Leste nylig et debattinnlegg i avisen Norge I dag fra 11. Desember 2015 med tittelen «Skremselspropaganda». Der følgende ble hevdet:

 «Disse som snakker om dom i nådens tid, kan umulig ha lest sin Bibel. Vi lever fortsatt i nådens tid. Alt galt og ondt som har skjedd og skjer i nådens tid rammet Jesus.»

 Jeg har grunnet en del rundt dette temaet. Har et slikt syn bibelsk forankring? Har tidligere postet denne artikkelen som også tar for seg dette, skrevet av Gro Wenske: Har Jesus opphevet Loven?

 Ble også veldig takknemlig da Jeremy Hoff, forfatteren av 22. JULI-PROFETIEN sendte meg en mail der han ønsket å lufte noen tanker etter at han også hadde lest debattinnlegget. Hans tanker kan du lese i sin helhet her:

 Det er åpenbart utbredt forvirring rundt selve definisjonen av «nådens tidsalder». Begrepet betyr bare at en, under den aktuelle tidsperioden, har mulighet til å få sine synder tilgitt ved tro på den frelse som Jesus Kristus tilveiebrakte på korset. Nådens tidsalder begynte da Jesus ropte «det er fullbrakt», og den vil avsluttes når det ikke lenger er mulig å ta imot Jesus som frelser og herre.

 Dømmer Gud under nådens tidsalder?

 I forrige ukes nummer av Norge IDAG var det en artikkel rettet mot meg med overskriften «Skremselspropaganda», der det sto følgende: «Disse som snakker om dom i nådens tid, kan umulig ha lest sin Bibel. Vi lever fortsatt i nådens tid. Alt galt og ondt som har skjedd og skjer i nådens tid rammet Jesus.» Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å skrive flere artikler til mitt forsvar, men etter å ha sett at det stadig er noen som kommer med slike resonnementer, tror jeg tiden er inne for å si noe om dette her.

Det er åpenbart utbredt forvirring rundt selve definisjonen av «nådens tidsalder». Begrepet betyr bare at en, under den aktuelle tidsperioden, har mulighet til å få sine synder tilgitt ved tro på den frelse som Jesus Kristus tilveiebrakte på korset. Nådens tidsalder begynte da Jesus ropte «det er fullbrakt», og den vil avsluttes når det ikke lenger er mulig å ta imot Jesus som frelser og herre.

Den er ikke det samme som «menighetens tidsalder», som begynte på pinsedagen, og som vil avsluttes når menigheten blir tatt hjem ved bortrykkelsen. Jeg nevner dette fordi mange har en tendens til å blande disse to sammen, spesielt de som mener at menigheten må rykkes bort før trengselstiden, dvs. før Guds endelige vrede blir utøst på jorden. Men disse kan ikke hevde at bortrykkelsen betyr slutten på nådens tidsalder, fordi Bibelen er klar på at et større antall mennesker vil bli frelst ved Jesu nåde etter at Guds endelige dom har begynt: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.» (se Åp 7:14).

Det er et objektivt faktum at vi i det Nye Testamentet finner flere eksempler på Guds straffedom under nådens tidsalder. Ananias og Safira ble drept av Gud på grunn av at de løy for DHÅ (se Apg 5:1-11), kong Herodes ble tydelig slått til døde av Herren (se Apg 12:21-23), og Jesus profeterte Jerusalems ødeleggelse, som fant sted i år 70 e.Kr. I det siste eksempelet sa Jesus rett ut at dette skulle være Guds dom (se Matt 23:34-24:2; Luk 21:20-24, se også 3 Mos 18:24-28; Matt 21:33-45). For en måte å innlede nådens tidsalder på!

Kjære venner, Gud er suveren, og vi kan ikke forme Ham etter vårt eget bilde. Vi må forstå Ham ut ifra hele Hans råd i Bibelen! Det Nye Testamentet viser oss helt tydelig at Gud fortsatt dømmer (se 1 Kor 11:28-31; Åp 2:18-23, se også Luk 12:4-5; Joh 3:36).

Et aspekt av Guds dom over Jerusalem som er særlig relevant for denne diskusjonen, er det faktum at Han lot det onde romerske imperiet få utføre denne dommen. Gjennom hele Bibelen har Gud tillatt onde mennesker og onde nasjoner å utføre Hans direkte dom (se Jes 10:5-6; Jer 25:7-9; 34:21-22; Hab 1:5-10). I Jeremia 22.7 f.eks. sier Gud følgende til sitt folk, like før Han bruker Babylon for å dømme Juda: «Til krig imot deg vigsler jeg menn som herjer, hver med sitt våpen. De skal felle dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.»

Og hvis Bibelen tydelig viser at Gud ikke har sluttet å dømme som følge av nådens tidsalder, da har vi heller ingen grunn til å anta at Hans doms-metoder har blitt forandret som følge av den (noe Jerusalems ødeleggelse i år 70 er et klart bevis på).

Dette betyr ikke at Gud har gitt onde mennesker en direkte ordre om å slå i hjel. Men Han er i sin fulle rett dersom Han velger å trekke tilbake sin beskyttende hånd, og tillate at de som har gjort seg selv til Hans fiender får lide konsekvensene av sitt opprør. Siden Gud er allmektig og allvitende, kan tilbakedragningen av Hans beskyttelse også være et uttrykk for Hans dom.

Hvordan kan vi da vite om Gud har en hånd med i det som skjer? Hendelsen må være forutsagt gjennom profetisk åpenbaring jfr. Amos 3:6-7: «Gjaller vel hornet i en by uten at folket skjelver av redsel? Eller hender det en ulykke i byen uten at Herren har gjort det? For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.»

Hensikten med boken min er å bringe fram spesifikk profetisk åpenbaring som hadde med 22. juli å gjøre, og å gi det en sammenheng. Jeg mener at det er svært viktig at vi tar det profetiske ord på alvor, slik at vi kan unngå potensielt verre ting i fremtiden. Gud sier i Esekiel 33:11: «Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve.» (Jeg oppfordrer til å lese hele kapitlet.) Gud ønsker ikke at Norge skal fortsette på veien ned mot dommens dal!

Det synet som jeg her fremfører er ikke noe nytt. Det har vært det vanlige kristne synet inntil relativt nylig. Jeg ønsker å avslutte med et sitat av Hans Nilsen Hauge, en mann som de aller fleste kristne i Norge har stor respekt for:

«Når Gud ser at ondskapen på dette viset blir så stor at det nesten ikke finnes gode dyder, eller lyst til å følge hans vilje, så kan han ikke lenger tåle det. Derfor slår Han til med brann, sult og pest. Dette har skjedd i Frankrike og andre land. Til denne tid har vi hatt en langvarig fred, men vi har sett straffens ansikt ved branner og dyrtid. Det siste er til stor ulykke for fattige, mens de rike har sine loft fulle av mat og klær. Mange plages også av sykdommer. Alt dette er Guds slag som skal mane til omvendelse. Dog er det så altfor lite som bærer frukt. Jeg får lyst til å si med profeten Jeremia at selv ikke når jeg straffer dere, vil dere forbedre dere.» (Tatt fra 3. kapittel i boka «Betraktning over Verdens Dårlighet».)