Charles Darwin forstod at dersom vår forstand var et produkt av evolusjonen, kan vi ikke vite om vi kan stole på den. Darwinismen som teori undergraver med andre ord seg selv.  Er darwinismen sann, har vi ingen grunn til å stole på vår forstand for å finne ut at den er sann. Er darwinismen ikke sann, da har vi vel en rimelig god grunn til å forkaste den.

Det kan se ut som Charles Darwin av og til slet med tvil på sin egen teori. I et brev til William Graham Down skriver han: Hos meg dukker alltid den skrekkelige tvil opp om overbevisningene til menneskets vett, som har utviklet seg fra vettet til de laverestående dyr, har noe verdi eller er til å stole på. Ville noen fatte tillit til overbevisningene til et apekattvett, dersom det overhodet finnes noen overbevisninger i et slik vett? ( Original: But then with me the horrid doubt always arises whether the convictions of man’s mind, which has been developed from the mind of the lower animals, are of any value or at all trustworthy. Would any one trust in the convictions of a monkey’s mind, if there are any convictions in such a mind? Se:http://www.darwinproject.ac.uk/entry-13230 )

Darwin nærer altså tvil på om menneskets kognitive* evner gir sanne forestillinger om verden. De fleste vil vel automatisk anta at våre forestillinger om verden er til å stole på, men hvordan kan vi vite at våre kognitive evner er pålitelige?

Det virker rimelig å anta at våre kognitive evners pålitelighet vil være avhengig av hvordan disse evnene er blitt til.  Dersom evnene var designet av Gud for å gi sikker kunnskap om Gud, oss selv og verden omkring oss, all den kunnskapen vi trenger for å bli den slags vesen Gud vil vi skal være, da ville det være stor sannsynlighet for at de var i stand til å gi oss akkurat slik kunnskap.

Men man kan også tenke seg at de kognitive evnene er resultatet av et tilfeldig sjansespill. Hva ville sannsynligheten i så fall være for at våre kognitive evner gir oss sann kunnskap eller sanne trosforestillinger?  Det er naturligvis mulig å tenke seg mange ulike scenarier for hvordan de kognitive ferdighetene har blitt til, og vi kan aldri utforske dem alle. Er våre kognitive ferdigheter resultatet av en tilfeldig prosess, har vi ingen god grunn til å stole på dem, og vi har heller ingen grunn til å tro at vi kan vite noe sikkert om oss selv eller den verden vi lever i.

De scenariene som er på markedet i dag går ut på at vi er resultatet av et sjansespill som har pågått i millioner av år. Dette sjansespillet heter naturalisme og den mekanismen som forklarer hvordan det biologiske mangfoldet har oppstått kalles for darwinismen eller mer presist for nydarwinismen. Nydarwinismen er en bestemt form for evolusjonsteori som går ut på at tilfeldige og helt formålsløse endringer i arvematerialet og naturlig utvalg forklarer alle varianter av biologisk liv.

Er det grunn til å stole at på våre kognitive ferdigheter gir oss pålitelige forestillinger om hvordan verden egentlig henger i hop dersom naturalistisk evolusjon er sann?  Jeg vil kort argumentere for at det er liten sannsynlighet for at vi kan stole på våre mentale evner, eller at vi ikke kan vite om vi kan stole på disse evnene.

Naturlig utvalg tar ikke hensyn til de mentale evnenes pålitelighet, men til adaptiv adferd. De endringene i arvematerialet som gir best tilpasning vil overleve, og de andre vil bli selektert bort.  I en materialistisk verden må atferd forklares ut fra biokjemi, og det kan ikke være rom for at bevisst tro kan ha noen kausal virkning på denne adferden. For det er vanskelig, for meg helt umulig, å se hvordan overhodet tankeinnhold kan ha noen som helst kausal virkning på atferd dersom vi bare er et produkt av biokjemi. Tankeinnhold, hva nå enn det kan være i en materialistisk verden, vil måtte være et tilfeldig produkt av evolusjonsprosessen, og det vil ikke ha noe å si for denne om innholdet korresponderer med verden eller ikke.

Men dersom tankeinnholdet ikke er til å stole på generelt, betyr det at det heller ikke er noen grunn til å stole på tankeinnholdet spesielt. Men da kan vi heller ikke stole på at våre forestillinger og tanker om verden er til å stole på, heller ikke våre teorier om verden.  Naturalismen og darwinismen er teorier om verden. Charles Darwin forstod at dersom vår forstand var et produkt av evolusjonen, kan vi ikke vite om vi kan stole på den. Darwinismen som teori undergraver med andre ord seg selv.  Er darwinismen sann, har vi ingen grunn til å stole på vår forstand for å finne ut at den er sann. Er darwinismen ikke sann, da har vi vel en rimelig god grunn til å forkaste den.

Darwins spørsmål blir stående: Har vi grunn til å tro at darwinismen er noe annet enn apespinn?

Av Torleiv M. Haus http://www.torleiv.wordpress.com

Kognitiv, det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. I filosofi og psykologi opptrer ofte uttrykket ‘kognitiv’ som motsetning til det følelsesmessige eller intuitive. I noe smalere forstand kan uttrykket også betegne det som har med kunnskap å gjøre.