Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!» Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna. 2.Kongebok 2:23-24

Disse versene er noe av det mest bisarre som står i Det Gamle Testamentet. Mange bruker disse versene mot oss kristne for å illustrere hvilken grusom gud vi tror på. Det er lett å bli svar skyldig når man blir stilt til ansvar overfor disse versene. Mange kristne er ikke klar over at dette står i Bibelen og vi som vet det, ønsker helst å overse dem, mens vi prøver å finne trøst i det kjente sitatet (som ikke er fra Bibelen): «Herrens veier er uransakelige!» Det er ikke lett å forstå Herrens veier alltid, men vi må prøve å ikke sette spørsmålstegn, betvile det Herren gjør. Vi som mennesker har våre tanker og veier, Herren har sine. Som han selv sier: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren Jes. 55:8

Hva er det disse versene prøver å fortelle oss?

Er dette Guds måte å ta hånd om mobbere på?

Er lærdommen vi skal sitte igjen med at mobbing straffer seg?

Mulig, men det er i så fall en ufattelig grusom måte å vise oss det!

Finnes det en rasjonell forklaring på dette, eller er hele hendelsen rett og slett meningsløs?

David Wilkerson, predikanten som er kjent for å ha ledet gjenglederen Nicky Cruz til troen på Jesus Kristus, har noen tankevekkende betraktninger rundt denne hendelsen fra 2.Kongebok kapittel 2.

Elias kappe

Jeg tror Betel representerer den type ugudelig samfunn som vår egen nasjon har blitt på bare en generasjon. Vi lever også blant spottere og hånere – sensuelle mennesker som er overgitt til begjæret, avgudsdyrkelse, homoseksualitet. Og denne nålevende generasjonen er verre enn den Elias og Elisa noensinne sto overfor.  

 Byen representerer død, tørr kristendom – en kirke Jesus beskriver i Åpenbaringen på denne måten: «…. du har navn av at du lever, men du er død.» (Åp. 3:1).

 David Wilkerson