Tross alle disse klare ord fra NT ser det ut til at prester og biskoper i dag ikke leser verken GT eller NT, men bare teologiske kommentarer. De skriver bl.a. i sine artikler at vi «trenger en teologisk forståelse for å kunne tolke Bibelen». Men dette er noe de selv har funnet på. Det står ikke i Bibelen!

22-juli-profetien-207x300

  • Gro Wenske, kommenterer til avisen Norge I dag 10.2015, i debatten i kjølvannet av boken «22.juli-profetien»

I det siste har det vist seg at mange tror det er en Gud i GT – en annen i NT. Mange tror at i GT hersker Loven, der Gud straffer, og i NT har vi Nåden og Kjærligheten. Dette er en stor misforståelse!

For det første er det i GT vi lærer Gud å kjenne som nådig, langmodig og rik på kjærlighet og tilgivelse. Dette kommer blant annet tydelig til kjenne i kong Davids salmer, f.eks. Salme 103:1ff og i Salme 32:1-2 «…Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning…»

Også i NT har vi med en Gud som straffer, fordi Gud også der er hellig og ikke tåler synd. Et prakt eksempel på dette har vi i Apg. 5:1-11 der vi hører om Ananias og hans hustru Safira som lyver. De første kristne hadde alt til felles og ga det de hadde til menigheten. Ananias og Safira solgte en eiendom, men tok til side noe av pengene. Da Peter først spør Ananias om dette virkelig var summen, svarer han ja, og døde straks fordi han løy. Deretter kommer hans kone inn. Hun svarer også at dette var summen for eiendommen, -og dør også straks. Straffen kom øyeblikkelig. Denne sannhet blir bekreftet av Paulus i Rom 1:18 «For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.»

I en artikkel vi nettopp leste i DAGEN stod det: «GT leses som om den gamle pakten som Gud hadde med Israelsfolket ikke var opphevet med Jesus Kristus» (!?) Dette er totalt feil!! Da er det på sin plass å minne om diverse ord i NT og også ord fra Jesus selv. De viser at Jesus nettopp bekrefter GTs løfter. I en diskusjon med fariseerne sier Jesus: «Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere er Moses, han som dere har satt deres håp til. For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Men hvis dere ikke tror hans Skrifter, hvorledes kan dere da tro mine ord?» (Joh. 5:45-47) Dette er klare ord fra Jesus selv.

I GT hører vi om to pakter, en fra 1. Mos 12:1-3. Der får Abraham løfte om landet og om å bli far til et stort folk som skal bli mange, – og får løfte om velsignelse. Her finner vi ikke en eneste betingelse. Dette var da en ubetinget løftepakt. Hele 430 år senere kom Lov-pakten på Sinai, 2. Mos. kap. 19 og 20. Der kommer betingelsen inn med: Dersom du holder disse bud – skal du få det og det.

Disse to pakter er det tydelig henvist til i NT i Gal. 3:17 der Paulus skriver: «En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven som ble gitt firehundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft.» Det står tydelig da her at Løftepakten mellom Gud og Abraham, bl.a. om landet, ikke ble gjort ugyldig av Loven på Sinai.

Vi forstår ofte Loven som noe ondt, og har lært at den bl.a. er «tuktmester til Kristus» (Gal. 3:24). Ja, men den er ikke bare tuktmester. Den er også utrykk for Guds gode vilje og er hellig og god. I Rom. 7:12 leser vi: «Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.» Den store fordel som jødefolket hadde fått var nettopp at de hadde blitt åpenbart Guds hellige vilje – Loven. «Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis. Først og fremst at Guds Ord ble betrodd.» Rom. 3:1-2.

Ikke et eneste sted i NT står det at Loven er opphevet.

Dessuten sier Jesus selv at han ikke kom for å oppheve Loven – men for å oppfylle den, Matt. 5:17. Dertil kommer at vi ikke må glemme at på Jesu tid var det ikke noe som het Det Nye Testamentet. Skriften, Bibelen som Jesus og apostlene hadde var Det Gamle Testamentet. Og om den skriver Paulus i 2. Tim. 3:16: «Hele Skriften (GT) er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» Her bekrefter Paulus viktigheten av det vi kaller Det Gamle Testamentet. Ikke et eneste sted i NT står det at Loven er opphevet. Tvert om blir det stadig henvist til GT, til Loven, Profetene og Skriftene. (På hebraisk Tenach – sammensatt av T – for Torahen, N – for Neviim – profetene og CH – Ketovim – Skriftene.)

Noen bruker 2. Kor 1:20 som bevis på at alle løfter i GT er oppfylt i Kristus. Men da leser de inn noe i ordet som slett ikke står, for det står: «For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen.» Med sitt ja og amen gir Jesus sin anerkjennelse og garanti for at likeså bokstavelig som Messias’ stedfortredergjerning gikk bokstavelig i oppfyllelse, som var lovet i GT, – ved Hans første komme, like bokstavelig skal alle de andre løfter gå bokstavelig i oppfyllelse, både om landet og om Guds Rike for Israel. Jesu JA er garantien!

