den nye pakt. Er dette en selvmotsigelse?
Rom. 11:27
Paulus åpenbarte Guds plan for det nasjonale Israels fremtid i lys av deres avvisning av deres Messias i Rom. 9-11. Paulus bekreftet alt som profetene hadde skrevet. Gud var ikke ferdig med det nasjonale Israel. Han argumenterte kraftig for at Gud ikke hadde erstattet Israel med Kirken. I Rom. 11:25-27 skrev han:
«25 For jeg vil ikke at dere, brødre, skal være uvitende om dette mysteriet – slik at dere ikke vil være kloke etter deres egen vurdering – at en delvis forherdelse har skjedd med Israel før hedningenes fylde har kommet inn. 26 Og slik skal hele Israel bli frelst, akkurat slik som det står skrevet: «Befrieren skal komme fra Sion (Jesaja 59:20), vil han fjerne ugudelighet fra Jakob.» 27 «Dette er min pakt med dem (Jesaja 59:21 – Jeremia 31 vers 31 og 34). Når jeg tar bort deres synder.» (Jesaja 27:9)
Paulus hevdet at Gud ville oppfylle sitt løfte til Israel, slik han erklærte i 2. Mos. 19:4-6.
1. Kor. 11:25
Jesus innstiftet Herrens nattverd med De tov (Matt. 26:26-29 – Mark. 14: 22-25 – Lukas 22:14-23). Apostelen Paulus mottok sin informasjon om dens betydning, ikke fra De tolv, men direkte fra den oppstandne Herre:
«23 For jeg mottok fra Herren det som jeg selv også leverte til dere, at Herren Jesus den natten han ble forrådt, tok brødet. 24 Og da han hadde takket, brøt han det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for deg; gjør dette til minne om meg.» 25 På samme måte tok han kalken også etter kveldsmaten og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, gjør dette så ofte du drikker det, til minne om meg.» 26 For så ofte som du spiser dette brødet og drikker begeret, forkynner du Herrens død til han kommer.» (1. Kor. 11-23-26)
Dette avsnittet var Paulus første omtale av pakten i forhold til Kirken, Kristi legeme. Av det lærer vi at selv om pakter gjaldt Israel, skal medlemmer av Kriken, Kristi legeme, holde Herrens nattverd. Hvorfor er dette, hvis, som vi har sett, alle paktene som inngikk som begynte med Abraham, var med jødene? Betydningen av Herrens nattverd er at den representerer Herrens død for våre synder. Hans død betalte prisen for våre synder slik at Gud kunne tilgi oss. Hans død for våre synder er en åndelig fordel og danner grunnlaget for den nye pakt. Og som vi har sett, er den nye pakts velsignelse først og fremst åndelige snarere enn fysisk.
i 2. Korinterbrevet gikk Paulus på diskusjon om den nye pakt. Han erklærte:
«»som også gjorde oss tilstrekkelige som tjenere for en ny pakt, ikke av bokstaven, men av Ånden, for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.» (2. Kor. 3:6)
Paulus sa at jødenes hjerte var forherdet (Rom. 11:25 jamfør vers 7), man at sløret, «blindheten», «forherdelsen» fjernes når man vender seg til Herren:
«Men deres sin var forherdet. For inntil i dag ved lesningen av den gamle pakt, forblir det samme sløret uløftet, fordi det er fjernet i Kristus.» (2. Kor. 3:14)
En av de vidunderligste sannheter Paulus åpenbarte, var at enhver som tro på hans evangelium, at Kristus døde for våre synder og sto opp fra de døde (1. Kor. 15:1-4), enten det var jøde eller hedning, er frelst og ikke er underlagt Moseloven. Den som tror på Kristus, blir befridd fra lovens trelldom. Dette var et av Paulus’ store temaer som han underviste i alle sine brev (Rom. 6:14 – Gal- 48 til kap. 5:1). Paulus krev hele Galaterbrevet for å understreke dette. Dessverre lærer de fleste i kristenheten fortsatt at den som tror på Kristus fortsatt er under loven i en eller annen form eller på en eller annen måte.
Galaterne 3:15-18
«15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv ved menneskelige pakter er det ingen setter den til side eller legger betingelser til den når den er ratifisert/stadfestet. 16 Nå ble løftene talt til Abrahams og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det bare gjaldt en (eneste en): Og din ætt. Det er Kristus. 17 Det jeg sier er dette: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, ugyldiggjør ikke en pakt som tidligere var stadfestet av Gud, for å oppheve løftet. 18 For hvis arven et basert på lov, er den ikke lenger basert på et løfte. Men Gud har gitt det til Abraham ved hjelp av et løfte.»
Paulus skrev til galaterne for å korrigere den falske læren om at de skulle leve under Moselovens administrasjon. Noen jøder (de fleste av dem trodde på Jesus Messias) lærte Paulus’ konvertitter at de var underlagt Moseloven. En slik lære undergravde Paulus’ lære av nåde (Gal. 1:6-9 jamfør Apg. 15 vers 1, 5 10 og 11). For å motvirke denne feilen brukte Paulus Det gamle testamente (som jødene i Judea ville forstå) selv for å bevise sin lære. Han hevdet at Abrahams pakt hadde forrang over Den mosaiske pakt (Gal. 3:17-18). Pakten Gud ga Moses på Sinaifjellet erstattet ikke pakten han hadde inngått med Abraham. Hvorfor gjorde Paulus dette poenget? Læresetningene Paulus mottok fra den oppstandne Herre var læresetninger om nåde, ikke lov. Paulus brukte Abraham som sitt eksempel på en som ble rettferdiggjort ved tro alene (Rom. 4:1-4), og Abraham kom før Moses.
Gal. 4:21-26
«21 si meg, du som ønsker å være under loven, hører du ikke loven?
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen. 23 Men trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, og sønnen av den frie kvinnen gjennom løftet. 24 Dette er allegorisk (billedlig) sett, for disse kvinnene er to pakter: en som kommer gra Sinai-fjellet og føder barn som skal være slaver (i trelldom9; hun er Hagar. 25 Nå er denne Hagar Sinai-fjellet i Arabia og tilsvarer det nåværende Jerusalem, for hun er i slaveri med sine barn. 26 Men Jerusalem der oppe er fri, hun er vår mor.»
Paulus brukte paktsspråket for å illustrere argumentet i Galaterbrevet om at de som tror på hans evangelium, ikke er under loven, men under nåden. Fra Guds perspektiv var loven fullkommen (Rom. 7:12). Me menneskets falne natur er ikke i stand til å holde den (Rom. 7:14). På grunn av dette var loven trelldom. Nåde er imidlertid frihet. Vi «holder loven», det vil si dens moral, gjennom Den Hellige Ånds virke. Dette er et nytt forhold og administrasjonssystem.
(fortsetter)
LikerLiker
4. februar 2023 at 20:04
(fortsettelse)
PAKTSTEOLOGI OG DEN NYE PAKT – DEL 6 (siste del)
Spørsmålet besvart
Paulus skrev relativt lite om den nye pakt. Men han lærte at Kirken, Kristi legeme, tar del i den. De åndelige fordelene ved den nye pakt er tilgivelse for synder og Den Hellige Ånds permanente iboende. Disse ble tilgjengelige på grunn av Kristi verk, dvs. hans død og oppstandelse. Paulus skrev at de troende har disse velsignelsene. Hvordan kunne hedningene (som utgjør det store flertallet av Kristi legeme) motta paktsvelsignelser siden alle velsignelser skulle komme gjennom Israel og Israel hadde forkastet Messias?
En del av svaret på dette spørsmålet er at Gud holder på hemmeligheter (5. Mos. 29:29). En av disse hemmelighetene Gud hadde bevart, var Kirkens, Kristi legeme. På riktig tidspunkt åpenbarte han denne hemmeligheten for Paulus, som ble hans «agent» som «hedningenes apostel» (Rom. 11:13). I 1. Kor. 15:8 skrev Paulus: «og sist av alt, når det gjaldt et utidig (????) født (Åge: «untimely» tror jeg det står i den engelske teksten, får ikke oversatt den tilbake til engelsk og sjekket det nå! min Bibel står det «ufullbårne foster»), viste han seg for meg.» Hva mente han med «untimely born»? Paulus’ frelse skjede da han anerkjente og trodde Jesus var Messias (Apg. 9 vers 5, 20 og 22). Hans frelse forutså derav «utidig (untimely) født», den fremtidige frelse for den jødiske nasjon. «Ordet «tidlig» (untimely) født» på gresk, dvs. ut av et sår og betyr en «abort», «tidlig fødsel». Ifølge gammeltestamentlig profeti vil Israel bli gjenfødt på en dag (Jesaja 66:8). Paulus hadde denne profetien i tankene da han skrev Rom. 11:26 og erklærte at «hele Israel» skulle bli frelst. Jesus hadde lovet nasjonen at han ville komme tilbake da de sa: «Salig er han som kommer i Herrens navn.» (Matt. 23:29)
Paulus’ åndelige fødsel avbildet den nasjonens frelse. På grunn av dette kunne han være Guds representant for å gi velsignelser til hedningene og spesielt Kirken, Kristi legeme. Som nevnt ovenfor var Kirken en «hemmelighet» som Gud åpenbarte for Paulus. Paulus uttalte at han la dens grunnvoll (1. Kor. 3:10) og var den «første», det vil si den første i rekkefølge og Krikens mønster eller prototype (1. tim. 1:15-16). Gud, gjennom Paulus, som hebreer av hebreere (Fil. 3:5), kunne holde sitt løfte om Abrahams pakt intakt og velsigne hedningene, selv om Israel hadde forkastet hennes Messias. Gud visste alt dette fra evighet av, men holdt det hemmelig (Kol. 1:25-27 – Ef. 3:1-9). Så mens Israel var midlertidig har forkastet sin Messias, har hedningenes velsignelser, spesielt Guds velsignelser til Kirken, blitt formidlet, ikke fra det nasjonale Israel, men fra Paulus (1. Kor. 15:8 – Rom. 11:13 – 1. Kor. 4:16 og kap. 11:1 – Fil. 3:17). Gud brukte Paulus til å oppfylle Abrahams pakt inntil det nasjonale Israel omvender seg.
Pakter er avtaler eller kontrakter mellom to parter. Hver part har en del i avtalen. Når vi undersøker pakten Gud inngikk med Noah og senere, paktene han inngikk med jødene, finner vi ikke dette mønsteret. Guds pakter var ensidige. Noah hadde ingen del av den noahiske pakt. Abraham hadde ingen del av Abrahams pakt. David hadde ingen del av Davispakten. Jødene hadde ingen del av dent palestinske (land), sabbatsår eller nye pakter. Når det gjelder Den mosaiske pakte, hadde folket en del i den siden de hadde blitt enige om: «Alt det Herren har talt, vil vi gjøre!» (2. Mos. 19:8). Jødene klarte ikke å holde loven, men en dag vil de holde den. Gitt alt dette, hva skal vi konkludere med? Guds pakter er virkelig LØFTER. De er erklæringer om Guds suverenitet om hva HAN vil gjøre.
Paktsteologer ser Guds plan gjennom paktens linse. Deres teologiske system er en konstruksjon som består av en gjerningspakt og en nådepakt, som operer under en forløsningspakt. Selv om gjerninger, nåde og forløsning er bibelske sannheter, lærer ikke Bibelen dem som pakter. Man kan ikke finne en «gjerningspakt», en «forløsningspakt» eller en «nådens pakt» i Bibelen. Bibelske pakter er noahiske, abrahamittiske, palestinske, mosaiske, sabbatsår, David og nye. Den operative strukturen i det teologiske systemet kjent som «paktsteologi» er ikke et bibelsk system. På grunn av dette skaper det teologisk forvirring. For at det skal fungere, tolkes tekster inkonsekvent. Noen tekster blir sett på som bokstavelige, dvs. soteriologi, kristologi, pneumatologi osv., men andre, dvs. eskatologiske og ekklesiologiske, blir sett allegorisk eller typisk. Det nasjonale Israel (mottakeren av de bibelske pakter) forsvinner og erstattes av Kriken. Resultatet er et lappeteppe av teologisk system. Det verste er at hvis paktsteologien er riktig, kan man ikke stole på at Gud holder sitt ord. Man kan ha «paktsteologi» eller en suveren Gud. Man kan ikke ha begge deler. Dispensasjonalismen ser på Guds handlemåte med menneskene gjennom evangelieutdelinger i stedet for pakter. Strukturelt og fortolkende har dette systemet et bibelsk grunnlag, og teksten blir generelt sett konsekvent. «Dispensasjon» er et bibels ord og betyr forvaltning eller administrasjon. Paulus brukte det skriftlig til korinterne, efeserne og kolosserne (1:Kor. 9:17 – Ef. 1:10 og kap. 3:2 – Kol. 1:25) om Guds handlemåte med menneskene. Problemet for dispensajonalister er at de også forlater bibelske begreper og konsekvent hermeneutikk på viktige områder. Resultatet er det man forventer: dårlig teologi. For eksempel, i sammenheng med vårt ovennevnte emne. hevder noen dispensasjonalister at Kriken ikke deltar i den nye pakt ellet at det er to nye pakter – en for Israel og en for Kirken. Noen dispensasjonalister underviser at Kriken begynte å gjøre det på pinsedag. Disse feilene skyldes uheldig eksegese.
Mens noen hevder at Kriken er Israel, har jeg ennå ikke funnet noen som hevder det er Jakob (Rom. 11:26)! Når det nasjonale Israel omvender seg og akseptere Jesus som Messias, vil de igjen påta seg sin posisjon som agent for hedningenes velsignelse. De vil oppfylle denne rollen i det messianske rike og oppfylle alle de gammeltestamentlige profetiene.
ARTIKKEL SLUTT
(Minner om at under artikkelen er det mange kommentarer og spørsmål)
LikerLiker
18. februar 2023 at 10:54
Her kommer en annen artikkel som helt klart viser at menigheten vi troende hedninger og jøder i dag tilhører (Kristi legeme/Kristi kropp/The Body of Christ), ikke er den samme menigheten som oppsto på pinsedag.
Artikkelen ble skrevet i 2010 og er av en helt annen forfatter enn de jeg har sitert før.
Artikkelen skriver jeg slik den er oversatt til norsk på min lap-top. (Paranteser er skrevet av meg). I tillegg siterer jeg noen bibelvers det er gjort henvisninger til. Slå opp og les de bibelversene det er gjort henvisninger til.
«PINSESDAGEN VAR IKKE BEGYNNELSEN PÅ «KRISTI LEGEME»
Med «Kristi Legeme» menes den menigheten troende og frelste jøder og hedninger i dag tilhører.
Mange kristne antar at pinsedagen på en eller annen måte handler om Kristi legeme. De forestiller seg at Kristi legeme begynte på pinsefestens dag. Uten noen gang å stoppe for å bevise hvorfor (1. Tess. 5:21), går de videre for å etablere sine læresetninger om denne evangelieutdelingen med dette som nøkkel. Mange har aldri tenkt over hva som faktisk skjedde på pinsedag. Det følgende er en liste over fjorten grunner til at den menigheten vi tilhøre i dag, ikke kunne ha begynt på pinsedag.
1.
Det eksisterer allerede en «menighet» på pinsefestens dag : Apg. 2:41 «Og den dagen ble det LAGT TIL omkring tre tusen sjeler» og vers 41: «Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og TEGN ble gjort ved apostlene».
Denne menigheten var IKKE «menigheten» som er nevnt i Ef. 1:22 og som i neste vers er nevnt som «hans (Kristi) legeme», fordi dette var skjult til det ble åpenbart for Paulus, les kap. 3.
Menigheten på pinsedag som troende ble «lagt til», var «rikets» («The kingdom») menighet (Jesus kom for å opprette det jordiske «Guds rike («Kingdom)» for jødene, det riket/kongedømmet som de hadde løfter om etter de gamle profetene, se tidligere artikler jeg har lagt inn her) og var basert på Peters bekjennelse om at Jesus var Kristus, eller Messias. Peter fikk da nøklene til dette rikets «menighet» og makt til å «BINDE» og «LØSE»: Matt. 16:15-20 jamfør Joh. 20:23.
2.
Peter forkynte Israels «SISTE DAGER» på pinsedag og ikke de første dagene av menigheten som er hans legeme, Apgj. 2:16-17 «det skal skje i de SISTE DAGER…» (v. 17).
3.
Det er ingen indikasjon i Apostlenes gjerninger kap. 2, eller noe sted i Skriften, at menigheten Kristi legeme blir dannet, eller er til stede på pinsedag. (Menigheten på den tid ble kalt «Veien»)
4.
Pinse var en jødisk festdag gitt i Moseloven: 3. Mos. 23 og 5. Mos. 16.
I evangelieutdelingen av Guds nåde er det ingen overholdelse av dager, og de blir omtalt som «SVAKE OG TIGGERAKTIGE ELEMENTER» og «TRELLDOM» i Gal. 4:9-11. Det er utenkelig at Herren ville starte den menighet vi i dag tilhører på en festdag – en festdag som hadde en annen «økonomi».
5.
Det var ingen avstøpning av nasjonen Israel på pinsedagen, som var nødvendig for opprettelsen av Kristi legeme, Rom. 11:11-15 og vers 32. Tvert imot ble det første virkelige tilbudet i riket («The Kingdom») gitt av Peter på pinsedag. Riket («The Kingdom») ble ikke tilbudt under evangeliene, det ble bare sagt «FOR HÅNDEN» («at hand» på engelsk). Det var faktisk umulig for det å ha blitt tilbudt før etter at Den nye testamente ble etablert ved Kristi døde: Lukas 17:24-25 og kap. 24:26. Kristus må først ha lidd og deretter ha gått inn i sin herlighet: 1. Pet. 1:11.
6.
Kristi legeme er et felles legeme av jøder og hedninger. Peter talte bare til jøder på pinsedag. Legg merke til ordene «Dere menn i Judea», «Dere Israels menn», «dere», «deres», «DERES», «MENN OG BRØDRE» og «ISRAELS HUS» gjennom hele Apg. 2.
7.
En del av pinsefeiringen var de to bølgebrødene i 3. Mos. 23. Dette brukes som et bilde på «JØDER OG HEDNINGER» av mange, men dette kan ikke samsvare med den klare læren i 1. Kor. 10:17, som viser til at Kristi legeme er ett brød. Disse to brødene er Israels hus og Judas hus.
8. Peter forkynte vanndåp som et krav til frelse (Apg. 2:38) på pinsedagen. Vanndåp har ingen rolle i evangeliets budskap som Paulus har overgitt til Kristi legeme, Ef. 4:5. Herren Jesus Kristus hadde ikke sendt Paulus for å døpe med vann, 1. Kor. 1:17.
9.
På pinsedagen ble Faderens løfte oppfylt til nasjonen Israel. Dette var en åndelig dåp hvor Kristus var døperen, og Israel var den døpte:
Matt. 3: «11 Jeg (døperen Johannes) døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke verdig å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild (Esekiel 36:25 ff). 12 Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes» (Jes. 66:24)…og Apg. 1:5 «For Johannes døpte med vann, men dere skal døpes ved Den Hellige Ånd ikke mange dager etter.»
Denne åndelige dåpen er ganske forskjellig fra dåpen i denne evangelieutdelingen, hvor troende faktisk blir døpt til Kristus. Bibelstudenter bør lære å gjøre en forskjell der Gud gjør en forskjell. Det er to forskjellig åndelige dåper. Den er er til rikets (The Kingdom( menighet, den andre er til «menigheten» vi i dag tilhører, som er «hans legeme». Den ene er forbundet med TEGN OG UNDER, og den andre er ikke; 1. Kor. 12:13 og Rom. 6:3-4.
10.
Pinsen av en oppfyllelse av profetien, se Apg. 2:16-33, og hadde dermed blitt «talt siden verdens begynnelse, Apg. 3:24. Mens Kristi legeme var et MYSTERIUM som hadde vært «HOLDT HEMMELIG SIDEN VERDENS BEGYNNELSE» Kol. 1:24-26.
11.
Hvis det skjedde noen forandring i evangelieutdelingen, var apostlene helt uvitende om det, for de fortsatte i Israels tempel: Apg. 2:46 og kap. 3 vers 1, 3, 8 og 11 og kap. 5:20-21 og vers 25 og 42.
12.
