Skrevet av Knut Oldeide, pensjonert hotelldirektør og forkynner i avisen DAGEN, mandag 9. november 2015

Hvordan vil det åndelige livet bli i en menighet når den søndag klokka 11 hører fra prekestolen at det er synd med homofil praksis, for så å høre neste søndag at det ikke er synd? En slik dobbel forkynnelse må da skape full forvirring i menigheten. Skal kirken være troverdig, må den tale med en stemme, slik Guds Ord taler.

Så har det skjedd, det som for noen få år siden var utenkelig. Fredag 30. oktober 2015 stod et enstemmig bispekollegium fram på NRK og fortalte det norske folk at de var blitt enige om å utarbeide liturgi for vigsel av homofile.

Forslaget skal legges frem for Kirkemøtet i april 2016. Det skal være to syn i Den norske kirke. Og begge syn skal være likeverdige.

Ikke alle biskopene var enige, men sluttet seg til forslaget, mot et kompromiss om at alle med det gamle synet kan forkynne at homofili er synd.

Å være homofil er ikke synd. Først når den leves ut i praksis, slik det står i 3.Mos. 18.22, blir den synd.

«En mann skal ikke ligge med en mann, slik som en ligger med en kvinne. Det er en vederstyggelighet.»

Se også kapittel 20.13. Rom. 1.26–27, 1.Kor. 6.9 og 1.Tim. 1.9–10.

Ingen kan tolke seg til en annen forståelse av så klare ord i Bibelen. Heller ikke bispekollegiet.

Det kan nå forkynnes to syn fra kirkens prekestoler. Med dette har Den norske kirke gitt rom for «en ny lære», som er kvalifisert vranglære. Med dette bryter også biskopene og prestene sitt ordinasjonsløfte, som de avla høyt for Guds åsyn og menigheten.

Den norske kirke er blitt en «løgnkirke» som taler med to tunger. Kirken er kommet i strid med seg selv. «Et rike som er kommet i strid med seg selv, kan ikke bli stående» sa Jesus. Mat. 12.25

Hvordan vil det åndelige livet bli i en menighet når den søndag klokka 11 hører fra prekestolen at det er synd med homofil praksis, for så å høre neste søndag at det ikke er synd? En slik dobbel forkynnelse må da skape full forvirring i menigheten. Skal kirken være troverdig, må den tale med en stemme, slik Guds Ord taler.

Jeg kan langt på vei forstå det «dilemma» kirken er kommet i. Den opplever et formidabelt press. Kirken er i krig med en Åndsmakt som vil ødelegge dens indre liv. I det gamle Israel, var det bestemt at når landet ble truet av fiender, skulle prestene blåse krigsalarm i trompetene. 4. Mos. 10.8–9

Det norske kristenfolk må nå blåse i trompetene, så det høres like inn i Kirkemøtet.

Kanskje det kunne bli minnet om motet kirkefaderen Martin Luther viste da han stod rakrygget i Riksdagen i Worms 18. april 1521 og forsvarte hva Guds Ord sier. På spørsmål om han ville tilbakekalle bøkene han hadde skrevet mot Paveveldet, svarte han:

«Dersom dere ikke kan, ut fra Skriften, overbevise meg om at jeg har skrevet usant, så kan jeg og vil jeg ikke tilbakekalle. Her står jeg, og kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.»

Knut Oldeide

 

Meld dere ut fra Den Norske Kirke her:

https://bibelogtro.wordpress.com/utmelding-av-den-norske-kirke/

Prestekrage

Nå er tiden overmoden for å innføre prestekragen igjen. Det er tydelig at biskoper og prester i Den Norske Kirke trenger noe som kan minne dem på hva Bibelen sier!

Skrev i en tidligere post følgende:

Matteus 18:6-7

Enda i dag blir prester ofte tegnet med den gamle prestekragen. Men hva var tanken bak denne underlige kreasjonen? En av forklaringene er at kragen skulle minne presten om kvernsteinen. Ikke den nede på mølla i bygda, men den steinen som Jesus talte om: «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.»

 Så alvorlig er det å føre mennesker en annen vei enn det Gud sier.

 https://bibelogtro.wordpress.com/2015/03/29/pa-tide-a-innfore-prestekragen-igjen/