Og enda har vi flere ord i NT som stadfester Guds løfter fra GT. I Rom. 15:8 skriver Paulus: «For jeg sier: Kristus har blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.» Fedrene var jo Abraham, Isak og Jakob. Og løftene de fikk var først og fremst løftet om landet som Abraham fikk marsjordre å gå til. Og dette landløftet ble så gjentatt både til sønnene Isak og Jakob.

Dessuten blir det i NT henvist til GT utallige ganger. Og i 1. Kor. 10:1-11 blir vi som leser NT oppfordret til å se på Israels vandring i ørkenen. Vi blir bedt om å akte på jødenes feil. «Disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde det.» (v.6) og videre i vers 11: «Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.»

Tross alle disse klare ord fra NT ser det ut til at prester og biskoper i dag ikke leser verken GT eller NT, men bare teologiske kommentarer. De skriver bl.a. i sine artikler at vi «trenger en teologisk forståelse for å kunne tolke Bibelen». Men dette er noe de selv har funnet på. Det står ikke i Bibelen! I Bibelen blir vi oppfordret til å ta imot Guds ord med et åpent hjerte og som et barn (f.eks. Luk. 18:17), men ikke fordreie det gjennom menneskelig visdom (1. Kor. 1:19-21).

Og jeg vil minne om enda et par steder fra NT som tydelig henviser til GT. I Luk. 16:19-31 leser vi om den rike mannen og den fattige Lasarus. Den rike mannen kom etter døden i pine og ser Lasarus i Abrahams skjød. Den rike mannen som vil redde sine brødre fra å komme til denne pinen, roper til Abraham om hjelp. Ja, han ber Abraham la noen stå opp fra det døde for å fortelle dem sannheten. Men Abraham svarer: «Hører de ikke på Moses og Profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (v.31)

Disiplene leste Skriftene, kjente dem og levde etter dem! Tenk om våre prester, biskoper og forkynnere ville gjøre det – lese Bibelen – ikke beskjeftige seg hovedsakelig med teologiske kommentarer. De trenger både å lese Ordet og få en åpenbaring.

Da Jesus gikk opp på Tabor og ble forklart for disiplenes øyne, var det også Moses og Elias (representanter for Loven og Profetene) som kom og viste seg for dem. Elias og Moses samtalte med Jesus. (Mark. 9:4) Dette var et så mektig syn for apostlene at de aldri glemte det. De fikk en åpenbaring! Der og da forstod de hvem Jesus var, fordi de kjente Skriften. Og det forstod også Jesu venner som hadde vandret med Jesus fra Emmaus (Luk. 24). Jesus forklarte GT for dem og «deres øyne ble åpnet, og de kjente han.» Også de fikk der og da en åpenbaring, og sa: «Brente ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» Disiplene leste Skriftene, kjente dem og levde etter dem! Tenk om våre prester, biskoper og forkynnere ville gjøre det – lese Bibelen (særlig GT) og be til Gud om en åpenbaring, slik at de kan forstå det riktig og ta imot i tro – men ikke beskjeftige seg hovedsakelig med teologiske kommentarer. De trenger både å lese Ordet og få en åpenbaring. Disiplene og Jesus selv levde som jøder og spiste som jøder og gikk i synagogen. Jesus ba dem slett ikke å la være med det.

Det står ikke noe sted at det er Loven som frelser i GT.

I et av de mange innlegg og artikler som har vært i DAGEN etter at Jeremy Hoff kom ut med sin bok «22. juli-profetien» skrev Jan Ernst Gabrielsen en meget klargjørende artikkel til forsvar for Hoffs bok, der han til sist påpeker: «Det er et helt forskjellig gudsbilde som gjør seg gjeldene her.»

Les Jan Ernst Gabrielsens kommentar her:

https://bibelogtro.wordpress.com/2015/09/03/22-juli-profetien-dagen-intervjuer-jeremy-hoff/

Og nettopp dette er saken. Enten forstår du at GT og NT har samme Gud, samme tro og samme måte å bli frelst på, – eller du lager dine egne – mer eller mindre teologiske teorier. FOR: Det står ikke noe sted at det er Loven som frelser i GT. Tvert imot: Habakkuk skriver også «Den rettferdige ved TRO skal han leve». (Hab. 2:4) «En tro uten gjerninger er en død tro,» skriver både Paulus og Jakob om i NT. Det er også GTs lære. Og i Hebreerbrevet 11:1ff har vi et mektig kapittel om hva tro er. Og alle eksempler på Tro – og hvem som ble frelst ved sin tro, ja, alle eksemplene er fra GT: Abel og Enok, Noah, Abraham, Isak og Jakob, Moses, Gideon og Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene. Alle fra GT. De så fram til Han som skulle komme – for de hadde Han alt i GT: «Klippen som fulgte dem i ørkenen var Jesus!» 1. Kor. 10. Og i Joh. 8:56 sier Jesus: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.» Abraham så Jesus! Han så fremover. Vi ser tilbake på Han som døde på korset for oss.

Jesus sa til fariseerne på sin tid: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?» (Mark. 12:24) Jeg er redd det er akkurat det vi må si til alle de skribenter som prøver å fortolke Bibelen i dag etter det som passer for vår humanistiske tid, tenkemåte og tidsånd.

Av Gro Wenske