De tolv apostler og rikets menighet i Jerusalem fortsatte også, gjennom hele Apostlenes gjerninger, å overholde Loven: Apg. 21:20-25 og kap. 22:13). Denne loven ble avskaffet i Kristus for «hans legeme», Ef. 2:15.
13.
Rikets menighet, i samsvar med Kristi rikes lære, solgte sine eiendeler og etablerte et felles skattkammer, Apg. 2:44-45 og kap. 3:6 og kap. 4:32-35.
14.
Peter, i sitt budskap på pinsedagen, forkynte ikke evangeliet om Guds nåde, som er det klare og særegne budskapet til Paulus gitt til ham ved åpenbaring – jamfør Paulus bruk av «MITT EVANGELIUM» Rom. 2:16 og kap. 16:25 og Timoteus 2:8.
Noen vil hevde at Gud startet Kristi legeme på pinsedagen, til tross for beretningene i Apg. 2, og at Peter rett og slett var uvitende om at det ble dannet. Dette er ikke tilfelle, siden Peter fikk sin forstand åpnet (Luk. 24:45, Guds Ånds iboende (Joh. 20:22), dåpen i Guds Ånd (Apg. 1:5) og fyllingen med Den Hellige Ånd (Apg. 2:4).
Nei, Peter var ikke uvitende – han var fullstendig klar over programmet som Kristus gjennomførte på pinsedag.»
2010
Clyde L. Pilkington, Jr
Link:
https://godspresentpurpose.wordpress.com/2010/05/13/the-day-of-pentecost-was-not-the-beginning-of-the-body-of-christ/
LikerLiker
20. februar 2023 at 01:12
Hei Åge!
Kan det Paulus skriver i Efeserbrevet om at hedningene var fremmed for livet i Gud osv. bety en ufrelst person før han finner Kristus og blir frelst? Altså ikke bare Israel og at hedningene hadde del i det.
Tror det finnes to typer dåp. Ene er dåpen i vann og Paulus forklarer hva som skjer der i Romerne. Har du svart på det? Dåpen i den Hellige Ånd og ild er den andre og da får man tungetale som tegn. Det har blitt sitert før verset som sier taler vel alle med tunger. Tror ikke dette betyr at ikke alle kan få tungetale. Man behøver ikke prestere for å få det.
LikerLiker
20. februar 2023 at 13:09
Fredrik
Dåpen i vann var en gammel jødisk tradisjon, jeg har skrevet og vist til GT angående det før her inne.
Dåpen på pinsedag med ild og tungetale var en oppfyllelse av gamle profetier som bare ble talt til Israel. Dette tar jo artiklene jeg har sitert grundig for seg. Mener du dette er feil ut fra Bibelen, må jo du kunne vise til det med noe annet enn bare å skrive «»Tror det finnes to type dåper.» Ja, du har rett i det, men vanndåpen var kun for Israel og de hedninger som på den tid gikk over til «jødenes tro» om en Messias som skulle befri dem fra deres fiender og opprette et jordisk rike for dem. Vanndåp var et krav etter Loven. Paulus var jo ikke sendt ut for å døpe med vann.
Hvor i Romerbrevet mener du at Paulus beskriver hva som skjer i vanndåpen, tenker du på Rom. 6:4? Der står det ikke noe om at det er vanndåp, men «Vi ble begravet med ham ved DÅPEN TIL DØDEN….»
Men vil du ta opp dette med vanndåp foreslår jeg du skriver et eget innlegg om det. Mine skriverier nå har kun til hensikt å vise at den menigheten vi troende hedninger og jøder i dag tilhører, ikke er den samme menigheten som var på pinsedag, en ren jødisk menighet. Dette har jeg jo nevnt et par ganger før her. Skal vi i denne sammenhengen også ta opp alle andre spørsmål, så koker min hensikt med å vise at vi ikke tilhører samme menighet som på pinsedag, bare bort i «kålen». Jeg ber om respekt for det.
Men for all del, skriv gjerne et eget innlegg hvor temaet er dåp i Bibelen.
Åge
LikerLiker
20. februar 2023 at 23:14
Ja, jeg tenker på Romerne 6:4. Det står tydelig dåpen som du også siterer med store bokstavet. Betyr dåpen i dette verset noe annet? Hva? Dette verset mener jeg også sier at dåp skal skje med full neddykkelse i vann. Det er den eneste måten å begrave det gamle livet på. Altså en symbolsk handling.
LikerLiker
20. februar 2023 at 14:26
OG Fredrik….
I artikkel jeg gjenga her på fredag 18.februar 2023 kl 18:54 skriver artikkelforfatteren:
«Mange kristne antar at pinsedagen på en eller annen måte handler om Kristi legeme (den menighet vi troende hedninger og jøder i dag tilhører). De forestiller seg at Kristi legeme begynte på pinsefestens dag. UTEN noen gang å stoppe opp for å bevise det (1. Tess. 5:21), går de videre for å etablere sine
læresetninger med dette som nøkkel. MANGE HAR FAKTISK IKKE TENKT OVER HVA SOM SKJEDDE PÅ PINSEDAG (min utheving).»
TEGN
Du kjenner helt sikkert til at Paulus sa: «FOR JØDER KREVER TEGN» (for å tro, VI er frest ved evangeliet, ikke ved tegn), 1. Kor. 1:22.
Fariseerne bekreftet jo dette: «Fariseere og saddukeere kom til Jesus og fristet ham, og bad ham vise dem ET TEGN fra himmelen.» Matt. 16:1
Joh. 4:48: «Jesus sa til ham: Dersom dere ikke ser TEG OG UNDER, vil dere ikke tro.»
Jesus gjorde da de utroligste tegn og undere, likevel ville ikke jødene tro.
«MANGE (kristne) HAR ALDRI TENKT OVER HVA SOM FAKTISK SKJEDDE PÅ PINSEDAG» skrev forfatteren av artikkelen jeg gjenga. La oss se hva står i Apg. 2 da:
«1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. 2 Da kom det med ett EN LYD FRA HIMMELEN SOM NÅR ET VELDIG STORMVÆR FARER FRAM, OG FYLTE HELE HUSET DER DE SATT. 3 OG DET VISTE SEG FOR DEM TUNGER LIKESOM ILD, SOM DELTE SEG OG SATTE SEG PÅ HVER ENKELT AV DEM. 4 Da (når dette skjedde!) ble de alle fylt med Den Hellige Ånd , OG DE BGYNTE Å TALE I TUNGER (på andre språk!), alt etter som Ånden gav dem å tale. 5 Nå bodde det i JERUSALEM gudfryktige JØDISKE menn fra alle folkeslag under himmelen. 6 DA DENNE LYDEN («SOM FRA ET VELDIG STORMVÆR»), samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi DE HØRTE DEM TALE ENHVER PÅ SITT EGET SPRÅK. 7 De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler galileere? 8. Hvordan kan det da gå til at HVER AV OSS HØRER VÅRT EGET SPRÅK, det som vi er født i, 9 vi er partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, (alle jøder som bodde i utlendighet) 11 både jøder og TILHENGERE AV JØDENES TRO – vi HØRER dem tale om Guds store GJERINGER på VÅRT EGET SPRÅK!»
Fredrik, jeg blir da SVÆRT forundret når du spør om «dåpen i Den Hellige Ånd har tungetale som TEGN?»
Det var jo ikke annet enn tegn som foregikk på pinsefestens dag, tegn som ALLE både kunne HØRE og SE! Nettopp fordi «FOR JØDER KREVER TEGN!» Det var for deres del dette skjedde!
Gud hadde gitt dem et nådens år (ifølge profetiene) for at de skulle komme til tro på at Jesus var den lovede MESSIAS (det var altså hans IDENTITET de måtte tro på) så Kristus kunne få opprettet «The Kingdom of Israel», det jordiske riket de hadde løfter om, hvor de skulle bli «ET KONGERIKE AV PRESTER FOR MEG OG ET HELLIG FOLK…» (2. Mos. 19:5 f). Dette gjaldt BARE ISRAEL! Men de nektet å tro på ham.
Svaret på hvorfor disse TEGNENE og UNDERNE skjedde på pinsedag gir jo Peter i sin tale fra Apg. 2:14 -33 hvor han siterer fra Joels profeti….men du har kanskje ikke lest den heller, siden du påstår vi alle kan få tungetale? Nei, det du hevder er ikke rett. Jeg kan ikke se at du «beviser» det på noen som helst måte ut fra Guds ord.
LikerLiker
20. februar 2023 at 01:19
Hei Anne!
Er du enig i at dåpen i Den Hellige Ånd har tungetale som tegn?
LikerLiker
20. februar 2023 at 23:32
Fredrik!
Hvor mange bibelord skal du ha for å tro at tungetale var et TEGN? Jeg har jo allerede vist deg flere.
Men her skal du få enda ett, av Paulus, selv om du kanskje ikke vil tro på det heller:
1.Kor. 14 : «22 Så er da tungene til et TEGN…»
Det er ikke jeg som sier det, det er PAULUS! Og vil du ikke tro ham, nytter det lite hva jeg skriver, og kanskje nytter det lite hva du eller andre skriver også.
Vil du fordype deg i 1. Kor. 14:22 kan du lese denne engelsk-språklige artikkelen:
«SPEAKING IN TONGUES – A SIGN (tegn)»
Link:
http://www.lindekin.com/pulse/speaking-tongues-sign-mick-alexander
Artikkelen viser til profetier i GT og at dette gjelder for nasjonen Israel!
Er du uenig i det, må du vise det ut fra Bibelen, for den er det eneste sanne vi har å forholde oss til. Da kan du jo bruke denne artikkelen til å vise at den tar feil, det er jo en fullt legitim måte å debattere på.
Jeg gjør oppmerksom på at denne tråden heter «Hvordan lese og forstå BIBELEN (min uthevning)». Det er en utbredt forståelse at Gud har en egne løfter for Israel og bruker nasjonen som et redskap for sin endelige frelsesplan for alle nasjoner. Og min hensikt med å gjengi ulike artikler, er å vise at menigheten på pinsedag er en ren jødisk menighet, og ikke den menigheten vi i dag tilhører. En del kristne mener de tilhører Israel, andre at de har tatt over løftene til Israel.
Da er det forståelig at de er uenige i de artiklene jeg siterer. Men du skriver ingen ting om dette, men henger deg opp i tungetale, og klarer ikke selv svare på det du stiller spørsmål om, slik det ofte skjer med deg. Da er jeg nå så lei av at fokuset på det jeg har som hovedtema «koker bort i kålen», at jeg rett og slett ikke vil svare deg mer, selv om jeg har tatt opp dette med deg flere ganger, og selv om du kommer til å stille meg flere spørsmål, ett sted må jeg sette grensen.
LikerLiker
21. februar 2023 at 00:24
Linken til «SPEAKING IN TONGUES – A SIGN» virket ikke, det er bare å bruke overskriften som søkeord på internett, så finner du linken.
LikerLiker
21. februar 2023 at 00:25
Jeg har ikke skrevet noe om tungetale i kveld, men dåpen. Ser du ikke det? Jeg er enig i mye av det artiklene sier, men er ikke sikker på at menigheten på pinsedag ikke er den samme som menigheten i dag. Jeg mener ikke at vi har tatt over løftene til Israel. Det er erstatningsteologi. Mener at de hedninge-troende har fått del løftene til Israel. Kan du forklare hva det vil å si å tilhøre Israel? Hva er det jeg ikke klarer å svare på? Tror det kan være noe i at det er et evangelium til jødene og et til hedningene. Venter du at jeg skal sluke alt du skriver? Du er den eneste jeg har hørt det fra selv om du kommer med artikler. Jeg er enig at hedningene velsignes gjennom Israel.
Kanskje jeg skriver om tungetale i morgen.
LikerLiker
20. februar 2023 at 18:44
Helt kort, nej.
Får ikke tid til at uddybe i dag, men kommer tilbage til det.
LikerLiker
21. februar 2023 at 14:12
Hej Fredrik.
En uddybning:
Jeg mener ikke, at dåben med Helligånden har tungetalen (eller nogen anden bestemt nådegave) som et specifikt tegn som sådan.
Det beskrives flere steder (på pinsedagen Ap.G. 2; hos Cornelius, kap. 10; og hos Johannesdisciplene, kap. 19), at mennesker talte i tunger, da Helligånden kom over dem. Men en beskrivelse af, hvad der skete i nogle tilfælde, er ikke det samme som en påstand om, at det skal ske sådan hver gang.
Der står fx også, at de hos Cornelius «priste Gud», og at Johannesdisciplene også «profeterede». Det har mig bekendt ikke givet anledning til, at man har set disse ting som tegn på åndsdåb.
Da samaritanerne fik Helligånden, står der ikke noget om, at de talte i tunger eller gjorde nogen af de andre ting. Der står, at troldmanden Simon så, at de havde fået Helligånden, men hvordan det har ytret sig, ved vi ikke. Det kan dog ikke udelukkes, at det kan være sket ved en af de nævnte ting, eller noget andet.
Det er bemærkelsesværdigt, at Paulus i sin ellers grundige gennemgang af tungetalen og de andre nådegaver i 1. Kor. 12 og 14 ikke siger, at den skulle være selve tegnet på åndsfylde. Han siger, at de er døbt med én Ånd til at være ét legeme – men med mange forskellige lemmer, ikke kun med én slags.
Tungetalen er en af mange nådegaver, og han siger tydeligt, at ikke alle har den. Grunden til, at han bruger megen tid på netop den, er ikke, at den er særlig vigtig eller et særligt tegn på åndsfylde, men at der var problemer med forvaltningen af netop denne nådegave i Korinth.
Han siger heller ikke, at det er en anden slags gave, når den bliver brugt i menigheden med udlægning, end når den bliver brugt i det personlige bønsliv.
Konklusion: Tungetalen er ikke selve tegnet på at være fyldt / døbt med Helligånden, men en ud af mange gaver, som Helligånden tildeler de kristne, som han selv vil.
Mvh. Anne.
LikerLiker
21. februar 2023 at 01:38
Du klarer fortsatt ikke holde deg til temaet….det er fortsatt samme gamle «leksa»…det overrasker ikke.
At du ikke har hørt det fra andre enn meg, overrasker heller ikke…det er jo det artikkelforfatterne (som ikke er meg!) også tar opp, de sier at kristne 90 % av tiden holder seg til de fire evangeliene! Det er mitt inntrykk også.
Jeg foreslår du da heller skriver om «Dåpen i Den Hellige Ånd», du hevder jo du ikke skrev om tungetale!!!
Tips til det du skriver: Markus 1:8!
Men ikke på denne tråden.
Spørsmål til meg svarer jeg ikke på, men kommentere det du skriver kan det godt hende jeg gjør.
LikerLiker
21. februar 2023 at 15:22
PETERS FORKLARING PÅ HVA SOM SKJEDDE PÅ PINSEDAG
«14 Da stod Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: JØDISKE menn, og alle dere som bor i JERUSALEM! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!
15 For disse (som talte med tunger) er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje timen på dagen!
16 Men DETTE ER DET SOM ER SAGT VED PROFETEN JOEL (legg merke til «ER», nåtid, presens):
17 Det skal skje i DE SISTE DAGER (av den Messias-troende jødiske menigheten sammen med de hedninger som gikk over til «jødenes tro»), sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd OVER ALT KJØD («åndsfylde» i denne menigheten). Deres sønner og deres døtre skal TALE PROFETISK ORD. Deres unge menn skal SE SYNER, og de gamle blant dere skal HA DRØMMER.
18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg I DE DAGER UTGYTE AV MIN ÅND (uten unntak), og de skal tale PROFETISKE ORD. ….ISRAELITTISKE MENN, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann UTPEKT FOR DERE av Gud ved KRAFTIGE GJERNINGER, UNDER OG TEGN som Gud gjorde MIDT I BLANT DERE, som dere selv vet.» Apg. 2…les for all del videre selv.
«Mark. 1:8: «Jeg (døperen Johannes) har døpt dere med vann, men han skal døpe dere (jøder) med DEN HELLIGE ÅND.» Det var akkurat det som skjedde på pinsedag.
VI har også fått DHÅ som lovet, men som PANT og INNSEGL, ikke med nådegavene.
Etter Peters forklaring er alt som skjedde på pinsedaq OPPFYLLELSE av profetien fra Joel. Det var «de siste dager» for denne menigheten i denne tidshusholdningen, selv om profetien strekker seg enda lenger i tid.
At det gjøres mange andre forklaringer får så være, etter mitt syn er det bare Peter vi kan holde oss til.
LikerLiker
21. februar 2023 at 16:07
«…SOM OGSÅ LOVEN SIER»
I 1. Kor. 14 tar Paulus for seg retningslinjene for bruken av de åndelige gaver og for orden i menighetens samlinger.
v. 21 «I LOVEN er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmede lepper vil jeg tale til dette folk (Israel), men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren (Jes. 28:11-12).
Bare Israel hadde fått loven.
v. 34 «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlinger. For det TILLATES DEM IKKE å tale, men de skal underordne seg, som også LOVEN sier.»
Vi troende hedninger i dag har aldri fått loven og er heller ikke under loven…den er «AVSKAFFET» (Ef. 2, 15) og «NAGLET TIL KORSET» (Kol. 2,14). Åndsgavene kan da heller ikke være gitt til oss.
LikerLiker
22. februar 2023 at 12:17
Hei Åge m fl.
Matt 21:33-46 NV
«Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands. 34 Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen. 35 Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de. 36 Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’ 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»
42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. Den er kommet fra Jehova, og den er praktfull i våre øyne’?
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.
44 Den som faller mot denne steinen, skal bli ødelagt. Og den som steinen faller på, skal bli knust.»
45 Da overprestene og fariseerne hørte illustrasjonene hans, forsto de at det var dem han snakket om. 46 De ville gjerne arrestere ham, men var redde for folkemengden, som så på ham som en profet.»
Jeg lurer litt på;
Hvem skulle miste retten til Guds Rike, og hvem sikter i så fall vers 43 til?
Mvh Kjell
LikerLiker
22. februar 2023 at 12:21
Hei
Bare litt kjapt «mellom slagene»…….er ikke svaret å finne i verd 45?
Mvh R
LikerLiker
23. februar 2023 at 12:27
Hei, Kjell!
Jeg har jo det bibelsynet at Gud har egne løfter til Israel og og at de er et utvalgt redskap for ham til en gang å fullføre hele hans frelsesplan for menneskeheten.
Derfor mener jeg også at alt i de fire evangeliene bare ble talt til nasjonen Israel. Da kan jeg ganske kort bare svare deg at også Matt. 21:33-46 gjelder dem. Det er selvsagt ikke en god forklaring verken for deg eller meg, og jeg er overbevist om at vi som har dette bibelsynet må bruke tid og krefter på å vise hva lignelsene Jesus kom med egentlig betyr. Så langt er jeg ikke kommet, og jeg savner dette hos de som har langt mer kunnskap i dette bibelsynet enn jeg har.
Etter mitt syn er det «Guds rike» Jesus taler om det jordiske riket, hvor Israel skal være et «Kongedømme av prester for meg og et hellig folk. Det ord skal du tale til Israels folk», slik Gud ga løfte om til Moses i 2. Mos. 19:6…og vers 5: «…da skal dere være min eiendom framfor alle folk. Jesus skal da sitte som Kongen i dette riket, Sak. 14:9. Hadde nasjonen Israel trodd på hvem Jesus sa han var (hans identitet), så ville nasjonen ha omvendt seg og løftene, som jeg har sitert ovenfor, blitt innfridd. Men slik gikk det ikke da, men en gang vil de bli innfridd, ved Jesu tilbakekomst i landet Israel.
Vi troende hedninger og jøder i dag er jo allerede «satt i himmelen med Kristus» (Ef. 2:6) og skal etter mitt syn ikke inn i det jordiske «Guds rike», det riket Israel har løfter om.
Lignelsen har jeg ikke nok kunnskap til å utlegge i detalj om. Men ser vi i vers 23 var Jesus i tempelet og lærte, det er altså i lovens tidsalder ennå med den gamle pakt. Og lignelsen ble talt til yppersteprestene og folkets eldste, helt klart til de som var gitt å forvalte og administrere Israel under Moseloven.
Vers 33: «Vingården» er etter mitt syn Israel, og «gjerdet» er loven.
Vers 34: «Frukten» måtte de ha for å lage vin, og vin er i GT framstilt som en «livgivende» drikk. Jeg har skrevet med bibelhenvisninger fra GT før på et annet forum i forbindelse med Jesu første under, men tviler på om jeg klarer å finne det frem igjen nå.
«sine tjenere» som vingårdmennene «slo i hjel» (vers 35) er sannsynligvis alle profetene og apostlene som det vantro Israel (presteskapet) slo i hjel.
Vers 38: «de som ville slå ham (Sønnen=Kristus) i hjel…». Peter gir jo faktisk «hele Israels folk» skylden for det, altså det vantro Israel, Apg. 2:36.
Vers 41: «vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i RETT TID»…»som gir ham frukten i rett tid»…siden dette gjelder Israel kan ikke dette ha skjedd ennå, de er jo fortsatt i forherdelse, så noe frukt har de ikke gitt ennå. Kanskje dette viser til opprettelsen av det jordiske riket for Israel.
«Han skal BRÅTT ødelegge disse onde menn» mener jeg vil skje under «den store trengsel for Jakob/Israel», hvor det vantro Israel får sin straff.
Vers 42: «Steinen som bygningsmennene (Israel) forkastet, er blitt hjørnestein.» «Steinen» må vel være Messias, Kongen, han som kom for å opprette «Guds rike» for Israel, men som de forkastet.
Vers 43: «Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et annet folk som bærer dets frukter». I min Bibel er det her vist til Rom. 11:11, som sier at «ved Israels fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet»…og Apg. 13:46 hvor Paulus sier: «….Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere (Israel). Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til evig liv, så vender vi oss nå til hedningene.»
Ser du Kjell bruker ordet «nasjon», men hedningene er vel ikke en nasjon? I min Bibel er det altså brukt ordet «folk». Kanskje dette heller kan være «de fortapte får av Israels hus», de skal jo en gang omvende seg i følge profetene, det var jo dem Jesus sa han var utsendt for. Så jeg stiller litt spørsmålstegn ved Rom.11:11, men vet ikke.
Vers 44 «Og den som FALLER på denne steinen (Kristus), skal knuses…» Dette må etter mitt syn være det vantro Israel. Dette skjønte jo både yppersteprestene og fariseerne står i i vers 45. Og det riket som da kunne blitt opprettet hvis de hadde trodd at Jesus var Messias, ble jo ikke opprettet, det ble tatt fra dem: «Guds rike skal bli tatt fra dere» (v. 43).
Dette, Kjell, er skrevet helt på stående fot, jeg har ikke gjort noe forsøk på å studere dette nærmere, heller ikke sett hva de som kan langt mer enn meg sier om det. Men forhåpentligvis litt bedre enn å bare si: Dette er takt bare til Israel.
(har ikke tid til å lese over det jeg har skrevet)
mvh Åge
LikerLiker
22. februar 2023 at 13:54
Ps.
Mht Matt 21: 42 …her siterer Jesus Sal 118, der grunnteksten sier JHVH.
22 «Den steinen som bygningsmennene forkastet,
er blitt hovedhjørnesteinen.
23 Den er kommet fra Jehova,
og den er praktfull i våre øyne.»
LikerLiker
22. februar 2023 at 15:10
JHVH = Faderen, Sønnen og DHÅ er da min umiddelbare kommentar……sikkert ikke uventet😉
LikerLiker
23. mars 2023 at 14:25
» HVEM DØDE JESUS FOR?» (doctrine.com)
På tråden «Samtaleforum på tvers av bibelsyn» har noen av oss tatt opp hvordan vi skal forstå Jesaja 53 angående at Gud lot straffen for våre synder ramme Jesus. Jeg hevder at dette er skrevet til Israel, og ikke til oss kristne i dag, selv om vi også har fått våre synder tilgitt ved Jesu blod.
Mitt hovedpoeng er at alt som er skrevet til jødene i GT, og det Jesus og de 12 jødiske apostlene (en for hver av Israels 12 stammer) hans forkynte, bare gjaldt Israel (messiansk jødedom), ikke oss kristne i dag. Paulus, «hedningenes apostel», er den eneste apostel vi troende hedninger (The Body of Christ) skal forholde oss til.
Gjør vi GT, Jesu og de 12 jødiske apostlenes forkynnelse om til en lære for oss kristne i dag, oppstår det problem som mange kristne i debatt-sammenheng har problem med å svare på og som de blir beskyldt for å skape motsetninger i Guds ord.
Nettstedet doctrine.org tar opp dette på en glimrende måte og viser hele tiden til hva Guds ord sier. Jeg har sitert en del artikler fra dem på denne bloggen, og vil du ha fullt ut utbytte av artikkelen «HVEM DØDE JESUS FOR?», som jeg kommer til å sitere, vil jeg anbefale å lese alle artiklene jeg har sitert til nå…eller gå inn på doctrine.org. Orker en ikke det, forklarer likevel artikkelen godt nok hvordan vi skal forstå Jesu død.
De første artiklene siterte jeg på tråden «Samtaleforum på tvers av bibelsyn». Oversikt over dem (med dato og klokkeslett) ser du på min kommentar 31. januar 2023 at 10:47 her på denne tråden jeg nå skriver på.
Andre artikler jeg har sitert fra samme nettsted angående hvordan vi skal forstå Bibelen finner du her på denne tråden, her kommer en oversikt med dato og klokkeslett:
31. januar 2023 at 11:47 …og 12:25 og 15:35
2. februar 2023 at 12:25 – 13:11 – 14:10 og 18:50
4. februar 2023 at 18:20 og 20:04
18. februar 2023 at 10:54
Ef. 1:7
«I Ham har vi (troende hedninger og troende jøder og alle troende på jorden) forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom» skriver vår apostel, Paulus, til alle kristne på jord.
Artikkelen «Hvem døde Kristus for» (doctrine.org) tar bl.a. opp at for Israel, slik vi bl.a. kan lese det i Jesaja 53, har Kristi død en annen betydning. Blander vi disse to betydningene blir det feil forkynning. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen. Jeg kommer til å siterer den her i min neste kommentar.
LikerLiker
23. mars 2023 at 15:53
«HVEM DØDE JESUS FOR?» (doctrine.org)
https://doctrine.org/for-whom-did-christ-die
(Åge: Artikkelen er engelsk-språklig og jeg gjengir til norsk slik den blir oversatt på min maskin ved å trykke «oversettingsknappen». Det er ikke en god oversettelse, og av og til blir den litt «ko-ko», også med rare setningstrukturer. Det er ikke skrivefeil gjort av meg, selv om det også kan forekomme. Det beste er å lese den på engelsk, men ikke alle kan det. Jeg velger å ikke legge arbeid i å få den rett oversatt, det vil ta for mye tid for meg, en vil likevel forstå artikkelen. Kanskje noen synes den er lang å lese, men Bibelen er mye lenger! Her kommer den:)
«HVEM DØDE JESUS FOR?
INNLEDNING
I århundrer har det vært teologisk debatt i spørsmålet om hvem Jesus døde for. Det teologiske spørsmålet som er involver, er omfanget av Kristi forsoning med menneskeheten. De som holder fast ved ubegrenset soning, hevder at Kristus døde for ethvert menneskes synder. De som holder fast ved begrenset soning, lærer at Kristus bare døde for de troendes synder. For å finne ut hvilket syn som er riktig, må vi gå til teksten: Bibelen.
DET GAMLE TESTAMENTES SYN PÅ KRISTI DØD
Introduksjon
Det gamle testamente (GT) er allment avtalt av jøder og kristne å være sammensatt av Mosebøkene til og med Malaki. Jødene kaller dette Tanach. Kristne starter det som er kjent som Det nye testamente (NT) med Matteus. Det gamle testamente betyr den gamle pakt. Teknisk sett begynte den gamle pakt i 2. Mosebok med at Moseloven ble gitt (2. Mos. 20). Gjennom sine tre år med jordisk virke opererte Jesus under denne pakten. Dette betyr at evangeliene er gammeltestamentlig. De passer sammen med Malaki som to legoklosser. Jesus innviet den nye pakt i den øvre sal like før sin død (Matt. 26:26-28 og Lukas 22:20). Denne pakten er imidlertid ennå ikke realisert i sin profetiske fylde (Jeremias 31:31-34 og Esekiel 36:22-32). Opptegnelsen i Apostlenes gjerninger er at apostlene fortsatte fortsatte å operere under den gamle (mosaiske) pakt. Den nye pakts oppfyllelse venter opprettelsen av Messias’ rike på jorden (det jordiske kongerike for Israel).
Hvorfor er dette viktig? Det gamle testamente, som inkluderer evangeliene, hadde spesifikke læresetninger med hensyn til Messias’ død.
De gammeltestamentlige tekstene
Hvordan fremstilte GT Kristi død? Hvem skulle han dø for ifølge profeten? I Tanach er tekster som indikerte at Messias ville lide og regjere. Mange skriftsteder talte om hans regjeringstid og rike. Disse ga detaljer om innholdet i hans styre. Men hans hans lidelse og død var innhyllet i hemmelighold (jamfør Daniel 9:26). Bare ett avsnitt omhandlet Messias’ død med hensyn til synd. Overvei følgende skriftsted fra Jesaja 53:
«1 Hvem har trodd budskapet vårt? Og hvem er Herrens arm blitt åpenbart for? 2 For han vokste opp som et ømt skudd, og som en rot ut av utørket grunn; Han har ingen staselig form eller majestet som vi skulle se på ham, og heller ikke se ut til at vi skulle bli tiltrukket av ham. 3 Han ble foraktet og forlatt av mennesker, en sorgens mann og kjent med sorg. Og som en som menneskene skjuler sitt ansikt for, ble han foraktet, og vi aktet ham ikke. 4 Våre sorger bar han selv, og våre sorger bar han sikkert. Men vi aktet ham selv som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble gjennombåret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Tukten for vårt velbefinnenende falt på ham, og ved pisking blir vi helbredet. 6 Alle av oss som sauer har gått oss vill, hver av oss har vendt seg til sin egen vei; men Herren har fått alles misgjerninger til å falle på ham.»
Jesaja skrev til jødene. Som sådan referer det personlige pronomene i det ovennevnte avsnittet til jøder (jmf. vers 3: «vi aktet ham ikke», vers 4: «våre sorger han selv bar, og våre sorger han bar», vers 5: «gjennomboret for våre overtredelser», «knust for VÅRE (skråskrift) misgjerninger», «tukt for VÅRT velvære», «ved hans pisking blir VI helbredet, vers 6: «ALLE AV OSS», hver enkelt av OSS», «VÅR alles misgjerning»). Hedningene var IKKE i sikte. Dette gjelder for hele GT etter at Gud kalte Abraham. Fra da av var den neste veien til hedningens velsignelse gjennom paktsprogrammet som Gud opprettet med Israel. Gitt denne bakgrunnen og konteksten, var dette programmet Jesus kom for å bekrefte i sitt jordiske virke (Rom 15:8 «For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.»)
(fortsetter i neste kommentar)
LikerLiker
23. mars 2023 at 16:53
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 2)
» De levittiske ofringene
Det gamle testamente ga bilder eller typer av virkeligheten som skulle komme med Kristus. Ett bilde eller en type ble formildet gjennom de levittiske ofringene. Gud innstiftet disse ofrene under Moseloven for å lære jødene om dekke (Åge: her står et hebraisk ord ikke jeg kan skrive, det engelske ordet er «covering», kanskje «dekke over») syndene. Siden de levittiske ofringene innebar dyrs blod, lærte jødene at synd krevde døden (jamfør Rom. 6:23 «For syndens lønn er døden, men Guds nådegaver er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre»). Blod måtte utgytes. Dette hadde blitt åpenbart så tidlig som i 1. Mos. 3:21 da Gud kledde Adam og Eva i klær av dyreskinn. I Moseloven gjentok Gud denne sannheten:
«Kjødet liv er i blodet, og jeg har gitt det til dere på alteret for å gjøre soning for deres sjeler. For det er blodet på grunn av livet som gjør soning» (3. Mos. 17:11 jamfør Hebreerne 9:22).
Når et offer ble ofret, finner vi en kjent setning med hensyn til en syndig jøde: «Så presten skal gjøre soning (dekke) på hans vegne for sin synd som han har begått, og det vil bli tilgitt ham (jamfør 3. Mos. 4:20 og versene 26, 31, 35, (5 og 6), 10, 13, 16, 18, 6 og 7 osv). I tillegg til personlige dyreofringer innstiftet Gud en årlig, nasjonal forsoningsdag. På denne dagen ble det dekket over synder for prestene og for hele nasjonen (3. Mos. 16).
Forsoningsdagen var for HELE Israel, hele nasjonen. Geiten som ble ofret som syndoffer var for HELE folket. Syndebukken som ble sluppet ut i dødemarken var for HELE folket. Syndofferet var soning og syndebukken. Var forsoningsdagen effektiv til å dekke over nasjonenes synder? Svaret er ja og nei. Det var effektivt fra Guds syn for seremonien oppfylte hans typologiske krav. Dyreblodet «dekket» synd i type (Hebr. 10:4) til Forløseren ville komme for å fjerne )i stedet for bare å dekke over) synd ved sitt offer. For at Jesus skulle oppfylle den type offer som syndoffer og som syndebukk, måtte hans verk være for hele folket, ikke bare for noen. Jesus arbeid med soning slik det blir åpenbart i 3. Mosebok på forsoningsdagen, krevde derfor at hans verk angikk alle.
Jødene hadde ingen forståelse for at deres offer var forbilder. For dem var dyreoffer REALITETER – akkurat som i Platons hule trodde observatørene at skyggene var virkelighet. Gud hadde ikke åpenbart hvordan han til slutt skulle håndtere synd. Var ofrene effektive for den enkelte jøde? Ha, HVIS den enkelte utøvde tro. Hvis en person TRODDE at Gud dekket hans synder ved offeret, ble det effektivt for den enkelte. Hvis han ikke gjorde det, var det ikke effektivt. Slik skrev forfatteren av Hebreerbrevet i kap. 4:
v
«2 For sannelig har vi fått forkynt gode nyheter for oss, akkurat som de også; Men ordet de hørte, gagnet dem ikke, for det var ikke forenet ved tro på dem som hørte. 3 For vi som har trodd, går inn til denne hvilen, akkurat som han har sagt: «SOM JEG SVERGER I MIN VREDE, SKAL DE IKKE KOMME INN TIL MIN HVILE (Salme 95:11 – 4.Mos. 14:22-23 – 5.Mos. 12:9 )», selv om hans gjerninger ble fullført fra verdens grunnvoll ble lagt».
Igjen skrev han:
«Og uten tro er det umulig å behage ham, for den som kommer til Gud, må tro at han er og at han lønner dem som søker ham» (Hebr. 11:6).
Derfor var det å dekke til synd ved dyreofringer effektivt fra Guds synspunkt siden han innstiftet den og visste at dyreofringene skildret Kristi død. Det var effektivt for en person hvis to betingelse var oppfylt: 1) hvis personen BRAKTE ET OFFER og 2) HVIS PERSONEN TRODDE GUD DEKKET (over) SIN SYND. Derfor var BÅDE tro og gjerninger nødvendige for frelse.»
(forsetter i del 3)
LikerLiker
23. mars 2023 at 20:55
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 3
«KRISTI DØD I EVANGELIENE
Som nevnt ovenfor åpenbarte Det gamle testamente at bare jøder var i sikte med hensyn til Kristi død. Hva med evangeliene? Jeg har ikke funnet noen som har vurdert spørsmål om forsoningens omfang slik den presenteres i Det gamle testamente og i evangeliene. Den profetiske erklæringen i evangeliene var at Jesus ville «frelse sitt folk fra synder» (Matt. 1:21). Dette passet med Jesaja ord. Men HVORDAN denne frelsen ville bli gjennomført, var ukjent. Vi legger merke til to viktige punkter i evangeliene som er enige med Jesaja. Den første er at omfanget av forsoningen bare omfatter JØDER. Den andre er at ALLE JØDER var i sikte. Detter er i samsvar med Guds innstiftelse av forsoningsdagen. Det gamle testamente eller evangeliene nevner ikke Kristi verk på vegne av hedningene. Igjen, mens forsoningen var begrenset til jøder, dekket den ALLE jøder. Om Kristi frelsende verk skrev Matteus i kap. 1:
«21 Hun vil føde en Sønn; Og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Nå skjedde alt dette for å oppfylle det som ble uttalt av Herren gjennom profetene: 23 «SE, JOMFRUEN SKAL VÆRE MED BARN OG FØDE EN SØNN, OG DE SKAL KALLE HANS NAVN IMMAUEL, «som oversatt betyr «GUD ER MED OSS.»
Hven er «Hans folk» av engelens erklæring i vers 21? De var jøder. Jesus var av Juda stamme, av den kongelige linjen til Davids hus. Vismennene hadde spurt: «Hvor er den som er født jødenes konge?» (Matt. 2:2).
Lukas skrev om det kongelige aspektet ved Jesu fødsel. Engelen erklærte at Gud ville gi ham Davids trone og herske over Jakob for alltid. Legg merke til at Lukas ikke nevner hedninger.
«30 Engelen sa til henne: «Vær ikke redd, Maria! for du har funnet nåde hos Gud. 31 «Og se: du skal bli gravid i ditt skjød og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32 Han vil bli stor og vil bli kalt Den Høyestes Sønn. Og Gud Herren vil gi ham sin fars Davids trone. 33 Og han skal regjere over JAKOBS HUS for evig, og hans rike skal ikke ha noen ende.» (Luk. 1).
Engelen fortalte Maria at Jesus skulle regjere over Jakobs hus. Hvem var Jakob? Jakob var Israel (navnet Gud ga ham etter at Jakob kjempet med ham, 1. Mos. 32, 28-28). Maria reagerte på denne kunngjøringen i det som har blitt kjent som «Magnificat» og snakket om det frelsende aspekt ved Messias fødsel:
«46 Og Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren, 47 og mon ånd har frydet seg i Gud min frelser….54 Han har gitt sin tjener Israel hjelp til minne om sin barmhjertighet, 55 som han talte til våre fedre, til Abraham og hans etterkommere for evig» (Lukas 1:46-47 og 54-55).
Sakarja, døperen Johannes’ far, reagerte på de mirakuløse hendelsene rundt Jesu profeterte fødsel og fødselen av han egen sønn, døperen Johannes, ved å fortelle om de guddommelige løftene om frelse fra hedningenes undertrykkelse og fra synd:
«67 Og hans far Sakarja ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa: 68 Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt oss og utført forløsningen for sitt folk, 69 og har reist opp et frelsens horn for oss hans tjener Davids hus – 70 slik han talte ved sine hellige profeters munn fra gammelt av – 71 Frelse fra våre fiender, og fra hånden til alle som hater oss; 72 For å vise barmhjertighet mot våre fedre og minnes hans hellige pakt, 73 den ed som han sverget til vår far Abraham, 74 å gi oss at vi, som blir reddet fra våre fienders hånd, kan tjene ham uten frykt, 75 i hellighet og rettferdighet for ham alle våre dager. 76 Og du, barn vil bli kalt den Høyestes profet, for du vil gå foran Herren for å berede hans veier, 77 Å gi sitt folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder, 78 på grunn av vår Guds milde barmhjertighet, som soloppgangen fra det høye vil besøke oss med. 79 Å SKINNE PÅ DEM SOM SITTER I MØRKET OG DØDENS SKYGGE, for å lese våre føtter inn på fredens vei» (Luk. 1:67-79).
I versene 69-76 talte Sakarja om Israels frelse fra sine fiender. Denne profetien stemte overens med de gammeltestamentlige profetiene som går langt tilbake til Moses (5. Mos. 28:vers 1, 7 og 13). Vers 77-79 profeterte at Messias ga Israel tilgivelse for sine synder. Legg merke til at JØDER ALENE var teamet her.
Ved Jesu fødsel fortalte Lukas engelens kunngjøring av Messias til hyrdene. Igjen, legg merke til at englene bare kunngjorde frelse for jøder, «det er født en frelser for DERE.» «Dere» var jøder:
«8 I samme området var det noen gjetere som var ute på marken og holdt vakt over flokken sin om natten. 9 Og en Herrens engel sto plutselig foran dem, og Herrens herlighet skinte rundt dem, og de ble fryktelig redd. 10 Men engelen sa til dem: Vær ikke redde! For se, jeg bringer dere gode nyheter om stor glede som vil være for hele folket. 11 For i dag i Davids by er det født dere en Frelser, som er Kristus, Herren» (Luk. 2).
Da Jesus ble presentert i tempelet, i henhold til kravet i Moseloven, profeterte Simon om barnet. Lukas skrev:
«21 Og da åtte dager var gått, før han ble omskåret, ble hans navn da kalt Jesus, navnet gitt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. 22 Og da dagene for deres renselse i henhold til Moseloven var fullført, førte de ham opp til Jerusalem for å presentere ham for Herren. 23 (som det står skrevet i Herrens lov: «ENHVER førstefødt MANN SOM ÅPNER MORS LIV, SKAL KALLES HELLIG FOR HERREN»), 24 og å ofre i henhold til det som ble sagt i Herrens lov: «ET PAR TURTELDUER ELLER TO UNGE DUER.» 25 Og det var en mann i Jerusalem som het Simeon. Og denne mannen var rettferdig og hengiven på jakt etter Israels trøst. Og Den Hellige Ånd var over ham. 26 Og det var blitt åpenbart for ham ved Den Hellige Ånd at han ikke ville se døden før han hadde sett Herrens Kristus. 27 Og han kom i Ånden inn i tempelet. Og da foreldrene førte inn Jesusbarnet, for å utføre lovens skikk for ham, 28 så tok han ham i armene og velsignet Gud og sa: 29 «Nå Herre, du frigjør din trelltjener for å dra i fred, i henhold til ditt ord. For mine øyne har sett din frelse, 31 som du har forberedt i nærvær av alle folkeslag, 31 ET ÅPENBARINGENS LYS TIL HEDNINGENE, som ditt folk Israels herlighet.» 33 Og hans far og mor ble forundret over det som ble sagt om ham (Luk. 2:21-33)».
I vers 25 skrev Lukas at Simeon ventet på «Israels trøst». Dette var Israels frelse fra sine fiender Sakarja (se ovenfor) hadde profetert. I versene 30-32 utvidet Simeon frelsen utover Israel: «For mine øyne har sett din frelse, som du har forberedt i nærvær av alle folkeslag, et åpenbaringslys til hedningene og ditt folk Israels herlighet.» Hedningenes frelse skulle komme GJENNOM Israel i samsvar med Guds paktsprogram og profetiske plan (jamfør Salme 2 – Jesaja 42:1-6 – kap. 60:1-3 og Sakarja 8:20-23). Dette var grunnlaget for Guds erklæring til Moses:
«3 Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og si til Israels sønner: 4 Dere har selv sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv. 5 Nå, hvis du virkelig vi adlyde min røst og holde min pakt, da skal du være min eiendom blant alle folkene, for hele jorden er min. 6 Og du skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels sønner (2. Mos. 19:3-6)».
Guds plan for Israel var at hver jøde skulle være prest. De skulle bli et kongerike av prester og en hellig nasjon. En prest er en mellommann, en representant. Under sitt paktsforhold og velsignelser skulle Israel være Guds representant for hedningene. Dette var Guds strategiske plan for å velsigne hedningene.
Jesus omtalte seg selv som den gode hyrde over ISRAEL – aldri hedninger. Han lærte den gode hyrde at han setter sitt liv til for sine får. Hvem var sauene? I sammenheng med Jesu tjeneste og evangelieberetningene har vi svaret: Nasjonen Israel. Tenk på Johannes’ beretning om Jesus som den gode hyrde:
«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for sauene. 12 Den som er leiekar, og ikke en hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme og forlater sauene og flykter, og ulven snapper dem og sprer dem. 13 Han flykter for han er en innleid hånd og ikke er bekymret for sauene. 14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine egne og mine egne kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Fadere. Og jeg legger ned mitt liv for sauene. «16 Jeg har andre sauer som ikke er av denne hjord. Jeg må også bringe dem, og de vil høre min røst. Og de skal bli en hjord med en hyrde (Joh. 10:11-16)».
Johannes’ beretning om Jesus stemte overens med de andre evangelienes beretninger om frelse for jødene. Igjen, hedningene var ikke i direkte syn på denne frelsen. Hva mente Jesus med vers 16? Hvem var de ANDRE sauene han nevnte? De «andre sauene» var en profetisk tale som identifiserte en fremtidig generasjon jøder, som vil tro på ham – «de vil høre min røst». Paulus henviste til denne gruppen i Rom. 11: 25-29:
«25 For jeg vil ikke at dere, brødre, skal være uvitende om dette mysterium – slik at dere ikke vil være kloke etter deres egen vurdering – at en delvis forhærdelse har skjedd med Israel før hedningene fylde er kommet inn. 26 Og slik skal hele Israel bli frelst. Akkurat som det står skrevet: «BEFRIEREN SKAL KOMME FRA SION, HAN SKAL FJERNE UGUDELIGHET FRA JAKOB.» 27 DETTE ER MIN PAKT MED DEM, NÅR JEG TAR BORT DERES SYNDER. 28 Fra evangeliets synspunkt er de fiender for din skyld, men fra Guds valg er de elsket for fedrenes skyld; for Guds gaver er ugjenkallelig.»
Johannes avslørte en fasinerende samtale som hadde funnet sted blant det jødiske lederskapet og deres tanker om hva de skulle gjøre med «Jesus»-problemet. Han skrev:
«49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: «Dere vet ingenting i det hele tatt. 50 Dere tar heller ikke hensyn til at det er hensiktsmessig for dere at en mann dør for folket, og at hele nasjonen ikke går til grunne.» 51 Nå sa han ikke dette på av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for nasjonen, 52 og ikke bare for nasjonen, men for å samle til ett de Guds barn som er spredt rundt omkring.»
Kaifas planla Jesu død som en hensiktsmessig politisk handling. Kaifas’ hensikt var ond, men Gud brukte Kaifas’ vilje til å utføre sin vilje (jamfør 1. Mos. 50:20). Hvem refererte Johannes til i sin uttalelse: «Guds barn som er spredt omkring»: De var jøder i diasporaen (utlendighet) som befant seg i andre nasjoner (jamfør Apg. 2:5 – 1. Pet. 1:1-2 og Jakobs brev 1:1). Ifølge Guds profetiske løfte vil han samle jøder fra alle nasjoner tilbake til sitt land for å være ett folk (Esekiel 34:12-14 – kap. 36: 19-25 og vers 37 og 16). De vil ikke lenger være Lo-ammi («ikke mitt folk:) «Gud lovet at han ville rense dem: «De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud» (5. Mos. 30:1-5 og Esekiel 37:15-23).
Forfatteren av Hebreerbrevet og Paulus bekreftet at Jesus døde for jødene.
Forfatteren av Hebreerbrevet (Paulus) bekreftet at Kristus døde for den jødiske nasjonen. Han erklærte:
«16 For sannelig han gir ikke hjelp til engler, men han gir hjelp til Abrahams etterkommere 17 Derfor måtte han bli gjort lik sine brødre i alle ting, slik at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i det som angår Gud, for å gjøre soning for folkets synder (Hebreerne 1
2, 3)».
Hvem refererte forfatteren til da han skrev «Gjort lik sine brødre»: Igjen er svaret det jødiske folk. Han gjorde «soning for folkets synder». Hvem var folket? Uttrykket «folket» i Skriften referer alltid til det jødiske folk. Dermed ser vi igjen at det var jødene som var i lys av Kristi verk på korset i henhold til Guds profetiske plan åpenbart i Det gamle testamente.
Paulus skrev i Galaterne 4:
«4 Men da tidens fylde kom, sendte Gud ut sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 slik at han kunne forløse dem som var under loven, så vi kunne motta adopsjonen (Åge: «barnekår» i min Bibel) som sønner.»
Åge: Her må jeg dessverre avslutte nå, for plutselig kommer all tekst på hebraisk eller gresk her hos meg, men håper dette ordner seg til i morgen, da forsetter jeg å sitere artikkelen.
LikerLiker
23. mars 2023 at 23:27
Hei Åge og takk for artikler.
Jeg holder fast ved Paulus ord om hvorfor Jesus døde og at vi blir del i frelsen ved tro.
«Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium jeg forkynte dere, som dere også tok imot og står fast i. Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord jeg forkynte for dere – hvis dere da ikke forgjeves er kommet til tro. Først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravd og sto opp igjen på den tredje dag etter Skriftene,»
Første Korinterbrev 15:1-4
LikerLiker
24. mars 2023 at 09:06
Hei, Richard…og takk for at du leser artiklene.
Tror trygt du kan være enig med Paulus, men tror kanskje ikke han legger det samme i at «Kristus døde for våre synder….» som Jesaja ga uttrykk for. Får se hva forfatteren av artikkelen konkluderer med (du har kanskje lest hele artikkelen på engelsk), skal fortsette å sitere den nå.
LikerLiker
24. mars 2023 at 10:25
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 4)
(fikk dessverre ikke samlet alt forfatteren skrev under overskriften «Kristi død i evangeliene» i en eneste kommentar i går, men dette blir da avslutningen under den overskriften).
Forfatteren har med flere bibelord vist at «det var jødene som var i lys av Kristi verk på korset i henhold til Guds profetiske plan åpenbart i Det gamle testamente» …og fortsetter slik:
«Paulus skrev Galaterne:
«4 Men da tidenes fylde kom, sendte Gud ut sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 slik at han kunne forløse dem som var under loven, så vi kunne motta adopsjon («barnekår» i min norske Bibel) som sønner (Gal. 4)».
Jesus virket under Moseloven. Paulus sa: «For at han kunne forløse dem som var under loven.» Hvem levde under loven? Absolutt ikke hedninger. Jødene alene var under loven. Ifølge Paulus kom Kristus for å forløse det jødiske folk. Legg merke til neste del av verset: «så vi kan motta adopsjonen som sønner.» Hvem er «vi» som Paulus henviser til her? «Vi» er hedninger. Paulus var jøde, men han talte fra sitt embete som «hedningenes apostel» (Rom. 11:13). På autoritet fra sitt embete erklærte han at jøder skulle forløses slik at hedninger kunne adopteres som sønner. Den gammeltestamentlige planen var at Gud skulle forløse Israel og at de skulle være en kanal til velsignelse for hedningene. Dette var programmet Jesus hadde uttalt da han hadde befalt:
«19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er alltid med dere, helt til verdens ende» (Matt 28).
De tolv apostlene fikk i oppdrag å forkynne for Israel og deretter for hedningene. Men de oppfylte aldri den siste delen av sitt oppdrag om å forkynne for hedningene.
Budskapet etter oppstandelsen
De fleste synes uvitende om at etter Kristus sto opp fra de døde, fortsatte Peter bare å henvende seg til jødene (Apg 2 versene 14, 22,36, 32 og 26). De aller fleste kristne tror at etter Jesus det som populært har blitt kjent som «misjonsbefalingen» (Matt 28:19-20), gikk apostlene og forkynte for alle, både til jøder og til hedninger. Bibelen gir ingen bevis for dette. Lukas skrev at De tolv ikke hadde kontakt med hedningene – langt mindre at de forkynte evangeliet for dem. De fortsette å fokusere sitt budskap på Israel. Lukas skrev at De tolv nektet å forlate Jerusalem – selv under stor forfølgelse (Apg. 8:1). I årene som førte opp til rådet i Jerusalem (år 51 e.Kr.), gikk de aldri til hedningene. Etter dette konsilet inngikk De tolv en formell avtale med Paulus (først og fremst for å beskytte Paulus’ konvertitter mot innblanding fra forsamlingen i Jerusalem): De tolv skulle gå til jøder og Paulus skulle gå til hedningene (Gal. 2:7-9). Derfor har verken Jesus eller De tolv none gang hatt en tjeneste for hedningene (Matt. 10:5-7).
Når og hvordan lærer vi at Kristus døde for hedningene, og at evangeliet skulle gå til dem? Først ETTER at Gud frelste Saulus av Tarsus og utnevnte ham til «hedningenes apostel» (Rom. 11:16), lærer vi om evangeliet om Guds nåde (Apg. 20:24) som skulle gå til hedningene. Først ETTER at Gud frelste Paulus, lærer vi at Kristus døde for mer enn jødene. Bare GJENNOM PAULUS finner vi et frelsesbudskap for hedningene og evangelisering av hedninger. Disse sannhetene kom fra Paulus, ikke fra De tolv.
Vi vil ta feil hvis vi ikke klarte å ta opp en passasje som (på overflaten) ikke synes å passe med analysen ovenfor. Dette står i Joh. 1:29:
«Dagen etter så han Jesus komme til ham og sa: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!»
Hva skal vi gjøre med døperen Johannes’ uttalelse om at Jesus tok bort verdens synder i lys av de andre evangeliestedene der Israel alene var velgjøreren av Jesu frelse? Johannes tenkning var i samsvar med det som ble nedtegnet av de andre evangelieforfatterne. Johannes visste bare om Guds løfte om en Messias til Israel. Det meste Johannes kunne ha visst, var at hedningen ville bli velsignet gjennom Israel, nærmere bestemt gjennom Messias, slik Simeon hadde sagt (Luk. 2:32). Dette var programmet Gud hadde åpenbart gjennom sine pakter, profeter og ved Herren selv i sitt jordiske virke. Alt Gud hadde bestemt Israel til å bli, var basert på at nasjonen tok imot deres Messias. Den første forretningsordenen var at de omvender seg og tar imot ham som Messias. Når jødene tok imot Jesus som Messias, ville han opprette sitt rike. Først DA ville jødene evangelisere hedningene (Matt. 28:16-20 jamfør Salme 2 – Jesaja 42:1-6 og kap. 60:1-3, og Sakarja 8:20-23).
LikerLiker
24. mars 2023 at 10:30
Artikkelen «HVEM DØDE JESUS FOR?» fortsetter, i del 5 som snart kommer.
LikerLiker
24. mars 2023 at 11:34
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 5)
«KONKLUSJON PÅ KRISTI DØD I DET GAMLE TESTAMENTE OG EVANGELIENE
I ovennevnte undersøkelse av Det gamle testamente og evangeliene har vi sett at Gud hadde lovet en frelser og frelse jødene og at hedningene GJENNOM dem ville bli frelst (Jesaja 42:1-9 og kapitlene 49:5-7 og 60:1-3 – Sakarja 8:20-23). Evangeliene forkynte begrenset soning – jødenes frelse. Jesus hadde ingen tjeneste for hedningene i sitt treårige jordiske virke. Han henvendte seg bare til to hedninger, hvor den ene var stedfortredende. Hans tjenestegjerning var i samsvar med profetenes læresetninger. Hedningens frelse var avhengig av å ha en tilknytning eller et forhold til den begunstigede nasjonen, Israel (Luk. 2:32 – Jesaja 60:3 og kap. 42:6 – Joh. 4:22).
Denne planen hadde begynt da han kalte Abram av Ur i Kaldea og inngikk sin pakt. De andre jødiske paktene (palestinsk, mosaisk, sabbatsår, David og ny) sprang ut fra Abrahams pakt. Ifølge Guds profetiske plan var Israel den sentrale aktøren, og ALL velsignelse til hedningene skulle komme gjennom Israel. DERFOR LÆRTE DET GAMLE TESTAMENTE OG EVNAGELIENE EN BEGRENSET SONING AV JØDER ALENE. Mens åpenbaringen av soning var begrenset til jøder, var det for ALLE JØDER. Det gamle testamente eller evangeliene ga ingen indikasjoner på at Messias ville dø for hedningene.
KRISTI DØD I PAULINSKE TEKSTER
INGEN UTTALELSE PAULUS KOM MED TIL DE TROENDE OM AT KRISTUS DØDE FOR DEM, ER NYTTIG FOR Å ARGUMENTERE FOR BEGRENSET SONING. Grunnen er fordi Paulus’ tilhørere var troende, ikke vantro. Vi FORVENTER at han skal skrive om Guds forsoning av troende. Så hvis vi oppdager passasjer fra Paulus eller andre forfattere som skrev til troende som erklærte Kristi død MER enn troende, så står de som opprettholder en begrenset forsoningsposisjon overfor et tveegget sverd: både Skriften og logikken er imot dem. Dette punktet vil bli undersøkt i detalj nedenfor. Paulus’ hensikt med å skrive var å lære de troende om betydningen og betydningen av Kristi død, ikke til vantro. Dermed har vi passasjer som følgende:
«6 For mens vi ennå var hjelpeløse, døde Kristus til rett tid for de ugudelige. 7 For man vil neppe dø for en rettferdig mann; skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. 8 Men Gud viser sin egen kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor mye mer da, etter å ha blitt rettferdiggjort ved hans blod, vil vi bli frelst fra Guds vrede gjennom ham. 10 For hvis vi ble forsonet med Gud ved hans Sønns blod, mye mer, etter å ha blitt forsonet, skal vi bli frelst ved hans liv (Rom. 5:6-10).»
«14 For Kristi kjærlighet styrer oss, etter å ha konkludert med dette, at en døde for alle. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde kjent Kristus i kjødet, og sto opp igjen på deres vegne. 16 Derfor gjenkjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus i kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger på denne måten. 17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning, de gamle tingene gikk bort, se nye ting har kommet…20 Derfor er vi ambassadører for Kristus, som om Gud appellerte gjennom oss. Vi ber dere på vegne av Kristus, bli forsonet med Gud. 21 Han gjorde ham som ikke visste at synd var synd på våre vegne, slik at vi kunne bli Guds rettferdighet i ham.» (2. Kor. 5)
«15 Det er en troverdig uttalelse, som fortjener full aksept, at Kristus Jesus kom til verden for å frese syndere, blant dem er jeg først. 16 Men av denne grunn fant jeg barmhjertighet, slik at Jesus Kristus i meg som den fremste kunne vise sin fullkomne tålmodighet som et eksempel for dem som ville tro på ham for evig liv ( 1. Tim. 1)
(forsettelse)
LikerLiker
24. mars 2023 at 12:40
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 6)
PROBLEMTEKSTER I PAULUS FOR BEGRENSET SONING
Hvis Kristus døde for troende alene, og Paulus (og de andre forfatterne) bare skrev brev til troende, byr flere skriftsteder på problemer for dem som har et begrenset soningssystem. Vurder følgende:
«3 Detter er godt og akseptabelt i Guds vår Frelser øyne, 4 som ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til kunnskap om sannheten. 5 For det er en (Åge: apostrof over e-en, jeg har glemt hvordan jeg får fram det) Gud, og en (apostrof) mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, 6 som ga seg selv som løsepenge for alle, vitnesbyrdet som ble gitt i rett tid. For dette ble jeg utnevnt til predikant og apostel (jeg forteller sannheten, jeg lyver ikke) som lærer for hedningene i tro og sannhet. 8 Derfor vil jeg at mennene på alle steder skal be og løfte hellige hender, uten vrede og splid» (1. Tim. 2 ).
Paulus’ argument i avsnittet ovenfor var å erklære at Gud er de troendes Frelser, «vår Frelser» (vers 3). Men i det neste verset erklærte Paulus at Gud ønsket at alle mennesker skulle bli frelst. Det gir ingen mening for Paulus å erklære at Guds ønske er at «alle» skal bli frelst hvis «alle» betyr «alle troende». Et slikt argument bommer fullstendig på Paulus’ poeng. I vers 5 erklærte Paulus at det var en (apostrof) Gud og en mellommann mellom Gud og alle mennesker: Kristus Jesus. Hvis man konsekvent skal argumentere for at Paulus bare talte om tronede i vers 4, må man nødvendigvis argumentere for at Kristus er mellommann for troende (vers 5). De som opprettholder begrenset soning, vil ha skriftstedet lest: «En mellommann også mellom Gud og noen mennesker, mennesket Jesus Kristus, som ga seg selv for løsepenge for noen.» Dette er helt i strid med en normal lesning av passasjen. I vers 6 skrev Paulus at Kristus døde for alle. «Alle» er de som han er mellommann for. Gir det mening av Paulus å skrive at det var Guds ønske at alle TROEND skulle bli frelst og komme til kunnskap om sannheten? Nei, det som gir mening er at Paulus skrev til de troende at det er Guds vilje at den VANTRO skal bli frelst. Paulus’ formaningen om bønn i vers 8 er et samarbeid mellom menneskelig vilje og guddommelig vilje til frelse for alle. For at ingen skulle tvile på denne betydningen, bekreftet Paulus betydningen av verset ovenfor senere i sitt brev da han skrev:
«For det er for dette vi arbeider og strever, fordi vi har festet vårt håp på den levende Gud, som er alle menneskers Frelser, spesielt for de troende.» (1. Tim 4:10)
I dette avsnittet sammenlignet Paulus «vi» og «de» med hensyn til frelse. Paulus erklærte «vi» (troende) «arbeider og strever», og «vi» (troende) «har festet vårt håp på den levende Gud». I den siste delen av verste bemerket Paulus «særlig de troendes» frelse. I den tidligere delen av verste «Alle menneskers Frelser.» Dette verset gir ingen mening hvis Paulus mente at Kristus var menneskenes Frelse som betyr «alle troende» og deretter erklærte «spesielt de som tror». Hvis det var det han mente, ville verset lyde: «Hvem er alle troendes Frelser, spesielt de som tror.» Slik gjengivelse er tull. Den eneste fornuftige tolkningen er at Kristus døde for hver person, og at troende har appropriert Kristi verk på deres vegne. Dette faktum bekreftes av følgende vers:
«11 For Guds nåde har vist seg og brakt frelse til alle mennesker, 12 som befaler oss å fornekte all ugudelighet og verdslige ønsker og å leve fornuftig, rettferdig og gudfryktig i vår tid, 13 på jakt etter det velsignede håp og at vår store Gud og Frelser, Kristus Jesus herlighet, 14 som ga seg selv for at vi skulle forløse oss fra enhver løvløs gjerning, og for å rense for seg selv et folk for sin egen eiendom, nidkjær for gode gjerninger. 15 Disse tingene taler og formaner og irettesetter med all autoritet. La ingen se bort fra deg.» (Titus 2, 11-15)
Hva annet kan Paulus mene i vers 11 enn at Guds nåde har vist seg å «bringe frelse til alle mennesker» bortsett fra at Kristus var død og oppstått fra de døde for alle mennesker? Troende – de som har tilegnet seg Kristi død og oppstandelse ved tro – er de som ser etter «vår store Gud og Frelser Jesus Kristus, som ga seg selv for oss.»
La oss til slutt se nærmere på en av Paulus’ største tekster, en tekst vi med rette kan kalle Kirkens «misjonsbefaling» (i motsetning til Matt. 28:16-20). Vi nevnte vers fra denne delen av Skriften ovenfor, men disse versene gjelder spesielt spørsmålet om Kristi død for alle. Teksten lyder:
«18 Nå er alle disse tingene fra Gud, som forsonte seg med seg selv gjennom Kristus og ga oss forsoningens tjeneste, 19 nemlig at Gud i Kristus forsonte verden med seg selv, ikke regnet med deres overtredelser mot dem, og har gitt oss forsoningens ord (2. Kor. 5:18-19).
Paulus sammenlignet igjen «oss» (troende) med «dem» (vantro). Han erklærte at Gud forsonte «oss» med seg selv gjennom Kristus og hadde gitt «oss» forsoningen tjeneste (evangeliets forkynnelse). Paulus sa så: «Gud var Kristus og forsonte verden med seg selv, og regnet ikke med deres overtredelser mot dem. Begrepet «verden» kan bare bety hele menneskeheten. Hvis ikke, gir begrepene «deres » og «dem» ingen mening. Gud har forsonet hele menneskeheten med seg selv. Kristus har fjernet syndens og dødens barriere for alle. For oss, for troende, har Gud overgitt denne vidunderlige nyheten, «forsoningens ord». Kristus har dødd og stått opp fra de døde for alles synder Dette er evangeliet!
(forsetter)
LikerLiker
24. mars 2023 at 19:42
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR ?» del 7)
PROBLEMTEKSTER I HEBREERBREVET FOR BEGRENSET SONING
Hebreerbrevets forfatter skrev:
Men vi ser ham som ble skapt for en liten stund lavere enn englene, nemlig Jesus, på grunn av dødens lidelse kronet med herlighet og ære, slik at han ved Guds nåde kunne smake døden for alle. 10 For det var passende for ham, for hvem er alle ting, og gjennom hvem er alle ting, ved å bringe mange sønner til herlighet, å fullkommengjøre forfatteren av deres frelse (Åge: i min bibel «å fullende deres frelses høvding») gjennom lidelser.» (Hebr. 2:9-10)
I vers 9 sa forfatteren en eksplisitt at Jesus døde for «alle». Den greske teksten er bedre gjengitt: «Han kan smake døden for hver enkelt person». Ordet «alle» på gresk er et genitiv entall substantiv som betyr «hver enkelt». Igjen finner vi parallellitet. Men s Kristus døde for hver person (hver eneste person), er det bare NOEN «mange sønner til ære» som drar nytte av hans død. Dette stemmer overens med det Gud lærte Israel med de levittiske ofrene.
PROBLEMER I PETER FOR BEGRENSET FORSONING
Peter bekreftet også at Kristus døde for alle. Han skrev:
«18 For Kristus døde også for synder en gang for alle, den rettferdige for de urettferdige, slik at han kunne føre oss til Gud, etter å ha blitt drept i kjødet, men gjort levende i ånden, 19 der også han gikk og forkynte for åndene som nå er i fengsel, 20 som en gang var ulydige, da Guds tålmodighet fortsatte å vente i i Noahs dager, under byggingen av arken, der noen få, det vil si åtte personer, ble ført trygt gjennom vannet.» (1. Pet. 3)
Og igjen:
«1 Men falske profeter oppsto også blant folket, akkurat som det også vil være falske lærere blant dere, som i hemmelighet vil introdusere destruktive vranglærere, til og med fornekte Mesteren som kjøpte dem, og bringe rask ødeleggelse over seg selv. 2 Mange vil følge sin sensualitet, og på grunn av av dem vil sannhetens vei bli baktalt. 3 Og i sin grådighet vil de utnytte deg med falske ord. Deres som fra lenge siden er ikke uvirksom, og deres ødeleggelse sover ikke.» (2. Pet. 2)
I det ovennevnte versene erklærte Peter at Kristus døde for alle. I det første avsnittet er den «rettferdige» Kristus selv. Hvem er de urettferdige? Er de urettferdige bare troende? Knapt. De urettferdige omfatter alle mennesker (Rom. 3:23 – 1. Kor. 15:33). Alle har syndet, ikke bare noen. I det andre avsnittet erklærte Peter Kristus «kjøpt» (______det greske ordet for kjøpt) til og med falske lærere. Andre steder er det greske ordet oversatt til «forløst». Ville de sm underviser i begrenset soning få oss til å tro at disse falske lærerne som Peter henviste til, var troende? Virkelig.
(Åge: Har forfatteren glemt at han skrev at «folket» alltid betydde Israel, se 2. Pet. 2:1….eller har jeg misforstått?)
PROBLEMTEKSTER I JOHANNES FOR BEGRENSET FORSONING
Til slutt ser vi på Johannes* vitnebyrd:
«1 Mine små barn, jeg skriver disse ting til dere slik at dere ikke skal synde. Og hvis dere synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige. 2 Og han er selv soning for våre synder, og ikke bare for oss, men også for dem som tilhører hele verden.» (1. Joh. 2:1-2)
«14 Vi har sett og vitner om at Faderen har sendt Sønnen for å være verdens Frelser.» (1. Joh.4)
Johannes skilte også mellom troende og vantro med hensyn til Kristi frelse. Johannes uttalte at Kristus var soning for «våre» synder (troende). Men så erklærte han at han var soning ikke bare for «våre» synder, men for «hele verdens synder». Dette inkluderer vantro. Avsnittet i 1. Joh. 2 er i samsvar med 1. Joh. 4 der Johannes uttalte at Kristus var «verdens Frelser» (hele menneskeheten). Troende tilegner seg Kristi frelse på deres vegne. De vantro gjør det ikke. Men til tross for at en mann nekter å ta imot det, er Jesus alles alles frelser. Språket kunnet ikke vært tydeligere.
(Åge: Her får jeg problemer med forfatterens argumentasjon og logikk. Var det ikke slik da at jødene, inkludert de 12 jødiske apostlene, ikke hadde noen forestilling om at «hele verden», det vil si alle hedningene, skulle frelses? Slik jeg per nå ser det, må kanskje «verden» her bety «landet Israel», slik jeg har vært inne på flere ganger i denne bloggen? Har noen noen meninger om dette? )
DET LOGISKE PROBLEMET MED DET BEGRENSEDE FORSONINGSARGUMENTET
Fra et logisk synspunkt har de som opprettholder et begrenset soningssystem et langt vanskeligere argument å komme med enn de som argumenterer for ubegrenset soning. Hvis Kristus døde for alle, døde han også for noen. Med andre ord; NOEN er en delmengde av ALLE. Hvis Kristus døde bare for noen, døde han ikke for alle. ALLE er ikke en delmengde av NOEN. ALLE er utenfor NOEN. Hvis bare ett skriftsted sier at Kristus døde for alle, faller en enorm vekt på en som har et begrenset soningssystem. Han må vi at «alle» betyr «noen».
Den begrensede forsoningsforstillingen faller fra hverandre hvis bare ett vers sier at Kristus døde for alle. Men som vi har sett er det bare en ENESTE forfatter som skriver at Kristus døde for alle unntatt FLERE. Paulus, forfatteren av Hebreerbrevet, Peter og Johannes sier at Kristus døde for alle. Disse fakta gjør oppgaven med å bevise at Kristus med å bevise at Kristus døde bare for troende uoverstigelig.
Som nevnt ovenfor forventer vi at Skriftens forfattere erklærer at Kristus døde for troende siden de skrev til troende. Vi forventer IKKE at de skal erklære at Kristus døde for alle – med mindre han gjorde det! Hvis alt vi hadde var tekster om at Kristus døde for troende, ville det være mulig å argumentere for begrenset soning. Men det gjør vi ikke. Mange skriftsteder erklærer at Kristus døde for «alle», for «hele verden» osv. Siden dette er tilfelle, kan en form for passasje støtte begrenset soning. Det ville da være et avsnitt som sa: «Kristus døde for de troende alene. Han døde ikke for noen andre. Uten en EKSPLISITT bibelsk erklæring ALLE argumenter for begrenset soning kollaps (Åge: slik oversetter maskinen min det, ikke jeg som skriver feil!)
(Åge: Jeg tror kanskje all denne argumentasjonen hadde blitt enklere, og til og med utelatt, hvis forfatteren hadde vært obs på all feiloversetting i Bibelen med ordet «verden», som også kan bety «landet/Israel», det vil jo kunne passe godt inn med Peter og Johannes, jødiske apostler for Israel, begrenset soning, hvor «alle» kan henvise til «alle» i Israel, altså «hele Israel» skal bli frelst.)
(Tar ikke mer med i denne delen nå, det blir for langt, men i neste del kommer forfatterens syn på «Logikken i begrenset forsoning», men den delen kommer ikke i kveld! 🙂
(fortsettelse)
LikerLiker
25. mars 2023 at 12:06
(fortsettelse «HVEM DØDE JESUS FOR?» del 8, SISTE!)
LOGIKKEN I BEGRENSET FORSONING
Skriftens argument for ubegrenset soning har blitt fremsatt. Tekstene ovenfor har vist at den bestemte eller begrensede forsoningsposisjonen ikke har noen bibelsk støtte. Vi vil nå fokusere på logikken i begrenset soning. Tyngdepunktet for dem som opprettholder begrenset soning, er deres syn på soningens natur. Sagt på en annen måte, det er hvordan de ser på hva Kristus utrettet ved sin død og oppstandelse. Flere teorier om forsoningen eksisterer. Mekanikken i HVORDAN Kristus betalte straffen for menneskenes synd er ikke viktig for dette studiet. Det som er viktig er å erkjenne at hans verk på korset løste problemet med synd og død. Hans offer på korset tilfredsstilte Guds rettferdighet.
De som argumenterer for begrenset soning, tror at da Kristus døde på korset, reddet hans død noen individer. Deres slutning er formulert på følgende måte:
1. Hvis Kristus døde for alle, da må alle bli frelst.
2. Alle blir ikke frelst.
3. Derfor døde ikke Kristus for alle.
En konsekvens av denne logikken er at hvis Kristus døde for alle, og alle ikke blir frelst, da var Kristi død ineffektiv. Skriften støtter ikke denne logikken. Tvert imot. Skriften lærer at Kristus døde for alle, og hans verk var effektiv. Fra Guds perspektiv var det effektivt ved at det tilfredsstilte hans rettferdighet og betalte straffen for synd og død. Fra menneskets perspektiv blir det effektivt hvis man tilegner seg Kristi verk på hans vegne. Denne sannheten ble demonstrert i de levittiske ofrene.
En katalysator for logikken til dem som holder fast på begrenset soning, er deres syn på Guds suverenitet. For dem betyr Guds suverenitet at Guds vilje ikke kan bli frustrert over mennesker. De resonnerer med at hvis Kristi død ikke frelste menneskene, så er frelsen et verk av mennesket, ikke Gud. Et slikt resonnement fører til en oppfatning om at menneskenes vilje, uttrykt som tro, er et verk. Dette resonnementet er fullstendig forvirring. Den misforstår alt: Kristi frelsesverks natur, Guds viljes natur og menneskets viljes natur.
FEILSLUTNINGEN I DET BEGRENSEDE FORSONINGSARGUMENTETET
Skriften lærer at Kristi verk løste syndens problem. Han betalte for hele menneskehetens synder. Men med mindre dette arbeidet er akseptert, er det ikke til nytte for en person. Kristi verk var effektivt: det tilfredsstilte Guds rettferdighet. Hvordan får man nytte av Kristi verk? Han mottar det ved tro. Tro er ikke et verk. Tro er tillit til en person. Tenk på disse eksemplene:
1. Person A sier til person B: «Jeg vil møte deg i kirken kl. 10.00.» Person B stoler på person A og er der for å møte ham kl. 10.00. Er person B’s tillit til et verk? Nei, det er tro på en persons karakter og integritet.
2. Person A forteller person B: «Jeg har en sjekk på 10000 kr for deg i banken.» Person B tror ikke på ham og går ikke til banken. Men sjekken var der. Sjekken gjorde person B ikke bra fordi han nektet å stole på person A. Sjekken var ikke til noe glede for person B fordi han ikke stolte på person A.
I punkt 1. ovenfor er utøvelsen av viljen, troen, ikke et verk. Det er tillit. Menneskets vilje til å stole på Kristus – at han døde og sto opp igjen for sine synder – er ikke et verk: det e en aksept og en avhengighet av hva Gud har gjort for ham.
I punkt 2. ovenfor, mens betalingen er gjort, mottar den som nekter å kreve pengene som er gjort på hans vegne, ingen fordel. På samme måte gir Kristi død ingen fordel for den som nekter å ta imot Guds gave. Den forblir uavhentet. La oss være tydelige til Kristi verk. Den tilfredsstilte de rettferdige kravene til Guds rettferdighet og løste problemet med synd og død. En person som nekter Kristi verk på hans vegne, PÅVIRKER IKKE GUDS RETTFERDIGHET. Det påvirker bare hans forhold til Gud og hans fordel.
Tenk over følgende: Døde Kristus for Saulus av Tarsus? Vi vet at han gjorde det. Var Saulus frelst mens han forsøkte å ødelegge dem som trodde på Jesus? Vi vet han var ikke det. Han var frelst da han på vei til Damaskus trodde på Kristus – ikke før det. Mennesker er fortapt, ikke fordi Kristus døde for dem. Folk går fortapt fordi de nekter å stole på Kristi verk for dem.
I likhet med forsoningens mekanikk er troens mekanikk ukjent. Flere teorier eksiterer. Teorier kan være nyttige, men i dette tilfellet er de ikke det. Vi har rett og slett ikke nok informasjon til å forstå fullt ut alt som var involvert og hvordan Kristi offer løste problemet med synd og død. Når evangeliet er forstått, må man ta en avgjørelse. Enten vil han tro Gud, eller så vil han ikke. Tro er et valg. Vi kan ikke fullt ut forstå hvordan den guddommelige vilje og menneskelige vilje samarbeider. Men begge er involvert. Tenk bare på noen få vers om viser denne sannheten:
(Åge: Her skriver jeg bare opp hvor i Bibelen disse versene står:)
Joh. 5:39-40
Joh. 6:44
Joh. 6:65
Apg. 16:14
1.Mos 15:6
Luk. 18:12
Joh. 1:12
Joh. 3:16
Joh. 11:27
Apg. 16:31
Rom. 4:5
Som vist ovenfor, lærer Skriften at Guds vilje er at alle skal bli frelst. Hvilken betydning har dette hvis ikke Gud har sørget for det? Tenk over følgende fra Peter, Paulus og Jesus selv:
«Herren er ikke sen med sitt løfte, som noen teller treghet, men er tålmodig mot deg, og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» (2. Pet. 3:9)
«12 Hva tror du? Hvis noen har hundre sauer, og en av dem har kommet på avveie, forlater han ikke de nitti på fjellet og går og søker etter den som forviller seg? 13 Hvis det viser seg at han finner den, sier jeg deg virkelig, han fryder seg mer over det enn over de nittini som ikke har kommet på avveie. 14 Så det er ikke deres Fars vilje i himmelen at en av disse små går fortapt.» (Matt. 18:12-14)
«37 Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte jeg ønsket å samle barna dine sammen, slik en høne samler kyllingene sine under vingene, og du var uvillig. 38 Se ditt hus blir lagt øde på deg! 40 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: «VELSIGNET ER DEN SOM KOMMER I HERRENS NAVN!» (Matt. 23).
«14 På samme måten som Moses løftet opp slangen i ørkenen, måtte også Menneskesønnen bli løftet opp, 15 slik at hver den som tror, vil ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh. 3:14-16)
De som opprettholder begrenset soning, ønsker tilsynelatende å hjelpe Gud å oppnå sin hensikt. I virkeligheten stoler de ikke på Gud fordi Gud trenger deres hjelp. De uttrykket ideen «hvis Kristus døde for alle, da må alle bli frelst.» Denne logikken har ingen bibelsk støtte. For de som holder fast ved en bestemt forsoning, opererer Gud under en slags guddommelig solipsisme innenfor en ramme av metafysisk determinisme.
Skriften viser at menneskelige og guddommelige viljer samarbeider om åndelig aktivitet. Men Gud, i sin allmakt og allvitenhet, opererer innenfor dette riket uten vanskeligheter. Skriften erklærer at det er Guds vilje at alle blir frelst. Alle blir ikke frelst. Betyr dette at Guds vilje er ineffektivt? Betyr dette at Gud ikke er suveren? Gud er både suveren og effektiv i sitt arbeid. Men Gud tillater guddommelig og menneskelig vilje å samarbeide. Hvordan kan dette ha seg? Vi kan ikke vite det, det er utenfor vår kapasitet. Guds ord er en guddommelig bok og en menneskelig bok. Gud Sønnen er helt guddommelig og helt menneskelig. Hvordan er dette mulig? Vi kan ikke vite det. I filosofisk språk er prinsippet ukjent. Mye mer finnes i denne sannheten enn i en diskusjon om begrenset soning. Konsekvensen for logikken til dem som har en begrenset eller bestemt soning, påvirker nødvendigvis ens forståelse av Kristi natur, den hypostatiske forening og Skriftens natur.
Paulus skrev at det som skjedde med Israel var til fordel (Rom. 15: og 1. Kor. 10:6). Hva lærer Det Gamle testamente om frelse? I påsken måtte et lammeblod påføres dørstolpene og lintelen for å bli reddet fra den ødeleggende engelen (2. Mos. 12:7 og versene 12 og 13). Dette krevde en beslutning, en troshandling, en viljeshandling. Uten denne handlingen av menneskelig vilje ville Israels førstefødte ikke ha blitt spart. Det samme kan sies om den frekke slangen (Joh. 3:14-6 jamfør 4. Mos. 21:8). Den frekke slangen var effektiv ved at den egentlig hadde makt til å helbrede, men ineffektiv (for den enkelte) med mindre man så på den. Å se på det krevde tro, en viljeshandling. Hver av disse var et bilde, et bilde på Kristus og hans frelse. Kunne en jøde under loven bli frelst hvis han nektet å ofre noe? Nei. Loven krevde at han skulle ofre et offer og ofre det med tro. Den av ikke effektiv med mindre han handlet ifølge det Gud hadde åpenbart for ham å gjøre.
Paulus sa at menn og kvinner blir frelst ved tro på hans evangelium. Paulusevangeliet er at Kristus døde for våre synder, ble begravet og sto opp fra de døde (1. Kor. 15:1-4). Hvis du tror dette, er du frelst: dine synder er tilgitt og du har evig liv. Hvis du ikke vil tro dette, er du fortapt. Så enkelt er det.
KONKLUSJON
I argumentasjonen overfor kom jeg med følgende hovedpunkter:
1. Det gamle testamente og evangeliene lærte BARE en begrenset forsoning av jøder. Hans død ble erklært for ALLE jøder. Hedninger var IKKE inkludert.
2. Ethvert avsnitt adressert til troende som indikerer at Kristus døde for troende, er UBRUKELIG for å argumentere for begrenset soning. Vi forventer ikke noe annet. Den eneste typen passasje som er nyttig for dem som holder fast ved begrenset soning, er en som eksplisitt sier at Kristus døde for troende og INGEN andre. Siden det ikke finnes noe slikt skriftsted, kan det ikke gjøres et bibelsk tilfelle for begrenset soning.
3. Hvis Kristus døde for ALLE inkluderer dette kategorien NOEN. Hvis Kristus døde for NOEN, er kategorien «alle» EKSLUDERT. De som argumentere for begrenset soning må derfor demonstrere at ALLE=NOEN. Dette kan ikke gjøres: passasjer fra Peter, Johannes, Paulus, inkludert Hebreerbrevet, sier at Kristus døde for hele menneskeheten. Et logisk tilfelle for begrenset soning er umulig.
4. Tallrike skriftsteder vitner om at menneskeheten er ansvarlig for å utøve for å utøve sin vilje og tro på budskapet om frelse. Mekanikken
i hvordan den guddommelige vilje samarbeider med den menneskelige vilje er utenfor vår forståelse. Det vi vet fra Skriften er at begge viljer samarbeider. Flere avsnitt sier Guds vilje er at alle skal bli frelst, men alle er ikke det. I disse tilfellene er den guddommelige viljen frustrert av menneskelig vilje, men Gud forblir suveren.
Skriften åpenbarer en progressiv åpenbaring av forsoningen. Det gamle testamente og evangeliene åpenbarte at Messias ville dø for jødene. Profetene og evangelieforfatterne ga ingen informasjon om at Kristus døde for hedningene. Etter at Gud frelste Paulus, åpenbarte Gud et nytt budskap om frelse som inkluderte hedningenes frelse basert på tro alene. Dette inkluderte åpenbaringen om at Kristus døde for hele menneskeheten. Dermed ble åpenbaringen om at Kristus ville dø for alle jøder utvidet til læren om at Kristus hadde dødd for hele menneskeheten. Den oppstegne Kristus åpenbarte Paulus evangeliet om Guds nåde (Apg. 20:24) at Kristus døde for våre synder og sto opp fra de døde (1. Kor. 15:1-4). Som vi har sett ovenfor, FINNES DET INGEN bibelsk bevis som støtter en sak om begrenset soning. Vi har sett at LOGIKKEN ikke kan støtte en sak om begrenset soning. Derfor må læren om begrenset soning betraktes om en teologisk kuriositet basert på inkompetent eksegese av Skriften og feilaktig resonnement av udugelige teologer. Det er bibelsk usunt å kan ikke betraktes som ortodoks kristendom.
Herren Jesus Kristus løste problemet med synd og tilfredstilte Guds rettferdighet. Selv om Kristus døde for alle, er hans død bare til nytte for den som tror på Paulus sitt nådeevangelium. Guddommelig vilje og menneskelig vilje til frelse. Nøyaktig hvordan, kan vi ikke vite. Det er ikke vårt ansvar. Vårt ansvar er å erklære Guds herlige evangelium (vår misjonsbefaling) om at Jesus Kristus døde for alle, at Gud har forsonet verden med seg selv, og at han har gitt de troende en forsoningstjeneste (2. Kor. 5:14-21).
Don Samdahl.
Oppdatert november 2011
ARTIKKEL SLUTT
Gjør oppmerksom på at etter artikkelen kan du lese mange kommentarer, også fra de som er uenige med forfatteren. Forfatteren svarer selv på kommentarene.
LikerLiker
5. april 2023 at 20:50
Her en artikkel jeg nettopp kom over om oljetreet i Rom. 11:16-27 av Oskar Edin Indergaard. For dem som har behov for spennende, avklarende, lærerikt og godt lesestoff i påsken, kan jo denne artikkelen anbefales på det sterkeste:
«DEN RETTE FORTOLKNINGEN AV BREVET TIL ROMERNE 11:16-27
Det er flere fortolkninger av Brevet til Romerne 11:16-27. I denne artikkelen skal vi gi den RETTE FORTOLKNINGEN av det som står i dette Skrift-avsnittet.
I kapittel 9 beskrev Paulus Guds forhold til Israel i fortiden.
I kap. 10 beskrev han Guds forhold til Israel i nådetiden.
I kap. 11 Guds forhold til Israel i fremtiden.
Vi understreker at det er ISRAEL og JØDENE SOM ER I FOKUS i i Brevet til Romerne 11:16-27.
Vi vil sette opp fortolkningen i punkter:
1. «Men er FØRSTEGRØDEN hellig, da er DEIGEN det også, og er ROTEN hellig, da er GREINENE det også. Om nå allikevel noen av greinene (Juda stamme) ble avbrutt, og du (Efraim), som var en VILL OLJEKVIST, ble innpodet iblant dem (Juda) og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot greinene (Juda), men viss du roser deg, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.» (Rom. 11, 16-27)
Vi skal i det følgende beskrive de enkelte bestanddelene av det gode jødiske oljetreet og se hva de representerer:
a) «Førstegrøden» er patriarkene Abraham, Isak og Jakob».
b) «Deigen» er «de messianske etterfølgerne av patriarkene».
c) «Roten» er Jesus.
d) «Greinene» og selve «stammen av oljetreet» er «Sydriket» eller «Juda», for det var «Juda» som tok vare på Gud-tjenesten i tempelet etter Efraims fall.
e) «Oljetreets fedme» er bilde på «frelsen» og på «det tidsalderlige livet» som er liv i «Riket for Israel».
f) «Sevjen» som går ut til greinene og gir dem liv, er et bilde på «Den Hellige Ånd».
2.) Etter kong Salomos styre i Israel skilte stammene lag. Juda, Benjamin stamme og en del av levittene fortsatte Gudstjenesten i tempelet i Jerusalem. De to stammene ble kalt for «Sydriket», for de bodde syd i Israel.
De 10 øvrige stammene forlot Gudstjeneste i tempelet i Jerusalem, og opprettet sin egen tilbedelse av falske guder i Samaria. Disse 10 stammene ble kalt for «Nordriket». Et samlenavn på de 10 stammene er «Israel», «Efraim» eller «Jakob».
«Greinene» er IKKE DEN KRISTNE MENIGHET som er koblet inn i det gode jødiske oljetreet. Det er den vanlige oppfatningen av dette, men den er gal. «Greinene representerer Juda.
Hvordan vet vi at «greinene» og selve «stammen» på oljetreet representerer Juda eller Sydriket?
Jo, vi vet det av den grunn at profeten Jeremias forteller oss det:
» 16 Et GRØNT OLJETRE med fager frukt kalte Herrene deg (JUDA, se vers 2). Under stort og veldig bulder tenner han ild (dom) på det, og DETS GREINER BRYTERS I STYKKER. 17 Og Herren, hærskarenes Gud, som PLANTET DEG, har talt ondt over deg (Juda), for den ondskaps skyld som Israels hus (Nordriket) og Judas hus (Sydriket) har gjort, så de (begge Israels hus) har vakt min harme ved å brenne røkelse for Baal..» (Jeremias 11)
Det var ikke bare Efraim (Nordriket) som dyrket fremmede guder og sviktet Herren sin Gud. En tid gjorde også Juda det samme. Det «gode oljetreet», som i begynnelsen hadde tjent Herren på en rett måte, falt også i synd og begynte å dyrke fremmede guder. Disse greinene ble da brutt av sitt eget oljetre, og de fra Efraim som søkte tempelet i Jerusalem og Gudstjenesten der, ble koblet inn i det gode oljetreet, som er et bilde på Juda.
Juda blir også kalt «de naturlige greinene», «for sparte ikke Gud de naturlige greinene (Juda), da ville han heller ikke spare deg (Efraim).» (Rom. 11:21).
Efraim blir også kalt for et oljetre, men der representerer ikke noe godt oljetre. Dette treet var et «vilt oljetre» (Rom. 11:24) som hadde «ville kvister» (vers 17).
3.) Den kristne menighets forhold til Jesus er ikke beskrevet verken som medlemmer av et «oljetre» eller som et «vintre» (Joh. 15:1-10) eller som et «fikentre» (Matt. 21:19). Dette er beskrivelser som angår Israel og jødene. Den kristne menighet er ikke koblet inn i noen av disse «trærne». Vi er ikke uttatt som Guds barn i forhold til jødenes løfter og pakter. Vi er uttatt til frelsen gjennom Jesus Kristus og Jesu forsoningsverk på Golgata: «kom i hu at dere på den tid sto uten Kristus, utelukket fra Israels borgerskap («Riket for Israel»), og fremmede for paktene og deres løfte – uten håp og uten Gud i verden, men NÅ, I KRISTUS JESUS, er dere som fordum var langt borte, KOMMET NÆR TIL VED JESU BLOD. » (Ef. 2:12-13)
Den kristen menighet er ikke uttatt i henhold til løfter og pakter som er gitt til jødene, men vi er uttatt i henhold til det løftet som Gud gav Abraham, at «i deg skal alle jorden slekter velsignes.» (1. Mos. 12:3)
Gjennom Jesu forsoningsverk er den kristne menigheten kommet inn i en del av jødenes løfter og pakter – ikke i stedet for Israel, men sammen med jødene.» (Ef. 2:19)
Ved siden av dette har den kristne menigheten fått sine egne løfter (dette skal vi ikke skrive om da dette ikke angår hovedproblematikken i denne artikkelen).
4.) At det «gode jødiske oljetreet» og «det jødiske vintreet» ikke er bilder på den kristen menigheten, sees også av det forhold ab DET KREVES GJERNINGER doe å bli bevart i frelsen i begge disse tilknytningen til Kristus. Den som ikke «holder seg til Guds godhet» eller som ikke «holder Jesu bud», faller ut av nåden. «Så er da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt (en del av Juda), men over den (en del av Efraim) er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers SKAL OGSÅ DU (ERFAIM) BLI AVHUGGET» (Rom. 11:22)
«DERSOM dere (de messianske jødene) HOLDER MINE BUD, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.» (Joh. 15:10)
Den kristne menighet blir ikke bevart på grunn av gjerninger, men den blir bevart på grunn av Guds nåde. Den som først er kommet til levende tro på Jesus, kan ikke falle ut av nåden, for den kristne menigheten er /ikke under loven, men den er UNDER NÅDEN.» (Rom. 6:4).
Det er helt UFATTELIG for meg at det ikke er flere av de troende som ser at det er TO LINJER eller TO EVANGELIER som blir beskrevet i NT. Disse evangeliene er:
1. Rikets evangelium
2. Den kristne menighets evangelium
I «Rikets evangelium» er frelsen knyttet til nåde, tro og gjerninger.
I det andre evangeliet er frelsen knyttet til nåde og tro alene.
5.) Da Jesus kom første gangen, kom han for å forsone hele verden med Gud og opprette «Riket for Israel». Han opprettet den nye pakten i Jesu blod med jødene, men på grunn av at jødene ikke tok imot dette tilbudet, så ble både Riket og den fulle gjennomføringen av den nye pakten utsatt til hans gjenkomst. Dette hadde følgende konsekvenser for både de messiansk jødene og for Israel:
1. Riket ble utsatt, og vi fikk den kristne menigheten.
2. Jødene ble erobret av romerne i året 64.
3. I året 70 ble deler av Jerusalem ødelagt, tempelet ble brent og offertjenesten i tempelet opphørte.
4. Mange jøder ble drept, og en million jøder ble sendt i landflyktighet.
5. Til tross for at den nye pakten i Jesu blod var opprettet, så forkynte de messianske jødene innenfor rammene av den gamle pakten. De deltok i ofringene i tempelet, og de forrettet vanndåpen til syndenes forlatelse, Apg. 2:38.
Jesus selv levde under loven og forkynte loven (Gal. 4:4-5). Etter sin oppstandelse fra de døde, og etter at forsoningen var fullbyrdet, prekte han fortsatt loven, og befalte sine disipler om å «holde alt det som han hadde befalt dem» og å døpe menneskene inn i Jesu navn (Matt. 28:18-20). Jesus hadde den SAMME FORKYNNELSEN før og etter Golgata, men etter Golgata kunne han inkludere den nye pakten inn i den gamle forkynnelsen. Det gjorde også apostlene.
De messianske jødene måtte forkynne det som Jesus hadde lært dem. Mange av dem hadde problemer med å forstå at en ny tid hadde kommet, og at de måtte inkludere den nye pakten i Jesu blod i «de første grunnene i Guds ord » (Hebr. 5:12). Paulus utfordret de messianske jødene om at de måtte «gå forbi barnelærdommen om Kristus og SKRIDE FRAM MOT DET FULLKOMNE, som er den nye pakt i Jesu blod.» (Hebr. 6:1)
«Barnelærdommen om Kristus» inneholdt følgende læremessige sannheter:
1. Omvendelse fra døde gjerninger.
2. Tro på Gud.
3. Lære om de forskjellige typer dåp (renselse).
4. Læren om håndspåleggelse til overføring av kraft og velsignelse.
5. Læren om de dødes oppstandelse.
6. Læren om tidsalderlig dom. (Hebr,. 6:1-2).
Dette betyr ikke at at ikke disse punktene ikke skulle være i funksjon i den messianske jødedommen, men det betyr at både jødene og de messianske jødene skulle strekke seg mot DET FULLKOMNE, som var den nye pakten i Jesu blod og Jesus om den nye ypperstepresten.
6. De «greinene » av Juda, som ble avhugget av sitt eget oljetre på grunn av vantro, skal bli innpodet igjen i sitt eget oljetre, når de omvender seg til Herren. Når dette skjedde med det ville oljetreet, som er Efraim, så vil det enda mer skje med Juda, som av naturen tilhører sitt eget oljetre. «Men hine (Juda) skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro, for Gud er mektig til å innpode med igjen. For ble du (Efraim) avhugget av det oljetreet som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mer skal de (Juda) bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.» (Rom. 11:23-24)
Dette skal skje i forbindelse med Jesu gjenkomst til jødene. Da skal hele Israel bli frelst.
(……………………………………………………………………………………………..)
8.) Forherdelse er delvis kommet over Israel (både Juda og Efraim) inntil «FYLDEN AV HEDNINGENE er kommet.» Deretter skal «HELE ISRAEL BLI FRELST.» «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at det ikke skal tykkes dere selv kloke – at forhelde delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel (både Juda og Efraim) bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme.. Han skal bortrydde ugudelighet hos Jakob (Efraim), og når jeg borttar dere synder, da er dette min pakt (den nye pakt i Jesu blod) med dem.» (Rom. 11:25-27)
Uttrykket «hedningens fylde» har ingen ting med den kristne menigheten å gjøre. Den er bortrykket til Herren på den tiden da Gud vil frelse jødene. Detter uttrykket er brut bare to ganger i hele Bibelen, og det er i 1. Mos. 48:19 og Rom. 11:25, og disse to Bibels-stedene har sammenheng med hverandre.
Dette uttrykket er på hebraisk «melo ha goyin», og det er i Rom. 11:25 oversatt med «hedningens fylde».
9). Da Jakob skulle velsigne Josefs to sønner, som var Manasse og Efraim, krysset han sine armer slik at det dannet et kors, og la sin høyre hånd på Efraims hode enda han var den yngste. Josef forsøkte å korrigere sin far, for Manasse var den eldste som skulle ha den første og største velsignelsen, men Jakob ville ikke det. Han sa følgende om forholdet mellom Manasse og Efraim: «Men hans far (Jakob) ville ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn (Josef). Han (Manasse) skal og bli et folk. Han skal bli stor, men enda skal hans bror (Efraim) bli større enn ham, og HANS ÆTT SKL BLI TIL HEDNINGENE FYLDE.» (1. Mos. 48:19)
Begrepet «hedningens fylde» har ingen ting med at den kristne menigheten å gjøre. Vi er ikke koblet inn i det gode jødiske oljetreet som «greiner» på dette oljetreet. Begrepet betyr ganske enkelt at i og med at Efraim sammen med hele Nordriket gikk over til å tilbede de falske gudene, så ble de kalt for «HEDNINGER». Begrepet «hedningenes fylde» betyr derfor ganske enkelt at når det fulle tall av Efraim omvender seg seg til Herren, da skal hele Israels (både Juda og Israel) bli frelst.
Når ordet «hedning» blir brukt i GT, så blir det vanligvis brukt som motsetning til Israel – altså de som ikke tilhører Israel, men vi har også et eksempel på at ordet «hedning» blir brukt om Israel: «Og han (Gud) sa til meg (Esekiel): Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til HEDNINGER, opprørerne, som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til den dag i dag.» (Esek. 2:3)
Ellers så vet vi at profetene Hoseas kalte de 10 stammene for «Lo_Ammi», som betyr «IKKE MITT FOLK». Og han sa «Kall ham Lo_Ammi! For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre dere:» (Hos. 1:9).
10) Det som skjer i dag i Israel, er at stadig flere av jødene, som tilhører Efraim, kommer tilbake til Israel. Når det fulle tallet av disse er kommet tilbake til Israel, skal hele Israel bli frelst. Det er i landet Israel at Gud skal frelse samlede rest av Israel. Det skal ikke skje ute i landflyktigheten. (……………………………………….)
Tingvoll den 29-01-07 og den2.06-07.
Oskar Edin Indergaard
ARTIKKEL SLUTT
Dette er vel den mest lærerike artikkel jeg har lest noen gang om Rom. 11 og oljetreet. For meg er dette en bibelsk rett forståelse. Kanskje du opplever det slik også? Ikke minst også at jeg nå forstår at jeg ikke er «hedning» og tilhører «hedningens fylde»! Kanskje den «teologiske forståelsen» av dette har blitt letter for deg også, og at påsken dermed kan bli en «lettere» og «klarere» høytid?
Med dette ønsker jeg alle er riktig god påske!
LikerLiker
5. april 2023 at 20:54
link:
https://den paulinskegruppe.blogspot.com/2013/03/2-fortolkninger-rom-1116-27-oskar-edin.html
LikerLiker
5. april 2023 at 23:31
Beklager, artikkelen jeg refererte av Indergaard fortsetter med en del til…det var jeg ikke oppmerksom på.
LikerLiker
6. april 2023 at 08:20
Hei Åge
God påske til deg😊
Kunne du sendt linken en gang til….fikk den ikke til å virke.
LikerLiker
6. april 2023 at 09:48
Hei, Richard!
Beklager linken ikke virker. Som regel vil en finne artikkelen bare ved å søke på internett med selve overskriften til artikkelen. Da finner en også bare den artikkelen jeg siterte, på steiare.no. Men nettsiden jeg oppga (denpaulinskegruppe.blogspot.com) tok for seg enda en tolkning av Indergaard (slik jeg forstår det) av Rom. 11, 16-27, om oljetreet, du må da scrolle deg videre nedover etter den første artikkelen. Her får du linken til dem:
denpaulinskegruppe.blogspot.com/2013/03/2-fortolkninger-rom-1116-27-oskar-edin-html
Jeg også har tidligere lest i GT at Gud sier «hedninger» om Israel. I Åpenbaringsboken, husker ikke hvor, er det nevnt 2 oljetrær! Det kan kanskje tyde på at Indergaard har rett?
Jeg har heller aldri slått meg til ro med at «jøder» og «israelitter» er det samme, slik mange hevder, det må jo være en grunn til at Peter i de første kapitlene (fra kap. 2) av Apostelgjerningene nettopp taler til «jødiske menn» og «israelittiske menn». Jeg synes Indergaard her gir meg an god avklaring på dette. Og det stemmer jo med profetiene fra GT også. Etter mitt syn viser dette hvor viktig det er å ha kunnskap om hva som står i Bibelen, Indergaard hadde stor kunnskap, selv om jeg ikke tror han heller hadde rett i alt, det ville nesten vært umenneskelig.
Men finner du, eller noen andre, noe som ikke stemmer med det Indergaard skriver, vil jeg være takknemlig om du/dere gir beskjed om det, 4 eller flere øyner ser bedre enn bare mine 2!
Jeg gjør også oppmerksom på at Indergaard endret syn på hvilke brev av Paulus som var skrevet til oss kristne (the body of Christ), han reduserte antallet brev etter hvert, hvis jeg ikke husker feil, men husker ikke hvilke brev det gjaldt. Men det er en helt annen debatt. Poenget mitt er at vi ikke er samme menighet som den vi finner i GT, på Jesu tid og på pinsedag i Apostelgjerningene. Tror vi det blir det mange spørsmål vi ikke kan svare på, mer til forvirring enn avklaring. De tolv jødiske apostlene hadde jo fått grundig opplæring av Jesus både før og etter hans død. Paulus fikk aldri det, han fikk det ved «åpenbaring» og kalte det «mitt evangelium».
(forresten har jeg aldri skjønt hvorfor det heter «skjærtorsdag»…hvor i all verden kommer ordet «skjær……» fra???)
Har ikke lest siste delen av artikkelen jeg oppga, eller «fortsettelsen», men skal lese den i dag.
Det kan jo også være interessant å lese artikler om oljetreet i Rom. 11 av de som har et mer tradisjonelt bibelsyn, da vil en kanskje se forskjellen?
Lykke til!
mvh Åge
LikerLiker
6. april 2023 at 10:23
Ordet «SKJÆRtorsdag» (et merkelig ord i mine ører) er forklart slik på Wikipedia:
«……………………Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt «skira» (skjær=ren)………….»
Jesus siste måltid med de 12 jødiske apostlene. Men påskefeiringen var jo en gammel jødisk tradisjon:
«PÅSKE (hebraisk: pæsah: forbigående, skånsel) er opprinnelig en JØDISK høytid til minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f. Kr., omtalt i 2. Mos. 12 og kap. 13. Den feires med et PÅSKEMÅLTID (lam, usyret brød og vin), resistasjon og gjenfortelling av den GAMLE påskeberetningen i Moseboken.» (Institutt for kulturstudier og orinetalsk….)
Paulus og de kristne på hans tid feiret vel ikke Jesu død og oppstandelse? Hvorfor skal vi gjøre det da?
LikerLiker
6. april 2023 at 12:55
Det står der vel ikke noget direkte om, men hvorfor egentlig ikke? Hvis der er noget, der er værd at fejre, er det vel Jesu død og opstandelse?
LikerLikt av 1 person
6. april 2023 at 13:13
Helt enig.
Jeg mener oppriktig at dette med feiring av bestemte helligdager ikke bør være et «stridstema». Vi er ikke påtvunget å feire noe som helst, men vi er frie til å feire det vi ønsker å feire.
«Én setter én dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn! Den som tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren, og den som ikke tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han gir Gud takk. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk.»
Romerbrevet 14:5-6
LikerLiker
6. april 2023 at 16:07
Hei, Anne og Richard.
Nå er det ikke min mening å si at Jesu død og oppstandelse ikke er verdt å feire, heller ikke lage et stridsspørsmål av det, men om det er en rett teologisk forståelse…det mener jeg kanskje må være tillatt å stille spørsmål ved?
Personlig er Jesu død , eller Jesu blod noe jeg takker for gjennom hele året, for Paulus skriver: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» (Ef. 1:7)….dette er altså den STILLING Gud har satt oss i «I HAM». En VEDVARENDE «stilling» «om en husholdning i tidenes fylde:…..» (v. 10)…uten tvil det viktigste av alt for oss mennesker! Så om en «feirer» dette i påska, så er det både helt greit og forståelig, også for meg. Men at det er ulik teologisk forståelse om vi kristne skal «feire» påske (Jesu død og oppstandelse) er ikke et ukjent spørsmål dersom en googler litt på engelsk.
I 1. Kor. 5:8 sier faktisk Paulus: «Så la oss holde HØYTID….» I engelske bibeloversettelse er «høytid» oversatt til «PASSOVER»=PÅSKE! Dette var jeg ikke klar over. Dette bibel-avsnittet er kanskje verdt å studere nøye. Skal bare her kort nevne at Paulus tar opp dette med «surdeigen», som jeg har forståelsen av Jesus mente var fariseerne. Opptakten til dette avsnittet er at en i menigheten i Korint hadde gjort en type hor (vers 1) «som ikke en gang nevnes blant hedningene», altså blant de som ikke hører til Israel, selv om både Israels hus og Juda hus ble kalt hedninger av Herren i GT.
I vers 4-5 sier Paulus: «I vår Herre Jesu NAVN (troen på Jesu IDENTITET, at han var jødenes Messias?) skal DERE og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, for at han som har syndet skal OVERGIS TIL SATAN til kjødets ødeleggelse, for at hans ÅND skal bli frelst på DEN HERRE JESU DAG. 6 Det passer dårlig at dere roser dere (slik fariseerne gjorde), vet dere ikke at en liten surdeig syrere hele deigen (Matt. 16:6 og vers 12).»
Skal ikke nevne mer fra dette avsnittet, men for meg er det uforståelig at dette gjelder oss kristne i dag. Hvem av oss kan overgi noen til Satan?
Og i vers 6 står det at vedkommende som hadde syndet skal bli frelst på «vår Herre Jesu dag». Men Paulus sier jo i Efeserbrevet at vi ER frelst og «I HAM HAR vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.»
Nei da, dere trenger ikke svare meg, og jeg skal ikke skrive mer om dette i dag eller i resten av påsken heller, så får hver enkelt forholde seg til påsken i fred og ro slik de mener og tror er rett….så fortsatt god påske, enten dere feirer den eller ikke! 🙂
LikerLiker
6. april 2023 at 16:14
Hei Åge
Jeg mener at ved versene jeg delte fra 1. Kor så er det bibelsk å velge å feire en høytid og bibelsk å la være. Jeg anser Pauli ord her som at dette er rett teologi. Spørsmålet er ikke om det er rett eller galt teologisk å feire en høytid, men hvorfor man velger å feire eller hvorfor man ikke vil feire. Uansett hva man velger så gjør man det for Herren.
Mvh
LikerLiker
6. april 2023 at 13:37
Amen til det, Richard. 🙂
Ifølge videnskab.dk er de tidligste kilder til den kristne påske fra ca. 190, hvor man ikke var enig om, hvilken dag, man skulle fejre den. Det er værd at bemærke, at der ikke var uenighed om, hvorvidt man skulle fejre den, så det må have været en tradition fra endnu tidligere.
De første (jøde)kristne har nok stadig holdt påske, ligesom de stadig gik i synagogen i begyndelsen, men Jesu død og opstandelse i netop en påskehøjtid har næppe kunnet undgå at farve påskefejringen. (Jf. også den tidlige tradition med at samles på den første dag i ugen, opstandelsesdagen.)
Mht. uenighederne om påskefejringen fra 190 er det også værd at bemærke, at ikke alene de jødekristne, men også de hedningekristne fejrede påsken. Det var således heller ikke et stridspunkt, om det var for jødekristne kun, eller for alle. Jesu død og opstandelse gælder jo for alle.
God påske.
Mvh. Anne.
LikerLiker
6. april 2023 at 16:46
Hei, Richard.
Jeg kan ikke se at du har nevnt noe fra 1. Kor., men bare fra Rom. 14:5-6, som handler om en som er svak i troen (v.1).
Og med det er det dermed satt «full stopp» for hvordan en skal forstå «feiring» av påske (= kristen forståelse Jesu død og oppstandelse)?
Ikke enig, og tror verken du eller jeg er svak i troen, men har lovet å ikke diskutere det mer, så da skal jeg holde ord 🙂 … så FULL STOPP fra meg, som mener jeg er sterk i troen 🙂
LikerLiker
6. april 2023 at 16:54
😂…..sorry var nettopp innom 1. Kor i anledning noe annet…..selvfølgelig fra Romerne…..
Jeg tenker at sterk og svak i troen på en litt lettvindt måte kan forstås med at en som er sterk i troen har forstått friheten i Kristus, mens en som er svak omgir seg med regler som kan, kan ikke……altså må gjøre ting for å tilfredsstille Gud…….en som er sterk i troen forstår at man ikke MÅ feire eller MÅ IKKE feire visse dager……en som er sterk i troen ærer Gud uansett hva man velger……..
Mvh
LikerLiker
6. april 2023 at 22:52
Når det gjelder vedkommende som levde i synd som ikke nevnes hos hedningene har jeg bare hørt at dette var synd som ikke nevnes hos ufrelste. Vedkommende ble utstøtt for at vedkommende skulle forstå alvoret i denne synden. Når denne personen omvendte seg ble personen tatt inn i menigheten igjen. Har hørt at det står om å inkludere i menigheten igjen, men vet ikke hvor. Noen av dere som vet hvor? I Apostlenes gjerninger?
LikerLiker
7. april 2023 at 20:20
Hei Anne!
Kan du linke til artikkelen på videnskab.dk?
LikerLiker
8. april 2023 at 11:37
https://videnskab.dk/kultur-samfund/hvorfor-falder-paasken-som-den-goer/
LikerLiker
25. mai 2023 at 00:08
Her kommer enda en artikkel fra Oskar Edin Indergaard som tar for seg at Paulus forkynte noe annet enn Jesus og apostlene, uten at det skaper motsetninger:
«DEN KRISTNE MENIGHETEN BEGYNTE IKKE PÅ PINSEFESTENS DAG
Innenfor dispensasjonalismen (læren om tidshusholdningene) er det 3 ulike vurderinger angående tidspunktet for den kristne menighets begynnelse, og de er: (artikkelen ble skrevet i 2006 og Indergaard endret sitt eget syn noe etter den tid, men likevel lærerikt å lese)
a) Den kristne menighet eller kirken begynte på pinsefestens dag. Dette synet blir kalt for «normativt» eller «historisk dispensasjonalisme».
De lutherske og de karismatiske kirkesamfunn har stort sett dette synet. De mener HELE INNHOLDET i NT angår den kristne menigheten. Det er en del unntak, som angår jødene. Det kan være noen kapitler i Paulus sine brev, og det kan være Johannes Åpenbaring med unntak av kapitlene 2-3.
b) Den kristne menighet begynte ved Paulus sin omvendelse i år 37. Dette synet blir kalt «moderat ultradispensasjonalisme». De som har dette synet, mener at innholdet i NT deles i to deler, der den første delen angår den messianske menigheten og «Riket for Israel», og den andre delen angår den kristne menigheten. Det øvrige innholdet i NT angår Israel. (Indergaard har dette synet).
c) Den kristne menighet begynte først ved avslutningen av Apostlenes Gjerninger. Dette synet blir kalt for «ekstrem ultradispensasjonalisme.» De som har dette synet, hevder at det bare er de 7 brevene som Paulus skrev i årene 60-76, som angår den kristne menigheten (Åge: noen mener også det kun er noe få brev). De brevene som Paulus skrev før denne tiden, angår jødene og proselyttene (Åge: de som gikk over til «jødenes tro») og tilbudet om opprettelsen av «Riket for Israel».
Det øvrige innholdet i NT angår jødene og «Riket for Israel».
De som har dette synet, deler Paulus sin tjenes i TO DELER, der den første delen angår hans tjeneste for det jødiske folket og for proselyttene, og den andre delen angår Paulus tjeneste for den kristne menigheten. Etter dette synet begynte den kristne menigheten først etter at Apostlenes Gjerninger var avsluttet. Den begynte med andre ord i årene 60-62 (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mer om de forskjellige syn på dette).
(Åge: Jeg har gjengitt artikler fra alle disse 3 hovedsynene her på dette forumet.)
I NT er det FLERER MENIGHETSTYPER som er beskrevet. I denne sammenhengen er det forholdet mellom den messianske menigheten og den kristne menigheten som vi skal undersøke. Dersom vi ikke skiller mellom disse to menighetstypene i vår lesning av NT, så er det innlysende at vi vil komme til å blande dem sammen og mene at det bare er EN MENIGHET som er beskrevet i NT, og det er den kristne menigheten.
En konsekvens av et slikt syn blir at den kristne menigheten begynte på pinsefestens dag, men det gjør den ikke. Den begynte med Paulus sin omvendelse i år 37 (Åge: se punkt b) i innledningen av denne artikkelen).
Den messianske menigheten bestod av jøder og proselytter (de som gikk over til jødenes tro). Den var knyttet til Mose-loven og til Jesu tolkning av den. Denne menigheten begynte med døperen Johannes sin virksomhet. Det var meningen at den skulle får del i «Riket for Israel» eller «1000 års-Riket», men da jødene ikke ville anerkjenne Jesus fra Nasaret som deres frelser og Messias, ble «Riket for Israel» utsatt med 200 år, og denne menigheten ble erstatte med den kristne menigheten.
Den kristne menigheten består både av jøder og hedninger, men mest av de siste. Den begynte ikke på pinsefestens dag, men den ble tatt ut ved Paulus sin undervisning. Den var ikke knyttet til Mose-loven og Jesu undervisning, men den var knyttet til Paulus sin undervisning. Paulus fikk en REKKE ÅPENBARINGER fra Herren som ikke hadde vært kjent før. Det er disse åpenbaringene samme med Jesu forsoning og Den Hellige Ånds komme som danner den åndelige basis for den kristne menigheten.
Undertegnede (Indergaard) har et «moderat ultradispensasjonalistisk» syn på dette, og jeg vil i det følgende vurdere de argumentene og de Bibel-stedene som de bruker, som mener at den kristen menigheten begynte på pinsefestens dag.
Det første synet kan ikke være riktig av følgende grunner:
1) Det ble IKKE DANNET NOEN NY MENIGHET på pinsefestens dag. Det eksisterte allerede en jødisk menighet på det tidspunktet. Av de som ble vunnet for Kristus på pinsefestens dag, står det at DE BLE LAGT TIL MENIGHETEN. «De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dag LAGT TIL omkring 3000 sjeler.» (Apg. 2:21)
En kan ikke «legge noe til» en menighet uten at menigheten eksisterer på et tidligere tidspunkt.
Den messianske menigheten begynte ikke på pinsefestens dag, men den begynte ved døperen Johannes. Han var forløperen for Jesus og var den første som forkynte at «Hillenes Rike» var komme» (Mat:3.2) (I en utvidet forståelse av dette begrepet så begynte dette Riket ved utkallelsen av Abraham.)
«Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. FRA DEN TID forkynnes EVANGELIET OM GUDS RIKE, og enhver trenger seg inn i det med makt (ved å holde den messianske loven)» (Luk. 16:16).
2) Det «Riket» som ble tilbudt på pinsefestens dag, var IKKE KIRKENS TID, men det var RIKET FOR ISRAEL eller det DAVIDISKE RIKET i sin endelige manifestasjon. Det er omtalt over alt i Tanach. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og HERREDØMMET er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, tidsalderlig Fader, fredsfyrste. Så skal HERREDØMMET bli stort og freden uten ende over DAVIDS TRONE og over HANS KONGEDØMME. Det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet fra nå av og til tidsalderlig (evig) tid: Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Es. 9, 6-7).
Dette skriftordet viser at dette Riket skulle bli opprettet i forlengelsen av Messias (Jesu) fødsel. Det er Jesus som er dette barnet. Den som mener at kirken begynte på pinsefestens dag, må nødvendigvis mene at kriken er det samme som det davidiske Riket, da det var dette som ble tilbud jødene på pinsefestens dag. Dette er «erstatningsteologi» på sitt verste.
Apostelen spurte også om Jesus kom til å opprette «Riket for Israel» i forbindelse med Den Hellige Ånds komme, som skjedde på pinsefestens dag. «Da de var kommet sammen, spurte de ham: Herre! Gjenreiser du på den tid RIKET FOR ISRAEL? Han sa til dem: Det tilkommer ikke dere å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt.» (Apg. 1, 6-7)
Jesus benektet ikke opprettelsen av Riket, men han ville ikke uttale sog om tidspunktet for Rikets opprettelse, for han visste at Riket ikke kom til å bli opprette før på et senere tidspunkt.
De som ble tilbudt Riket, var heller ikke hedningene som sådanne, men det var jødene sog deres proselytter som var samlet i Jerusalem for å feire påsken. «Nå bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.» (Apg. 2, 5), «både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: Vi hører dem (apostlene) tale (tungetale) om Guds store gjerninger på vårt tungemål.» (Apg. 2, 11).
3 DEN HELLIGE ÅNDS KOMME var også et LØFTE TIL JØDENE og ikke til den kristne menigheten. (Se Jer. 31, 31-34 og Esek. 36, 25-27)
At Den Hellige Ånd ble gitt til medlemmene av den kristne kirke på et senere tidspunkt, det er en helt annen sak. Den kristne menigheten ble også i sin tid koblet inn i en del av jødenes løfter gjennom Kristus (Ef.2, 12-19), men først etter at tiden for jødene var ute. Vi regner med at tilbudet om opprettelsen av Riket var slutt i år 37, for da oppreiste Gud en ny mann for den nye tiden. Den nye mannen var Paulus.
Jeg kan ikke se det slik at Paulus hadde et budskap for Riket fram til år 60, og deretter hadde han et annet budskap fram til sin død i 67. Jeg ser det slik at Paulus hadde etn HELHETLIG FORKYNNELSE som ble utviklet over tid. Den endelige dommen over jødene kom i år 70 da både Jerusalem og tempelet ble brent og ødelagt. (Se min artikkel: Den kristne menigheten begynte ikke ved avslutningen av Apostlenes Gjerninger.)
Første del av Apostlenes Gjerninger er ikke en beretning om krikens begynnelse og vokster, men det er en beskrivelse av jødene fortsatte forkastelse av Jesu tilbud om å opprette Riket for dem. «Så fatt da et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så Husvalelsens tider («Riket for Israel» kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus.» (Apg. 3, 19-20)
4) I forbindelse med Den Hellige Ånds komme på pinsefestens dag så HENVISER PETER TIL PEOFETEN JOEL 3, 1 som hadde profetert at HELE ISRAEL SKULLE FÅR DEN HELLIGE ÅND og ikke bare kongene, profetene og prestene. Dette skulle skje i DE SISTE DAGER.
Den Hellige Ånds komme på pinsefestens dag skulle ifølge profetene skje «i de siste dager» for Israel. (Apg. 2, 17). En kan derfor ikke hevde at pinsefestens dag var den første dagen for den kristne menigheten. Det er å snu det hele på hodet.
Benevnelsen «de siste dager» betyr i denne sammenhengen at de profetiske utsagn som angår endetiden og opprettelsen av «Riket for Israel», skulle gå i oppfyllelse i denne tiden. «De siste dager» begynte med døperen Johannes.
Da jødene ikke tok imot tilbudet om sin Messias og opprettelsen av Riket, ble «de siste dager» forskjøvet med ca 2000 år. Uttrykket «de siste dager» er det samme som «endetiden». Når endetiden er avsluttet, får vi Riket for Israel.
At den kristne menighet ikke begynte på pinsefestens dag, sees også av det forholdet at både Peter og de som var sammen med ham, «BLE FORFERDET» over at hedningene i Kornelius sitt hus i året 40 fikk Den Hellige Ånd uten å være tilsluttet den messianske menigheten. «Og alle de som trodde av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt over hedningene.» (Apj. 10, 45).
Da Peter kom tilbake til Jerusalem gikk apostlene og de eldste i menigheten der i rette med Peter, fordi han hadde gått til hedningene med evangeliet om Guds Rike. «Da nå Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa: Du gikk inn til de uomskårne menn og åt med dem.» (Apg. 11, 2-3)
Dersom den kristne menigheten hadde begynt på pinsefestens dag, så hadde de messianske jødene ikke behøvd å bli verken forferdet over dette, eller de hadde ikke refset Peter fordi han hadde forkynt evangeliet for hedningene, for da ville det være en kjent sak, at også hedningene kunne bli medlemmer av Guds Rike uten å gå veien om den messianske jødedommen.
5) Alt det som skjedde på pinsefestens dag i SAMSVAR MED DET SOM PROFETEN HADDE FORUTSAGT om dette. «Men også alle profetene fra Samuel av og deretter, så mange som har talt, har også forkynt om DISSE DAGER.» (Apg. 3, 25)
Hva som gjelder den kristen menigheten, så var ikke den gjort kjent for verken jøder eller hedninger i Tanach, «som i forrige tidsaldre IKKE ER BLITT KUNNGJORT for menneskenes barn som den NÅ ER ÅPENBART for hans hellige apostler og profeter i Ånden.» (Ef. 2, 5)
«og å opplyse hvorledes husholdningen med den hemmelighet som HAR VÆRT SKJULT fra evige tider i Gud, som hat skapt alt.» (Ef. 2, 9)
«hvis tjener jeg er blitt etter den Guds husholdning som er MEG GITT blant dere, det vil si å fullføre Guds ord (om den kristne menigheten), den hemmelighet som HAR VÆRT SKJULT fra alle tiders og slekters opphav, men som NÅ er BLITT ÅPENBART for hans hellige.» (Kol. 1, 25-26)
Hemmeligheten med den kristne menigheten var holdt skjult gjennom hele Tanachs periode. Det var først Paulus som fikk åpenbart den av Gud. Dette betyr at den kristne menighet ikke eksisterte på pinsefestens dag. Den kom først ved Paulus, han var det FØRSTE MEDLEMMET av den kristne menigheten. (1. Tim. 1, 15-16)
6) Pinsen avr EN AV JØDENES STORE ÅRLIGE HØYTIDER. Den pekte framover mot Israels frelse og opprettelsen av «Riket for Israel». Den er også kalt «de to svingedørenes høytid» (3. Mos. 23, 17-20). På denne dagen skulle det svinges 2 svingebrød av årets avling for Herren. Det var et bilde på Juda og Israels hus. Det er med andre ord et bilde på HELE ISRAEL.
Disse 2 svingebrødene var ikke et bilde på jøder og hedninger som var brakt sammen til en ny menighet på pinsefestens dag, for «Kristi Legeme» består ikke av 2 brød, men av 1 brød. Det er en enhet med Jesus som hode og hver enkelt troende som åndelige lemmer på dette legemet. «Fordi der er ETT BRØD (Jesus), er vi ett legeme, enda vi er mange, for vi har alle del i det ene brød.» (1. Kor. 10, 17)
Den kristne menigheten er en helt ny frelsesforsamling som ble dannet etter at Paulus fikk åpenbaring om den. Den består av både jøder og hedninger som er likestilt i Jesu legeme. Den hører med til de hemmelighetene som Paulus fikk åpenbart. Disse hemmelighetene var ikke åpenbart på pinsefestens dag.
Det går derfor ikke an å eliminere den jødiske karakteren ved denne høytiden og hevde at pinsefestens dag er krikens fødselsdag. Som frelseshistorisk hendelse angikk den jødene og Israel.
7) DET STORE TILBUDET OM OPPRETTELSEN AV «RIKET FOR ISRAEL» KOM ETTER PINSEFESTENS DAG, for da kom Den Hellige Ånd. Peter sa til det jødiske folket at dersom det omvendte seg, så skulle Jesus komme tilbake og opprette Riket for dem. «Så fatt da et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så husvalensens tider («Riket for Israel») kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse, inntil de tider da alt blir gjenopprettet som Gud har talt om ved de hellige profeters munn fra evige (tidsalderlige) tider av.» (Apg. 3, 19-21)
Dersom kirken har sin begynnelse på pinsefestens dag, kunne ikke Gud tilby jødene om å opprette Riket for dem på et senere tidspunkt. Den som hevder dette, tar ikke hensyn til kronologien i de bibelske utsagn og blander sammen de forskjellige utsagn, hva som gjelder dette. Resultatet blir at man blander sammen to forskjellige tidsperioder.
8) I følge Paulus sin undervisning var det på grunn av JØDENES FORKASTELSE AV JESUS at tilbudet om frelsen ble gitt til hedningene. «Jes sier altså: Har de (jødene) da snublet for å falle? Langt derifra! Men VED DERES FALL ER FRELSEN KOMMET TIL HEDNINGENE, for at dette skal vekke dem (jødene) til nidkjærhet.» (Rom. 11, 11).
Jødene måtte bli forkastet av Gud før Gud kunne tilby hedningene forsoningen i Jesu blod. JØDENE VAR IKKE FORKASTET AV GUD PÅ PINSEFESTENS DAG. De to første talene som Peter holdt etter Den Hellige Ånds komme, angikk UTELUKKENDE jødene. «Dere (jødene) var DE FØRSTE som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå, for at han SKULLE VELSIGNE DERE (jødene), idet enhver av dere vender seg bort fra sin ondskap.» (Apg. 3, 26)
9) Det er blitt hevdet at Guds tilbud om opprettelsen av Riket BARE GJALDT TIDEN FRAM TIL JESU KORSFESTELSE. På grunn av at jødene korsfestet Jesus, så ble de forkastet av Gud. Pinsefestens dag med Den Hellige Ånds komme gjaldt derfor ikke jødene, men gjaldt den kristne menighet og begynnelsen til en ny periode.
Dette er ikke riktig. Korsfestelsen av Jesus førte ikke til at Gud forkastet jødene. Jesus død og offer var villet av Gud, og korsfestelsen av Jesus ble ikke bare utført av jødene. Den ble utført av både jødene og av hedningene, «ja, i sannhet, i denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du slavet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd FORUT HADDE BLESLUTTE SKULLE SKJE.» (Apg 4, 27-28)
Jødene ble ikke gjort ansvarlige for denne ugjerningen av to grunner:
a) De gjorde det i uvitenhet.
b) Det var i samsvar med Guds planer. «Og nå, brødre. Jeg vet at dere gjorde det i uvitenhet, likesom deres rådsherrer, men Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profeters munn, at hans Messias skulle lide.» (Apgj. 3, 17-18)
Dette var ikke den UTILGIVEDE SYND som evangelistene omtalte. Den utilgivelige synd var at jødene ikke tok imot Den Hellige Ånd, både når den virket under Jesus og apostlenes forkynnelse, og etter at Han var kommet som frelsespant for jødene. «Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene (jødene) forlatt, men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.» (Matt. 12, 31)
Jesus måtte sone all verdens synd før han kunne opprette Riket for jødene. Dette var i samsvar med Guds planer, og jødene ble ikke gjort ansvarlig fordi de var medvirkende i å korsfeste Jesus. De ble derimot gjort ansvarlig fordi de forkastet Den Hellige ånd, som tydelig viste dem at Guds Rike allerede var opprettet i Israel.
10) Den kristne menighet består både av jøder og hedninger i det kristne legemet, mens budskapet som begynte på pinsefestens dag og fortsatte fram til Paulus sin omvendelse, ANGIKK JØDENENE og DERES PROSELYTTER. «Da stod Peter fram med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: Dere JØDISKE MENN og alle som bor i Jerusalem…» (Apg. 2, 14)
«ham opphøyet Gud ved sin høyre hånd for å gi ISRAEL omvendelse og syndenes forlatelse.» (Apg. 5, 31)
«De som nå var adspredt på grunn av trengsel som oppsto for Stefanus skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men de talte ikke ordet til ANDRE ENN JØDER.» (Apg. 11, 19)
Dersom Gud hadde forkastet Israel på pinsefestens dag av, så hadde Peter og de andre apostlene også forkynt til hedningene, men i og med at Israel ikke var forkastet på det tidspunktet, så gjaldt budskapet bare jødene og deres tilhengere.
Peter forkynte en gang til hedningene i Kornelius hus. Dette skjedde etter en åpenbaring fra Gud. Det var Gud som ønsket at dette skulle skje, men Peter forkynte ikke det paulinske budskapet i Kornelius sitt hus. Han forkynte det messianske budskapet om at den som ønsket å bli frelst, måtte FRYKT GUD og GJØRE RETTFERDIGHET, som er det samme som å holde Mose-loven og Jesu undervisning (Apg. 10, 35).
Det var 3 grunner til at Peter ble beordret til å forkynne evangeliet i Kornelius sitt hus:
a) Gud ville vise jødene at også hedningene hørte med til Guds rike. Jødene så ned på hedningene og betraktet dem som annenrangs mennesker.
b) Gud ville vise jødene at det budskap som Paulus forkynte, var i samsvar med Guds vilje.
c) Gud ville forberede både de messianske jødene og jødene på at det skulle komme en tid, da nådetiden for jødene var ute med hensyn til opprettelsen av «Riket for Israel». Fra den tid av var jødene satt til side som hovedlærer for Guds Rike, og Gud tok seg ut et nytt folk, der jøder og hedninger var likestilt i Jesu legeme.
11) APOSTLENE FØRTE VIDERE JESU UNDERVISNING. Den hadde sin basis i de gammel-testamentlige profetiene, og den var knyttet til både tro på at Jesus og overholdelse av den messianske loven som Jesus hadde utarbeidet i evangeliene .Dette kommer til uttrykk i deres undervisning, i deres taler og i de brevene de skrev. Dette ble kalt «apostlenes lære» (Apg. 4, 42).
Hva som gjelder Paulus sin forkynnelse, så var den knyttet til troen på Jesus, men den var ikke knyttet til overholdelse av den jødiske Torahen. Den var knyttet til nye åpenbarelser og hemmeligheter, «hvis tjener jeg er blitt ette den Guds husholdning som er MEG gitt i blant dere, det vil si å fullføre Guds ord (om den kristne menigheten), DEN HEMMELIGHET som har vært skjult fra tiders og slekters opphav, men NÅ ER BLITT ÅPENBART for hans hellige.» (Kol. 1, 25-26)
De som mener vi fikk en ny tidsperiode på pinsefestens dag, forsøker enten å lage SYNTES mellom apostlenes og Paulus forkynnelse, eller så hevder de at forskjellene på de to forkynnelsen skyldes en PROGESSIV ÅPENBARING. Dette betyr at apostlenes forkynnelse bare gjaldt inn til Paulus fikk den endelige åpenbaringen.
Disse vurderingene stemmer ikke, for det viser seg ar apostlene fortsatte sin forkynnelse, også etter at Paulus hadde fått åpenbart hemmeligheten om menigheten. De gikk ikke over til Paulus sin forkynnelse.
På apostelmøtet i Jerusalem i år 50 ble det bestemt at hedningene ikke var forpliktet på den jødiske loven, verken som forutsetning for frelsen eller i vandringen som troende. Jødene derimot var fortsatt forpliktet på loven i vandringen som troende.
Da Paulus kom til Jerusalem i år 58, sa lederne i den messianske forsamlingen til ham: «Da de (messianske lederne) hørte det (at Paulus hadde vunnet mange hedninger for Gud), priste de Gud og så sa de til ham (Paulus): Du ser, BROR, hvor mangfoldige titusener det er blant jødene som har tatt ved troen, og ALLE ER DE NIDKJÆRE FOR LOVEN.» (Apg. 21, 20)
12) At det er likheter mellom apostlenes og Paulus sin forkynnelse, det sier seg selv, for de kommer begge fra Gud, og de går begge ut på å frelse mennesker. Apostlenes forkynnelse har sin basis i de gammel-testamentlige Skriftene og Jesu fortolkning av dem. Paulus sin forkynnelse har sin basis i de HEMMELIGHETENE som Paulus fikk åpenbart av Gud.
I tillegg til dette ble den kristne menighet koblet inn i den av jødenes løfter og den nye pakt i Jesu blod, ikke i stedet for dem, men sammen med dem (Ef. 2, 12-20), men til tross for dette så er det STORE FORSKJELLER på disse to forkynnelsene. Det går ikke an å forene dem, og de skal heller ikke blandes sammen, for de angår to forskjellige menigheter.
Vi skal i det følgende sammenligne apostlenes forkynnelse med Paulus sin forkynnelse, for å vise at det er forskjeller på disse to evangeliene.
a) Mens apostlene UTELUKKENDE ORKYNTE FOR JØDENE, så forkynte Paulus både til jøder og hedninger. Han LIKESTILTE dem i en ny frelsesforsamling som han kalte for «en ny skapning», «et nytt menneske» eller «det kristne legemet». «Derfor, dersom noe er i Kristus, da er han (eller tilhører han) en ny skapning. Det gamle er borte. Se, alle ting er blitt nye (lovens tid er forbi).» (2. Kor. 5, 17)
«idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter (Mose-loven), for at han ved seg selv kunne skape de to (jøder og hedninger) til et nytt menneske, idet han gjorde fred:» (Ef. 2, 15)
«Her er IKKE JØDE eller GREKER. Her er ikke træl eller fri. Her er ikke mann og kvinne, for dere er alle en i Kristus Jesus.» (Gal. 3, 28)
c) Mens apostlene forkynte i samsvar med misjonsbefalingen i Matt. 28, 18-20 og Markus 16, 15-20, så forkynte ikke Paulus i forhold til disse misjonsbefalingene. Det som var i sentrum for hans forkynnelse, var ikke en INNSKJERPING AV MOSE-LOVEN, IKKE UNDER og TEGN og TRO som basis for dette, men det han la vekt på var «FORLIKELSENS TJENESTE.» (2. Kor. 5, 16-21).
Det viktigste i vår tidsperiode er ikke under og tegn, men det forhold at menneskene blir frelst og bevart som troende. GUDS NÅDE var et nøkkelord i Paulus sin undervisning. Det var den som både frelste og bevarte menneskene i troen på Jesus. Det var også Guds nåde som helbredet menneskene. (Gal. 3, 5)
Dersom mange pastorer i de karismatiske forsamlingene hadde sett og forstått, at det er forskjell på apostlenes og Paulus sin forkynnelse, så hadde de kunnet få et mer avslappet og riktig forhold til kristendommen. Kristendommen er ikke overholdelse av Mose-loven, men det er KVILE I DET SOM JESUS HAR GJORT FOR OSS. Dette gjelder også når vi ikke blir helbredet fra våre sykdommer og plager.
d) I Jesu og apostlenes forkynnelse var både SYNDENES FORLATELS og DEN HELLIGE ÅNDS GAVE avhengig av OVERHOLDELSE AV MOSE-LOVEN OG VANNDÅPEN. «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.» (Markus 16:16)
«Peter sa da til dem (jødene): Omvend dere (hold Mose-loven), og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.» (Apg. 2, 38)
Paulus forkynte aldri dette, men han praktiserte den jødiske dåpen helt fram til året 51. I det året fikk han en NY ÅPENBARING fra Herren om at vanndåpen ikke var nødvendig for den kristne menigheten. Dersom man praktiserte den, så ville FORSONINGEN MISTE SIN KRAFT. «For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft:» (1. Kor. 1, 17)
Da Paulus skrev Brevet til Efeserne i år 62, så skrev han at det BARE VAR EN DÅP, og denne dåpen må være det forholdet at Den Hellige Ånd døper medlemmene av den kristne menighet inn i det kristne legemet. «Ett legeme og en Ånd, likesom dere og er kalt med ett håp (bortrykkelsen) i deres kall, en Herre, en tro, EN DÅP, en Gud og alles Far. Han som er over alle og gjennom alle og i alle.» (Ef. 4, 4-6)
Når vi sammenligner disse to forkynnelsene, så kan ikke dette være samme forkynnelsen, og det er det heller ikke, og dersom vi ikke ser at de gjelder forskjellige menighetstyper, så må vi nødvendigvis blande dem sammen.
e) Hva som gjelder jødenes STORE HÅP og SELVE FRELSEN, så var det OPPSTANDELSEN PÅ DEN SISTE DAGEN, MESSIAS KOMME OG opprettelsen av «RIKET FOR ISRAEL». «Marta sier til ham (Jesus): Jeg vet at han (Lasarus) skal oppstå i oppstandelsen på den siste dagen.» (Joh. 11, 24).
«Da de nå var kommet sammen spurte de (apostlene) ham: Herre, gjenreiser du på den tid (ved Den Hellige åNds komme) «Riket for Israel»?» (Apg. 1, 6)
Den kristne menighets store håp og frelse er ikke det samme som jødene hadde. Den kristne menigheten venter på JESU KOMME FOR MENIGHETEN og BORTRYKKELSEN. «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i ett nå. I ett øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige og vi skal forvandles.» (1. Kor. 15, 51-52).
Allerede i det første brevet som Paulus skrev, skrev han om denne hemmeligheten og om den frelse som ventet den kristne menigheten «og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som FRIR OSS FRA DEN KOMMENDE VREDE.» (1. Tess. 1, 10)
Jødene skal ikke bli befridd fra den kommende vrede, men de skal gjennomleve den.
«deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem (de døde troende) RYKKES I SKYER OPP I LUFTEN FOR ÅMØTE HERREN, og så skal vi ALLTID VÆRE SAMMEN MED HERREN. Trøst da hverandre med disse ord.» (1. Tess. 4, 17-18)
Men den messianske forsamlingen er en JORDISK FORSAMLING som skal være med og styre verden ut ifra himmelen i de 1000 årene.
Ut ifra det som vi har skrevet ovenfor om de to menighetstypene som er beskrevet i NT, så kan dette umulig være en beskrivelse av den samme menigheten. Det er det heller ikke, men når mange kristne mener dette, så er dette dessverre et utslag av både antisemittisme, antisionisme og «erstatningsteologi». Den kom inn i kirken på 300-tallet og lever dessverre ennå i beste velgående i våre menigheter. Dette gjør at vi ikke ser og forstår, at vi både har to forskjellige menighetstyper, som er beskrevet i NT, og at Gud fortsatte har store planer med sitt folk, Israel, «for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.» (Rom. 11, 29)
13) Paulus sa følgende om sin forkynnelse:
a) Den var en hemmelighet som ikke hadde vært åpenbart før. Han var den FØRSTE som fikk denne åpenbaringen. (Se Rom. 16, 25-26 og Ef. 3, 1-9)
Det betyr at Paulus sin undervisning ikke skal blandes sammen med Jesu og apostlenes forkynnelse.
b) Han kalte denne åpenbaringen for «mitt evangelium». (Rom. 16, 25) eller «mine veier i Kristus». (1. Kor. 4, 17)
c) Han hadde ikke lært det av noe menneske, men han hadde fått det av Jesus ved en åpenbaring. (Gal. 1, 11-12)
d) Han var DEN FØRSTE som ble frelst ved det nye evangeliet. Han skulle være et FORBILDE for dem som kom til tro på Jesu. «Det er et troverdig ord og fullt verdt å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er JEG DEN FØRSTE (gr. protos), men derfor fikk jeg miskunn for at Jesus Kristus på meg FØRST kunne vise hele sin langmodighet, til et FORBILDE for dem som skulle komme til tro på ham i et tidsalderlig liv» (1. Tim. 1, 15-16).
Hva som gjelder det greske tidsadverbet «protos», så betyr det «først» og ikke «størst», som det blir oversatt med i vers 15. Paulus var ikke DEN STØRSTE synderen i verden, men han var DEN FØRSTE som ble omvendt etter det nye evangeliet. Dette viser også at den nye tidsperioden ikke begynte på pinsefestens dag, men ved Paulus sin omvendelse.
Ut ifra det so jeg har skrevet ovenfor, skulle det være HELT INNLYSENDE at den kristne menigheten IKKE BEGYNTE på pinsefestens dag. Den begynte med Paulus sin omvendelse utenfor Damaskus i året 37.
Dette blir da en UTFORDRING til de som har et galt syn på dette, men det viser seg dessverre at bibelsk argumentasjon ikke har noen effekt på troende. De som først burde ta tak i dette er prestene, teologene og pastorene, men de holder seg heller til galne og foreldete teologiske vurdering enn å fortolke Skriften på en riktig måte.
Hva som gjelder store deler av lekfolket, har de også mistet mye av den kraften som de kunne ha hatt, for de har bøyd seg for det som er galt og ønsker ikke å bryte ut av det. Mange av dem har verken Bibel-kunnskaper eller viljen til å bryte ut av det som er galt. Store deler av det kristne legemet er dessverre ennå «småbarn i Kristus», og det kommer de også til å bli helt til de begynner å forstå at det er forskjell på apostlene og Paulus sin forkynnelse.
Tingvoll den 04-04-05 og den 26-05-06.
Oskar Edin Indergaard »
Link:
http://www.steiare.no/Inder/artikler/pinse.htm
LikerLiker
26. mai 2023 at 16:09
Ser jeg har så mye feilskriving i artikkelen jeg siterte fra Indergaard, at jeg anbefaler dere å lese den på følgende link:
http://www.steiare.no/Inder/artikler/pinse.htm
LikerLiker
26. mai 2023 at 16:18
Mye gøyere å lese din😉
LikerLiker